Annonser
Høringsuttalelse Lyse gass
Del på Facebook
Del på Twitter
Skrevet av: Anders Larsen. Publisert: 16.09.2003 Sist endret: 15.12.2006
Her følger Natur og Ungdoms og Norges Naturvernforbunds høringsuttalelse på Lyse gass sin søknad om utslipp av klimagasser.<p><p>
Statens Forurensningstilsyn
Strømsveien 96
Postboks 8100 Dep
0032 Oslo
att: Øyvind Christophersen
8. september 2003
Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund:
Søknad om konsesjon etter Forurensningsloven for Rogass-prosjektet
Natur og Ungdom (NU) og Norges Naturvernforbund (NNV) viser til brev av 14. august med kunngjøring av at Lyse Gass søker om konsesjon etter Forurensningsloven for forsyning og distribusjon av naturgass og oversender herved sine merknader til søknaden. Vi vil takke for at vi fikk utsettelse på høringsfristen.
Oppsummering og konklusjon
Utslippene av klimagasser vil øke
Lyses gassprosjekt vil føre til betydelige økte utslipp av klimagasser. Det er det første store gassrørprosjektet i Norge, og behandlingen av denne saken vil skape presedens for senere saker. Det er svært viktig at SFT tar seg god ti til en grundig behandling av søknaden og det er viktig at forurensingsmyndighetene legger restriksjoner på bruk av fossilgass, og at behandlingen ikke påvirkes av at Lyse allerede har startet utbyggingen.
Ikke gass hvor det konkurrerer med fornybar energi
En utbygging av gassrør legger til rette for fossilgass i stort volum. De største kostnadene blir gjort i infrastrukturinvesteringen, og distribusjonen av gass vil dermed ha svært lav ekstrakostnad. Det er derfor veldig stor fare for at fossilgass vil utkonkurrere løsninger og satsing på ny fornybar energi.
Den beste miljøløsningen er å ikke bygge gassrør. Vi krever derfor primært at SFT ikke gir tillatelse til bygging og bruk av rør. Sekundært krever vi at SFT gir en utslippstillatelse med restriksjoner på hvilke bruksområder det tillates bruk av gass. NU og NNV krever derfor at det ikke gis tillatelse til distribusjon av fossilgass til bruksområder der det finnes muligheter for fornybar energi. Det gjelder i første rekke til bruk som oppvarmingskilde for husholdninger og andre lavtemperaturformål. Samt til strømproduksjon og til direkte bruk i bil og buss.
Utslippstillatelsen må ikke bli en blankofullmakt til å bruke så mye gass Lyse klarer å selge, slik de selv søker om. SFT må i en eventuell utslippstillatelse sette et tak på utslippene. SFT må være klare på hvilke bruksområder det ikke tillates distribusjon til, samt volum og tidsbegrensinger for de ulike bruksområdene.
1. Svært viktig med utslippsbehandling av hele prosjektet
Det er bred politisk og vitenskapelig enighet om at menneskeskapte klimagassutslipp er i
ferd med å endre klimaet på jorda. Ifølge FNs klimapanel må utslippene av klimagasser reduseres med 60-80 % for å unngå farlige menneskeskapte klimaendringer.
Norge har gjennom Kyotoprotokollen forpliktet seg til å ikke øke klimagassutslippene med mer enn én prosent i forhold til 1990-nivå. Fra 1990 til 2002 har utslippene økt med 5%, og prognosene viser økte utslipp.
Erfaringer fra hele verden viser at økt bruk av fossilgass gir økte klimagassutslipp. Selv om gass i en del tilfeller har erstattet kullkraft og på denne måten redusert utslippene, er gass brukt til så mange andre bruksområder at de totale klimagassutslippene har økt. I følge World Energy Outlook 2002 fra International Energy Institute vil verdens samlede CO2-utslipp øke med 36% mellom 1990-2010 dersom ikke ytterligere tiltak settes inn for å redusere utslippene. I i-landene vil mye av denne veksten komme som en følge av økt bruk av gass. I OECD Europa går utslippene fra kull ned, mens utslippene fra gass stiger kraftig. CO2-utslippene av kull vil være 65 millioner tonn mindre i 2010 enn de var i 2000. CO2-utslippene fra bruken av gass vil være 298 millioner tonn høyere. Dete vil være den viktigste grunnen til at de totale utslippene vil være 359 millioner tonn høyere i 2010 enn i 2000, tilsvarende en økning på 9%. I følge World Energy Outlook fra IEA vil OECD Europa ligge 8% over utslippsforpliktelsene i Kyoto-avtalen i 2010 uten ytterligere tiltak.
Henriksen-utvalget konkluderte i 2001 med at det er et mål å bruke 10 % av den norske gassproduksjonen innenlands i løpet av 10 år. Bruk av 9 mrd Sm3 fossilgass vil føre til utslipp av ca. 21 millioner tonn CO2, tilsvarende 50 % av dagens norske CO2-utslipp. Det finnes i dag mange konkrete planer om innenlands bruk av fossilgass. Dersom det hadde vært fritt fram for disse prosjektene, uten at konsekvensene av klimagassutslipp ble kontrollert, ville dette sprenge alle muligheter for å nå være klimaforpliktelser. Regjeringens avgjørelse om denne saken måtte behandles etter forurensingsloven er svært viktig for myndighetenes mulighet til å kontrollere utslipp av klimagasser framover. Vi er meget fornøyd med at Rogass-prosjektet nå endelig må behandles for de totale miljøkonsekvenser det vil føre til. Det er beklagelig at det ikke har skjedd på et tidligere tidspunkt.
Behandlingen av utslippssøknaden fra Lyse Gass vil kunne skape presidens for behandlingen av tilsvarende prosjekt andre steder i landet. Det er derfor svært viktig at behandlingen blir gjort grundig og får belyst alle sider av saken. Forurensingsloven er svært sentral for den framtidige reguleringen av klimagassutslipp i Norge. SFT må gjennom behandlingen av denne saken vise vilje og evne til å gjøre nødvendige reguleringer slik at det blir mulig for Norge å innfri sine internasjonale forpliktelser. Reduserte klimagassutslipp må legges som premiss for virkemiddelbruken for alle områder som fører til utslipp.
2. Utslippsbehandlingen må ikke påvirkes av at byggingen er i gang
Det er beklagelig at det ikke har foreligget en utslippssøknad før nå. Byggingen av gassrøret er dessverre kommet langt. Lyse oppgir at av i alt 288 km gassrør er 14 km ferdigstilt, og 98 km under legging (per 01.07.03).
