Natur og Ungdom - Bioenergi: Forny Energipolitikken!

Relaterte pressemeldinger

Relaterte nyheter

Relaterte faktaark

Relaterte dokumenter

Skrevet av: Bjorn . Publisert: 01.01.2000 Sist endret: 15.12.2006

En rapport fra Natur og Ungdom. Hvorfor vi ikke har, og hvordan får vi utnyttelse av ny, fornybar energi i Norge?

1 Innledning

Norsk energipolitikk har blitt et av de største politiske debattema det siste året, blant annet på bakgrunn av planlagt bygging av gasskraftverk og sluttfasen i de internasjonale klimaforhandlingene. Vi har feiret 10 år siden Brundtlandrapporten, som sa at rike land måtte halvere energiforbruket sitt og at vi måtte gå over til miljøvennlige energikilder. De nye fornybare energikildene har de siste årene utviklet seg så langt at de fleste nå er lønnsomme. Andre land har vært med på denne utviklingen og har i dag en betydelig energiproduksjon fra nye fornybare energikilder. Norge har isteden ført en svært ekspansiv oljepolitikk, og har nesten ingen energiproduksjon fra nye fornybare energikilder. Vi kan ikke fortsette å utbygge og utvide de fossile energikildene, slik som å fortsette å øke oljeutvinningen og begynne å bygge gasskraftverk. Det er forlengst på tide at Norge skaper en politikk på nye fornybare energikilder. Det er på tide å sette energipolitiske målsetninger og lage handlingsplaner for hvordan innfri dem. Det er på tide å bevilge penger over Statsbudsjettet til å gjennomføre en politikk på ny fornybar energi.

Det er komfortabelt for politikerne med disse prognoser som sier at forbruket vil stige så mye, at vi må ha mer av all energiproduksjon. Dersom vi velger å fortsette å støtte oss på slike behagelige prognoser, buisness as usual, gjør vi det vel vitende om at det ytterligere øker risikoen for gigantiske miljøkatastrofer vi ikke aner rekkevidden av. Velger vi å forlenge den fossile energiens levealder, lukker vi samtidig øynene for klimatrusselen. For det er et valg vi tar. Vi kan velge noe annet - noe bedre. Vi er idag i en situasjon der de nye fornybare energikildene har utviklet seg mer enn tilstrekkelig og kunnskapen om effektiv energibruk er svært høy. Mulighetene ligger der klare. Det er bare å ta dem i bruk. Skal man ha en realistisk tro på en miljøvennlig framtid, må man velge miljøvennlig energi.

2 Muligheter i Norge

Vi har her valgt å konsentrere oss om de nye fornybare energikildene som per i dag kan bidra betydelig til norsk energiproduksjon. Det vil si sol-, vind- og bioenergi. For disse energikildene beregnet NVE for åtte år siden (i 1990) et potensiale på 23 TWh for sol, 12 TWh for vind og 30 TWh for bioenergi. Til sammenligning vil hvert av de planlagte gasskraftverkene produsere 2,8 TWh. Utviklingen av de nye fornybare energikildene har gått så raskt at folk flest ikke har fått med seg at disse i dag er blitt konkurransedyktige i forhold til de tradisjonelle energikildene. Politikere bør merke seg at det ikke lenger er forskning og utvikling som er det viktigste, men nå først og fremst introduksjon av disse energikildene. Det er verdt å legge merke til at det knytter seg langt flere arbeidsplasser til bruk av de nye fornybare energikildene enn det gjør til de tradisjonelle energikildene, som olje, kull, gass og atomenergi. Disse arbeidsplassene er ikke lokalisert til ett eller flere utbyggingssted(er), men kommer spredt over hele landet. Energiproduksjon fra nye, fornybare energikilder er utnyttelse av lokale ressurser

2.1 SOL

2.1.1 Solvarme
Mange undervurderer utnyttelse av solvarme i Norge fordi landet ligger så langt mot nord. Sannheten er at klimaet vårt gir oss en så lang fyringssesong at i lange perioder både høst og vår kan sola gi et betydelig bidrag til oppvarmingsbehovet. Sola kan dekke 25% av oppvarmingsbehovet i bygninger ved at man orienterer vinduer mot sola, og utformer en god romløsning1,8. Dette er passiv solvarme. Aktiv solvarme er å la sola varme opp vann eller luft i solfangere integrert i tak eller vegger, for så å transportere det oppvarmede vannet eller lufta rundt i huset og varme opp rom eller tappevann. Solvarmen kan også brukes til ventilasjons-varme, bassengoppvarming og til tørking av landbruksprodukter som korn, høy og flis. Utnyttelse av solvarme i større anlegg er også aktuelt og velegnet for fjernvarmeproduksjon.

2.1.2 Solstrøm
Strøm fra solceller er mest aktuelt og velegnet for produksjon i mindre anlegg hos brukeren, på steder langt fra forsyningsnettet, som f.eks. hytter og annen spredt bebyggelse, fyrlykter langs kysten, osv. Storskala produksjon i kraftverk er i dag lite aktuelt under norsk sol fordi strømprisen foreløpig blir høy.

