Annonser
Høringsuttalelse til teknisk byggforskrift
Del på Facebook
Del på Twitter
Skrevet av: Bård Lahn. Publisert: 15.09.2006 Sist endret: 15.12.2006
Her finner du Natur og Ungdoms høringsuttalelse til Regjeringens revidering av Teknisk Byggforskrift til Plan- og Bygningsloven. I høringsuttalelsen kommer Natur og Ungdom med en rekke konkrete forslag til hvordan energibruken i bygninger kan reduseres og gjøres mer miljøvennlig.
Til
Kommunal- og Regionaldepartementet
Bolig- og bygningsavdelingen
Postboks 8112 Dep.
0032 Oslo
Oslo, 15.09.2006
Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom om revidering av Teknisk Byggforskrift til Plan- og Bygningsloven.
Bakgrunn
Energibruken i bygningsmassen står for ca 40 % av all energibruken i Norge. Samtidig står energibruken i bygningsmassen for ca 10-15 % av alle klimagassutslipp i landet.
All energibruk har konsekvenser for natur og miljø. Forbruk av kull, olje og gass fører til alvorlige klimaendringer. Utbygging av energi og overføringssystemer kan true naturmangfoldet. Det viktigste tiltaket for miljøet er å spare energi og bruke lure energiløsninger som kutter bruken av energi. Trusselen fra menneskeskapte klimaendringer har aldri vært større. Det haster å kutte utslippene av klimagasser i Norge.
Norge bruker i dag 190 TWh fossil energi. Skal Norge ta sin del av utslippsreduksjonene, og tillate noe vekst hos land i sør, må Norge kutte utslippene av klimagasser med 89 prosent. Vi trenger ren, fornybar energi til å erstatte forurensende kraftproduksjon på norsk sokkel, hele transportsektoren og fyring av fossile brensler. Strenge krav til bygg vil frigjøre utslippsfri vannkraft og kutte bruken av olje og gass til oppvarming. I tillegg kan bruken av fjernvarme og fornybar energi øke betraktelig med enkle grep i TEK.
Natur og Ungdom krever at målet med regulering av energibruken gjennom teknisk byggforskrift må være at energibruken kommer ned på passivhusnivå (energibruk i underkant av 65 kWh/m2/år). Dette må skje med stadige kutt i energibruken når teknisk byggforskrift revideres minimum hvert 5. år. I tillegg må Regjeringen ta i bruk verktøy i bygningspolitikken slik at fossil, forurensende energi ikke brukes.
SFT har i sin klimatiltaksanalyse sagt at innføring av lavenergibygg som standard er det nest viktigste tiltaket for at Norge skal kutte klimagassutslipp. Tiltakene i forslaget til TEK er I SFT sin klimatiltaksanalyse lista opp som svært samfunnsøkonomisk lønnsomme. I tillegg er tiltakene i Regjeringens forslag beregnet å være privatøkonomisk lønnsomme.
Oppsummering av Natur og Ungdoms synspunkter
Natur og Ungdom er svært fornøyd med at Regjeringen i sitt forslag til TEK har valgt å kutte energibruken i bygg med ca 30 % i forhold til tidligere forskrifter. Tiltak for å redusere energibruken til oppvarming må opprettholdes. Krav om 80 % gjenvinning av varme i ventilasjon, samt offensive krav til vinduer og isolering av vegg er viktige tiltak for å redusere energibruken til oppvarming.
Natur og Ungdom har likevel en del merknader til TEK som vi håper Regjeringen ta til følge. De viktigste er:
- Varmtvannet i husholdninger vil med Regjeringen sitt forslag bli den største energiposten. Natur og Ungdom krever reguleringer i TEK som vil redusere forbruket av varmt tappevann. Det viktigste for å oppnå dette er krav om gjenvinning av avløpsvann. Videre må det settes krav om trykkreduksjonsventil, isolert og samla rørframføring, krav om at varmtvannstanken er energiklasse A eller bedre og nye og mer effektive blandebatterier.
- Teknisk byggforskrift må sette krav om energifleksibel oppvarming og varmtvannstank som er klar for bruk av ny fornybar energi.
- Det må stilles strenge krav om bruk av ny fornybar energi, som varmepumper, solvarme og bioenergi. Samtidig må det stilles krav om at det ikke skal legges til rette for bruk av fossil energi til oppvarming.
- Opprettelse av en egen energiklasse for rekkehus i rammekravmodellen.
- Hytter må være inkludert i byggforskriftene.
- Opplæring og tilrettelegging må prioriteres med innføring av de nye byggforskriftene. Samtidig må det innføres gode kontrollrutiner i og etter overgangsfasen.