Det er svært viktig at utbyggingen som er gjort til nå ikke legger noe premiss for utslippsbehandlingen. I forbindelse med vårt krav om at det resterende anleggsarbeidet måtte stoppes inntil utslippsbehandlingen var gjennomført skriver SFT i brev av 25.07.03:
SFT vil presisere at gjennomføringen av Rogass-prosjektet (...) fullt ut skjer på utbyggers egen risiko. SFT står som nevnt helt fritt til å stille krav til selve distribusjonen av gass i det etablerte gassrørnettet.
Utbygger valgte å sette i gang byggearbeid på land uten at endelig konsesjon var gitt, og før spørsmålet om behandling etter forurensningsloven var avklart. NU og NNV påklaget Olje- og Energidepartementets vedtak om konsesjon av oktober 2002, og klagen ble ikke avvist før 27.06.03. Kravet om behandling etter forurensingsloven ble fremmet allerede i høringsuttalelser til forhåndsmeldingen av prosjektet, og heller ikke dette spørsmålet ble avklart før 27.06.03. Videre heter det i SFTs brev av 04.09.02 at:
SFT ønsker å komme tilbake til på hvilken måte lovverk som forvaltes av miljøvernmyndighetene kan komme til anvendelse
På tross av dette har anleggsarbeid pågått for fullt siden februar 2002. Risikoen ved å starte anleggsarbeidet før alle tillatelser var i orden er et forhold som ene og alene ligger på utbygger.
SFTs behandling av denne saken er svært viktig. Det er den første saken av en slik art med et stort distribusjonsnett for fossilgass. Behandlingen av denne saken vil skape presedens for andre saker, og det er viktig at behandlingen ikke signaliserer at det er lettere "å få tilgivelse enn tillatelse".
3. Merknader til Lyses søknad
Søkes ikke om tillatelse til utslipp
Lyse Gass AS har i sin søknad av august 2003 valgt å søke om konsesjon etter forurensingsloven. Det søkes om tillatelse til distribusjon av 70 mill. Sm3 gass, som ifølge søknaden er antatt markedspotensiale innen 2013. Det søkes ikke om utslippstillatelse for de utslippene som gassen vil føre til hos sluttbruker og Lyse søker ikke om tilatelse til en gitt mengde utslipp. Dette finner vi noe merkelig i forhold til forurensingslovens bestemmelser.
Mangelfull presentasjon at utslippsregnskap
Lyse har lagd en utregning for totalutslippene i regionen og globalt før og etter bruk av fossilgass. Beregningene er gjort ut fra flere forutsetninger som det er vesentlige feil og mangler ved som vi kommer tilbake til. Presentasjonene er bare gjort på totaltall og søknaden sier alt for lite om utslipp som følge av gassbruken for ulike bruksområder som det søkes om. Det burde minimum vært presentert nåsituasjonen for de ulike bruksområder, utslipp ved ny bruk av fossilgass og evt. reduserte utslipp ved substitusjon av andre energikilder. Og ny bruk burde vært fordelt på eksisterende og ny virksomhet/bebyggelse, slik at det hadde gått litt klarere fram av søknaden om til hva Lyse søker om tillatelse til å bruke gass til.
I søknaden er det ikke presentert tall for hvor store utslipp bruken av gassen vil føre til. Forbrenning av 70 mill. Sm3 gi et utslipp av CO2 på ca. 164.000 tonn (utslippsfaktor på 2,34 kg CO2/Sm3). Dette tallet er ikke å finne i søknaden til Lyse.
Større transportkapasitet enn det søkes om
Transportkapasiteten til gassrøret er langt større enn de gassvolum som det nå søkes om tillatelse for. Lyse skriver at utbygging av distribusjonsnettet forventes å være en kontinuerlig prosess som vil pågå så lenge det kan forsynes tilstrekkelig gassvolumer gjennom rørnettet. Gassprosjektet har altså en langsiktig plan for langt mer bruk av fossilgass og utslipp enn det oppgis i søknaden. Total transportkapasitet for sjørøret er oppgitt til 4 mill. Sm3 pr døgn som tilsvarer ca. 1,4 mrd Sm3 per år. Dersom hele rørets kapasitet brukes vil det kunne medføre utslipp på hele 3,4 millioner tonn CO2, tilsvarende ca 8,5% av Norges CO2-utslipp. Dette er et forhold som SFT må vurdere behandlingen. SFT må vurdere om det må kreves utslippsbehandling av hele gassmengde som det planlagte røret kan transportere, og ikke bare den del mengden som Lyse søker om nå.
NU og NNV setter spørsmålstegn ved om søknaden som foreligger kan anses som tilstrekkelig for å gjennomføre en utslippsbehandling. Vi ber SFT gjøre en vurdering av om søknaden bør sendes tilbake og/eller om det bør kreves mer informasjon og dokumentasjon fra søker på de mangelfulle områdene.
4. Feil forutsetninger i Lyses søknad I søknaden presenteres gassprosjektet med positiv miljøeffekt. Dette er etter vår oppfatning en ukorrekt framstilling og skyldes at Lyse har lagt flere mangelfulle og uriktige forutsetninger til grunn for sitt miljøregnskap.
Alternativet til gass er ikke kun direkte bruk av elektrisitet Lyse legger til grunn at all ny virksomhet vil bruke elektrisitet til oppvarming dersom det ikke brukes gass (pkt. 2 s. 20). De siste årene har bruken av varmepumper og biovarme økt. Det er vedtatt nasjonale politiske målsetninger for å øke bruke av vannbåren varme fram mot 2010. I det aktuelle området er det flere eksempler på bruk av varmepumpe ved nye utbygginger. Dette bekreftes også i Lyses søknad. Boligutbyggingen ved Jåtten Øst, som formannskapet vedtok som et pilotprosjekt for direkte bruk av gass, er et veldig klart bevis på at alternativet til bruk av fossilgass i regionen ikke er direkte bruk av elektrisitet (mer om denne saken i kap.7). Lyses forutsetning på dette punktet er derfor helt åpenbart feil.