2.1.3 Kostnader
Passiv solvarme trenger ikke koste noe ekstra. Det handler mer om hvordan arkitekten tegner bygningen. Aktiv solvarme vil kunne gi energipriser på 25-50 øre/kWh for gode, større anlegg1. Prisen på elektrisitet fra solceller er i så raskt fall at det er vanskelig å fastsette prisen. I dag er prisen 130 øre/kWh i USA, men den forventes å synke til 50-22 øre/kWh innen år 20102.

2.1.4 Arbeidsplasser
Termisk solenergi (solvarme) gir 250 arbeidsplasser pr. TWh 3.

2.1.5 Potensiale
Potensialet for solenergi i Norge er 23 TWh 4.

2.1.6 Dagens sol-Norge
Solenergi bidrar minimalt til energiproduksjonen i Norge. Det finnes ingen større anlegg for varme- eller kraftproduksjon. Det finnes et fåtall mindre solvarmeanlegg, hovedsaklig i bruk som høy- og korntørkere. Et par hundre varmesystemer med solvarme er solgt til boliger. Det er i Norge kun én bedrift som selger solvarmeanlegg i dag, andre har gått konkurs. Små solcelleanlegg har imidlertid blitt en stor suksess hos norske hytteeiere, og 65000 solgte anlegg tilsvarer nesten 10 Altakraftverk.

Statlige midler til solenergi finnes nesten ikke. Norge har ingen offisiell politikk på solenergi. I Arbeiderpartiets Budsjettforslag for 1998 ble ikke engang solenergi nevnt. Det bevilges ingen penger øremerket til solenergi i Statsbudsjettet for 1998. Sentrumsregjeringa har imidlertid åpnet for at det kan gis noe midler til solenergiprosjekter fra potten på 70 millioner kroner som skal gå til bioenergi og energifleksibilitet (jmf. kap. 2.3.5).

2.2 VIND

2.2.1 Vindkraft
Norskekysten har vindenergiressurser andre land misunner oss stort for. Med den samme vindmøllen i Danmark og i Norge, vil møllen i Norge kunne gi 50-70 % mer energi17. Vindkraft bør være nr.1 for utbygging av ny kraftproduksjon i Norge. Vindkraft og vannkraft utfyller hverandre i et energisystem. Vannkraftproduksjonen kan justeres etter hvor stor vindkraftproduksjonen til enhver tid er. En fordel med vindkraften er at den gir mest når det trengs mest; det blåser mest på vinteren når det trengs mest kraft. Vindkraft lønner seg spesielt godt på steder perifert i forsyningsnettet, slik som øyer og småsamfunn langs kysten, på grunn av at det reduserer overføringstapene i den tradisjonelle strømforsyningen. Vindkraft er i rask utvikling både teknologisk og prismessig. Idag tar det bare tre måneders drift å tilbakebetale den energien det tar å lage en vindmølle. Man regner med en levetid på 20 år for vindmøller.

2.2.2 Kostnader
Prisen på vindkraft er allerede konkurransedyktig, og prisen er raskt fallende. Vindkraft koster med dagens teknologi rundt 30 øre/kWh5,6.

2.2.3 Arbeidsplasser
Vindenergi gir 540 arbeidsplasser pr. TWh3.

2.2.4 Potensiale
Potensialet for vindenergi i Norge er 12 TWh4. Dette er NVEs beregning fra 1990, Universitetet i Utrecht har imidlertid kommet til et teknisk potensiale på hele 75 TWh, og Vindmølleindustrien i Danmark mener også at Norge har et potensiale på ca. 70 TWh17. I bransjen regner man det praktisk utnyttbare potensialet til å ligge på 18-20 TWh.

2.2.5 Dagens vind-Norge
Norge har bare 12 vindmøller, som produserer 0,01 TWh tilsammen. Vikna er vår eneste vindmøllepark. Den ble bygget av Nord-Trøndelag Energiverk (NTE) i 1992-93 under et glimt av norske tilskuddsmidler, og produserer i dag strøm til rundt 39 øre/kWh7. NTE har i april i år fått konsesjon på et nytt vindkraftverk. Det nye prosjektet er beregnet til å ha en produksjonspris på 32 øre/kWh5. I planene om vindmøllepark på Lindesnes er produksjonsprisen beregnet til 20-25 øre/kWh6.

Det finnes mange konkrete planer om vindkraftverk rundt omkring i Norge. Energiverk og andre sitter med mange ferdig utredete prosjekter, men de ligger på is på grunn av at Norge ikke gir noe støtte til vindenergi. Flere har søkt, men det er ingen støtte å få. Eksempler på konkrete vindkraftprosjekter i Norge7:

Lindesnes, Vest Agder Energiverk og Norsk Miljø Energi. 5 møller à 750 kW, gir ca. 12 Gwh. Planer om en tidobling i løpet av fem år. Mulig idriftsettelse høsten 1998.