- Teknisk Byggforskrift til Plan- og Bygningsloven må revideres minimum hvert femte år, i tråd med EUs bygningsdirektiv.
1. Krav om total energibruk i små hus må ikke overskride 110 kWh/m2/år.
Natur og Ungdom krever at energibruken i bygg kuttes mer enn det legges opp til i høringsforslaget til Regjeringen. I høringsforslaget er kun tiltak for å kutte energibruken til romoppvarming berørt. Tiltak for å kutte energibruken til varmt tappevann, som i høringsforslaget vil bli den største energiposten, er ikke berørt. Natur og Ungdom krever at Regjeringen innfører tiltak som vil kutte energibruken fra varmt tappevann.
Med krav om kutt i energibruk ned til 30 kWh/m2/år for oppvarming, og 20 kWh/m2/år for varmt tappevann, vil den totale energibruken bli 110 kWh/m2/år. Disse tallene gjelder for småhus, andre bygningskategorier må reguleres tilsvarende.
Kravet fra Natur og Ungdom er i tråd med politikken Regjeringen har vedtatt i Soria Moria-erklæringen (s. 59):
" ...Det skal utarbeides nye byggforskrifter som gjør lavenergiboliger til standard. Det skal også innføres energikrav for eksisterende bygninger og renovering av bygninger."
Et krav om 110 kWh/m2/år for småhus oppnår ikke lavenergistandard (100 kWh/m2/år), slik Soria Moria-erklæringa lover. Natur og Ungdom mener likevel at dette kravet er hensiktsmessig, da det vil være lurt å gå trinnvis ned i energibruk for å få med hele bransjen på en ny byggestil. I tillegg vil bruk av lavenergi hvitevarer og belysning være viktige poster dersom man skal komme ned på energibruk som tilsvarer lavenergistandard.
Per Jæger, adm.dir. i Boligprodusentenes forening, har uttalt til Enova:
"I løpet av året vil 80 prosent av norske boligprodusenter kunne levere såkalte lavenergihus til boligkjøpere. Det innebærer en dobling fra nivået i dag."
Dette understreker at det ikke vil være noe problem for markedet å levere lavenergiboliger, slik Boligprodusentens forening har hevdet under høringsprosessen. Regjeringens forslag legger videre opp til en overgangsfase på to år, der gamle og nye forskrifter er likeverdige. Dette vil gi bransjen den nødvendige omstillingstiden. Natur og Ungdom ser overhodet ingen grunn til ikke å innføre de krav til energibruk Regjeringen har lagt opp til, men har flere forslag til innskjerpinger.
2. Energikrav til oppvarming må være bedre enn 30 kWh/m2/år.
Natur og Ungdom støtter Regjeringens forslag om at krav til energibruk til oppvarming reduseres til 30 kWh/m2/år. Natur og Ungdom forventer at Regjeringen holder fast ved disse tiltakene.
Natur og Ungdom anser det som særlig viktig at følgende krav gjennomføres:
- Kravet om 80 % varmegjenvinning i ventilasjonsluft. Dette tiltaket står for hovedreduksjon i energibruk, og er særlig sentralt i forhold til energibruk i næringsbygg. Reduseres kravet til energieffektivitet, minker reduksjonen i energibesparelsene betraktelig.
- Krav om u-verdi til vinduer på 1,1 W/m2. Dette tiltaket står aleine for reduksjon på 7 kWh/m2/år.
- Krav til tykkere isolasjon i vegger.
Natur og Ungdom mener det er avgjørende at hele tiltakspakken for redusert oppvarmingsbehov gjennomføres slik den er lagt fram. Dette er viktig dersom man skal oppnå reduksjoner i kostnader i forbindelse med oppvarmingsutstyr. Dersom det settes svakere krav til tetthet, isolasjonstykkelse, vinduer og dører, vil dette kreve oppvarmingsutstyr som er på linje med dagens i innkjøpspris. Det er avgjørende at de nye energikravene settes slik at man sparer kostnader i forbindelse med oppvarming.
3. Energikrav til varmt tappevann må settes til 20 kWh/m2/år
Med dagens høringsforslag vil varmt tappevann være den største energiposten. Natur og Ungdom mener det er nødvendig at Regjeringen legger fram tiltak for å kutte energibruken til varmt tappevann. Med enkle grep vil energibruken halveres. Dette er i tillegg krav som er svært kostnadseffektive, og Natur og Ungdom mener derfor at dette må bli forskriftskrav.
