Annonser
Bakgrunnsnotat: Ingen plan for Norges farligste avfall
Skrevet av: Audun Randen Johnson. Publisert: 10.07.1999 Sist endret: 15.12.2006
Gjennom femti år med forskning på atomkraft har Norge generert 17 tonn høyaktivt atomavfall. Fremdeles ligger dette avfallet lagret i svært midlertidige bygninger i Halden og på Kjeller. Det er Institutt for Energiteknikk (IFE) som har ansvar for lagrene.
Gjennom femti år med forskning på atomkraft har Norge generert 17 tonn høyaktivt atomavfall. Fremdeles ligger dette avfallet lagret i svært midlertidige bygninger i Halden og på Kjeller. Det er Institutt for Energiteknikk (IFE) som har ansvar for lagrene.
Måten Norge lagrer sitt høyaktive atomavfall savner sidestykke i den vestlige verden. Det er et umiddelbart behov for å finne bedre lagringsløsninger for dette avfallet.
Atomlagrene på Kjeller og i Halden ble opprettet på slutten av 50 tallet og på begynnelsen av 60 tallet, og har aldri vært ment som permanente lagringsplasser. Bygningene eier ikke fysisk sikring mot tyveri, terrorvirksomhet eller flystyrt, selv om anlegger på Kjeller eksempelvis ligger lokalisert like ved Kjeller småflyplass. I dag inneholder de forskjellige lagrene på Kjeller og i Halden over 17 tonn livsfarlig, radioaktivt avfall. Avfallet må isoleres fra natur og miljø i om lag en million år.
Beskrivelse av dagens anlegg
Inngangen til lagerbygningen både i Halden og på Kjeller er en elektronisk styrt kjøreport i aluminium, som ikke kan gi den fysiske sikring som kreves ved denne type anlegg. Deler av bygningene på Kjeller er konstruert i trevirke som kan forårsake brann i tak og vegger. (Sikkerhetsrapport for IFEs lager for bestrålt brensel på Kjeller.) Nærmeste bebyggelse ligger bare noen hundrede meter unna. Natur og Ungdom kjenner ikke til at det noe annet sted i verden er lagret høyaktivt atomavfall så nært et tett befolket område. En slik lokalisering av et lager for brukt atombrensel er ikke forsvarlig med tanke på eventuelle uhell.
Lageret i Halden
Lageret for brukt atombrensel i Halden har vært i drift i ca. 40 år. Det er driften av Haldenreaktoren som genererer avfallet. Lageret har fire ytre betongvegger med ca. 1 meter tykkelse. Taket til lagerbygningen er lagt med blikkplater og er ikke fysisk sikret ut over dette. Etter det Natur og Ungdom kjenner til ligger det lagret 9,5 tonn høyaktivt atomavfall i Halden. Dette avfallet består av 2,6 tonn bestrålt uranoksyd, samt 6,9 tonn lavbestrålet uranmetall. (Sikkerhetsrapport for IFEs lager for bestrålt brensel i Halden.) Det lavanrikede uranet er brukt atombrensel (uranoksid) fra Haldenreaktorens forskjellige driftsår. Med dagens virksomhet fører driften av reaktoren til en tilvekst av brukt atombrensel i lageret på 65 kg per år. Lageret består av et våtlager og et horisontalt tørrlager. Lageret er plassert i et skur på IFEs område i Halden. Brenselet i våtlageret er dels plassert i vannfylte brønner og dels i vannbassenger.
Lagrene på Kjeller
Ved IFE på Kjeller ligger det lagret rundt 7,3 tonn høyaktivt atomavfall. 1500 kg er brukt atombrensel, 2940 kg er bestrålt uran og 1780 kg er naturlig uran. I tillegg er 1170 kg naturlig uran blandet ut i en brenselsløsning som også inneholder plutonium (se punkt om kjellerlager). (Notat fra Statens Strålevern 22.07.99.)
Avfallet er fordelt på fire forskjellige lagre.
De forskjellige lagrene på Kjeller er i svært forskjellig forfatning. I noen av bygningene ligger brenselet i betongbeholdere i bakken. I andre bygg er lagringsbrønnene adskilt med sand og pukk. Det er verken vannkjøling eller tvungen gass/luftkjøling av brenselet
At avfallet er fordelt på forskjellige bygninger forverrer kontrollmulighetene så mye at Statens Strålevern i dag nekter offentligheten å få se lagringsstedene.
Brenselets sammensetning
I brønnene lagres hele brenselselementer, brenselsstaver eller oppkuttede deler av slike, samt avfall som dreiespon, slipestøv og lignende Det lagres også andre bestrålte metallprøver med høy aktivitet. Den dominerende brenselstypen som lagres er uranoksyd (UO2) innkapslet i metallrør av en zicroniumlegning (Zicaloy) eller aluminium. Kapslingsmaterialet kan også være rustfritt stål. Det forekommer også uran/plutonium blandingsoksidbrensel (MOX) og thoriumoksid (ThO2). Uten etter særskilte vurdering er øvre anrikningsgrenser for UO2 brensel som lagres 20 %. U-235 og for MOX brensel 10 % Plutonium, som er svært høyt. (Sikkerhetsrapport for IFEs lager for bestrålt brensel på Kjeller.)
Kjellerlager
I et anlegg som er konstruert for lagring av lav- og mellomaktivt atomavfall på Kjeller ligger 1170 kg naturlig bestrålt uran, i form av brenselsløsning (flytende avfall). Totalt utgjør dette løsningsvolumet ca. 4200 liter. Brenselsløsningen inneholder blant annet rester av Cesium- 37, Strontium- 90, uran og plutonium. Lageret inneholder også tre tønner med udefinert middelaktivt atomavfall. Tønnenes overflatedoserate er imidlertid på hele 50 mSv/h og egner seg ikke til lagring over bakken. (Brev fra Statens Strålevern 30.11.99.) Til sammenlikning er den gjennomsnittlig stråledosen til Ola Nordmann omtrent 4 til 5 mSv per år. I følge Statens Strålevern (SS) er doseraten i kjellerrommet så stor at det ikke er strålehygienisk berettiget å foreta en grundig inspeksjon av rommet. SS har derfor valgt å stole på nye forsikringer fra IFE om at lageret ikke inneholdt brukt atombrensel.
Natur og Ungdom krever
Full åpenhet om dagens lagringsforhold og at arbeidet med å etablere et nytt, sentralt lager for brukt atombrensel igangsettes snarest. Primært ønsker vi Norges største produsent av høyaktivt atomavfall; Haldenreaktoren, avviklet. I Sverige ligger det sentrale lageret for brukt atombrensel (CLAB ved Oscars-hamn) 30 meter under bakken, og anlegget rundt er det beste fysisk sikrede anlegget i hele Sverige. Selv om mengdene brukt atombrensel ved det svenske anlegget er betydelig større må kravene til fysisk sikring betegnes som sammenlignbare med hvordan det burde vært i Norge. Selv ved deponiet for lav- og mellom-aktivt avfall i Himdalen har en bedre fysisk sikring enn skurene på Kjeller og i Halden.
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til energi.