Annonser
Bioenergi
Skrevet av: Audun Randen Johnson. Publisert: 10.10.2000 Sist endret: 15.12.2006
Faktaark om bioenergi som er en fornybar energikilde som ikke bidrar til klimaendringer.
Bioenergi er en fornybar energikilde som ikke bidrar til klimaendringer. Bioenergi har gjennom historien vært menneskehetens viktigste energiressurs. I dag har forurensende ikke-fornybare energikilder tatt over denne rollen. Med den voldsomme økningen i energiforbruket med klimaendringer og helseskadelige utslipp som resultat, er tiden inne for en ny satsing på bioenergi. Norge med sin spredte bosetning og store skogindustri har gode forutsetninger for en slik satsing.
Bioenergi er en samlebetegnelse på energi som stammer fra biologisk materiale eller biomasse. Det vil si alt fra trevirke, metangass fra søppelfyllinger, husholdningsavfall til mer bearbeidede produkter som biopellets og biodiesel.
Gjennom historien har bioenergi spilt en helt sentral rolle som oppvarmingskilde og i verden står bioenergi for 15 prosent av verdens energiforbruk. I Norge står bruk av bioenergi for 5 prosent av energiforbruket. Vedfyring i husstander og skogindustrien er de viktigste brukerne med henholdsvis 5 og 6 TWh. Sverige og Finland som har hatt en langt sterkere satsing på bioenergi enn Norge og dekker i dag henholdsvis 17 og 19 prosent av sitt energibehov fra bioenergi.
Institutt for skogfag ved Norges Landbrukshøgskole har lagd en beregning som viser at det er mulig å øke bruken av bioenergi i Norge til 30 TWh i løpet av få år.
Ulike former for bioenergi
Biomasse fra skogbruket er den bioenergiformen som i størst grad brukes i Norge i dag. Det vil si ved og avfallsprodukter fra skogindustrien.
En kan også bruke biomasse fra jordbruk enten i form av halm og husdyrgjødsel eller ved at man planter egne energivekster som kan høstes inn og brukes i energiproduksjon.
Forbrenning av avfall er også regnet som bioenergi og i Norge i dag forbrennes det årlig ca. 400 000 tonn avfall. Av dette utnyttes ca. 60 prosent av produsert varme.
På søppelfyllinger produseres det metangass fra søppel som brytes ned. Gassen kan utnyttes til varmeproduksjon. Ved å forbrenne metangass oppnås en ekstra miljøgevinst fordi metangass er 24 ganger kraftigere klimagass enn karbondioksid.
Det finnes og ulike grader av foredling av biomasse. I tillegg til å bruke biomassen slik den er kan man foredle den til nye og mer håndterbare kvaliteter.
Et eksempel på dette er bruk av pellets som vil si små briketter med biobrensel som er presset sammen. Fordelen med pellets er at du kan håndtere det nærmest som fyringsolje ved å frakte det med tankbiler og at man lett kan regulere mengden brensel som tilføres en forbrenning.
Bioetanol, bioolje og biodiesel er biomasse i flytende form og kan brukes som brennstoff i busser.
En av de nyeste teknologiene innen bioenergi er gassifisering av biomassen slik at en får en brennbar gass som så kan brukes i et gasskraftverk. Fordelen er at man i tillegg til varme kan få en effektiv elektrisitetsproduksjon uten utslipp av klimagasser.
Fordeler
Fordelen med bioenergi framfor lagerressurser som olje, gass og uran er at det er en fornybar energikilde. Så lenge uttaket av biomasse ikke overstiger den naturlige tilveksten vil tilgangen på brensel aldri ta slutt.
Dessuten fører ikke bruk av bioenergi til forsterket drivhuseffekt. Selv om selve forbrenningen av biobrenselet frigjør CO2 bidrar ikke dette til oppvarming av kloden. Biomasse (f.eks. et tre) binder CO2 når det vokser. Forbrenning av treet vil bare føre til at den samme mengden karbondioksid slippes ut som var bundet i treet. Hvis treet hadde ligget og råtnet ville det medført de samme utslippene. Dette forutsetter selfølgelig at mengden trevirke som taes ut ikke overstiger mengden som vokser til.
Utstrakt bruk av bioenergi vil gi mange desentraliserte arbeidsplasser i distriktene i tilknytting til innsamling av biomasse fra treindustrien.
Ulemper
Bruk av bioenergi fører til noe lokal forurensning litt avhengig av hvilken type biomasse det er som forbrennes. Tradisjonell vedfyring fører til utslipp av karbonmonoksid, tjærestoffer og partikler. Særlig i de store byene kan dette være et problem. Nye ovner med bedre forbrenningsteknologi kan imidlertid redusere disse utslippene med 90 prosent. Avfallsforbrenning kan slippe ut en del partikler, uforbrente hydrokarboner, SOx, HCL, tungmetaller og dioxiner. Med bruk av renseteknologi er det mulig å redusere også disse utslippene.
Biomasse inneholder mindre energi per volum- og masseenhet enn fossile brensler. Dette betyr at bruk av biobrensel kan gi miljøbelastninger i form av økt transport. Det er derfor viktig at bioenergianlegg legges i nærheten av biomasseprodusenten slik at unødig transport unngås.
Bioenergi som energiform
Biomasse egner seg bedre til produksjon av varmeenergi enn elektrisitet fordi energiinnholdet per mengde brennstoff er langt lavere enn i brensler som olje og gass. Husstander i Norge bruker i dag stort sett elektrisitet som oppvarmingskilde. Noe som er en dårlig bruk av en høyverdig energiform som elektrisitet. I steden burde man bruke varme fra bioenergi til oppvarming slik at man kunne frigjøre elektrisitet til andre krevende oppgaver. Oppvarmingen kan skje ved at den enkelte forbruker fyrer med ved eller pellets i sin husholdning eller at det bygges ut en infrastruktur med vannbåren varme og større bioenergianlegg som kan forsyne mange husstander med varme.
Hvordan øke andelen bioenergi?
Bioenergi er i dag mer kostbart enn bruk av tradisjonell energi som elektrisitet og olje som ikke betaler de reelle miljøkostnadene de medfører. For å øke andelen bioenergi må energiformen få konkurransefortrinn ved at avgiftene på fyringsolje og elektrisitet heves. Dessuten bør det iverksettes støttetiltak og finansieringsordninger for investeringer i vannbåren varme og bruk av biobrensel. Det bør og gis støtte til erstatning av oljefyring med biobrensel og til utskifting av gamle vedovner med nye. Dessuten bør byggeforskriftene kreve vannbåren varme i nybygg over en viss størrelse.
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til energi.