3.1 Varmtvannsbereder
Fra 2007 skal varmtvannstanker energimerkes. Natur og Ungdom krever at Regjeringen setter krav om at varmtvannstankene skal være energiklasse A eller bedre i TEK. Varmtvannstanken er fast inventar i et hus, og er derfor naturlig å regulere gjennom TEK. Dette forslaget vil alene kutte energibruken med 3 kWh/m2/år (Samtale med Tor Helge Dokka. SINTEF Byggforsk, 21.08.06). Dette tiltaket er i seg selv svært privatøkonomisk lønnsomt, med en innsparingstid som er langt lavere enn flere av de øvrige forslag i TEK.
3.2 Trykkreduksjonsventil
Trykket i hovedvannettet har tradisjonelt ligget på 4-5 bar, men de senere år har det blitt mer vanlig med langt høyere trykk. For å spare både vann og energi bør det i alle nye hus installeres trykkreduksjonsventil. Trykkreduksjonsventil vil også fungere som tilbakeslagsventil. Det blir da behov for et isolert ekspansjonskar for varmtvannsberederen. Ekstrakostnadene for ventil og ekspansjonskar er ca 800 kr. Spart energimengde (fra energitap i tilbakeslag ved ekspansjon) er ca 160 kWh/år. Dette gir en tilbakebetalingstid på ca 7 år. I tillegg kommer besparelser som følge av mindre uttapping ved trykkreduksjon (Vedlegg 1).
3.3 Redusert tap i rørframføring
Rør-i-rør teknologien er i stor grad tatt i bruk slik at den medfører sterkt økende varmetap i boligene. Ofte føres uisolerte rør-i-rør separat fra bereder og ut til hvert tappested. Dermed taper man daglig 50 –70 ekstra liter varmtvann, som medfører et økt energiforbruk på ca 1000 kWh/årlig. Det bør stilles krav om samlet, isolert røreføring til hvert rom. Helst bør også rørefordeling i hvert rom legges åpent for å begrense og utnytte varmetapet. Tiltaket er uten ekstra kostnader, men med til dels betydelige energibesparelser (Vedlegg 1).
3.4 Tappekraner
Nye effektive blandekraner reduserer energiforbruket med opp til 40 %, sammenlignet med markedets mest solgt kraner. De nye kranene opprettholder trykk og spyleeffekt med mindre vann. Om kranen stilles på maksimal tapping og varme vil det automatisk returnere til et energisparenivå. En husholdning vil spare 1000 – 1600 kWh/år ved bruk av de nye kranene. Tilbakebetalingstiden er på 1-3 år (Vedlegg 2).
3.5 Gjenvinning av varme fra avløp
Om lag 80 % av energien i varmtvannet forsvinner ned gjennom sluket. Gjenvinning av denne varmen er meget enkelt og kostnadseffektivt. I mindre anlegg for enkelthusholdninger brukes avløpsvannet til forvarming av varmtvannet. 30 - 60 % av varmen i avløpsvannet kan på årsbasis gjenvinnes. Ved et årlig forbruk til tappevann/vaskemaskiner på 5000 kWh vil en ny bolig kunne spare 2500 kW ved en investering på under 5000 kr i utstyr for gjenvinning av varme i avløpsvannet. Dette gir en tilbakebetalingstid på 3 år. For større bygg med felles avløp kan varmepumpe være et aktuelt alternativ. For idrettsbygg vil gråvannsvarmepumpe være et svært gunstig tiltak.
Det fins en rekke mulige løsninger for gjenvinning av varme fra avløpsvann som er egnet for enkelthusholdninger. Det finnes ulike tekniske løsninger avhengig av eksisterende systemløsninger i boligene. Dette kan være varmevekslere integrert i dusjkaret, enkle motstrøms varmevekslere for montering i avløpsrøret eller systemer som lagrer varme fra badekar og vaskemaskiner til forvarme ved tappevannsbehov (Vedlegg 3 og 4).
4. Varmtvannstanken må klargjøres for bruk av fjernvarme og nye fornybare energikilder
Natur og Ungdom krever at bruken av ny fornybar energi og fjernvarme økes. Nye boliger må klargjøres for å benytte nye fornybare energikilder både til oppvarming og varmt tappevann. I vanlige bolighus vil varmtvannstanken være helt sentral for utnytting av bioenergi, solvarme og luft/vann-varmepumper. For å utnytte nye fornybare energikilder kreves det at varmtvannstanken har tilkoblingsmuligheter for både lavtempvann og høytempvann. Dette vil medføre en økt kostnad ved investering på rundt 1000-2000 kroner. Hvis man ønsker å investere i luft/vann varmepumper eller solfanger vil kostnaden med utbyttingen av varmtvannstanken stå for en betydelig del av den samla kostnaden. En vesentlig barriere for slike investeringer vil fjernes dersom varmtvannstanken er klargjort for slike energikilder.