Ikke reellt nullalternativ
I søknaden presenteres figurer med utslipp før og etter bruk av gass. Det er lagt til grunn at det ikke vil gjøres noen tiltak hos brukerne dersom det ikke byttes til fossilgass. Det gjelder både hvilken type energikilde som brukes (jmf. punkt 1 s. 20) eller gjennomføring av ENØK-tiltak (jmf. punkt 4). Flere av kundene som bytter til gass har eldre fyringsanlegg hvor gjenværende levetid er begrenset. Overgang fra gammel til ny oljekjel vil også bedre energieffektiviteten og redusere utslippene. Forskjellen i utslipp mellom olje og fossilgass er dermed i realiteten mindre enn det Lyse forutsetter. Fram til 2013 er det åpenbart at nullalternativet ikke er utslipp på dagens nivå for alle brukere. Noen av dagens energikilder vil effektiviseres og andre vil byttes ut med løsninger med mindre utslipp (bioenergi, varmepumper).
Framtidig substitusjon er ikke lik inngåtte kontrakter
I søknaden presenteres fordelingen av energikilder som substitueres med gass hos de kundene Lyse har tegnet kontrakt med. Det vises ingen oversikt over hvilke kunder det er, hvor mange det er eller hvor stor substitusjonen er hos hver kunde. Ut fra det som har vært tilgjengelig informasjon fra Lyse er det storbrukere av varme som er Lyses primære startkunder. Vi antar at flere av disse kundene har vært blant de store forbrukerne av olje i regionen. Prosentfordelingen av dagens kontrakter er lagt til grunn for prognoser for substitusjon hos framtidige kunder. Denne antagelsen kan føre til en betydelig feil i utslippstallene til Lyse. Det er begrenset hvor mange flere kunder med stort oljeforbruk som finnes innenfor gassdekningsområdet. Ved å fremskrive tallene kan en få et større tall på substitusjon av fyringsolje enn det som faktisk brukes i området. Vi henviser her til figur 3, som viser at bruk av fyringsolje i Jær regionen i 2000 var ca 350 GWh, samt ca 60 GWh parafin og 45 GWh LPG.
Hvilke totaltall for substitusjon av ulike energikilder som er lagt inn i utregningen for 2013 framgår ikke av søknaden. Det er derfor umulig for oss å si noe om hvor stor denne feilkilden er. SFT må be Lyse legge fram slike tall.
Alternativet til gass er ikke importert kullkraft
Lyse legger til grunn utslippstall for bruk av strøm på 415g CO2/kWh og 300mg NOx/kWh. Det legges til grunn den forutsetning at Norge vil være avhengig av kraftimport i framtiden og at bruk av strøm i dag fører til utslipp tilsvarende fra kullkraftverk på 788g CO2/kWh. Lyse henviser til en rapport fra NVE/ OD som sier at dominerende marginal kraftproduksjon i Nord-Europa i dag er kullkraft og at utslippene gradvis vil reduseres fram til 2028 ved innfasing av mer miljøvennlig produksjon. Som utslippstall for beregningene velges middelverdiene for perioden.
Disse forutsetningene gir et feil bilde av utslipp ved bruk av strøm i Norge. SFT har ved flere anledninger har satt spørsmålstegn ved påstanden om at all strøm kommer fra kullkraft. Viser her til leserbrev fra SFT i Stavanger Aftenblad 02.04.2003 om Rogass: (http://www.sft.no/nyheter/artikler/dbafile9254.html)
Når alle landene som er med i det europeiske kraftmarkedet vil innfri sine Kyoto-forpliktelser, vil ikke økt bruk av gass i Norge ha noen innvirkning på klimagassutslippene i andre europeiske land. Hvis utslippene i Danmark øker ved at de eksporterer kraft til Norge må de gjøre tilsvarende utslippsreduksjoner andre steder. På lengre sikt vil danske kullkraftverk bli lagt ned helt uavhengig av etterspørsel etter kraft i Norge eller andre naboland om avtalen overholdes.
Men selv uten Kyoto-protokollen er det svært tvilsomt om antagelse av at all importert elektrisitet er fra kullkraft er riktig. Både er det tvilsomt om det er riktig å legge en marginal tilnærming til grunn for et permanent grunnlast strømforbruk, og det er tvilsomt om at antagelsen om at dagens marginalproduksjon utelukkende er kullkraft.
Antagelsen om at det er kullkraft som er marginal produksjon i det Nord-europeiske kraftmarkedet bygger på økonomiske modeller. De modellene som forskerne bruker er ikke gode nok til å beskrive det som faktisk skjer i den internasjonale krafthandelen. Dette ble bl.a. erkjent på en Forskningsråds-konferanse i juni 2001. Teoretiske modeller for internasjonal krafthandel greier i liten grad å fange opp hvordan den kommersielle handelen skjer.
Marginalkostnadskurven, som viser at stadig dyrere kraftproduksjon tas i bruk ettersom prisen på kraft øker, viser ikke et korrekt bilde av den faktiske situasjonen bla fordi kullkraftverkene i økende grad er optimalisert ut fra varmeproduksjon. Hvis kraftproduksjonen øker som en bivirkning av at varmeproduksjonen trappes opp for å dekke etterspørsel etter varme, gjelder ikke en marginalkostnadskurve for kraftproduksjon lenger. Da øker tilbudet av kraft fra kullkraftverk uavhengig av prisen på markedet.
Dessuten baseres handelen i mindre grad på kostnader hos selger og i større grad på hvilken verdi den har for kjøper (jf Elkems avtale med Vattenfall der kraftprisen er bundet opp i dollarkursen og råvareprisen).
Vi kan her bla vise til SFTs høringsuttalelse til gassteknologiutvalget:
Utvalget hevder at bygging av gasskraftverk i Norge vil erstatte økt bruk av kull- og oljekraft på kontinentet og dermed bidra til utslippsreduksjoner av klimagasser globalt. SFT vil påpeke at dette utsagnet er omdiskutert fra faglig hold. SFT refererer her blant annet til konklusjonene fra oppsummeringsseminaret for forskningsprogrammet SAMRAN i juni 2001. Her gikk det blant annet fram at de økonomiske modellene for krafthandel har mangler fordi de ikke godt nok tar inn andre land enn de nordiske og at modellene har ikke i tilstrekkelig grad klarer å håndtere varmeproduksjon.
I forbindelse med konsesjonsbehandlingen av gasskraftverket på Skogn ble det laget flere utredninger om innvirkningen på utslippene i Europa som følge av strømproduksjon i Norge. Konklusjonene i rapportene fra Frisch senteret og SSB gav ikke hold for å slå fast at det er mest sannsynlig at gasskraftverkene vil føre til at CO2-utslippene blir redusert slik det ble hevdet fra søker. At nå Lyse legger til grunn at dagens situasjon er import av strøm med utslipp omtrent tilsvarende kullkraftverk mener vi derfor tidligere er dokumentert ikke riktig.