Nærøy, Nord-Trøndelag Energiverk. Fase I: 1 mølle à 1,5 MW (4,5-5 Gwh). Fase II: 10 x 1,5 MW. Mulig idriftsettelse høsten 1998.

Vardø, Miljøkraft. 20 møller à 2 MW. Mulig produksjon før år 2000. Samme prosjekt aktuelt tre andre plasser i Norge.

Karmøy, Hydro Energi. 3-5 MW

Hordaland og Rogaland. Energiverk og private har diverse prosjekter.
Norge gir ubetydelige summer til vindenergi. I forslaget til Statsbudsjett for 1998 står det under "Budsjettforslag 1998" på post 72 under kap. 1825 "Energiøkonomisering" at "Det vil bli gitt økt støtte til (...) introduksjon av vindmøller i Norge. Støtten omfatter hovedsaklig direkte investeringer i vindmøller og nødvendig infrastruktur og etablering av utstyrsproduksjon." I Olje- og energidepartementets pressemelding som fulgte budsjettframlegget står det at "Det vil og bli sett av monalege medel til vindenergi." Men sammenstiller man noen tall i budsjettforslaget viser det seg at vindenergisatsningen konkret er på 7 millioner kroner. Ett stk. ny 1,5 MW vindmølle koster ca. 11 millioner kroner7. Den økte satsningen i forhold til 1997 er på 1-3 millioner kroner, men dette er fortsatt ikke nok til én eneste vindmølle.

Den nye regjeringa økte post 72 "Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi" fra foreslåtte 173 millioner til 193 millioner kroner. Dette er en samlepost som skal dekke alle former for ny fornybar energi, enøk, varmepumper, energifleksibilitet og andre teknologispredningsaktiviteter. Økningen på 20 millioner skal gå til varmepumper og energifleksibilitet. Dermed er det ikke blitt mer til vindkraft på Statsbudsjettet for 1998 enn de omtalte 7 millionene.

2.3 BIO

2.3.1 Bioenergi
Bioenergi kommer fra forbrenning av biomasse. Det aller meste av bioenergi er utnyttelse av ressurser i skog- og landbruket. Bioenergi omfatter en rekke ulike typer brensler: De vanligste formene er ved, flis, bark, trepellets, trebriketter, halm, energirike vekster (energiskog og energigress) og kommunalt avfall. I tillegg har man biogass som kan dannes fra husdyrgjødsel og matavfall, og deponigass som er oppsamlet gass fra søppelfyllinger. Dessuten har vi flytende bioenergi, som består av alkoholer eller planteoljer. Disse brukes som drivstoff, for eksempel biodiesel.

Bioenergi brukes mest og er best egnet til oppvarmingsformål. Vedovner eller pelletsbrennere kan stå for oppvarmingen i et vanlig hus, mens større sentralvarmeanlegg kan dekke større bygninger. Bioenergi er meget velegnet for fjernvarmeproduksjon. Bioenergi kan også brukes til å produsere elektrisitet. Men i vannkraftlandet Norge har vi mye mer bruk for bioenergi til varmeproduksjon enn til kraftproduksjon. Bioenergi vil i betydelig grad kunne erstatte fossil energi. Ved oppvarming av et bygg med bioenergi benyttes akkurat samme teknikk som ved oppvarming med olje, forskjellen ligger bare i hva som brennes.

2.3.2 Kostnader
Prisen på bioenergi avhenger av typen brensel. Brenseltypene representerer ulik kvalitet, ulik transportvennlighet, ulik drift, osv. Her er priser på noen vanlige brenseltyper8:

Flis og bark: 4 -9 øre/kWh

Pellets og briketter: 15-20 øre/kWh

Sortert, gjenvunnet trevirke: 3-8 øre/kWh

Ved: 20-25 øre/kWh
Investeringskostnader kommer i tillegg, og varierer etter hva slags anlegg en skal ha. Konvertering av oljekjel til biobrensel koster for villa-anlegg 1000-1500 kr/kW, for større anlegg/varmesentraler, 800-1200 kr/kW. Et stort flis/barkfyringsanlegg koster 500-1200 kr/kW.8 2.3.3 Arbeidsplasser
Bioenergi gir fra 300 til 500 arbeidsplasser pr. TWh9.

2.3.4 Potensiale
Bioenergi i Norge har et potensiale på 30 TWh4.

2.3.5 Dagens bio-Norge
Bioenergi er den eneste av de nye fornybare energikildene som per i dag bidrar i synlig grad til norsk energiproduksjon. Bioenergi produserer i dag ca 12 Twh8. Halvparten utgjøres av tradisjonell vedfyring, og halvparten av egen utnyttelse av avfallsprodukter i skogindustrien. Bioenergi står for 5 % av energiforbruket i Norge, mot 17 % i Sverige og 19 % i Finland 8.

