I 2006 kastet hver nordmann 414 kg husholdningsavfall. Vi resirkulerer og gjenvinner mer og mer, men likevel vokser søppelberget. Søppel er et kjempeproblem, men kan det løses?
Natur og Ungdom har alltid jobbet med søppel og de problemene søppel fører til. Vi har forsøkt å peke på løsninger, og vi var noen av de første som kjempet for resirkulering av papir. Men samtidig som det har skjedd mye positivt på mange områder har også problemene økt. Her kan du lese mer om hva problemene består av og hvordan de kan løses.
Mye av søpla vi kaster havner på dynga. Slike søppeldynger forurenser både til jord, luft og vann. I tillegg til forurensninger tar søppelhaugene stor plass, og er svært skjemmende i landskapet. Folk som bor i nærheten er plaget av støv og stank. Gjennom alle søppeldynger renner det vann. Dette vannet kalles sigevann, og tar med seg forurensing fra søppelhaugene og forurenser bekker, vassdrag og jordsmonn i nærheten. Sigevannet fører med seg kjemiske stoffer og næringssalter forurenser og fører til algeoppblomstring. Ofte er dårlig lagring av spesialavfall (kjemikalier, tungmetaller o.l.) en katastrofe for miljøet i nærheten av avfallsplassen. De fleste problemene med søppeldynger er lette å få øye på med, men det er et problem som er svært alvorlig man ikke ser. I haugene av søppel ligger det mat og annet organisk materiale å råtner, ofte med liten tilgang til luft. Da produseres det en gass som heter metan (CH4). Dette er en av gassene som bidrar til klimaendringer og drivhuseffekten, og den er faktisk fem ganger sterkere en karbondioksid (CO2).
Mange mener at det eneste vi kan gjøre med avfallet vi skaper, er å brenne det. Derfor bygger man søppelforbrenningsanlegg. Dette er store fabrikker hvor søpla blir brent i store ovner. I noen anlegg går varmen som blir produsert til å varme opp hus i nærheten, men dette er foreløpig sjelden i Norge. Men forbrenningsanlegg fører i likhet med søppeldynger til store problemer på mange felter. I mange, spesielt gamle anlegg, er det store utslipp av forurensende gasser og tungmetaller til luft. dette har bedret seg litt de senere årene etterhvert som renseteknologien er blitt bedre, men det er fortsatt problemer. Det blir også sluppet ut svevestøv, noe om er svært helseskadelig for folk som bor i nærheten. Og søpla som blir brent blir jo ikke borte, aska som blir igjen er ekstremt giftig og må betraktes som spesialavfall. Men et av de største problemene med forbrenningsanlegg er det faktum at de trenger søppel. Med det mener vi at hvis ikke det blir kasta nok søppel i området som sokner til anlegget vil det ikke være lønnsomt å drive det. Og når kommunen eller renovasjonsbedriften har et slikt anlegg har de ikke råd til å gjenvinne eller resirkulere så mye, for da går forbrenningsanlegget dårligere. Derfor er denne typen anlegg og søppelbehandling en bremsekloss for en mer miljøvennlig måte å behandle avfallet på.
Hva kan vi gjøre?
At noe må gjøres for å få bukt med dette problemet er alle enig om, men hvordan man gjør det er det ganske stor debatt om. Natur og Ungdom mener at vi må begynne med å produsert mindre avfall og søppel. Vi må bruke flere ting om igjen og resirkulere mer. Bare den søpla som ikke kan brukes om igjen skal brennes. Dermed blir rekkefølgen slik:
1. Hindre at søppel oppstår!
Dette betyr at man må produsere ting det er bruk for, ting som varer lenger og ikke pakke produktene inn i unødvendig emballasje. Bruken av engangsprodukter må reduseres til et minimum. Det må også legges til rette for at folk skal kunne bruke ting sammen og dele. Ofte kan naboer dele ting som bil og vaskemaskin, men dette må støttes mer oppom. I tillegg er det viktig at man unngår at giftige stoffer og miljøgifter blir tatt inn i produksjonen.
2. Ombruk!
Jo flere ganger et produkt blir brukt, jo lenger tid tar det før det blir til søppel. Samtidig behøver man ikke å produsere så mye av den samme tingen. Det aller beste eksempelet på dette er panteordningen. Istedenfor å ha brusbokser som blir søppel med en gang bruker vi de samme flaskene om og om igjen. Men ombruk kan også skje i hjemmet. Tenk på det selv nestegang du kaster den tomme brødposen og pakker matpakka inn i matpapir.
3. Materialgjennvinning!
Dette er det man i dagliglivet ofte kaller resirkulering eller gjenvinning. Det dreier seg i hovedsak om å lage nytt papir av papiravfall og ikke hugge fler trær eller å bruke innsamlet glass til isolasjon. Vi kjenner til innsamling og materialgjennvinning av papir og glass, men dette er ikke de eneste materialene man må jobbe med. Plast, metall, trevirke og annet er det også nødvendig å samle inn og lage nye ting av.
4. Energiutnytting ved forbrenning!
Etter å ha brukt ting flere ganger, gjenvunnet det som kan gjenvinnes sitter du igjen med en liten del avfall som er blitt til søppel. Dette bør da brennes, og varmeenergien må benyttes til fjernvarme eller annet. Det er altfor mye energisløsing i dag, og det har vi ikke råd til.
5. God og sikker deponering!
Når vi har gjennomført alle disse punktene vil det være en liten mengde søppel igjen. Dette, sammen med alt det som i dag ligger på dynga, må lagres sikrere og tiltak for oppsamling av metangass og sigevann må gjennomføres. Noe avfall, som miljøgifter, spesialavfall og radioaktivt avfall må deponeres. Dette er avfall som må lagres i svært spesielle deponier. Det er livsviktig å lagre disse tingene trygt fordi de utgjør store farer for miljøet og livet på jorda.
Les mer