Det blir også veldig feil å kun gjøre vurderinger ut fra en analyse av hva som er marginalproduksjon. Da en da lager et utslippsregnskap hvor bruk av fornybar energi som vann- og vindkraft ikke taes med. Verken dagens bruk eller utbygging av ny kapasitet blir tatt med så lenge ikke det endrer den marginale produksjonskapasitet. I en slik analyse og utslippsregnskap er det ingen som bruker strømmen fra vann- eller vindkraft. Det er jo åpenbart en feil tilnærming.
En mer riktig analyse vil være å gjøre en vurdering av miksen i energikilder som leverer strøm til et område. Energimiksen i Europa har CO2-utslipp som ligger langt lavere enn utslipp fra kullkraft. Hvilke utslippstall som vil være riktig å legge på importert kraft til Norge er avhengig av energisammensetningen i det/de landene som Norge importerer fra. Hvilke land og regioner det er varierer avhengig av produksjons- og forbruksvariasjoner. Selv om strømmen fysisk kommer fra Danmark så vil de i mange tilfeller samtidig importere kraft fra Tyskland som igjen importerer fra Frankrike. For å få et riktig bilde på dette må det derfor gjøres en analyse av import/eksportsituasjonen ut over Norge-Danmark.
Dersom det legges til grunn at importert kraft kommer fra Danmark så er energimiksen der i dag både vind, gasskraft og kullkraft. Ifølge søknaden var gjennomsnittlige utslippstall for elektrisitetsproduksjonen på Jylland og Fyn på 508 g CO2/kWh i 2002. Andelen vindkraft i Danmark er fortatt på veg opp og andelen kullkraft på veg ned.
Utslippene fra Rogassprosjektet må vurderes over levetiden til anlegget. I det tidsperspektivet tyder alt på at klimagassutslippene fra kraftproduksjon vil gå mye ned. EU har vedtatt mål om å at energiproduksjonen fra fornybare energikilder skal øke med 340 TWh og opp til en andel på 21% innen 2010. I Lyses forutsetninger er det lagt inn en nedgang ned til 286 g CO2/kWh i 2028. Det er umulig å gjøre noe sikker vurdering av utslippstall om 25 år. Vi vil bare påpeke at vi finner det lite optimistiske med tanke på CO2-reduksjoner å legge til grunn et utslippsnivå om 25 år på noe under utslippene fra konvensjonell gasskraftverk (350 g/kWh). Utvikling og utbygging av ny fornybar energi og teknologi for håndtering og deponering av CO2-utslipp vil kunne endre utslippsituasjonen veldig mye i løpet av 10-15 år. Norge er ikke i en situasjon med fast import av strøm slik Lyse legger til grunn i sin analyse. Oversikt over Norges eksport og import fra 1960 og fram til 2001 som vises i grafen viser tydelig at Norge i all hovedsak har hatt netto eksport av strøm.
Siste 12 mnd har Norge, ifølge månedsoversikten fra NVE, hatt et strømforbruk på ca.117 TWh. Sammenlignet med tilsvarende periode ett år før er dette en nedgang på 3 TWh (tilsvarende 2,5%). Nedgangen hittil i år i forhold til tilsvarende periode i fjor har vært på ca 3,8 TWh, tilsvarende 5%. Forbruket i februar i år lå på et temperaturkorrigert forbruksnivå som tilsvarer et forbruk på ca 114 TWh på årsbasis, forutsatt at kraftkrevende industri bruker kraft tilsvarende nivå fra året før. (korrigert for den kortvarige nedstengingen som skjedde i noen industri i vinter). Energispareeffekten av de høye strømprisene i vinter vil kunne bli større framover når folk har tid på å gjøre investeringer i tiltak for energieffektivisering og omlegging til varmepumper eller bioenergi.
I et normalår er strømproduksjon i Norge i følge NVE på ca 119 TWh. Det er et uttalt politisk mål for norsk energipolitikk å være selvforsynt med kraft fra fornybare energikilder i normalår. Stortinget har vedtatt målsetning om å få 10 TWh fra ny fornybar energi som vind og bio og gjennom energieffektivisering innen 2010. (jmf. Energimeldingen vedtatt 2000 og ENOVAs konkretisering).
Det er først de siste par årene, og fra i vinter spesielt, at det har blitt rettet fokus på energibruken i Norge. Den lave bevistheten og den svake politiske styringen som har vært gjør at det er et stort potensial for energieffektivisering og ny fornybar energi i Norge. Med det økte fokus, de økt politiske virkemidlene og den sterke politiske uviljen mot å være avhengig av import, mener vi det er svært mye som taler mot at Norge kommer til å ende i en situasjon med konstant importsituasjon.
Derfor vil det være kraftproduksjonen i Norge som vil være mest riktige å legge til grunn for et utslippsregnskap for bruk av strøm både i dag og i årene framover. Det er som kjent nesten 100% vannkraft. Riktige utslippstall for klimagasser er derfor tilnærmet null, slik det er lagt til grunn i rapporten fra Asplan Viak.
Forholdet til alternativ, fornybar energi
Søknaden er preget av å være skrevet at et selskap som nå satser mye penger på fossilgass. Mulighetene for fornybar energi omtalt ganske negativt.
Lyse vurderinger er på dette punktet ikke uhildet og kan ikke legges til grunn for en vurdering av konkurranseflaten mellom fossilgass og ny fornybar energi. Her må SFT basere seg på informasjon fra andre enn Lyse Gass.
5. Mulighetene for energiforsyning uten fossil energi
Energiplan Jærregionen ble utarbeidet av Jærrådet i 2000 og skisserer fire ulike energiscenarier for regionen:
- Referanse-alternativet
- Naturgass-alternativet
- Miljøenergi-alternativet
- Energifleksibilietet-alternativet
Miljøenergi-alternativet viste at med en satsning på energieffektivisering og fornybar energi kunne regionen sikres nødvendig mengde energi uten bruk av fossilgass, samtidig som det aller meste av bruken av oljefyring kunne erstattes.
Stavanger Kommune vedtok i 2002 en klima- og energiplan som hadde som mål å redusere de lokale klimautslippene med 30 % innen 2010. Et hovedmål i planen er å legge opp til bruk av lavverdig og miljøvennlig energi til oppvarming. Planen sier bl.a. at kommunen skal bidra til at fossile brensel fases ut, og at kommunen skal være en foregangskommune i energibruk og klimagassutslipp. Planen har som mål at bruken av olje og parafin til oppvarming skal avvikles innen 2010 og at det tilrettelegges for bruk av andre fornybare energikilder enn elkraft til oppvarming.
