Annonser
Virkningene av Tsjernobyl-ulykken
Skrevet av: Håvard Lundberg. Publisert: 24.11.2004 Sist endret: 14.04.2007
Natt til 26 april 1986 inntraff den alvorligste atomkraftulykken verden har vært vitne til. En av reaktorene i Tsjernobyl atomkraftverk eksploderte og enorme mengder radioaktivitet ble spredt over store områder. Men hva var det egentlig som skjedde og hvilke virkninger har ulykken hatt?
Natt til 26 april 1986 inntraff den alvorligste atomkraftulykken verden har vært vitne til. En av reaktorene i Tsjernobyl atomkraftverk eksploderte og enorme mengder radioaktivitet ble spredt over store områder. Men hva var det egentlig som skjedde og hvilke virkninger har ulykken hatt?
Atomkraftverket
Tsjernobyl atomkraftverk ligger i Ukraina, 7 km fra grensen til Hviterussland. 4 km unna ligger spøkelsesbyen Pripyat som ble bygget for arbeiderne ved atomkraftverket. I 1986 bodde det 45 000 mennesker i Pripyat. 100 km sør for kraftverket ligger Kiev, hovedstaden i Ukraina. Den første reaktoren i atomkraftverket var ferdigstilt i 1978 og i 1983 var reaktor nr 4 på plass.
Oversiktskart over området
RBMK-1000
Reaktorene i atomkraftverket var av modellen RBMK-1000 som er vannkjølt og grafittmoderert. Disse modellene blir regnet som verdens farligste blant annet på grunn av brannfaren i grafitten og fordi de mangler en sikkerhetsinneslutning rundt reaktoren som kan hindre utslipp ved en ulykke. 
Detaljebilde av RBMK-1000
Selve ulykken
Ulykken i atomkraftverket i reaktor nr 4 tok plass natt til 26 april under en mislykket test. Personellet ville finne ut om turbinene kunne produsere nok energi til å opprettholde nedkjølingssystemet i tilfelle det skulle oppstå problemer ved reaktoren og kraftunderskudd. Man ville se hvor lenge nedkjølingssystemet kunne gå av seg selv, til reserve generatoren ble aktivert. For å forsikre seg om at testen ikke skulle bli avbrutt ble sikkerhetssystemene slått av på forhånd. Tanken var å redusere reaktorens produksjonskapasitet til 25 %. Men noe gikk galt og kapasiteten ble redusert til 1 %. Man prøvde da å øke produksjonskapasiteten ved å trekke ut kontrollstavene fra reaktoren. Men denne manøveren økte kun kapasiteten til 7 % og minsket kontrollen over reaktoren ytterligere. Uventet økte kapasiteten veldig, men verken nedkjølingssystemet eller reaktorens krisenedstengingsmekanisme fungerte slik det skulle. Dette kombinert med at kontrollstavene ikke reduserte kjernereaksjonen raskt nok når de ble satt inn igjen, førte til en nedsmeltning av reaktoren og kan best beskrives slik:
"Within fractions of a second, the power level and temperature rose many times over. The reactor went out of control. There was a violent explosion. The 1000-tonne sealing cap on the reactor building was blown off. At temperatures of over 2000°C, the fuel rods melted. The graphite covering of the reactor then ignited. In the ensuing inferno, the radioactive fission products released during the core meltdown were sucked up into the atmosphere." (Swiss Agency for Development and Cooperations
I senere tid har det kommet fram at reaktoren var av så dårlig konstruksjon at prosessen ved å først ta ut kontrollstavene for så å sette dem inn i reaktoren igjen var med på å fremskynde nedsmeltningen.
Tidsoversikt over Tsjernobyl-ulykken
Store områder utsatt for stråling
Mengden radioaktivitet som ble sluppet ut på grunn av eksplosjonen var 100 ganger større en utslippene fra atombombene i Hiroshima og Nagasaki under andre verdenskrig. Det er estimert at det ble sluppet ut mellom 50 og 250 million Ci radioaktivitet. Store områder i Hviterussland, Ukraina og Russland ble rammet av ulykken. Internasjonale anslag tilsier at områder mellom 125 000 og 146 000 km2 i disse landene er forurenset med det radioaktive stoffet caesium-137, med nivåer som overgår 1 curie (Ci) per km2. Da ulykken skjedde bodde det ca. 7 millioner i disse områdene, 3 millioner av disse var barn. Rundt 350 400 mennesker forlot disse områdene, mens ca 5.5 millioner mennesker, over 1 million av disse barn, fortsatte å bo i de forurensende områdene. Mesteparten av de utsatte områdene ligger i Hviterussland siden så mye som 70 % av det radioaktive avfallet ble avsatt her. 22 % av Hviterusslands totale områder ble forurenset med mer enn 1 Ci/km2 caesium-137. 7,25 % av Ukrainas landområder ble forurenset og 0,6 % av Russlands. I tillegg ble radioaktivitet spredt ut over store deler av Skandinavia, Polen, De baltiske stater, Sør-Tyskland, Sveits, Nord-Frankrike og England.