De senere årene har det skjedd en stor utvikling av bioenergibedrifter i Norge. Betegnende nok retter mange av disse sin virksomhet mot Sverige, fordi Norge står så langt tilbake på området. For mange norske kunder fremstår bioenergi som så nytt og usikkert at de vegrer seg for å ta det i bruk. Så lenge bioenergiens hardeste konkurrent - fyringsoljen - har dagens lave avgifter, blir ikke lønnsomheten ved et skifte til biobrensel stor nok til at man velger å satse på det.

I Statsbudsjettet for 1997 kom regjeringen med noe de kalte en "ekstrasatsning på bioenergi". Det ble satt av ca. 50 millioner kroner til bioenergirelatert innsats, endel av disse var til forskning og informasjonsprosjekter. 30 millioner var til fordeling blant søkere med konkrete bioenergiprosjekter, innenfor utvalgte geografiske prøveområder. Det kom inn søknader på tilsammen over 250 millioner kroner. Dette utgjør mer enn åtte ganger så mye som potten. Hadde disse prosjektene fått de midlene de ba om kunne det utløst investeringer på nærmere en milliard kroner i bioenergi i Norge. Det var rundt hundre søkere, og halvparten av dem fikk tilsagn om noe midler. Dette betyr at mange har fått en god del mindre enn det de ba om, slik at for mange gode prosjekter brenner det i dag et blått lys.

I Statsbudsjettet for 1998 foreslo Ap-regjeringen likevel ikke å øke bioenergipotten til mer enn 60 millioner kroner, som den nye regjeringen økte til 70 millioner kroner. Dette betyr at myndighetene ikke følger opp etterspørselen og interessen i bioenergimarkedet, som allerede i så lang tid har vært undertrykket. Dette viser klart at både den gamle og den nye regjeringen fortsatt akter å undertrykke bioenergien. Sentrumsregjeringen har endret formålet med potten på 70 millioner kroner, fra primært å skulle støtte bioenergi, til primært å støtte energifleksibilitet. Dette kan være bioenergiprosjekter, men det kan også være solvarmeprosjekter, varmepumper og ikke minst vannbårne varmesystemer. Søknadsfristen om støtte for 1998 gikk ut 20. mars, og det er søkt om nærmere 240 millioner kroner gjennom mer enn 120 søknader. En innfrielse av disse søknadene kunne utløst investeringer på 1,14 milliarder kroner. Men potten til utdeling er kun på 70 millioner kroner.

2.4 SUBSTITUSJON

- Utbytning av en energikilde med en annen energikilde

2.4.1 Substitusjon av elektrisitet
Substitusjon av elektrisitet med andre energikilder vil frigjøre elektrisitet til andre formål. Et særegent trekk ved Norge er at vi bruker svært mye elektrisitet til oppvarming. Elektrisitetsandelen av energi brukt til oppvarmingsformål er i Norge på 60 %. I andre land er denne andelen mye lavere, f.eks. 25 % i Sverige10. Oppvarming av hus legger på grunn av dette beslag på hele 30 TWh18, eller cirka 1/3 av vannkrafta vår10. Ut fra ressurshensyn er det dårlig utnyttelse å bruke høyverdig elektrisitet, som kan brukes til alt mulig, til et lavverdig formål som oppvarming. Vi kunne brukt hva som helst til oppvarming. Med et vannbårent varmesystem kan man fyre med sol, flis, ved, bark, halm, søppel, papir, gass, olje, m.m. og man kan utnytte jordvarme, havvarme, o.l. ved hjelp av varmepumper. Dette representerer en mye mer fleksibel energiløsning, noe som gjør den sikrere og åpner for mer ressursvennlig utnyttelse. De samme energikildene kan brukes i et fjernvarmeanlegg. Vannbårne varmesystemer, som innebærer at varmen spres i bygningen via oppvarmet vann som går i rør i gulvene eller i/på veggene (f.eks. radiatorer), er en forutsetning for alt dette. Det elektriske varmesystemet Norge har bygd og fortsatt bygger husene med, er sløsing med en høyverdig energiform samtidig som det er et statisk system som utelukker valg av andre energibærere. Bygningsforskriftene bør kreve at alle nye bygg skal bygges med vannbårne varmesystemer, og at det skal være tilslutningsplikt til fjernvarmenett på steder der det er fordelaktig å utbygge slike (i byer, tettsteder, næringsparker, industriområder, etc.).

2.4.2 Substitusjon av olje
Substitusjon av gass- og oljefyring med andre og fornybare energikilder, som solvarme og bioenergi, vil være et effektivt CO2-reduserende tiltak. Oljefyring står for så mye som rundt 20% av norske CO2-utslipp11. Teknisk sett er det meget enkelt å konvertere en oljefyr til en biobrenselfyr. Man kan bruke det samme varmesystemet og det er bare små investeringer som skal til. I tillegg til å redusere CO2-utslippene, vil også andre forurensninger reduseres, som svoveldioksid, nitrogenoksider, VOC, m.m. Dette vil igjen føre til mindre helseskader, mindre sur nedbør, etc. På lang sikt er det eneste energi- og miljømessig forsvarlige å forby oljefyring.