Totalt potensiale for fornybar energi
Det finnes ingen fullstendig oversikt over potensialet for fornybar energi på Jæren. De fleste tall som finnes for fornybar energi er enten på nasjonalt- eller fylkesplan. Disse tallene kan likevel si en del om de regionale mulighetene.
Nord-Jæren er et område med store fornybare energiressurser innen vind og gode varmekilder for varmepumper. Hele Rogaland har stor kraftproduksjon fra vannkraft. Energiutbytte kan økes noe med opprusting av eksisterende vannkraftverk. Det er også muligheter for småkraftverk. Fylket har også betydelige bioenergiressurser. I tillegg er det her, som ellers i landet, store uutnyttede energimuligheter i bedre utnyttelse av solvarme. På noe lenger sikt kan energikilder som geovarme (fra større dyp), saltkraft og bølgekraft gi vesentlige energibidrag.
Bioenergi
Bruken av bioenergi i regionen er i liten grad utnyttet. Bioenergi kan brukes til både lavtemperatur varmebehov som vann- og romoppvarming i alle varianter og til mer høytemperaturbehov som i industriprosesser. Bioenergi kan erstatte bruken av olje i mange av de stasjonære bruksområdene.
Ifølge Fylkesmannens landbruksavdeling er den årlige tilveksten av skog i Rogaland ca. 340.000 m3. Dersom 60 % av dette brukes til energiformål tilsvarer det ca. 400 GWh. Dette potensialet er ikke regnet ut fra hva som er lønnsomt i dag, men viser at det i Rogaland er tilgjengelig energiressurser i form av trevirke. I forhold til klimagassutslipp kan forholdsvis lange transportavstander forsvares sammenlignet med bruk av fossil energi. Bioenergi er tilgjengelig på Jæren i dag, bla gjennom salg av foredlede biobrensler fra produksjon i Hordaland (Vaksdal). En oversikt presentert i BioNett viser at potensialet for bioressurser fra bygg og rivningsvirke er på ca 144 GWh. En del av dette sorteres ut i dag på fyllplassen på Sele og sendes til Sverige for energiutnyttelse. Det meste av avfallsressursene i regionen går nå til forbrenning i avfallsforbrenningsanlegget på Forus. Her bygges det ut et fjernvarmenett for å utnytte det store varmeoverskuddet. Per i dag er det mye av denne varmen som ikke utnyttes.
Varmepumper
Fra Lyses søknad er det laget en oversikt over realiserte, planlagte og vurderte tiltak. For varmepumper sier oversikten at det finnes planer på 80 GWh og den antatte bruken av sjø- og luftvarmepumper innen 2015 ligger på 145-265 GWh. Inne i dette tallet ligger Lyses anslag for bruk av luftvarmepumper til privathus på 30-50 GWh. Dette er opplyst til å være forventet effekt av varmepumpeinstallasjonen i etterkant av den særskilte støtteordningen som varte i 14 dager i vinter. Lyses anslag er altså at det etter disse installasjonene ikke vil bli installert noe nye luftvarmepumper hos private husholdninger fram til 2015. Denne vurderingen er lite realistisk.
Anslag for potensialet for bruk av varmepumper er i Norge, ifølge rapporten nye fornybare energikilder fra Norges forskningsråd 2001, på ca. 30 TWh i 2020. Dagens bruk er på ca 5 TWh. Lønnsomt potensiale for økt bruk innenfor dagens rammer ble i 1999 anslått fra Sintef (Xergi 1/1999) til mellom 5 og 15 TWh.
Sist år ble det ifølge Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) solgt 21 307 varmepumper i Norge, noe som er en tredobling fra 2001. Ved bruk vil disse varmepumpene medføre en energisparing på ca. 276 GWh. Ved utgangen av 2002 var det solgt i alt 58 300 varmepumper i Norge. Siste årener har det vært en jevn økning i salget av vann/vann varmepumper, mens for luft/luft varmepumper var det en veldig stor økning i fjor. (http://www.novap.no/index.asp?main=nyhet3)
Av de totalt 50.388 husholdninger som søkte om støtte fra vinterens støtteordning, var det 43.503 som søkte om støtte til investering i varmepumpe. 5.000 av disse var i Rogaland (som var det fylket med størst interesse), og de er som tidligere nevnt beregnet i Lyses søknad til å gi et bidrag på 30-50 GWh.
Det er grunn til å forvente en videre økning i salget for innværende år. Et oppslag i Dagsavisen melder om forventning om halvering av prisene på luftvarmepumper når lavpris elektrokjedene begynner å selge disse i løpet av høsten. (8.sept 2003, http://www.dagsavisen.no/innenriks/2003/09/751283.shtml)
Jæren et meget godt egnet område for bruk av varmepumper. Tilgangen på gode varmekilder er veldig god med stabil høy sjøtemperatur og høy lufttemperatur på vinteren.
Vindkraft
Egnethetsanslysen for vindkraft i Rogaland anslår det totale vindkraftpotensialet i fylket til hele 22-28 TWh. I kategorien laveste konfliktnivå (prioritering av landskapsverdier) er potensialet anslått til 2-2,5 TWh. For områder med vindhastigheter på 8 m/s eller mer er potensialet på omtrent 1 TWh. Det er flere konkrete planer om vindkraft i regionen.
6. Konkurranseflate mellom fossilgass og fornybar energi
Et hovedargument i Lyses søknad er at bioenergi og varmepumper ikke er lønnsomt og dermed ikke særlig aktuelt for økt bruk. Dette er en feilaktig og alt for enkel vurdering.
Det er nå vesentlig større interesse og aktivitet innenfor varmepumper, bioenergi, vindkraft og minikraftverk enn det har vært i Norge før. Løsningene har blitt mer konkurransedyktige på pris og bruksmuligheter.
I forbindelse med utbygging av Tastarustå en bydel i Stavanger, ble det utarbeidet en studie i samarbeid mellom kommunen, Lyse og Gasnor. Resultatene er presentert i rapporten fra Asplan Viak om miljøkonsekvensene av bruk av Naturgass på Jæren og er dermed kjent for SFT. Med alle utgiftene inkludert vil energikostnaden ved å bruke gass og varmepumper bli omtrent likt hvis spotprisen på strøm er på 35 øre/kWh og gassprisen på 20 øre/kWh. I Jærgass er det omtalt en prisnivå på gass til 10% under pris på strøm og olje. Ut fra dette er det grunn til å anta at prisforskjellen mellom gass og pris på strøm vil være mindre enn det overnevnte og at varmepumpe i dette eksempelet vil være mer økonomisk gunstig enn gass.
