Annonser
NU krever full åpenhet om norsk atompolitikk
Del på Facebook
Del på Twitter
Skrevet av: Audun Randen Johnson. Publisert: 18.10.2000 Sist endret: 15.12.2006
I fjor sommer krevde Natur og Ungdom at taushetsbestemmelsene i atomenergiloven måtte revideres. Nå har Sosial- og helsedepartementet laget et forslag for å revidere disse. Les Natur og Ungdoms høringsuttalelse.
I fjor sommer krevde Natur og Ungdom at taushetsbestemmelsene i atomenergiloven måtte revideres. Nå har Sosial- og helsedepartementet laget et forslag for å revidere disse. Formålet skal være å utøve større åpenhet om norsk atompolitikk. Men NU frykter at forslaget til ny lovtekst ikke vil bety større åpenhet. Vel er det viktig med åpenhet i forvaltningen for øvrig, men misbruk av taushetsbestemmelser i atomenergivirksomhet kan ha ekstra store konsekvenser.
Høringsuttalelse på forslag til endringer i atomenergilovens tausehetsbestemmelser
Sosial- og helsedepartementet
Pb. 8011 Dep
0030 Oslo
Natur og Ungdom
Pb. 4783, Sofienberg
0506 Oslo
Vi viser til rapporten "Taushetsbestemmelsene i atomenergiloven og forskrifter", utgitt av Sosial- og helsedepartementet i februar 2000. Dette er Natur og Ungdoms reaksjon på arbeidet til den interdepartementale arbeidsgruppa, og deres forslag til nye taushetsbestemmelser.
1. SAMMENDRAG
Natur og Ungdom setter stor pris på det initiativet som er kommet fra Sosial- og helsedepartementet for å revidere taushetsbestemmelsene i atomenergiloven.
Natur og Ungdom kan ikke se seg enig i arbeidsgruppas konklusjon i det ikke er noen grunn til at bestemmelsene i fvl. § 13 skal gjøres snevrere for atomvirksomhet. Tvert imot mener vi det bør knyttes et særs ansvar til offentlighet rundt atomvirksomhet. Vel er det viktig med åpenhet rundt forvaltningens virksomhet, men det bør tillegges vekt at å misbruke taushetsplikten på atomenergiområdet kan ha svært store samfunnsmessige konsekvenser. Dette tilsier at det bør stilles strenge krav til hva som kan taushetsbelegges innenfor denne virksomheten.
Natur og Ungdom framhever at taushetsbestemmelsene i fvl § 13 kan se ut til å være knyttet til et annet formål enn det som bør gjelde for taushetsbestemmelsene i atomenergiloven, og derfor gir et relativt stort rom for å taushetsbelegge informasjon om foretningshemmeligheter. I den grad man skal trekke veksler på fvl. Anbefaler vi derfor fvl. § 19 1. ledd bokstav b, som gir en klarere ramme for hva som kan taushetsbelegges av drifts- og forretningshemmeligheter.
Natur og Ungdom kan se seg enig i at tushetsbestemmelsene i fvl. § 13 a. til f. ellers kan gjelde der det er tvil om atomenergilovens bestemmelser.
Taushetsbestemmelsene som foreslås å regulere atomanleggenes fysiske sikring er for vage. Begrepene detaljerte opplysninger, og detaljerte beskrivelser gir for stort tolkningsrom. I kombinasjon med at vilkårene for taushet også er relativt vide frykter vi for at forslaget til lovendring ikke nødvendigvis vil bety mer offentlighet.
Generelt mener Natur og Ungdom at økt offentlighet, både om fysisk sikring og transport av atomsubstans, vil gi flere samfunnsmessige fordeler enn ulemper.
Natur og Ungdom er glad for at arbeidsgruppa har tatt initiativ til en paragraf om informasjonsplikt, men synes vilkåret for at paragrafen skal tre i kraft er streng. Natur og Ungdom foreslår at prinsippet om offentlighet rundt atomvirksomhet fastsettes i atomenl § 4.
2. TAUSHET OM PERSONLIGE FORHOLD
Natur og Ungdom synes arbeidsgruppas forslag til ny § 53 1. ledd bokstav a, er uproblematisk.
Natur og Ungdom er enig i at det ikke er noen grunn til at bestemmelsen om personlige forhold i fvl § 13 gjøres snevrere for den type virksomhet som atomenergiloven regulerer (jf. rapportens side 18).