3 Virkemidler

En meny over virkemidler som benyttes i andre land finnes bakerst i rapporten. Nedenfor er det bare på generelt vis tatt med de helt nødvendige og de mest åpenbare virkemidlene.

Utviklingen av bio-, vind- og solenergi er i dag kommet så langt at det ikke lenger er forskning og utvikling som bør være hovedfokus, men derimot introduksjonen av disse energikildene. Selv om Norge henger langt etter i den kunnskaps- og teknologiutviklingen som har skjedd i de andre landene, trenger vi ikke selv å finne ut alt på nytt. Det haster med å få på plass vellykkede fornybare energiprosjekter. Vi bør importere de beste vindmøllene Danmark har forsket frem, de beste bioenergiløsningene Sverige har utviklet, osv. Vi er forlengst på overtid med storskala satsning på og produksjon fra nye fornybare energikilder allerede. Derfor må Norge innføre tilskuddsordninger, hvor mesteparten av midlene settes inn på tilskudd til introduksjon; slik som investeringsstøtte og driftsstøtte. I tillegg må det settes av statlige midler til demonstrasjon, informasjon og opplæring.
Generelt for nye fornybare energikilder gjelder at anleggene er billige i drift, "brenselet" som f.eks. vind og sol er gratis, men de koster i anskaffelse og installasjon. Dette er ytterligere et viktig argument for å sette av en stor del av midlene til investeringsstøtte.

Mange andre virkemidler enn tilskuddsordninger bør tas i bruk av norske myndigheter. Det mest åpenbare er høyere energipriser, et uunngåelig og effektivt virkemiddel. Det finnes mange metoder for å differensiere prisen på elektrisitet slik at man rammer sløsing hardt, men ikke det mest "nødvendige" forbruket. Det er et godt virkemiddel å legge en høy energiavgift på all energi produsert fra fossil energi, mens energi fra nye fornybare kilder slipper, eller blir subsidiert tilsvarende denne energiavgiften. Høyere avgifter på fyringsolje er det aller viktigste virkemiddelet for å øke bruken av bioenergi, fordi biobrensel konkurrerer direkte med fyringsolje og ligger i dag nært i pris. En annen type virkemidler med stor effekt er lover, regler, standarder og krav. F.eks. bør byggeforskriftene inneholde krav om å velge vannbårne varmesystemer og at nybygg bør basere oppvarming på solvarme.

Det essensielle er at rammebetingelsene for nye fornybare energikilder blir kraftig forbedret. Aktørene er avhengig av stabile rammebetingelser, slik at myndighetene må fastlegge støtteordninger og andre virkemidler med et langsiktig perspektiv.

4 Sviktende norsk energipolitikk

Norge har, som kapittel to viser, enorme muligheter for å utnytte nye fornybare energikilder. Vi er et spesielt ressurssterkt land og har lange tradisjoner som energinasjon, slik at forutsetningene er de beste. Men paradoksalt nok viser kapittelet også at Norge i dag nesten ikke har noe energiproduksjon fra sol eller vind og bare litt fra biobrensel. Årsaken finnes i norsk energipolitikk.

4.1 MÅL OG MIDLER

Det er vanlig i Europa at landene setter seg visse mål for energipolitikken sin. Et eksempel er Danmark, hvor regjeringen i 1996 kom med sin handlingsplan "Energi 21" som bl.a. har en målsetning om at 25 % av den samlede energiforsyningen skal komme fra vindkraft innen år 2030, med hovedbegrunnelse i reduserte CO2-utslipp12. Konkretisert betyr dette at Danmark hvert år skal bygge 100 vindmøller hver på 1,5 MW i over mer enn 30 år. I "Handlingsplan for solenergi 1995-97" finner man en målsetning om at minst 30% av varmebehovet i boliger skal dekkes med solvarme innen 203013. EUs program for fornybar energi, Altener-programmet, har som målsetning å tredoble elektrisitetsproduksjonen fra fornybare energikilder innen 10 år8.

Landene benytter mange og ulike virkemidler for å oppfylle målene sine i energipolitikken. Endel virkemidler ble nevnt generelt i forrige kapittel. Bakerst finnes en liste med eksempler på hvilke konkrete virkemidler de ulike land bruker.