Dette finnes mange gjennomførte eksempler på at varmepumper og bioenergi er konkurransedyktige og lønnsomme mot tradisjonelle energikilder med dagens energipriser.
Er fossilgass konkurransedyktig?
I Jærgassutredningen ble det gjort en utredning som viste et bedriftsøkonomisk underskudd på gassrøret på 224 millioner kroner fram til år 2020. I etterkant av denne utredningen har forventet gassvolum økt for å øke inntektene i prosjektet. Samtidig er omfanget av røret og dermed også kostnadene økt.
Lyses bedriftsforsamling har gjort et vedtak om at de var villige til å investere 500 mill. kroner i prosjektet med lavere avkastningskrav enn normalt. Lyse gjør på den måten en intern subsidiering av gassprosjektet og dette kan selvsagt påvirke prisen som Lyse selger gassen til.
I dag er bruk av fossilgass fritatt for CO2-avgift. I Jærgassrapporten skriver Lyse selv at Dersom det ilegges CO2-avgift for naturgass vil konkurransefordelen mot fyringsolje svekkes. Den indirekte subsidien til fossilgass ved dette avgiftsfritaket tilsvarer ca 7 øre/kWh i forhold til bruk av gass offshore, ca 8 øre for totalt avgiftsnivå på fyringsolje. I Sverige er CO2-avgiften for fossilgass på ca 16 øre/kWh. Lyse har i utregningene i Jærgass lagt inn en gasspris på 10% under el. En avgift på 7 øre vil bety ca.15-20% økt pris, og vil bety mye for fossilgassens konkurransedyktighet.
For bruk av gass direkte i husholdningene kan totalkostnadene for energiløsningen bli ganske stor. I tillegg til Lyses kostnader for å legge gassen fram til boligveggen, kreves det investering i utstyr for gass i hver enkelt husstand. En sammenligning av total energipris ved installasjon av gass i et hus uten vannbåren varme og luft-luft varmepumpe gav følgende resultat:
Gass: 71 øre/kWh (78 øre/kWh dersom det kommer CO2-avgift)
Varmepumpe: 61 øre/kWh
Følgende forutsetninger er lagt til grunn for regnestykket:
Gasspris:40 øre/kWh + 1200 kr i fast avgift (Lyse til Stavanger Aftenblad), Strømpris: 65,5 øre/kWh (inkl. nettleie), investeringskostnader gass: 20.000 kr (installasjon og gassovn/-peis), varmepumpe: 30.000 kr inkl montering, Årsvarmefaktor varmepumpe: 3, Varmekilden dekker 75 % av oppvarmingsbehovet til en gjennomsnittsbolig (10.800 kWh). Kapitalkostnad: Diskonteringsrente 7 %, levetid gassinvesteringen: 15 år, varmepumpe 10 år.
Ved bruk av gass som varmekilde for vannbåren varme øker andelen av varmebehovet i huset som kan dekkes. Men kostnadene for gasskjel er høyere og vil medføre en totalt høyere kostnad pr kWh. Forskjellen med vannbåren varme eller ikke kan endres for hus med mindre mulighet til å dekke størsteparten av oppvarmingsbehovet med en punktkilde, eller større varmevannsforbruk. Også ved bruk av gass til flere formål i huset (komfyr m.m.) vil de totale energikostnadene i de fleste tilfelle bli høyere.
Konkurransesituasjon i 2005
Investeringer som gjøres i nye energiløsninger har en investeringsperspektiv på minst 10-15 år. Selve gassrøret har en levetid på 50-70 år. I denne tidsperioden vil det være miljømessig bedre å beholde en mer forurensende løsning som bruk av olje i 2-3 år fram til det kan byttes til fornybar løsning enn det vil være å binde utslippene til bruk av gass i 15 år. SFT gjorde utregning i 2000 som viste at det av miljøhensyn var bedre å importere kullkraft i noen år, for så å bygge CO2-frie gasskraftverk, framfor å sette i gang bygging av forurensende gasskraftverk. Utslippene fra de forurensende gasskraftverkene ville over tid overstige de utslippene man forventet fra økt kullkraft produksjon.
For vurdering av konkurranseflate mellom fossilgass og ny fornybar energi for dette prosjektet er det avgjørende å også se noe fram i tid. I den sammenheng er det mange faktorer som er viktige. Vi kan trekke fram:
Økonomisk stimulering for ny fornybar energi
Støtten til utvikling og utbygging av ny fornybar energi har i mange år vært veldig lav i Norge. Effekten av midlene fra Energifondet (500 mill. per år) fører nå til en økende grad av realisering av vind- og bioenergiprosjekter. Det er grunn til å tro at 5 milliarder over 10 år vil føre til en langt større aktivitet innenfor disse områdene. Etter vinterens kraftige prisøkning på strøm er et av virkemidlene for økt energiomlegging som vurderes økt støtte gjennom Energifondet.
Et annet økonomisk virkemiddel er innføring av grønne sertifikater. Det er gitt positive politiske signaler på innføring av dette i Norge. Dersom det innføres vil det kunne føre til en betydelig forbedring av lønnsomheten og konkurranseevnen til løsninger som omfattes av ordningen.
Prisutvikling på fornybare løsninger
Både bioenergi og varmepumper er forholdsvis nye bransjer. Det kan derfor være et potensiale for kostnadsreduksjon ved et større volum, konkurranse mellom flere aktører og videre teknologiutvikling.
Økte miljøkostnader for utslipp
Norges klimagassutslipp ligger langt over vår Kyoto-forpliktelse og prognosen for utvikling går i feil retning. Dagens kostnadsnivå for utslipp har ikke vært høyt nok til å redusere utslippene. For å redusere utslippene må det komme sterke regulatoriske og økonomiske virkemidler og den generelle kostnaden ved utslipp må økes. Det er derfor all grunn til å forvente at de områder som i dag er fritatt for CO2-avgift vil få avgift eller tilsvarende kostnader for utslipp gjennom kvotesystemet for CO2-utslipp som Regjeringen har varslet at skal innføres i løpet av 2005.
Andre politiske virkemidler
Det pågår nå en gjennomgang av bl.a. plan- og bygningsloven (planlovutvalget) og byggeforskriftene. Begge disse revisjonene kan medføre en styrking av både sentrale og lokale myndigheters mulighet til å pålegge utbyggere å velge fornybare- og lavenergiløsninger. Ytre forhold som EUs store satsing på fornybar energi vil også kunne påvirke de politiske virkemidlene, teknologiutviklingen og konkurranseevnen til nye fornybare løsningene.