 |
 |
|
Oversikt over radioaktivt nedfall i Europa etter ulykken |
Forskjellige vindretninger dagene etter ulykken |
Miljøkonsekvensene
I dag er 21 % av områdene i Hviterussland fortsatt forurenset med caesium-137. I følge Hviterussiske myndigheter vil 16 % av områdene fortsatt være forurenset i 2016. Ulykken forurenset 18 000 km2 med dyrkbar jord og 2 640 km2 av disse områdene kan ikke lenger dyrkes. I Ukraina er det 1 800 km2 med dyrkbar jord som ikke lenger brukes. Men det var særlig skogene i Ukraina som ble utsatt for stråling. 40 % av de totale skogsområdene i landet (35 000 km2) ble forurenset.
Områder i km2 som ikke kan brukes
Blader og nåler fra trær har fungert som filter for strålinger. Når disse dør transporteres strålingen til jorda. Cesium kommer til å være til stede i de øverste lagene av jorda i mange år framover. Dette har mye å si for jordsmonnet, planter og dyr. I dag speiles dette igjen i planter som bær, sopp, røsslyng, lav og bregne hvor andelen av radioaktivitet fortsatt er høy. Buskap som kyr, sau og geit har vært særdeles mottakelig for opphoping av radioaktivitet i både kjøtt og melk. Dette fordi de gresser på utsatte planter i forurensede områder. Kjøttetere som ulv og rev er opp til 12 ganger mer radioaktivt forurenset enn planteeterne de lever av.
Begrensninger på sopp i Hviterussland
I tillegg til radioaktivt regnfall, transporterte elvene Pripyat og Dnieper som ligger like ved atomkraftverket stråling i overflaten de første ti årene etter ulykken. Sedimentene i elvene og sjøene i de utsatte områdene inneholder derfor mye radioaktivitet (opptil 1 million Bq per m2) og siden en del fisk mater på bunnen er disse særlig radioaktivt forurenset. Selv om andelen av det radioaktive nivået har gått ned i elvene i Hviterussland er dette fortsatt et stort problem i Ukraina og utgjør en trussel for de 30 millioner menneskene som får drikkevannet sitt fra de forurensende elvene.
Matkjeden representerer også en fare for innbyggerne. Til tross for strenge regler er det mange som lever av maten de selv produserer og disse inneholder ofte 2 - 5 ganger så høye radioaktive verdier enn det som er lov.
Helsekonsekvensene
31 mennesker ved atomkraftverket omkom i eksplosjonen. 10 dager etter ulykken måtte alle som bodde innen en radius av 30 km rundt atomkraftverket flytte. Til sammen måtte 130 000 mennesker flytte fra sine hjem. Pripyat står i dag igjen som en spøkelsesby.
Innbyggertall i de forskjellige områdene
I dag er det fortsatt uenighet om hvor stor innvirkning ulykken egentlig hadde på mennesker. I følge myndighetene i Hviterussland, Ukraina og Russland har så langt 25 000 av de ca. 800 000 som ryddet opp etter ulykken, omkommet på grunn av strålingen de ble utsatt for. Men i følge �opprydernes� egen komité (Liquidators' Committee) er tallet så høyt som 100 000. Det er allikevel internasjonal enighet om at minst 1800 barn og ungdommer i de mest forurensede områdene av Hviterussland har utviklet kreft i skjoldbruskkjertelen på grunn av ulykken. Man er redd for at dette tallet kan stige til så mye som 8000 i de kommende tiårene. Disse tallene kom fram i en rapport utarbeidet av en ekspert delegasjon fra United Nations Development Programme (UNDP) og United Nations Children's Fund (UNICEF) i januar 2002. World Health Organization (WHO) derimot anslår at dette tallet kan bli så høyt som 50 000. Samtidig advarer den tyske spesialisten i stråling og medisin og Tsjernobyl ekspert, professor Edmund Lengfelder ved Otto Hug Strahleninstitut i München, som har drevet et skjoldbrusksenter i Hviterussland siden 1991 at man kan forvente seg så mye som 100 000 nye tilfeller med kreft i skjoldbruskkjertelen i alle aldersgrupper.