En varmtvannstank som gir muligheter for å koble på fjernvarme, ta i bruk varme fra blant annet solfangere og forsyne vannbårne varmesystemer for eksempel i bad, vil være essensielt for å oppnå følgende mål fra Regjeringserklæringen:
"...Det er et mål for Regjeringen at folk i framtida ikke skal være ensidig avhengig av strøm til oppvarming. Den vesentligste barrieren for økt bruk av vannbåren varme, er mangel på infrastruktur for distribusjon av annet enn el-varme i og utenfor bygg. Det er derfor av vesentlig betydning å få etablert fjernvarmeledninger og vannbårne varmesystemer i bygg."
"...legge til rette for økt bruk av vannbåren varme..."
5. Det må lages en felles standard med utregninger over ulike nye fornybare energikilder som er lønnsomme i et livsløpsperspektiv.
I høringsutkastet fra KRD heter det (s. 10):
"Det er et mål å øke bruken av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Det foreslås innført krav om å legge til rette for at en vesentlig del av oppvarmingsbehovet kan dekkes av ny fornybar energi, dersom dette er lønnsomt i et livsløpsperspektiv."
Natur og Ungdom krever at det tilrettelegges for energifleksibel og fornybar oppvarming og at vesentlige deler av oppvarmingsbehovet for romoppvarming, ventilasjonsluft og varmt tappevann dekkes med nye fornybare energikilder. Mulige varmeløsninger er solvarme, bioenergi, varmepumper og fjernvarme basert på fornybar energi. Natur og Ungdoms forslag om varmtvannstank/buffertank vil være et viktig grep for at det blir lønnsomt å satse på fornybare løsninger.
Forslaget om at det må bevises at det er lønnsomt å benytte fornybar energi, bør erstattes med et krav om bevis for at det ikke er lønnsomt å benytte fornybar energi dersom man skal unntas fra å benytte slik energi. Videre må det slås fast at begrepet "livsløpsperspektiv" henviser til husets levetid, altså minimum 50 år.
Natur og Ungdom mener det må utarbeides kostnadsberegninger over ulike løsninger på fornybar energi som legges ved i veilederen til forskriften. Dette vil være helt nødvendig for en felles forståelse av hva som er lønnsomt og ikke. Regler som legger opp til stor tolking har ofte vist seg å gi svært ulik praksis i ulike kommuner.
Ca 10-15 % av Norges klimagassutslipp kommer fra energibruk i bygningsmassen. For å redusere klimagassutslippene knyttet til energiproduksjon i bygg, kan det ikke lenger legges til rette for bruk av fossil energi til oppvarming. Natur og Ungdom ber derfor om at det stilles krav som hindrer tilrettelegging for bruk av fossil energi til oppvarming av bygg.
6. Krav om vannbårene varmesystemer i bygg over 500 m2.
"Regjeringen vil innføre krav om fleksible energisystemer i alle nye offentlige bygg og ved rehabilitering av offentlige bygg på over 500 kvm."
Soria Moria-erklæringen
Natur og Ungdom krever at Regjeringen innfører krav om vannbårne varmesystemer for alle bygg over 500 m2. Dette vil være et svært viktig krav for å øke bruken av nye fornybare energikilder og gjøre Norge mindre avhengige av strøm.
7. Energisløsende eneboliger
Vi merker oss at det spesielt når det gjelder eneboliger er vanskelig å få til gode regelformuleringer. I denne sammenheng vil vi understreke at eneboliger er den av alle boligtyper som har dårligst energiytelse. Ifølge Statistiske sentralbyrå (2001) bruker villaer over tyve present mer energi enn blokkleiligheter og elleve prosent mer enn rekkehus. Samtidig er det slik at jo større enebolig man bygger dess større vil antagelig energiforbruket per innbygger i huset bli. Det er derfor ingen grunn til å premiere større eneboliger på bekostning av mindre. Det kan imidlertid være gode energirelaterte grunner til å legge til rette for rekkehus heller enn enkeltstående boliger. Vi ber derfor Kommunal- og Regionaldepartementet vurdere om dette hensynet kan ivaretas ved for eksempel å opprette en egen kategori for rekkehus i modell a) i forslaget.
Samtidig bør det iverksettes tiltak for å redusere omfanget av utbyggingen av energisløsende eneboliger i Norge. Regler i tilknytning til arealbruksdelene av Plan- og Bygningsloven kan være bedre egnet enn byggeforskriftene for å oppnå dette målet. Vi oppfordrer derfor Kommunal- og Regionaldepartementet til å ta dette opp med Miljøverndepartementet i forbindelse med den pågående revideringen av denne loven.
