Gasskraftverk reduserer ikke CO2-utslippene
Del på Facebook
Del på Twitter
Skrevet av: Anders Larsen. Publisert: 14.02.2004 Sist endret: 11.10.2009
Norsk gasskraft vil på ingen måte erstatte mer forurensende energi i andre land. Industrikrafts kompenserende tiltak burde vært gjennomført uansett.
Norsk gasskraft vil på ingen måte erstatte mer forurensende energi i andre land. Industrikrafts kompenserende tiltak burde vært gjennomført uansett.
Selv om Industrikraft skal bygge gasskraftverk med gammeldags, forurensende teknologi, mener utbyggerne at gasskraftverket ikke vil øke de globale CO2-utslippene. Kraftverkets CO2-utslipp skal kompenseres og reduseres innenfor Kyotoavtalens ulike former for virkemidler, hvor felles gjennomføringstiltak anses som det viktigste. Kyotoavtalens virkemidler er ennå ikke ferdigforhandlet, og kan uansett ikke bli brukt til å forsvare så store CO2-utslipp som et gasskraftverk medføre. Vi anser det heller ikke som sannsynlig at gasskraft kan erstatte mer forurensende kullkraft, slik Industrikraft hevder.
Felles gjennomføring og Grønn Utviklingsmekanisme
Foreløpig er det ikke grunnlag for å hevde at felles gjennomføring vil fungere, da det i dag ikke finnes noe system for å ta i bruk dette. Regelverk for gjennomføringstiltak vil tidligst bli klart under klimakonferansen høsten 2000. Industrikraft kan ikke basere seg på avbøtende tiltak som ikke er ferdigforhandlet dersom det er et mål om å kompensere CO2-utslippene.
Dersom vi skal hindre farlige klimaendringer, må CO2-utslippene mer enn halveres. Jo lengre vi venter, desto mer må vi redusere. For å redusere CO2-utslippene kan vi ikke slippe ut mer CO2 i Norge mot å redusere tilsvarende mengder i andre land. Prosjekter som reduserer CO2-utslippene i andre land kan ikke være en unnskyldning for å øke utslippene i Norge, men må være et supplement til CO2-reduksjoner på hjemmebane.
Industrikrafts mest konkrete tiltak innenfor felles gjennomføring er å erstatte kullkraft med gasskraft ved Norske Skogs avispapirfabrikk i Tsjekkia. Dette vil redusere CO2-utslippene med 200 000 ? 600 000 tonn årlig. Det er bra dersom Industrikraft og Norske Skog kan bidra til betydelige CO2-reduksjoner i andre land på denne måten. Dette kan imidlertid gjøres uten at det bygges gasskraftverk i Norge og våre egne utslipp øker betraktelig. Vi kan heller ikke se bort i fra at CO2-reduserende tiltak Industrikraft setter igang ville blitt gjennomført uavhengig av Industrikrafts investeringer.
Grønn Utviklingsmekanisme er CO2-reduserende tiltak i u-land. Industrikraft ønsker også å bruke tiltak innenfor Grønn Utviklingsmekanisme, selv om heller ikke dette er noe ferdigforhandlet system som er klart til bruk.
Utslippene av klimagasser i u-land kommer til å øke, og det er viktig at de etterhvert innlemmes i en klimaavtale. Men det er ikke riktig at i-land, som er de største produsentene av CO2, skal redusere CO2-utslipp i u-land mot at de selv kan øke sine utslipp ytterligere. For å redusere de globale CO2-utslippene, kreves en omlegging av forbruksmønsteret i i-landene.
Bygging av gasskraftverk motvirker denne omleggingen. Norge har i dag verdens høyeste elektrisitetsforbruk per innbygger, og som et av verdens rikeste land har vi også et spesielt ansvar for å redusere CO2-utslippene våre. Da er ikke løsningen å bygge et gasskraftverk som vil bidra til mer billig elektrisitet på det norske kraftmarkedet, og i tillegg føre til en betydelig økning av våre CO2-utslipp.
Skogplanting og avbøtende tiltak
Industrikraft vurderer også muligheten for skogplanting som avbøtende tiltak. Biomasse binder CO2, og reduserte skogarealer fører til mer CO2 i atmosfæren. Derfor er det viktig å opprettholde skogarealer slik at mest mulig CO2 kan bindes. Nåværende skogplanting veier ikke engang opp for dagens hogst og arealbruksendring. Skogplantingsprosjekter trengs for å veie opp dette, og kan ikke brukes som et argument for å øke CO2-utslipp fra fossilt brensel.
Foreløpig er det stor vitenskapelig usikkerhet om skogens kapasitet til å ta opp CO2 og lagre dette over lengre perioder. I 2001 legger FNs klimapanel fram en rapport om arealbruksendringer og skogbruksaktiviteter. Før denne er lagt fram, er det ikke noe internasjonalt avtaleverk på området. Skog kan ikke regnes som et avbøtende tiltak siden dette ennå ikke er godt nok vitenskapelig dokumentert og fortsatt mangler et internasjonalt regelverk.
Dersom Industrikraft skal oppnå troverdighet for bruk av de avbøtende tiltakene som Kyotoavtalen åpner for, kan ikke selskapet forskuttere betingelsene rundt de avbøtende tiltakene. Disse er ennå ikke ferdigforhandlet og satt inn i et system som kan påvise at de fører til CO2-reduksjoner.
Tiltak i Norge
Av aktuelle avbøtende tiltak i Norge som omtales i konsekvensutredningen, omtales reduksjon av metan fra barkfyllinger. I følge Statistisk Sentralbyrå var utslippene av metan fra norsk treforedling var på 50 200 tonn i 1997, og Norske Skog mener det er mulig å samle opp 5 prosent av dette fra egne barkdeponier. Dette vil i så fall tilsvare 50 000 tonn CO2. Dette er et bra tiltak for å redusere klimagassutslippene, men er ingen grunn til å bygge gasskraftverk. Dette tiltaket bør gjennomføres uansett.