Hvilke målsetninger har Norge for å bringe energiproduksjon og -forbruk i tråd med en bærekraftig utvikling? -Ingen. Norge har ingen målsetning om å introdusere nye fornybare energikilder. Norge har ingen målsetning om å redusere energiforbruket. Den eneste betydningsfulle målsetningen med noen grad av relevans til norsk energipolitikk var CO2-målsetningen, om stabilisering av CO2-utslippene. Men denne målsetningen ble ignorert av politikerne. Den norske miljøvernministeren fra 1990 til 1997 tok avstand fra den. Det går mot en økning på 14 % for den samme perioden, eventuelt 20 % med to gasskraftverk. Nå har vi fått Kyoto-avtalen, som tvinger Norge til ikke å øke de samlede klimagassutslippene med mer enn 1 % fra 1990 til 2010. I St meld nr 58 (1996-97)
"Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" står det at "det ved hjelp av fornybare energikilder i et normalår skal produseres elektrisitet tilsvarende den norske elektrisitetsbruken". Dette kan neppe kvalifisere som en målsetning da den kun handler om å beholde den eksisterende situasjonen. Det står også at "Det er Regjeringens mål å øke bruken av bioenergi og vannbåren varme med om lag 5 TWh fra dagens nivå i de nærmeste 5 - 10 årene." Dette er et upresist og uklart mål, men først og fremst er det et definitivt lite ambisiøst mål. Sverige kan vise til tilsvarende økning i løpet av et år. Men dette er den mest konkrete målsetningen en norsk regjering har prestert. Målet ble ikke fulgt opp i politikk og handling av den daværende AP-regjeringen.
Sentrumsalternativet lovte under valgkampen en nesten identisk, men noe mer konkret målsetning. I den nye regjeringens Voksenåsen-erklæring er det imidlertid ingen konkrete målsetninger å finne.

Hvilke støtteordninger har Norge? -Ingen av betydning for vind, sol, bølge, jordvarme, saltkraft, og alt mulig annet. For bioenergi og energifleksibilitet ble det i fjor opprettet en støtteordning med en ørliten sum i potten. En brøkdel av de mange som har søkt får en brøkdel av de midlene de har bedt om. Norge har ikke tatt i bruk noen andre virkemidler heller, slik som prispolitikk, standarder og krav, m.m.

4.2 ENERGIPRISEN

Energiprisen er en annen viktig årsak til situasjonen i Norge i dag. Vår overflod av billig vannkraft og olje har gjort oss relativt likegyldige til energi og energibruk. Resultatet er at vi bruker fire ganger mer energi per hode enn den gjennomsnittlige verdensborgeren. Norge har ført en så lav energipris at det har medført sløsing med forbruket, feil valg av energibærer, manglende ressurshensyn, m.m. Energiprisen styres av energipolitikken. Elektrisiteten i Norge koster i dag for den private forbruker i underkant av 0,5 kr/kWh, i Danmark er el-prisen ca 1,2 kr/kWh og i Sverige ca.0,8 kr/kWh14. Den billige krafta har gjort at vi bruker for mye el på for mange områder. Nordmenn forbruker og produserer mest elektrisitet per innbygger i verden. Norge har også lave avgifter på fyringsolje sammenlignet med andre land. Det er verdt å merke seg at etter at CO2-avgiften ble innført i 1991, har vi siden kompensert dette ved å redusere andre avgifter. Det totale avgiftstrykket har sunket betraktelig siden den gang, og er nå på 49,5 øre per liter, eller 5 øre/kWh (1996)15. I Danmark og Sverige er avgiftsnivået på fyringsolje til private forbrukere mer enn tre ganger så høyt som i Norge, henholdsvis 176 øre/l og 152 øre/l, eller over 15 øre/kWh (1994)16. Så lave avgifter som i Norge er kunstig i forhold til de kostnadene samfunnet har ved bruk av denne energien. Den fossile energien subsidieres i dag over andre budsjetter, f.eks. helse. Dersom det hadde vært en rettferdig konkurranse mellom fornybare og fossile energikilder ville fornybare kommet best ut økonomisk. Dagens lave avgifter på fyringsolje er det største hinderet for en stor utbredelse av bioenergi i Norge.

4.3 KONKLUSJON PÅ NORSK ENERGIPOLITIKK

Den sviktende energipolitikken Norge har lagt seg på har kun ført i en retning: ressursødende, miljøfiendtlig og forbruksøkende. Med andre ord en anti-bærekraftig utvilkling. Norge investerer i praksis ingen penger i nye fornybare energikilder. Norge har i praksis ingen energiproduksjon fra nye fornybare energikilder. Men staten investerer 25 milliarder kroner årlig i energiproduksjon fra olje og gass, som blant annet har gjort Norge til verdens nest største oljeeksportør. Myndighetene har ført en energipolitikk med total mangel på mål og mening. Det har ikke vært foretatt noe strategivalg, ikke vært lagt noen føringer på valg av energibærer, kort sagt ikke vært noe bevisst forhold til en miljø- og ressursvennlig energipolitikk. Rammebetingelsene for ny fornybar energi er ekstremt vanskelige i Norge på grunn av myndighetenes fraværende holdning og den manglende energipolitikken.