 |
Tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen i Gomel regionen i Hviterussland |
Det er også stor internasjonal enighet om en økning i tilfeller av brystkreft som en direkte konsekvens av ulykken. Antall tilfeller har fordoblet seg i områdene rundt Gomel i Hviterussland, en av de mest forurensede områdene etter ulykken. Forskere fra Hviterussland og Ukraina spår en økning i kjønnsrelatert, lunge og magekreft både blant de som ryddet opp etter ulykken og den generelle mannlige befolkningen i de mest utsatte områdene.
Det er internasjonal enighet om en generell nedgang i immunsystemet i befolkningen som ble berørt av ulykken. Ukrainske myndigheter informerte i mars 2002 at 84 % av de 3 millioner menneskene som hadde blitt usatt for stråling i Ukraina var registrert som syk. Disse tallene inkluderer 1 million barn. I følge Hviterussiske myndigheter er innbyggerne i de utsatte områdene i gjennomsnitt mer syk enn i områdene som ikke ble utsatt for stråling. Siden ulykken har det vært en markant økning i nervesystem sykdommer, mental forstyrrelse og medfødte sykdommer hos barn. I tillegg er sjeldne typer av genetiske uregelmessigheter blant barn observert.
Skandinavia
Norge, Sverige og Finland var de landene i Europa som ble særlig utsatt for radioaktiv nedfall etter ulykken. Dette fordi vindretningen gikk mot Skandinavia 26 april. I Sverige fikk dette utslag i bær, sopp, elg og fisk. I dag er det bare rester av caesium-137 etter ulykken i Sverige. I følge Sveriges Statens Strålskyddinstitutt (SSI) fikk ca. 40 000 svensker en stråledose som var større en 1 mSv og 1000 personer en stråledose på ca 2 mSv under det første året etter ulykken. Konklusjonen til SSI er at helseeffektene etter ulykken i Sverige er veldig minimal.
Derfor var en ny undersøkelse som kom i november 2004 oppsiktsvekkende. Den konkluderte med at så mange som 850 svensker hadde fått kreft som følge av Tsjernobyl-ulykken. Du kan lese mer om denne undersøkelsen her.
 |
 |
|
Oversikt over radioaktivt nedfall i skandinavia |
Oversikt over nedfall av Cesium-137 i Sverige |
Norge var det landet i Europa som ble hardest rammet etter ulykken. Konsekvensene ble store fordi landbruket utnytter utmarksområder som beitemark for småfe og delvis storfe i tillegg til at det jaktes, fiskes og høstes andre matprodukter fra naturen. Mest utsatt var matvarer som fårekjøtt, reinsdyrkjøtt, geitemelk, sopp og ferskvannsfisk. Norge var ikke forberedt på ulykken i det hele tatt og det måtte settes i gang mye kartleggingsarbeid fra bunnen av. Man startet opp mange mottiltak for å redusere konsekvensene. Bl.a. startet man med nedfôring av dyr på utmarksbeite som hadde for høyt innhold av radioaktivitet. Statens strålevern anslo at omkring 400 nordmenn ville utvikle kreft som en følge av ulykken i Tsjernobyl i løpet av 50 år. Hvor mange av disse krefttilfellene som allerede har dukket opp vites ikke med sikkerhet, men fortsatt regner Staten strålevern (NRPA) med at folk utvikler kreft som en følge av det radioaktive nedfallet etter ulykken.
 |
 |
|
Oversikt over nedfall av Cesium-137 i Norge |
Antall sauer på nedfôring fra 1986 til 1998 |
Aktuelle linker
http://www.chernobyl.info
http://overvakning.nrpa.no/Fakta/tsjernobyl.htm
http://www.ski.se/page/1/49.html?32476
Kilder: Bellona, Swiss Agency for Development and Cooperation (SDC), Statens Strålevern (NRPA), United Nations Development Programme (UNDP) United Nations Children's Fund (UNICEF), Chernobyl Interinform Agency, Otto Hug Strahleninstitut, European Commission, Medicine Worldwide og Statens Strålskyddinstitutt (SSI)
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til energi.