Radioaktive ordforklaringer
Skrevet av: Håvard Lundberg. Publisert: 30.11.2004 Sist endret: 14.04.2007
Her finner du mange nyttige forklaringer på ord som ofte brukes i forbindelse med radioaktivitet og atomkraft. <br>
Absorbert dose er absorbert strålingsenergi per masse. Målingsenheten for dette er gray (Gy). Tidligere brukte man enheten rad. 1 rad = 0,01 Gy.
Aktivitet er
antallet atomkjerner som brytes ned per tid. Målingsenheten for dette er
becquerel (Bq) og 1 Bq = 1 atomkjernenedbrytning per sekund. Tidligere brukte
man enheten curie (Ci) og 1 Ci = 37 Gbq (milliarder becquerel).
Alfa, beta og gammastråling
er forskjellige typer radioaktiv stråling som avgies fra forskjellige typer
radioaktive stoffer. Iodine-131 og cesium-137, for eksempel, avgir
gammastråling. Strontium-90, derimot, avgir betastråling. Gammastråling er en
høyenergiform og kan trenge igjennom det meste, mens betastråling kun kan
trenge igjennom noen få cm av menneskelig vev eller noen få meter i lufta.
Atom er en
partikkel i et stoff som er usynelig for det blotte øye. Atomer er de
fundamentale byggesteinene i alle slags stoffer.
Bakgrunnsstråling brukes
for å uttrykke naturlig stråling. Dette er foreksempel stråling fra sola,
verdensrommet eller naturlige elementer som uranium og radon. Denne strålingen
uttrykkes med enheten sieverts (Sv) eller millisieverts (mSv). I Tyskland er
gjennomsnittet for bakgrunnsstråling på 2,4 mSv ved havnivå. Med unntak av
individuelle regioner som er utsatt for høy stråling fordi store mengder av
radioaktive stoffer er tilstede, er dette en verdi som gjelder for de fleste
delene av verden.
Becquerel (Bq) er
enheten for aktivitet. 1 Bq = 1 atomkjernenedbrytning per sekund. Aktivitet er
vanligvis uttrykt i forbindelse med 1 kubikkmeter (m3) luft eller et kg mat.
Becquerel kan brukes for å indikere aktiviteten av alle radioaktive substanser
i en prøve, eller (og dette er den vanligste bruken) aktiviteten av et enkelt
radioaktivt stoff som f.eks. cesium-137. Tidligere brukte man enheten curie
(Ci) og 1 Ci = 37 Gbq (milliarder becquerel).
Cesium-137 er det
mest omspredte, lengelevende radioaktive stoffet (halveringstid på 30 år) etter
Tsjernobyl ulykken. Målinger og kart fra de utsatte områdene i Hviterussland,
Russland og Ukraina henviser derfor ofte til cesium-137. Navnene til
radioaktive stoffer gies ofte slik: det kjemiske symbolet for cesium (Cs)
følges med atommassen: Cs-137.
Curie (Ci) er den
gamle betegnelsen på aktivitet, eller hvor fort et atom brytes ned.
Dekontaminasjon går
ut på å fjerne delvis eller fullstendig radioaktiv forurensning ved bruk av
kjemiske eller fysiske prosesser, vasking og rensing ved bruk av kjemikalier.
Doseekvivalent
(biologisk effektiv dose) er et mål for skadeligheten av stråling for
mennesker. Doseekvivalent tar hensyn til de forskjellige biologiske effektene
ved forskjellige typer stråling. Det kan bli kalkulert ved å gange absorbert
dose med en kvalitetsfaktor (avhengig av typen stråling). Enheten for doseekvivalent
er sievert (Sv).
Dosemåler er et
instrument for å måle stråledose.
Elektromagnetisk
stråling består av en elektromagnetisk skala som forplanter seg med lysets
hastighet. Denne type stråling omfatter bl.a. radiofrekvent stråling, optisk
stråling, røntgenstråling og gammastråling.
Elektronvolt (eV)
er en energienhet. 1 eV = 1,602 - 10-19 joule.
Foton er et
energikvantum av elektromagnetisk stråling.
Gray (Gy) er
enheten for absorbert radioaktiv dose. 1 gray = 1 J/kg.
Genetiske effekter er
skader på bakterieceller som kan gjøre seg arvelig og ført videre i
generasjoner.
Halveringstid er
et mål på hvor lenge et radioaktivt stoff representerer et problem for miljøet.
Halveringstiden til Cesium-137 er 30 år. Dette betyr at etter 30 år er halvparten
av de radioaktive atomene i en gitt andel av cesium brutt ned. Etter 30 år til
er bare en fjerdedel av cesiumet radioaktivt, også videre. Fordi mange av
stoffene har lang halveringstid representerer de en fare for samfunnet i flere
tusen år.
Ikke-ioniserende
stråling er stråling som ikke fører til ionisering i det materialet det
trenger inn i. Denne type stråling omfatter bl.a. optisk stråling,
radiofrekvent stråling, lavfrekvent stråling og magnetiske felt samt ultralyd.
Ioniserende stråling er
stråling som fører til ionisering i det materialet det trenger inn i. Dette er
foreksempel alfa, beta og gammastråling.
Isotop er en av
de forskjellige varietetene av et radioaktivt stoff. For eksempel så eksisterer
cesium som cesium-134 og cesium-137.
Kollektivdose
(befolkningsdose) er den gjennomsnittlige stråledosen i en gruppe
multiplisert med antallet individer i gruppen. Kollektivdosen utrykkes i
enheten mangray eller mansievert.
Kosmisk stråling
er stråling fra verdensrommet. Den kosmiske strålingen tiltar med høyden over
havet.
Mansievert er
enheten for kollektivdose eller doseinntak når dosen angies i doseekvivalent.
Man får den ved å multiplisere den gjennomsnittlige doseekvivalenten til
individene i en gruppe med antall individer i gruppen.
Plutonium er en
av de radioaktive stoffene som ble sluppet ut etter Tsjernobyl ulykken. Noen av
plutoniums isotopene har en halveringstid på opptil 24 000 år.
Radioaktivitet er
egenskapen til visse stoffer som spontant sender ut ioniserende stråling. Les
mer om radioaktivitet her.
Radioaktive stoffer inneholder
atomer med ustabile atomkjerner som igjennom nedbrytning strever etter å oppnå
en stabil tilstand. Ved nedbrytningen avgir atomene stråling.
Reaktor er en
installasjon som brukes til å igangsette, opprettholde og kontrollere en
kjedereaksjon. Hovedkomponentene er kjernen, atombrenselet,
nedkjølingssystemet, kontrollstaver og skjerming.
Sievert (Sv) er
enheten for doseekvivalent, oppkalt etter den svenske professoren Rolf Sievert
(1896 - 1966).
Stokastiske
strålingsskader er tilfeldige skader som følge av ioniserende stråling i
form av kreft eller arvelige forandringer. Ikke-stokastiske strålingsskader er
forutsigbare, akutte skader som forekommer ved høye doser av ioniserende
stråling.
Stråledose er et
allmenn utrykk for absorbert dose eller doseekvivalent.
Strotinum er en av de radioaktive stoffene som ble sluppet ut etter Tsjernobyl ulykken. Noen av strotinum isotopene har en halveringstid på opptil 90 år.
Urankretsløpet omfatter alle prosessene som er involvert i atomkraftindustrien. Dette inkluderer alt fra ”høstingen” og klargjøringen av atombrensel til den endelige deponeringen av atomavfallet. Du kan lese mer om dette kretsløpet her.
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til energi.