3. TAUSHET OM DRIFTS- OG FORRETNINGSHEMMELIGHETER
Når det gjelder fvl. § 13 1. ledd punkt 2 stiller det seg annerledes. Denne kan ikke overføres til atomenergiloven uten komplikasjoner, da paragrafens formål er et annet enn det vi bør forvente av en liknende paragraf i atomenergiloven. Arbeidsgruppas forslag til ny § 53 1. ledd bokstav b er ordlik forvaltningslovens § 13, første ledd nr. 2, og inntensjonen er tydelig at tolkningen skal være den samme.
Fvl § 13, første ledd nr. 2 er forholdsvis vidt formulert, og dette har sin forklaring: Forvaltningslovens virkeområde er forvaltningsorganer innen stat og kommune. Tanken er at offentlige organer forvalter offentlige spørsmål (politikk), og offentlige midler, og at de derfor har et spesielt ansvar for å utøve offentlighet. Det er sikker rett at de samme reglene ikke kan gjøres gjeldende for private rettssubjekter. Likevel vil dokumenter som er utarbeidet av private rettssubjekter i henhold til offvl. være offentlige, med en gang de innkommer til et offentlig organ. Fvl. vil dessuten åpne for partsinnsyn i slike dokument. Man kan dermed tenke seg at private rettssubjekter vil vegre seg for å gi visse opplysninger til det offentlige, selv om dette avkreves. For å unngå at offentligheten i forvaltningen på denne måten skal skade et tillitsforhold mellom private bedrifter og det offentlige, har man gitt unntaket i fvl. § 13, første ledd nr. 2. Frihagen understreker at dette er gjort både for å sikre samarbeidet i sin alminnelighet og for å gi større sikkerhet for at bedriftene gir riktige og fullstendige opplysninger til det offentlige.
Hvis man vil overføre disse prinsippene til atomenergiloven må man stille seg to spørsmål.
a) Kan atomenergivirksomhet sidestilles med annen næringsvirksomhet, på en slik måte at det er ønskelig å gi denne virksomheten like stort rom til å hemmeligholde drifts- og forretningshemmeligheter som næringslivet forreøvrig?
b) Vil formålet med taushetsbestemmelsene som gjelder drifts- og forretningshemmeligheter knyttet til atomenergivirksomhet være de samme som de som gjelder i forvaltningsloven?
3.1 ØNSKER VI EN FLEKSIBEL LOVGIVNING NÅR DET GJELDER DRIFTS- OG FORRETNINGSHEMMELIGHETER INNEN ATOMENERGIVIRKSOMHET?
Det første spørsmålet vil Natur og Ungdom besvare med et definitivt nei. Selv om operatører av atomanlegge i Norge kan oppfattes som private rettssubjekter må det stilles et strengere krav til offentlighet rundt denne virksomheten enn annen næringsvirksomhet. Dette synet er forankret i prinsippene nedfelt i Århus-konvensjonen, EF-rådedirektiv 90/313/EØF om fri adgang til miljøinformasjon, og grunnlovens § 110 b. Dette er også forutsetningene til arbeidsgruppa som har gått igjennom taushetsbestemmelsene. St. meld. nr. 22 (1998-99), gir klare føringer for at det skal utøves større åpenhet om atomenergivirksomhet. Det virker imidlertid som om arbeidsgruppa har oversett hvilken betydning dette vil ha for offentlighet rundt virksomheten ved atomanleggene, og konsentrert seg om offentligheten rundt sikkerheten ved anleggene. Dette kommer også til uttrykk gjennom arbeidsgruppas korte drøfting av i hvor stor grad det skal gis rom for å hemmeligholde det som kan betegnes som drifts- og forretningshemmeligheter. Dette er bare omtalt på tre linjer i rapportens side 19. Det virker som om det her er tatt forgitt at prinsippene i forvaltningsloven kan overføres direkte til atomenergivirksomhet.
