Annonser
Bruk av sivil ulydighet
Aksjonister fjernes fra NUs aksjon ved byggingen av gasskraftverket på Mongstad i 2007. Foto: Jo Straube. Stor versjon.
Del på Facebook
Del på Twitter
Fra NUs aksjoner mot byggingen av gasskrfatverket på Mongstad i 2007. Foto: Jo Straube
Stor versjon.
Skrevet av: Håvard Lundberg. Publisert: 22.01.2008 Sist endret: 22.01.2008
Natur og Ungdom er kanskje den organisasjonen i Norge som bruker aksjoner som virkemiddel oftest. De aller fleste av våre aksjoner er lovlige, men av og til, i enkelte særlig viktige saker, har vi sett oss nødt til å aksjonere sivilt ulydig. Vi er en ungdomsorganisasjon som jobber med miljøvern, gjennom å påvirke både politikerne og folk flest til å bli mer miljøvennlige. Det er lokal handling som kan løse de store globale problemene som klimaendringer.
Sivil ulydighet defineres ofte slik:
”Sivil ulydighet er en ikke-voldelig handling som åpenbart er i strid med, eller på kanten av gjeldende lov, som gjøres i full offentlighet, og der hver deltaker har en personlig moralsk overbevisning om at man handler riktig.”
Det er fire absolutte kriterier som ligger til grunn for å kunne kalle noe for sivil ulydighet:
1. Det skal være en ulovlig handling.
Mange gode aksjoner er lovlige, men da er det ikke sivil ulydighet. Vårt lovbrudd var å ikke fjerne oss på politiets ordre, da vår aksjon gikk ut på å nekte flere privatbiler å kjøre inn til Oslo sentrum og ikke fjerne oss frivillig.
2. Handlinga må være åpen.
Åpenhet er et av de viktigste kriteriene for sivil ulydighet. Det skal ikke være hemmelig hvem som gjennomfører markeringa og hvorfor man gjør det. Poenget med sivil ulydighet er nettopp å skape debatt og få opp en sak. Åpenhet gir tillit og gjør det lettere å unngå konflikt. På vår aksjon var vi hele tiden åpne om hvem vi var og hvorfor vi gjennomførte aksjonen.
3. Handlinga skal være ikke-voldelig.
Dette er et veldig viktig kriterium. Både for sin egen og andres sikkerhet skal man ha fokus på å ikke-vold. Natur og Ungdom har lenge hatt som prinsipp at verken folk eller ting skal påføres noen form for skade under våre aksjoner. Vold tar fokus bort fra saken og hva konflikten faktisk handler om.
4. Moralsk overbevisning om at man handler riktig.
Å bryte loven er et sterkt virkemiddel. Men vi gjorde som vi gjorde fordi vi fulgte vår moral og vår samvittighet i denne saken. Hver enkelt som er med på en sivil ulydighetsaksjon må ha et sterkt engasjement, og alle som deltar må ha tatt denne vurderinga selv, og ha tenkt grundig gjennom saken og konsekvensene.
Andre kriterier
I tillegg til disse fire kriteriene er det mange som legger vekt på at det skal ha blitt prøvd å løse saken med andre metoder før en går til sivil ulydighet, og at handlingen skal være begått ut fra et ønske om å forandre noe i samfunnet.
Sivil ulydighet og demokrati
Det hender aksjonister får spørsmålet om ikke sivil ulydighet er en trussel mot demokratiet. Det kan noen ganger virke litt latterlig der ti aksjonister blokkerer en vei og blir båret bort av tjue politifolk. Hvis ikke demokratiet vårt tåler at Natur og Ungdom sperrer en vei, er det jammen et skrøpelig demokrati. Faktisk er det sånn at sivil ulydighet er og har vært en viktig del av dagens demokrati.
Likevel: Det er ikke til å komme bort fra at det å bryte loven som politisk virkemiddel er ganske heavy. Men sivil ulydighet har sterke sikkerhetsmekanismer. Det er ikke voldelig, det skjer i full åpenhet og vi har en moralsk overbevisning om at det vi gjør er rett for verden og miljøet.
Historisk
I dag brukes ikke sivil ulydighet særlig ofte i Norge. Men slike aksjoner har skapt viktige endringer i samfunnet opp gjennom tidene som vi kanskje tar for gitt i dag.
Historisk er sivil ulydighet blitt brukt til å sette viktige saker på dagsorden. Noen av de mest grunnleggende rettighetene i demokratiet er kjempa fram med sivil ulydighet:
- Kvinners stemmerett (Suffragettene i England kjempa for dette med siv.ulydighet)
- Arbeiderbevegelsen streika ulovlig for sine rettigheter.
- Apartheidregimet i Sør-Afrika ble styrta blant annet ved hjelp av sivil ulydighet
- Kampen for borgerrettigheter i USA på 1960 og 70-tallet.
- Miljøbevegelsen har brukt siv.u. blant annet mot utbygginga av Alta-vassdraget, som senere satte i gang en plan for å verne verdifulle vassdrag i Norge.
- Retten til å nekte militæret.
- Ghandi er kanskje en av de kanskje mest kjente talspersonene for ikke-voldelig motstand.
Å bruke sivil ulydighet er en viktig del av demokratiet. Demokrati er ikke å ta ting for gitt, men å tenke selv og være aktiv i samfunnsdebatten. Å være bevisste på problemene i samfunnet. Det er alle de som sitter stille og ikke gjør noe som er en trussel mot demokratiet.