Annonser
Andreevabukta
Skrevet av: Åshild Husjord Selboe. Publisert: 12.08.2004 Sist endret: 03.12.2007
I Andreevabukta, like over russergrensa fra Finnmark, ligger verdens største lagerplass radioaktivt avfall. Området er også et av verdens største potensielle miljømessige kriseområder.
Lagringsanlegg for bruk atombrensel
I 1962 ble det reist ei betongbygning i Andreevabukta (Bygning 5) med to vannbasseng til midlertidig lagring av brukt atombrensel. Dette var den første lagerbygningen ved anlegget. Anlegget skulle være en midlertidig lagringsplass for brukt atombrensel fra den russiske nordflåten. Det radioaktive avfallet ble lagt i betongcontainere som ble plassert fire meter under vann i rekker i bassengene. Dette ble gjort for å beskytte arbeiderne ved anlegget mot radioaktiv stråling, og for å kjøle ned atombrenselet som stadig produserte varme. Snart oppdaget en imidlertid at bassengvannet trengte inn i containerne og lagde sprekker slik at vannet i bassenget ble radioaktivt forurensa.
"Episoden" i 1982
I februar 1982 oppdaget arbeidere i Bygning 5 at vannstanden i begge bassengene hadde sunket dramatisk. Det hadde oppstått lekkasje i bassengveggen slik at radioaktivt vann lakk ut i naturen. Det gjaldt nå å hindre at det radioaktive vannet nådde Litsafjorden, 350m unna Bygning 5 utenfor Andreevabukta, og at containerne i bassengene ikke ble stående igjen uten å være dekket av vann. Lekkasjene ble forsøkt reparert og nytt vann ble pumpet inn for å holde vannstanden stabil. Dette var ingen varig løsning. I 1983 ble containerne fra det ene bassenget fjernet og plassert i en tørr lagringstank av betong (3-A). Det andre bassenget ble dekket av et stort metall-lokk for å begrense den radioaktive strålinga. Problemene stod likevel i kø, og arbeidet gikk sakte. Noen av containerne fra det første bassenget var blitt ødelagt av vannet og var vanskelig og svært farlig å flytte på. Men ved utgangen av 1989 var alle disse, samt containerne fra det andre bassenget fjernet fra Bygning 5. Avfallet fra disse ble plassert i to nye tørre betongtanker (2-A og 2-B). Hver av de tre tørre betongtankene er på 1000 kvadratmeter.
Det antas at 3000 kubikkmeter vann med en radioaktivitet på 110 TBq lakk ut fra lagerbassengene i ulykkesperioden. Et område på 1300 kvadratmeter er radioaktivt forurensa, det har også blitt målt radioaktivitet i Litsafjorden. Sannsynligvis ble likevel mesteparten av det radioaktive vannet fra lekkasjen absorbert i bakken utenfor Bygning 5.
Tørre lagringstanker for brukt radioaktivt brensel
Lagringstankene 2-A, 2-B og 3-A er det ikke blitt gjort noe med siden 1980-tallet. Vær og vind tærer på de tørre betongtankene. Vann trenger inn, og i og med at vannet ofte fryser så langt nord, produseres sprekker i containerne med brukt atombrensel. De tørre lagringstankene representerer en stor fare for nærmiljøet og lokalbefolkningen hvis en ulykke skulle inntreffe. At containerne er i såpass dårlig stand gjør det svært utrygt å flytte på dem.
Flytende radioaktivt avfall
Andreevabukta har huser også lagringstanker for flytende radioaktivt avfall som er sikkerhetsmessig svært lite tilfredsstillende. Det flytende avfallet er nedbør som blir radioaktivt forurensa i kontakt med avfallet på anlegget og vann brukt i lagringsbasseng ved anlegget. I 1995 lakk 250 kubikkmeter radioaktivt vann ut fra en av disse lagringstankene.
I tillegg er det dumpet om lag fem tanker med 50 kubikkmeter radioaktivt vann hver langs kystlinja i bukta. Det er store sjanser for lekkasje fra disse på grunn av korrosjon.
Utendørs lagring av brukt atombrensel
Og som om ikke det var nok, ble 32 containere med brukt atombrensel på grunn av plassmangel plassert utendørs på et betonggulv ved de tørre lagringstankene 2-A, 2-B og 3-A i 1984. Det sier seg selv at disse containerne er sterkt utsatt for slitasje. De er i så dårlig stand at de er umulig å flytte på. Skal en få ryddet opp, må en fjerne atombrenselet fra containerne på stedet, for så å plassere det i nye lukkede containere for transport. Det foreligger ingen konkret plan for hvordan dette kan gjennomføres på en sikker måte.
Anlegget må oppgraderes og utbedres.
For at det skal være mulig å fjerne det radioaktive avfallet fra Andreevabukta og til en sikker og varig lagringsplass, må omfattende utbedringer av anlegget til.
Det er en komplisert prosess å frakte radioaktivt avfall fra Andreevabukta på grunn av dårlig utbygd infrastruktur. Det går ikke jernbane dit og veiene er dårlig vedlikeholdt. Avfall som fjernes fra området blir stort sett fraktet med skip. Dette er heller ingen sikker prosess siden veien fra anlegget til havna er ustabil og usikker og det er usikkert om fasilitetene ved havna er egnet til å ta hånd om så farlig avfall. Under en oppgradering av anlegget må også flere av bygningene og materialer i området rundt betraktes som radioaktivt avfall.
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til energi.