Natur og Ungdom er svært glade for at hytter er inkludert i byggeforkriftene. Utviklingen har vært negativ på dette området de seinere år og det er bra at Regjeringen nå viser vilje til å ta tak i dette.
8. Prioriter opplæring og tilrettelegging
Den nye byggeforskriften har et stort potensial som energipolitisk virkemiddel. Grepet som Regjeringen nå har tatt vil kunne få avgjørende betydning for norsk energipolitikk i lang tid fremover. For at Regjeringen skal lykkes må det legges opp til en god gjennomføringsprosess. Ettersom forskriften er ambisiøs er det viktig å sette av nok ressurser til oppfølging og opplæring av bransjen.
De siste årene har vi opplevd en positiv utvikling innefor norsk byggebransje når det gjelder miljøsatsing generelt og energieffektivtet spesielt. Natur og Ungdom bil berømme initiativer som Grønt bygningsnettverk samt arbeidet til både Husbanken og Statsbygg. Man kan likevel ikke forvente at kunnskapen om bygningers energiytelse er like stor i hele bransjen. Den negative utviklingen i forhold til energibruk i nye næringsbygg som er avdekket av Enova viser at behovet for både opplæring og bevisstgjøring er stort. Derfor blir det viktig å sette av nok midler når byggeforskriften nå skal tas i bruk i praksis. Natur og Ungdom støtter forslaget om en overgansordning på to år for innføringen av den nye byggeforskriften. I denne perioden må arbeidet med skolering intensiveres. Man bør henvende seg til arkitekter så vel som byggefirmaer og byggleverandører. Natur og Ungdom anbefaler at dette arbeidet skjer i nært samarbeid med næringen og institusjoner med byggfaglig kompetanse. Samtidig kan det være hensiktsmessig å trekke inn Enova i dette arbeidet.
I overgangsfasen må man også sette iverk tiltak for å kontrollere at byggeprosessene er i overenstemmelse med de nye forskriftene. Stikk-kontroller med gode faglige tilbakemeldigner bør prioriteres i denne prosessen. Samtidig bør det varsles strengere sanksjoner etter utløpet av overgangsperioden.
9. Rutiner for jevnlig revidering av byggeforskriftene
Det bør innføres rutiner for jevnlig oppgradering av kravene i byggeforskriftene. Natur og Ungdom krever at EU-direktivets pålegg om revidering minst hvert femte år blir overholdt. Dette er spesielt viktig sett i lys av at innføring av energimerking av bygg i hele EU-området etter all sannsynlighet vil skape fortgang i prosessen med å utvikle nye og økonomisk lønnsomme metoder for å redusere energiforbruket i hus. Det er viktig at byggeforskriftene til enhver tid sikrer at de beste teknologiske løsningene blir tatt i bruk. Hvis ikke dette gjøres kan den nye byggeforskriften over tid begynne å virke mot sin hensikt. Natur og Ungdom anbefaler at man i revisjonsprosessene innfører gode rutiner for å varsle markedet om hvilke nye regler som vil innføres i god tid. På den måten kan man gi byggenæringen mulighet til å forberede seg og dermed unngå unødige konflikter og problemer.
10. Renoveringer
Natur og Ungdom er positive til at byggeforskriftene skal gjelde for rehabiliteringer på samme måte som det har vært vanlig tidligere. Samtidig er det grunn til å være oppmerksom på at utfordringene kan bli større enn før siden ambisjonsnivået i forhold til energibruk nå høynes betraktelig. Vi anbefaler derfor at man setter igang et arbeid for å avklare hva som kan gjøres for å sikre at rehabiliteringer gir lavest mulig energiforbruk. Ettersom utbyggingstakten er begrenset vil tiltak i eksisterende bygg være avgjørende for å redusere energiforbruket i bygninger i Norge.
Strengere krav til energibruk er et svært viktig miljøtiltak. Vi håper Regjeringen tar våre innspill til følge.
Med vennlig hilsen
NATUR OG UNGDOM
Bård Lahn
Leder
Sindre Østby Stub
Fagmedarbeider energi
Vedlegg (ikke tilgjengelig elektronisk):
1. Høringsuttalelse NOU 2005:12 fra OSO Hotwater AS
2. Energimyndigheten informerar: Spara energi med effektive kranar
3. Om ulike løsninger for varmegjenvinning fra avløpsvann
4. GFX greywater heat recovery system
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til energi.