Rent praktisk vil paragrafen slik den er foreslått i dag kunne gi rom for å hemmeligholde kontrakter inngått gjennom eksempelvis OECD- Halden reactor Project. Dette kan ikke være riktig. Haldenprosjektet blir årlig tilført millioner av kroner over statsbudsjettet, og det må være et offentlig spørsmål hvorvidt forskningen ved haldenreaktoren gagner norske interesser. Da vil det heller ikke være riktig å hemmeligholde avtaler mellom IFE i Halden og de enkelte deltakerlandene. Offentligheten bør ha mulighet til å kontrollere at prosjektet drives innenfor rammene Stortinget har satt, og loven bør tilrettelegge slik at dette er mulig. Som vertsnasjon for prosjektet har Norge også et spesielt ansvar for at de prosjektene som styres av IFE i Halden virkelig gagner sikkerheten ved atomkraftverk i Øst-Europa, og ikke bidrar til å forlenge deres levetid. I et slikt perspektiv er det viktig at de nye taushetsbestemmelsene ikke er like vide som de som gjelder drifts- og forretningshemmeligheter i fvl. § 13. IFE bør ikke gis samme mulighet til å hemmeligholde kontrakter som vanlige bedrifter da de i visse sammenhenger forvalter norsk atompolitikk.
Selv om vi i dag ikke har norske selskaper som eier atomanlegg kan dette likevel være situasjonen på et seinere tidspunkt. Man kan tenke seg et framtidig kraftselskap i Norge som selger elektrisitet fra et atomkraftverk. Da vil det være av offentlig interesse hvem kraftselskapet eksempelvis kjøper sitt atombrensel av. På generelt grunnlag er det derfor ikke rimelig at operatører av atomanlegg blir gitt like stort tolkningsmulighet av begrepene drifts- og forretningshemmeligheter som annen næringsvirksomhet. Tvert imot bør disse ha et spesielt ansvar for å utøve mer-offentlighet om sin virksomhet da dette vil være av allmenn interesse og verdi.
Det bør tillegges vekt at å misbruke taushetsplikten på atomenergiområdet kan ha svært store samfunnsmessige konsekvenser. Dette tilsier at det bør stilles strenge krav til hva som kan taushetsbelegges innenfor denne virksomheten
3.2 VIL FORMÅLET MED TAUSHETSBESTEMMELSENE SOM GJELDER DRIFTS- OG FORRETNINGSHEMMELIGHETER KNYTTET TIL ATOMENERGIVIRKSOMHET VÆRE DE SAMME SOM DE SOM GJELDER I FORVALTNINGSLOVEN?
Også dette spørsmålet vil Natur og Ungdom besvare avkreftende på. For å sikre det offentlige de opplysninger det trenger om atomvirksomheten har atomenergiloven egne paragrafer om tilsyn, inspeksjon, og melding om driftsforstyrrelser (jf. lovens § § § 13, 14, 16). Innehavere av atomanlegg er dermed pålagt et særskilt ansvar for å informere offentlig myndigheter (gjennom Statens Strålevern) om driftsforhold av betydning. Man må derfor kunne medgi at formålet med den forholdsvis vide formuleringen i fvl § 13, første ledd nr. 2, som er å gi rom for stor skjønnsutøvelse fra sak til sak, ikke er like nødvendig i forhold til atomenergivirksomhet. Det offentlige har allerede lovlig rett til den informasjon det måtte ønske, og man vil derfor ikke ha det samme behovet for å love taushet om virksomheten for å få tilgang på informasjon.
Samtidig vil et slikt rom for stor skjønnsutøvelse bryte mot konklusjonen ovenfor; at det bør avkreves større ansvar for å utøve offentlighet fra eiere av atomanlegg enn eiere av annen virksomhet.
Natur og Ungdom erkjenner at det finnes forhold som innen atomenergivirksomheten vil ha interesse av å taushetsbelegge. I dag vil dette eksempelvis gjelde noe av virksomheten ved Haldenreaktoren. IFE i Halden har utviklet reaktorsystemer som er ganske unike i verdenssammenheng. I situasjoner hvor man er i ferd med å utvikle et slikt system kan det være aktuelt å taushetsbelegge hvordan dette gjøres. IFE- Halden har muligens også interesse av å taushetsbelegge detaljerte opplysninger om hvordan de gjennomfører sine brenselsundersøkelser, for å verne virksomheten fra konkurranse fra andre forskningsinstitutt. Natur og Ungdom kan likevel ikke se at disse hensyn veier så tungt at det er nødvendig å gi loven en generell regel med stort rom til å taushetsbelegge atomenergivirksomhet. Det er dessuten grunn til å tro at informasjon om hvordan IFE-Halden gjennomfører sin forskning i Halden har liten konkurransemessig betydning. Landene som deltar i Haldenprosjektet har allerede tilgang til resultatene, og de land som ikke deltar i prosjektet har neppe stor interesse av dem, da den forskningen som pågår i reaktoren kan sies å være for spesielt interesserte. Reaktoren driver ikke den type forskning som er avgjørende for å konstruere et atomkraftverk, eller utvikle atomvåpen.
