Natur og Ungdom anmelder med dette Institutt for Energiteknikk (IFE) for brudd på vilkår for tillatelse til utslipp av radioaktive stoffer fra instituttets anlegg i Halden, gitt av Statens institutt for strålehygiene (nå Statens Strålevern) 04. desember 1992 med hjemmel i forskrifter av 23. januar 1976, med hjemmel i lov om bruk av røntgenstråler og radium av 18. juni 1938 nr. 1. Anmeldelsen gjelder videre brudd på forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), fastsatt ved Kgl. Res. 6. Des. 1996 med hjemmel i en rekke lover.

Nærmere om IFE sin utslippstillatelse

Institutt for Atomenergi (IFA), senere IFE, har siden slutten av 1950 tallet sluppet ut radioaktive stoffer til elva Tista i Halden kommune. Utslippene stammer fra driften av Haldenreaktoren (HBWR). Siden 1960-tallet har disse utslippene vært regulert av atomenergimyndighetene. I perioden mellom 04. desember 1992 og 31. desember 1999 hadde IFE utslipstillatelse gitt av Statens institutt for strålehygiene. Til tillatelsen ble det knyttet en rekke vilkår. Et av disse er at utslippene skal holdes under grenseverdier avledet av visse maksimumsdoser. Eksempelvis skulle utslippet til vann ikke være større enn 1 mirkoSv/år, mens kollektiv dose ikke skulle overstige 0,5 personSv/år (jf. tillatelsens punkt 3). Dette kravet er også videreført i dagens utslippstillatelse gitt 31. Mars 2000.

I motsetning til det som eksempelvis gjelder de fleste utslippsgrenser i konsesjoner gitt i medhold av forurensningsloven, er disse grensene ikke knyttet til at utslippet innenfor et begrenset tidsrom må være lavere enn en bestemt volum- og/eller vektenhet, men til at individer i den mest utsatte befolkningsgruppen rundt anlegget ikke må eksponeres for en støre årlig stråledose enn det som er angitt. Avgjørende for om utslippsgrensene er overholdt er dermed ikke bare omfanget av de konkrete utslippene, men også om og i tilfelle i hvilken grad ulike ytre faktorer vil kunne påvirke størelsen av den eksponeringsdosen befolkningen blir utsatt for.

Brudd på utslippstillatelsens punkt 5

Beregningene av hvilke stråledoser befolkningne utsettes for er basert på visse forutsetninger. Statens Strålevern godtok den beregningsmåte som IFE benyttet (tillatelsens punkt 3). IFE var imidlertid da som nå pålagt å rapportere til Statens Strålevern hvis det skjedde endringer i driftsbetingelsene. Spesielt nevnes ”endringer i forutsetningene for beregning av utslipsgrensene” (jf. Utslippstillatelsens vilkår, punkt 5).

En slik forutsetning har vært at utslippet fra anleggene føres til elva Tista og ikke til andre utslippspunkter. Dette har imidlertid ikke vært tilfelle. I en periode på åtte år, fra 1991 til 1999 gikk ikke det radioaktive kjølevannet fra Haldenreaktoren til elva Tista som forutsatt, men tok i stedet vegen via en overvannsledning til kommunens kloakkrenseanlegg. Fra renseanlegget rant kjølevann med cecium og kobolt dels videre til Iddefjorden, og dels ble det lagret i slamhauger. Slammet har siden 1994 blitt brukt av bønder som gjødsel.

At utslippet fra IFE i mange år havnet i kommunens kloakkrenseanlegg og ikke i elva Tista, og at deler av de radioaktive stoffene havnet som gjødsel, må klart kunne regnes som en betydelig endring av de forutsetninger som IFE benyttet for sine utslippsberegninger. IFE benyttet i realiteten et annet utslippssystem enn forutsatt i tillatelsen. Endringene skulle dermed i tråd med tillatelsens punkt 5 vært tatt opp med Statens Strålevern. Noe annet må regnes som brudd på tillatelsen. Dette er også fastslått av forsker Anne Liv Rudjord i Statens Strålevern, som ovenfor Nettavisen den 17. April i år karrakteriserte forholdet som ”et klart brudd på konsesjonen”. At forholdet i tillegg pågikk over så lang tid (åtte år), uten at dette ble rapportert må reknes som en skjerpende faktor.

Selv om det radioaktive kjølevannet i denne perioden ble slupet ut i kommunens kloakkanlegg, var IFEs beregninger av befolkningens maksimumsdoser basert på forutsetningen om at dette gikk til Tista. Dette har helt klart påvirket de dose-beregningene IFE har gjort i perioden. Det avgjørende for om utslippsgrensene er overholdt er ikke bare omfanget av utslippet, men også i hvilken grad ulike ytre faktorer har påvirket den eksponeringen befolkningen er utsatt for. At deler av avfallet har havnet i slam som er brukt til gjødsling er helt klart en slik ytre faktor. På den måten har radioaktive partikler fra IFE kunnet bli sprett i miljøet på en helt annen måte enn hvis det ble blandet ut med elvevannet i Tista. Deler av befolkningen kan dermed ha vært utsatt for høyere stråledoser enn det utslippstillatelsen tillatter.