7. Utkonkurrerer ny fornybar energi og øker utslippene
Lyses gassprosjekt vil føre til mindre bruk av ny fornybar energi i regionen. Totalresultatet vil bli høyere utslipp av klimagasser, både lokalt, regionalt og globalt. Vi viser her til rapporten som ble laget på oppdrag for SFT våren 2003 av Asplan Viak. Rapporten konkluderer med at bruk av fossilgass vil føre til en økning i klimagassutslippene fra stasjonær forbrenning på Nord-Jæren med 33-85 %. For Stavanger kommune viser rapporten at økt distribusjon av naturgass vil gjøre det vanskelig for kommunen å nå sin klimamålsetting. Rogassalternativet er beregnet til å øke utslippene med 66 %. Miljøalternativet (fra energiplan Jæren) vil derimot redusere utslippene med 50 %.
En av de viktigste negative miljøkonsekvensene av gassprosjektet er at det tilrettelegges for bruk av fossil energi i stor skala. De store investeringskostnadene og de lave transportkostnadene vil være en stor økonomisk drivkraft for å bruke mest mulig gass i det området der det blir lagt gassrør. Denne drivkraften vil føre til en større utkonkurrering av fornybar energi enn transport av fossilgass på tankbil kan gjøre.
Et konkret eksempel på at fossilgass kommer i stedet for fornybare løsninger er Jåtten Øst utbyggingen. I 2002 vedtok Stavanger Formannskap at energiforsyningen til boligfeltet Jåtten Øst skulle være fra gass. Opprinnelig var planen å bruke varmepumpe basert på varme fra sjøen. I vedtaket er det presisert at dette boligfeltet er et unntak og skulle fungere som et pilotprosjekt for hvordan gass ville fungere som energikilde i husholdninger.
Et annet eksempel på at fossilgass fortrenger fornybar energi som kan nevnes er at to større bedrifter i Stavanger hadde kontrakter med Hillevåg Biobrensel om levering av varme fra et bioenergianlegg. Lyse trakk seg ut av dette bio-prosjektet og skal nå levere gass til disse.
I mange sammenhenger blir energifleksibilitet framholdt som et viktig argument for bruk av gass. Resultatet av en massiv satsing på gass vil i framtiden fort føre til bruk av færre og ikke flere energikilder. Direkte bruk av gass (som ved Jåtten Øst) vil binde brukerene til én energikilde, i motsetning til vannbåren varme som er mer fleksibelt da energien kan komme fra sol, biobrensel, søppel eller andre varmekilder. Bruk av høyverdig fossilgass i boliger bryter også med målet om å utnytte mer lavverdig energikilder til oppvarmingsformål.
8. SFT må sette begrensninger på gassbruken
Globale, regionale og lokale vedtak og forpliktelser om utslippsreduksjoner må legges til grunn for behandlingen av søknaden. Rapporten fra Asplan Viak for SFT må ligge til grunn for vurderingen. Hovedkonklusjonene fra denne er ikke tilbakevist i søknaden fra Lyse Gass.
Ut fra det foreliggende materialet kan ikke SFT gi utslippstillatelse for det Lyse søker om.
Primært krever NU og NNV at SFT sier nei til hele gassrørprosjektet. Kostnadene ved gassrøret er så store at dersom eierne skal få økonomisk positiv avkastning vil bruken av gass måtte bli veldig stor. Et nei til gassrør er ikke det samme som nei til all bruk av gass i regionen. Lyse kan gå transportere fossilgass på tank. I følge Jærgass-rapporten vil transport av gass som CNG på tank være det klart mest lønnsomme opp til et transportvolum på 30 mill. Sm3. En slik løsning vil gi langt lavere investeringskostnad og høyere transportkostnad pr Sm3. Dette er en mer fleksibel løsning enn et gassrør, og legger mindre føringer på framtidig energibruk.
Utgangspunktet for forurensingsloven er at all forurensing er forbudt. Dette vil da også si at SFT har rett til å avslå en søknad slik Lyse har kommet med. Det sies også i lovforarbeidene at det kan sies nei til tiltak som kan føre til forurensing av betydning. (Lovutredningen s. 40) Lovutredningen sier også at en søknad om tillatelse etter forurensningsloven vanligvis vil bli bedømt ut fra rene forurensingshensyn. Forurensingsloven må også sees i lys av de nye miljørettslige prinsippene som målet om bærekraftig utvikling, føre-var-prinsippet og prinsippet om å respektere naturens tålegrense. (jmf Bugge, Forurensingsansvaret 1999) NU og NNV mener på bakgrunn av dette at SFT ikke kan godkjenne Rogass-prosjektet med den klare forurensingen dette vil føre til.
Dersom SFT velger å gi tillatelse til gassdistribusjonsnett må miljøeffekten av hvert enkelt tiltak og bruksområde vurderes. Vi krever at det kun gis tillatelse til bruk av gass der det kan dokumenteres at det ikke kommer i stedet for mer miljøvennlige løsninger. Dette må også dokumenteres ut fra et livstidsperspektiv for gassbruken.
Husholdninger
Lyses planlegger å bruke ca. 10% av gassen til husholdninger, offentlig virksomhet og mindre industri. Dette tilsvarer ca. 70 GWh. Jærgassrapporten anslår et bruksvolum på 60 GWh i private husholdninger, utelukkende i nye boligprosjekter. Denne oversikten viser så og si alle nye boligprosjekter i området.
Som tidligere nevnt sier klima- og energiplanen i Stavanger at nye boliger skal bruke lavverdig fornybar energi. Lyses planer om å bruke gass til nesten alle nye boligprosjekter innefor dekningsområdet strider mot kommunens vedtatte planer.
Ett av de bruksområdene hvor det ligger aller best til rette for bruk av ny fornybar varme er oppvarming av husholdninger. Her er både enkeltstående og sentrale løsninger godt tilgjengelig, og det er konkurransedyktige løsninger både med bioenergi, varmepumper og bruk av solvarme. Dersom det i nye boligområder velges vannbåren varme med sentral oppvarming, kan det være akseptabelt å bruke gass som topplast i en periode.
Næringsbygg
I Jærgassrapporten er det totale potensialet for bruk av gass i eksisterende næringsbygg summert til 190 GWh, og nye utbyggingsprosjekter til 100 GWh. Det anslås at 80 GWh vil bli betjent av fjernvarmeanlegget på Forus. Totalt realiserbart gassvolum er anslått til 110 GWh.. Siden denne planen ble ferdigstilt er prosjektet utvidet, og totalt gassvolum er utvidet fra 300 til 700 GWh. Søknaden nå viser ikke hvor mye gass som planlegges distribuert til bruk i næringsbygg.