På den annen side kan man kanskje tenke seg framtidig atomvirksomhet med større bredside mot konkurransemarkedet. Vi kan imidlertid ikke se at dette hensynet forandrer vår hovedkonklusjonen: Prinsipielt sett skal det være offentlig hva norske atomanlegg blir benyttet til.
Når det gjelder situasjoner hvor eierne av atomanlegg er i skriftelig kontakt med det offentlige vil offvl. og fvl. uansett tre i kraft. Vi ser derfor ingen grunn til å gjenta disse reglene i atomenergiloven. Det fører bare til at de havner i en annen kontekst hvor det kan bli rom for å tolke dem på en annen måte.
3.3. KONKLUSJON
På grunnlag av disse momentene kan vi ikke støtte arbeidsgruppas forslag til ny § 53, punkt b.
Natur og Ungdom mener det er behov for å gjøre taushetsbestemmelsene for drifts- og forretningshemmeligheter i atomenergiloven strengere enn de regler som er nedfelt i forvaltningslovens § 13 1. ledd nummer 2. Dette fordi det bør knyttes et særs ansvar til offentlighet rundt atomvirksomhet. Taushet skal bare være unntaket fra hovedregelen om at det skal være offentlig hva norske atomanlegg benyttes til. Dette prinsippet foreslår vi nedfelt i lovens § 4.
Når man skal avgrense hva som kan taushetsbelegges er det en mulighet å trekke veksler på fvl § 19 1. ledd bokstav b, som gir en riktigere ramme enn § 13.
Oppstår der tvil om atomenergilovens bestemmelser kan det trekkes veksler på fvl. § 13 a til § 13 f.
4. TAUSHET FOR Å HINDRE TYVERI, SABOTASJE, OG SPREDNING AV ATOMSUBSTANS OG ATOMTEKNOLOGI
Natur og Ungdom ser seg fornøyd med at arbeidsgruppen framhever at bruk av taushetsplikt bare i liten grad er egnet til å sikre et atomanlegg mot tyveri eller sabotasje (jf. rapportens s. 17).
Natur og Ungdom ser seg også fornøyd med at konkrete opplysninger om beskyttelses- og alarmsystemer samt vaktrutiner kommer inn under lovens hjemmel. Vi er også fornøyd med at det er arbeidsgruppas inntensjon at dette ikke skal hindre offentligheten i å få vite om det er installert alarmsystem (jf. rapportens side 20).
Så langet er Natur og Ungdom enig med arbeidsgruppas forslag til § 53 1. ledd bokstav c. Det er begrepene detaljerte beskrivelser og detaljerte opplysninger, som er problematiske. En vid tolkning av disse begrepene kan kollidere med lovforslagets formål, som tydelig er å kunne utøve større offentlighet omkring sikkerheten ved anleggene. Når det i tillegg kommer fram i rapporten at disse begrepene omfatter detaljerte konstruksjonstegninger.....og eventuelt beskrivelse av sådanne med ord (jf. rapportens side 20) blir tolkningsrommet etter vår mening for stort. Natur og Ungdom kan ikke se at en slik tolkning, av begrepet detaljerte opplysninger nødvendigvis vil bety større offentlighet enn det som utøves i dag. Arbeidsgruppa skriver at de ved valg av sin tolkningsform har lagt vekt på et notat fra Statens Strålevern av 22.12.99, der Strålevernet framhever at slike opplysninger vil gi mulige sabotører, terrorister og andre inntrengere gode muligheter for å planlegge aksjoner.
Natur og Ungdom kan gi sin fulle støtte til at risikoen for sabotasje, tyveri eller terrorangrep mot anleggene er svært reell og alvorlig, og har derfor en rekke ganger tatt til orde for at anleggenes sikkerhet må rustes opp. Primært at det bygges et nytt, sentralt, lager for brukt atombrensel.
Samtidig vil vi framheve, som arbeidsgruppa også har gjort, at bruk av taushetsplikt bare i liten grad er egnet til å sikre et atomanlegg mot tyveri eller sabotasje. Vi er dessuten av den oppfatning at mange års taushet omkring norske atomanlegg har vært med på å hindre at sikkerheten har blitt forbedret. Å tilbakeholde eksempelvis illustrasjoner av anleggene kan dermed fungere mot sin hensikt. Hvis man virkelig tar trusselen fra internasjonale terrorister på alvor er det helt andre tiltak som må iverksettes, enn å tilbakeholde konstruksjonstegninger. I en slik sammenheng er det alarmanlegg og vaktrutiner som er sentrale. Og det er opplysninger om slike sikkerhetstiltak som krever streng taushetsbelegging. Dette er også i tråd med retningslinjene fra IAEA.