IFE har ved noen anledninger framhevet at strålingsnivået i slammet fra renseanlegget ikke oversteg det normale, og befolkningen derfor ikke kan ha blitt utsatt for høyere stråledoser enn det som er fastlagt i utslipstillatelsen. Deres analyser er imidlertid baser på en enkelt måling tatt etter at utslippet ble oppdaget i 1999. Da hadde det allerede pågått i åte år. Det er en kjent sak at strålingsnivået i atomreaktorens kjølevann kan variere. Det er derfor lite sansynelig at utslippene gjennom kommunens kloakkanlegg har gitt samme type strålingsnivå gjennom alle årene utslippene pågikk. Denne enkelte målingen er derfor ingen garanti for at forholdene har vært de samme i hele perioden.

Brudd på Internkontrollforskriften

IFE er underlagt arbeidsmiljøloven og lov om tilsyn med elektriske anlegg. Instituttet kommer dermed også inn under Internkontrollforskriftens virkeområde (jfr. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter § 2).

IFE er derfor pålagt å iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhets- lovgivningen (jfr. Forskriftens § 5). Den som er ansvarlig for virksomheten plikter å ivareta denne internkontrollen (jfr. forskriftens § 4).

Formålet med forskriften er blant annet å forebygge helseskader eller miljøforstyrrelser, verne det ytre miljø mot forrurensing og sikre en bedre behandling av avfall (Jfr. forskriftens § 1).

For IFE sin del betyr dette bl.a at en må ha rutiner som kan avdekke og forebygge eventuelle overtredelser av de vilkår som er gitt i instituttets utslipstillatelse. IFE må ha rutiner som hindrer instituttets utslipp å havne på feil sted. Slike rutiner har IFE åpenbart ikke hatt. Som vi har sett havnet radioaktivt kjølevann fra instituttets atomreakor i kommunens kloakkrenseanlegg uten at dette ble oppdaget. At utslippene i tillegg kunne pågå i åtte år uten at instituttet oppdaget det viser at at IFE har hatt en langvarig mangel på internkontroll av om konsesjonsvilkårene er ivaretatt.

IFE har dermed brutt reglene i internkontrollforskriften. Instituttet kan dermed straffes i tråd med reglene i gjeldende lovgivning (jfr. forskriftens § 10). Det kan her framheves at Økokrim i 1996 ila Statens Strålevern en bot på 400.000 kroner for utslipp av radioaktiv væske til Lysakerelva. Dette var dels hjemlet i dagjeldende internkontrollforskrift. Grunnlaget var nettopp at Strålevernet ikke hadde hatt tilstrekkelig oversikt over sin virksomhet.

IFE sitt straffeansvar

Det framgår av det overstående at det foreligger brudd på vilkåret i konsesjonens punkt 5. Konsesjonen er gitt i medhold av forskrift 23. Januar 1976 om tilsyn med og bruk av anlegg apparater, materiell og stoffer som avgir ioniserende eller annen helsefarlig stråling (Tilsynsforskriften). Siden forskriften er hjemlet i lov om bruk av røntgenstråler og radium av 18. Juni 1938 nr. 1 (røntgenloven) foreligger det også en objektiv overtredelse av bestemmelser “gitt i medhold av denne lov”.

Ifølge lovens § 5 straffes slike overtredelser med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.

I denne sammenheng kan det bemerkes at Økokrim sommeren 1996 ila Statens Strålevern et forelegg på 400.000 kroner for blant annet å ha overtrådt bestemmelsergitt i medhold av røntgenloven og tilsynsforskriften. Det er følgelig ikke tvil om at brudd på konsesjonsvilkår gitt i medhold av forskriften er sanksjonert med straff.

1. Juli 2000 avløste en ny lov om strålevern den gamle røntkenloven. Gamle forskrifter, bestemmelser og vedtak gitt i medhold av røntgenloven gjelder likevel selv om en ny strålevernlov har erstattet denne (jfr. Strålevernloven § 24).

Begjæring om påtale

Natur og Ungdom anmoder Halden politikammer å etterforske saken, og krever IFE straffet for overtredelse av røntgenloven § 1, jfr. Tilsynsforskriften § 5 og punkt 5 i konsesjon gitt av Statens institutt for strålehygiene (nå Statens Strålevern) 04. Desember 1992, jfr. Straffeloven § 48 a, samt internkontrollforskriftens § 10. Natur og Ungdom tillater seg å påpeke at Riksadvokaten ved en rekke anledninger har uttalt at miljøkriminalitet skal prioriteres høyt.

Med vennlig hilsen

Elin Lerum Boasson, Leder
Erik Martiniussen, Atomutvalget

Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til energi.