5 Avslutning og krav

Denne rapporten avkler norsk ny, fornybar energipolitikk, og viser at bak fasaden skjuler det seg ingen ambisjoner, ingen politisk vilje, og ingen penger. Det er årlig blitt satt av rundt 100 millioner kroner på Statsbudsjettet de siste årene i en samlepott for både enøk og nye fornybare energikilder. Sammenlignet med andre land fortoner disse bevilgningene seg som lommerusk. Den avgåtte AP-regjeringa i Norge har i ett år skrytt av sin ekstrasatsning på bioenergi, og 50 millioner er rett nok en mangedobling av midlene de tidligere har bevilget. Men da Sverige nylig skulle vedta en ekstrasatsning på bioenergi, ble rammen satt til 9 milliarder over fem til syv år. Det Norge gir i støtte er tilnærmet ingenting.

De aller fleste vesteuropeiske land har mye mer energiproduksjon fra nye, fornybare energikilder enn Norge. Dette kommer av at andre land gir støtte til ny fornybar energi. Dersom Norge hadde gitt støtte, ville vi også ha hatt en betydelig energiproduksjon fra nye, fornybare energikilder. Det fins mange eksempler på ferdig utredete prosjekter i Norge som bare ligger og støver ned i påvente av at myndighetene skal skjønne at også vi må innføre bedre rammebetingelser.

Norsk energipolitikk har ikke som virkelig mål at nye, fornybare energikilder skal komme på banen og ta over markeder fra olje og gass. Slik er det ikke i dag, og slik har det aldri vært. Hadde det vært slik, ville situasjonen vært en annen i dag. Hvis man virkelig vil noe, gjør man ting for å få det til. Hvis ikke vil man ikke virkelig.

Natur og Ungdom krever at norske politikere nå for alvor satser seriøst på nye, fornybare energikilder. Dette dreier seg ikke om å gi noen ekstra millioner, men om å opprette et grunnlag for i det hele tatt å ha en politikk på området. Norske politikere kan ikke lenger være bekjent med og ansvarlig for at Norge er et U-land på dette området. Vi krever et linjeskifte mot en miljø- og ressursvennlig energipolitikk. En slik snuoperasjon forutsetter politiske vilje. For å iverksette de virkemidlene som trengs og som passer for Norge, må det settes av penger.

Natur og Ungdom krever at Norge setter seg klare og ambisiøse målsetninger om å øke energiproduksjonen fra nye fornybare energikilder. Norge bør vedta en langsiktig satsning, med en gitt sum penger innenfor en ramme på fem til femten år. Det årlige bevilgningsnivået bør ligge på minst en halv milliard kroner i startfasen. Etterhvert som markedet responderer på den nye politiske satsningen på dette hittil undertrykte området, bør de årlige bevilgningene økes til et nivå på minst en millliard kroner i året .

Natur og Ungdom krever at det bevilges 500 millioner kroner på Statsbudsjettet for 1998 til nye, fornybare energikilder.

VIRKEMIDDELMENY

- Eksempler fra andre land

TILSKUDDSORDNINGER OG ANDRE VIRKEMIDLER

Det følgende er ment som en meny over mulige virkemidler, og utgjør ingen komplett oversikt over tiltak i de land som nevnes. Det er også i størst mulig grad tatt med hvor mye penger landa bevilger til de ulike virkemidlene.

Danmark

Investeringstilskudd. Det kan gis opptil 30% i tilskudd til investeringer i mindre anlegg for solvarme, biogass og biobrensel, 15% for varmepumper. Bevilget 138 millioner dkr i 1995. Det selges 2500 solvarmeanlegg med statsstøtte i året, og antallet er stigende.

Tilskudd til fremme av desentral kraftvarme og utnyttelse av biobrensel. Det kan gis opptil 50% støtte til tiltak som f.eks. kull-/oljefyrte varmesentraler som går over til bioenergi og til nye fjernvarmeanlegg som benytter bioenergi. Bevilges ca 50 millioner i året.

Avgifter på fossile brensler. Totale avgifter på f. eks. lett fyringsolje er 169 øre/l, tilsvarende 20 øre/produsert kWh.

Danmark har begynt å slutte med støtte igjen, bl.a. investeringsstøtte til vindmøller, fordi det har blitt så god lønnsomhet i prosjektene.
Danmark har ført en politikk med bl.a. støtteordninger som har gjort at vindkraft i dag utgjør fem prosent av elektrisitetsforbruket. Dette har medført 9000 framtidsrettede arbeidsplasser i vindkraftindustrien, som er blitt Danmarks tredje største eksportnæring.

Sverige

Investeringstilskudd til bio, sol, vind og fjernvarme, tilsammen ca 1,4 mrd SEK over en femårsperiode (1991-96). Mesteparten (1 mrd) avsatt til kraftvarme fra bioenergi.
Tilskudd til utvikling og demonstrasjon. Energiteknikkfondet får 187 mill per år, FABEL får 625 mill over fem år.
Tilskudd til effektiv bruk av energi; 1 mrd over sju år (1991-98).
Tilskudd til transport, utvikling og demonstrasjon; 500 mill over 3 år (1993-96).
Driftsstøtte til vindkraft; i tillegg til energiprisen får vindkraft 9 øre/kWh i miljøbonus.