Strålevernet framhever også at eksempelvis konstruksjonstegninger vil gi potensielle konstruktører av atomanlegg, i land med atomvåpenambisjoner, verdifull informasjon om tekniske problemer som ellers ville ha tatt lang tid å finne på egenhånd.
Dette resonnementet må det være lov å stille spørsmålstegn ved. Hvis potensielle konstruktører av atomanlegg i andre land ønsker opplysninger om hvordan et lager for brukt brensel skal bygges kan de laste ned informasjon om dette fra nettet. Eventuelt kan de bestille bøker og rapporter fra IAEA med detaljerte opplysninger om hvordan det skal gjøres. Vi kan ikke se at norske tegninger vil gi denne type konstruktører noe mer verdifull informasjon enn det som allerede kan hentes inn fra andre hold.
Informasjon om de norske atomanleggenes fysiske sikring, konstruksjon, er ikke nødvendig for å danne seg et bilde av hvordan man kan bygge et slikt anlegg selv. Det er nødvendig for at offentligheten skal ha mulighet til å sammenlikne de norske forholdene med hvordan situasjonen er internasjonalt.
I denne sammenheng framhever Natur og Ungdom nødvendigheten av at relativt detaljerte opplysninger om atomanleggenes fysiske sikkerhet må være offentlig. Illustrasjoner av anleggenes overbygning og tegninger av eksempelvis brenselsbrønnenes konstruksjon og posisjoner er deler av det underlagsmaterialet vi da sikter til. Dette er materiale som kan tolkes inn under betegnelsen detaljerte opplysninger. Som vi har vist ovenfor er ikke dette følsom informasjon, og nytten av at den er offentlig veier tyngre en de ulempene som Statens Strålevern framhever.
5. TAUSHET OM TRANSPORTER AV ATOMSUBSTANS
Natur og Ungdom støtter arbeidsgruppas forslag om at forskrift av 02.11.1984 nr. 1809 om fysisk beskyttelse av nukleært materiale bør vurderes. Vi anbefaler å endre ordlyden under forskriftens kap. 7, som regulerer transporter av nukleært materiale, slik at den er i tråd med dagens offentlighetspolitikk.
I tråd med det vi har skrevet ovenfor ønsker Natur og Ungdom mest mulig offentlighet rundt transporter av nukleært materiale. Vi er derfor glad for at arbeidsgruppa også på dette punktet framhever at taushetsplikt i liten grad er egnet til å sikre mot tyveri og sabotasje. Problemet med arbeidsgruppas forslag til ny paragraf er det samme som ovenfor; angående fysisk sikring av atomanlegg. Begrepene detaljerte opplysninger og detaljerte beskrivelser er vage, samtidig som forarbeidet (rapporten) framhever at begrepene kan tolkes relativt vidt.
Natur og Ungdom mener det bør være et krav at man vet hvilke veier som blir brukt til å transportere atomsubstans, når de blir brukt, og hva transporten inneholder. Å gi generell informasjon om at ja, det transporteres atomsubstans, og ja, det kan hende at vi kjører forbi huset deres, og ja det kan bli aktuelt å transporter høyanrikt, brukt brensel, er ikke med på å styrke tillitten til det apparat som håndterer transportene.
Av samme grunner som vi nevnte under punkt fire tror vi mer offentlighet om disse transportene, i likhet med større offentlighet om atomanleggs fysiske sikring, har større fordeler enn ulemper.
6. FORUTSETNINGENE FOR AT OPPLYSNINGER OMFATTES AV TAUSHET
I kombinasjon med at forutsetningene for taushet også er relativt viddfangende frykter vi for at forslaget til lovendring ikke nødvendigvis vil gi mer offentlighet. Enhver opplysning vil jo i prinsippet kunne skade sikkerheten ved et atomanlegg, eller øke faren for tyveri og sabotasje. Med slike forutsetninger ville det beste være om ingen viste at det eksisterte atomanlegg i Norge i det hele tatt. Slike formuleringer er for vide til å bruke i en lovtekst som denne.