For alle oppvarmingsformål finnes gode fornybare løsninger. Aktuelle eksempler er som nevnt bioenergi, varmepumper fra sjøvann, luft eller grunn, eller fjernvarme fra forbrenningsanlegget. NU og NNV krever derfor at det ikke gis tillatelse til distribusjon av fossilgass til bruk som grunnlast til lavtemperatur oppvarmingsformål (under ca. 80 C).
Som topplastkilde er det i dag utbredt å bruke olje. Dette er fordi investeringskostnadene for effektkapasitet er lave. Dette er situasjonen også for gass, mens bioenergi og varmepumper har høy investeringskostnad og lav brukskostnad. Det er mulig å bruke f.eks. bioenergi som topplast, men energikostnadene vil da bli høyere. Det kan derfor være akseptabelt å bruke fossilgass til topplast i en overgangsperiode fram til mer miljøvennlige løsninger er tilgjengelige. Det kan f.eks. være biogass eller hydrogen produsert uten utslipp av klimagasser. Tillatelse til bruk av fossilgass til slike formål være tidsbegrenset, for eksempel til fem år før det må søkes på nytt.
Små- og mellomstore foretak
Lyse forventer at 45 % av gassen brukes til store og mellomstore foretak, hovedsakelig veksthus, næringsmiddel-, for- og metallindustri.
Oppvarming i veksthus er formål som er godt egnet for bioenergi- og varmepumpeløsninger. Slike løsninger brukes i flere drivhus i dag. Ifølge oversikt fra Norsk Gartnerforbund ble det i 1999 bruk ca 16 GWh biobrensel i veksthus i Norge. Veksthus trekkes fram som et veldig egnet bruksområde for fossilgass. Avgassene brukes direkte i veksthuset og CO2 kan utnyttes til planteproduksjon. Lyse opplyser ikke hvor stor andel av CO2 fra røykgassene som tas opp av plantene før det slippes ut, og dermed hvor stor reduksjon av CO2-utslippene det fører til. Den CO2 som taes opp av plantene vil slippes ut igjen når de spises/brytes ned. Denne reduksjonseffekten er derfor veldig kortvarig.
Dersom det ved bruk av biofyring ikke kan brukes røykgassen på samme måte, , er det mulig å tilsette CO2 fra eksterne kilder slik det brukes i mange veksthus i dag. Det vil være langt mer miljøvennlig å bruke fornybar varme og evt CO2 fra kilder som ellers ville sluppet CO2-en ut. Et annet moment er at veksthusene bør kunne redusere behovet for fyring vesentlig med mer klimatilpasset arkitektur.
Prosessformål
20 % av gassen skal brukes til større industri. SFT må sette krav til at alle mer miljøvennlige energiløsninger må utredes før det kan eventuelt kan tillates bruk av fossilgass.
For bruksformål som krever høy temperatur vil varmepumper være mindre hensiktsmessig. Biobrensel kan gi høy temperatur prosessvarme og kan brukes til mange energibehov.
Kogenanlegg
Lyse søker om å bruke 15 % til nye kogenereringsanlegg. Kogenanlegg på fossilgass er små gasskraftverk. Selv om energiutnyttelse kan være høy er utslippene av CO2 fortsatt store og kan ikke aksepteres som en produksjonsmetode for strøm. Sammenlignet med fornybar kraftproduksjon og gasskraftverk med CO2-håndtering kommer slike anlegg dårlig ut.
Dersom det er ønskelig med lokal samproduksjon av kraft og varme finnes det og alternativer fra fornybar energi til dette. En teknologi som er har store mulighet til dette er Stearlingmotor som også kan drives på fast brensel, eller brenselceller på hydrogen.
Transport
Lyse vil bruke 10% av gassen til transportformål. Hva slags transportformål er ikke omtalt.
En rapport fra Civitas utarbeidet på oppdrag fra Hordaland fylkeskommune i 2000 viser at det er liten forskjell i utslipp fra gass- og dieselbusser. Med EU-krav til nye dieselbusser fra 2005 og 2008 er forskjellene marginale. For å få redusert den lokale luftforurensingen mye er det lite kostnadseffektivt å investere mye i infrastruktur for gass til transportsektoren. Det må derfor ikke gis tillatelse til direkte bruk av fossilgass i buss og bil. Miljøvennlige energikilder i transportsektoren er biodrivstoff, strøm og hydrogen som er produsert uten utslipp av klimagasser. I EU-land etableres nå de ti første hydrogenfyllestasjonene. I Norge er bl.a. satt i gang arbeid gjennom HyNor med å etablere hydrogenfyllestasjon i Stavanger. Det arbeides nå for å produsere hydrogen i energiparken i Risavika med gass fra Rogass. Dersom en slik produksjon innebærer håndtering av CO2-utslippene kan dette være en akseptabel løsning.
Skip er en stor utslippskilde for NOx. Bruk avgass i skip kan reduserer NOx-utslippene mye. Renseteknologi på dieselmotorer (SCR) kan imidlertid redusere utslippene omtrent like mye. En stor fordel med denne teknologien er at den ettermonteres på eksisterende skip. Hvilken av de to løsningene som er den mest kostnadseffektive måte å redusere NOx-utslipp på er usikkert. Skip har lang levetid og det er derfor ekstra viktig å gjøre en vurdering over hele levetiden. Et forhold som må vurderes er muligheter for bruk av hydrogen i skip.
Krav til infrastruktur
NU og NNV krever at dersom det gis tillatelse til gassdistribusjon, må rørene også være sertifisert for å distribuere hydrogengass. Det er viktig for at overgang til bruk av hydrogen kan komme raskt og med lavest mulig ekstrakostnader. Vi krever også at det ikke gis tillatelse til legging av gassrør der det er eller finnes muligheter for utbygging av fjernvarme og bruk av gass kan komme i konkurranse med denne.
Med vennlig hilsen
Ane Hansdatter Kismul
Leder i Natur og Ungdom
Postboks 4783 Sofienberg
0506 Oslo
91 12 34 62
ane@nu.no
www.nu.no
Lars Haltbrekken
Nestleder i Norges Naturvernforbund
Postboks 342 Sentrum
0101 Oslo
916 12 191
lars.haltbrekken@online.no
www.naturvern.no
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til energi.