Sveriges bioenergipolitikk har ført til at bioenergiforbruket i landet øker med 2-5 TWh i året.

Storbritannia

Minstepris-garanti: The Non-Fossil Fuel Obligation (NFFO) garanterer en minstepris for elkraft produsert fra fornybar energi. Eksempler; 110 øre/kWh for vindkraft, 40 øre/kWh for deponigass. Regjeringen bestemmer hvilke typer NFE-prosjekter som skal komme inn under ordningen. De regionale energiselskapene utøver myndighetenes vedtak. NVE (tilsvarende) kontrollerer. Garantiordningen finansieres gjennom en avgift på all bruk av fossile brensler til elkraftproduksjon. Inntil 1995 har det blitt satt av 2,1 Mrd til NFFO.

Nederland

Grønt fond gir grønne lån, lån med lavere rente, til definerte grønne prosjekter. Det er hittil bevilget mer enn 2 mrd kr til grønt fond.
Raskere skattemessig avskrivning for investeringer i miljøtiltak. Ordningen fører til redusert skatt og frigjort kapital i startfasen av et investeringsprosjekt.
Avgift på elkraft, fyringsolje og naturgass, til subsidiering av fornybar energi. Ved produksjon av en kWh fra fornybar energi gis et tilskudd tilsvarende avgiftssatsen for elkraft fra ikke fornybar energi (1998: 13 øre/kWh).

Tyskland

Kraftverkene selger solvarmeanlegg, som betales tilbake over strømregninga. 145.000 m2 solfangere ble etablert i 1993.
Gir tilskudd til installasjon av nye fornybare energianlegg; opptil 306.000 kr per anlegg for solpaneler, opptil 655.000 kr for vindkraft, opptil 874.000 for bølgekraft og det samme for biomasse.
Driftsstøtte: Elektrisitet fra vindmøller subsidieres med 26 øre/kWh for el til eget bruk eller 35 øre/kWh for el inn på nettet.

Kilder/Noter

"Solenergi i Norge", NTNF (fra Utnyttelse av Solenergi). "Solenergi i Norge", Norsk Solenergiforening 1994.
. Harald Røstvik, oktober 1997
World Watch Institute
"Drivhuseffekten, virkninger og tiltak", rapport fra den Interdepartementale Klimagruppen, mars 1991. "Klimarelaterte problemstillinger og energisektoren", NVE-rapport E-2 1990. NVE publikasjon nr. 23 1992.
Nord-Trøndelag Energiverk, oktober 1997.
Vest-Agder Energiverk, oktober 1997.
"Kraftbalanse 2005. Bidrag fra fornybare energikilder" av Energidata AS, august 1997.
Salvesen, Fritjof (red.) "Nye fornybare energikilder", utgitt av Norges Forskningsråd og NVE, mars 1996.
Sandgren, Jonas "Sysselsâttningseffekter vid utnyttjande av alternative energikâllor och utbygging av fjârrvârme", Veritas Miljøplan 1991.
Hilde Lynnebakken, Bellona
Statistisk Sentralbyrås årlige oversikt over CO2-kilder.
"Energy 21" The Danish Governments Action Plan for Energy 1996. Miljø- og energi ministeriet, juni 1996.
"Handlingsplan for solenergi 1995-97", Energistyrelsen.
NVE
Norsk Bioenergiforening, E. E. Hohle og A. K. Martinsen "Satsning på fornybar energi, rammebetingelser og virkemiddelbruk for økt bruk av bioenergi", 17.09.97.
Norsk Bioenergiforening, Erik Nilsen, april 1994.
Søren Krohn, Vindmølleindustrien i Danmark, på NHO-seminar 19.02.98.
"Energifleksibilitet i bygningsmassen", NVEs byggoperatør Dr. ing. Ole Gunnar Søgnen, Publikasjon 1/98
Andre generelle kilder:
St prp nr 1 (1997-98). For budsjetterminen 1998. Olje- og energidepartementet. 26.9.97 Statsbudsjett for Olje- og energidepartementet 1997 Stortingsmelding nr 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling", Miljøverndepartementet. "Nye fornybare enrgikilder" Norges Forskningsråd og NVE, mars 1996. "Ad. Statsbudsjettet for 1996 og behandling av st meld nr 41", Bellona, august 1995. "Energi fra Sola" Natur og Ungdom 1995. "Energiøkonomisering og nye fornybare energikilder - status og norske muligheter for næringsutvikling.", KanEnergi 1996.
Rapporten er skrevet for Natur og Ungdom av Peder Horgen, oktober 1997.
Revidert april 1998.

Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til energi.

Forny Energipolitikken!