7 INFORMASJONSPLIKT - § 53 A
Natur og Ungdom setter pris på at arbeidsgruppa har lagd et forslag til paragraf om informasjonsplikt. Vi synes imidlertid vilkåret som er foreslått for en slik opplysningsplikt er for streng. I tråd med konklusjonen under punkt 3.3. tillegger vi atomvirksomhet et særs ansvar for offentlighet. Da holder det ikke å sette som vilkår at ulykken/hendelsen må medføre en nær forestående trussel mot folkehelsen før opplysningsplikten trer i kraft. Man kan tenke seg at operatørene av atomanlegget undervurderer trusselen av en hendelse, og således går ut med informasjon på et seint tidspunkt. Man kan også tenke seg en hendelse som medførte en slik trussel, men som operatøren klarte å stanse før den utviklet seg til det verre. Da bør befolkningen informeres om at det har vert en hendelse, men at man fikk denne under kontroll.
Internasjonalt er det stor uenighet om hvilke konsekvenser radioaktiv stråling har på helsa. Mens man tidligere mente at små doser med stråling ikke nødvendigvis medførte noen helserisiko har forskere i etterkant av Tsjernobyl ulykken kunnet påvise store helsemessige konsekvenser av det som tidligere ble regnet som små doser. Hva som da skal regnes som en trussel mot folkehelsa vil således være svært omstridt. Terskelen for hva som skal regnes som trussel mot folkehelsa bør derfor legges lavt. Det vil ikke være særlig tillitsvekkende hvis det i etterkant av en hendelse ved et norsk atomanlegg kommer fram at hendelsen ikke medførte noen nær forestående trussel mot folkehelsa, så man valgte å holde kjeft om den
Natur og Ungdom synes derfor ikke informasjonsplikten alene skal knyttes til de tilfellene der befolkningen straks må treffe tiltak for å forebygge eller redusere skade. En stor, uregelmessig hendelse bør være nok til å utløse informasjonsplikt ovenfor de nærmeste innbyggerne. Disse bør ha rett til å vite om det forekommer alvorlige uregelmessigheter ved driften.
Natur og Ungdom er enig med arbeidsgruppa i at paragrafen ikke må kunne tolkes antistatisk. Generelt er vi også enig i beskrivelsen av hvem som har rett på informasjonen, hvem som har informasjonsansvaret, og hvilken informasjon som skal gis.
8. FORSLAG TIL LOVENDRING
I tråd med det vi har kommet fram til ovenfor, og for å imøtekomme arbeidsgruppa på noen punkter, anbefaler Natur og Ungdom disse endringene i atomenergiloven:
§ 4 (Konsesjon for atomanlegg)
Uten konsesjon av Kongen kan ingen oppføre, eie eller drive atomanelgg. Konsesjonen skal gjelde for et bestemt driftssted. Varigheten bør som hovedregel være begrenset til et bestemt angitt tidsrom. Overføring av atomanlegg eller dets drift til ny eier eller innehaver trenger særskilt konsesjon.
Konsesjon til byggig av atomkraftverk bør ikke gis før Stortinget har gitt sitt samtykke. Saken bør forelegges Stortinget når forslag om byggested for atomkraftverk foreligger og innehaver/ eierforhold er klarlagt.
Drift av atomanlegg skal utøves med størst mulig åpenhet.
§ 53 (Taushetsplikt)
Med de begrensninger som følger av denne lov plikter enhver å bevare taushet om det vedkommende i stilings medfør etter loven får kjennskap til om:
a) om noens personlige forhold,
b) tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og berekninger og forretningshemmeligheter ellers, når de er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet, eller
c) opplysninger om beskyttelses- og alarmsystemer og vaktrutiner for beskyttelse av atomanlegg, atomsubstans, og transporter av atomsubstans.
Tausheten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Vedkommende kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.
Taushetsplikten etter første ledd skal ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret eller som følger av internasjonale forpliktelser.
Opplysninger om utslipp skal være offentlige
§ 53 A (Informasjonsplikt)
Ved ulykke eller hendelse ved atomanlegg eller under transport av atomsubstans, eller ved alvorlig uregelmessigheter ved driften ved atomanlegg, skal befolkningen straks gis informasjon som om nødvendig gjør det mulig å treffe tiltak for å forebygge eller redusere skade.
Departementet kan gi nærmere bestemmelse om gjennomføring av bestemmelsen.
Vennlig hilsen
Leder Einar Håndlykken (sign.)
Fagmedarbeider Erik Martiniussen (sign.)
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til energi.