• Klima
• Energi
  • Faktaark
  • Atomkraft
    • Norsk atomkraft
    • Russisk atomkraft
  • Energirevolusjon
  • Energisparing
  • Fornybar energi
  • Fossil energi
• Olje
• Samferdsel
• Naturvern
• Mat
• Internasjonalt
• Gift og avfall

Annonser

Radioaktivitet - hva er det?

Har du gått deg bort i jungelen av de forskjellige begrepene når man snakker om radioaktiv stråling? Eller lurer du bare på hva stråling egentlig er? Da er dette faktaarket for deg. Her får du en rask innføring i hva stråling er og en oversikt over de forskjellige begrepene.

Mennesker har bestandig vært utsatt for ulike typer stråling. Naturlige kilder til strålig er for eksempel solen, jorda og verdensrommet også har man menneskeskapte kilder som atomkraftverk og røntgenapparater. Det er ofte to måleenheter som nevnes i forbindelse med stråling: becquerel (Bq) og sievert (Sv). Det som er viktig å huske på er at dette er to helt forskjellige begrep. Becquerel står for aktivitet, noe som beskriver strålekilden. Sievert derimot står for stråledosen og beskriver det som mottar strålingen.

Aktivitet
I radioaktive stoffer er de minste byggeklossene, atomene, i ubalanse. Atomene strever etter å komme i balanse og for å oppnå dette går atomene i oppløsing, de nedbrytes. Når dette skjer forekommer det ulike typer stråling og samtidig opprettes det et nytt stoff. Dette stoffet kan også være radioaktivitet og nedbrytingen av dette stoffet kommer til å fortsette til et stabilt stoff opprettes.

Hvor mye stråling en gitt mengde av et radioaktivt stoff avgir per tidsenhet er avhengig av hvor fort stoffet brytes ned. Halveringstiden, som det kalles, er den tiden det tar for halvparten av atomene i et radioaktivt stoff å brytes ned. For eksempel er halveringstiden for uran flere milliarder år, mens for cesium 30 år og radon fire døgn.

Aktivitet angir antallet radioaktive nedbrytninger per sekund. Aktivitet måles i becquerel (Bq). 1 Bq = 1 nedbrytning per sekund.

Radioaktive stoffer har bestandig vært til stede på jorda. Dette betyr bl.a. at et voksent menneske naturlig har ca. 5000 Bq radioaktivt kalsium i kroppen.

Stråldose
Når mennesker blir utsatt for radioaktiv stråling påvirker forskjellige typer stråling, forskjellige organer i kroppen. Våre organer har forskjellig mottakelighet for stråling. For å observere dette bruker man en enhet som tar hensyn til hvordan kroppens organer påvirkes av ulike typer stråling. Denne enheten kalles sievert (Sv). Som oftest regner man med en tusenedels sieverts = millisievert (mSv).

Er stråling farlig?
Med dagens kunnskaper om stråling regner man med at en engangsdose på 20 mSv øker risikoen for å dø av kreft med 0,1 %. Det kan ta opp til 20 år før kreft på grunn av lave stråledoser viser seg.

Utsettes mennesker for store stråledoser, tusentalls ganger større enn den naturlige strålingen, kan akutte stråleskader oppstå. I verste fall kan viktige kroppsfunksjoner slutte å fungere og man kan dø innen et par døgn.

Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til energi.