Industrikraft påpeker at et gasskraftverk på Skogn vil frigjøre store mengder bioenergi som i dag brukes til oppvarming av Norske Skogs fabrikker. Dette er bioenergi som da kan frigjøres til å erstatte oljefyring andre steder i Norge.
Selvfølgelig er det mer miljøvennlig å benytte seg av bioenergi framfor oljefyring. Men det er ikke miljøvennlig å erstatte biobrensel med gass, slik Industrikraft nå ønsker å gjøre på Skogn. Dessuten er det ikke mangel på bioenergi som kan brukes til å erstatte oljefyring i Norge. Omlegging til bioenergi i Norge er slett ikke avhengig av at papirfabrikken på Skogn frigjør sine mengder med bioenergi.
Skal gasskraft erstatte kullkraft?
Industrikraft hevder at gasskraft skal erstatte mer forurensende kullkraft. Problemet med påstanden er at gasskraftverket på Skogn vil pøse 6,4 TWh elektrisitet inn på et fritt, nordisk energimarked. Her er det tilbudet som regulerer etterspørselen og omvendt. Derfor er det svært sannsynlig at gasskraft bidrar til forbruksøkning framfor å erstatte mer forurensende energi. Argumentet om å erstatte kullkraft er ikke troverdig før Industrikraft kan legge fram avtaler om redusert produksjon av forurensende kraft.
Dersom Norge skal eksportere kraft, i håp om å redusere bruk av kullkraft og atomkraft i våre naboland, er det andre og mer miljøvennlige løsninger som må velges. Det viktigste er å frigjøre kraft ved bruk av ENØK-tiltak. Norge har et lønnsomt ENØK-potensiale på omtrent 25 TWh, hvilket tilsvarer 4 gasskraftverk av størrelsen Industrikraft planlegger.
I tillegg til å spare, bør vi velge mer miljøvennlige alternativer enn gasskraft for å erstatte kullkraft. Bioenergi og vindkraft har et stort potensiale i Norge, og vil ikke medføre noen CO2-utslipp. Bygging av gasskraftverk vil utkonkurrere disse miljøvennlige alternativene, som allerede i dag har store problemer med å komme inn på markedet.
Lønner seg ikke på lang sikt
Jo lengre vi venter med å redusere de globale CO2-utslippene, jo kraftigere tiltak må settes i verk for å redusere klimagassutslippene raskt nok. Derfor må vi regne med at de internasjonale forpliktelsene blir strengere. Det vil bli svært dyrt å redusere CO2-utslippene i Norge i fremtiden dersom vi pådrar oss høye utslipp som vi har kompensert ved å redusere billige utslipp i andre land. Etterhvert kan Norge tvinges til å kraftigere reduksjon av utslippene på hjemmebane, og ved et gasskraftverk vil en slik reduksjon kreve større omlegginger i energiforsyningen og dyrere tiltak.
I en situasjon hvor Norge må redusere sine utslipp betraktelig, bør vi tenke på hvor reduksjonene må komme. Dersom det bygges gasskraftverk, må det gjøres mer drastiske tiltak innenfor andre sektorer for å redusere utslippene. Gasskraftverk på Skogn vil slippe ut like mye CO2 som halvparten av Norges bilpark. Hvis redusert bilbruk skal kompensere for utslippene, må altså halve bilparken parkeres, noe som anses som svært urealistisk. Industrien kan også pålegges kraftige reduksjoner, og det kan slå tilbake på industrien selv dersom den gjør seg avhengig av forurensende gasskraft. Dette viser at det blir vanskeligere å finne sektorer hvor vi kan redusere CO2-utslippene i stor nok grad dersom vi bygger gasskraftverk.
Gasskraftverket har dårlig teknologi og lav virkningsgrad
Selv med utnyttelse av spillvarmen fra gasskraftverket, er energiutnyttelsen i det planlagte Skogn-gasskraftverket dårligere enn gasskraftverk i andre land. På Skogn vil en oppnå maksimalt 67 prosent teoretisk effektivitet, i praksis kanskje lavere. Dette er like lavt som Naturkrafts planlagte gasskraftverk på Kårstø i Rogaland. Tall fra Danmark viser at 12 av 18 kraftvarmeverk i Danmark har over 80 prosent årsvirkningsgrad. Det er ingen grunn til å godta at et nytt prosjekt i Norge skal være dårligere.
Tidligere har stortingsflertallet stilt krav om at eventuelle gasskraftverk må bygges med den beste tilgjengelige teknologien. I løpet av det siste året har det kommet fram ny teknologi som gjør de planlagte gasskraftverkene gammeldagse og utrangerte allerede før de er bygget. Både Hydro og Statoil har lansert gasskraftverk med svært lave utslipp. Aker Maritime har til og med klart å lage et gasskraftverk som ikke har utslipp i det hele tatt. Den nye teknologien under utvikling fjerner dermed alle argumenter for å bygge ut gasskraft med gammeldags og forurensende teknologi, slik Naturkraft, Industrikraft og Nordenfjeldske energi planlegger.
Teknologiutvikling er svært viktig når vi vet at u-landenes utslipp vil øke i årene fremover. Dersom u-landene får muligheten til å ta i bruk den mest miljøvennlige teknologien, vil deres utslippsøkning reduseres betraktelig. Men for at u-landene skal kunne ta i bruk ny, miljøvennlig teknologi er de avhengige av at i-land bruker og utvikler denne. Ved å sette i gang prosjekter basert på gammeldags, forurensende teknologi, forsinker vi teknologiutviklingen.
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til energi.