• Klima
• Energi
• Olje
• Samferdsel
• Naturvern
• Mat
• Internasjonalt
  • EU
  • Russland
    • Faktaark
  • WTO
  • Faktaark
• Gift og avfall

Annonser

Bruk Norges atomreaktor til noe fornuftig!

. Stor versjon.

"Norske myndigheter må gjennom IFE bistå russerne med både kompetanse og økonomiske midler som vil sørge for at Kola atomkraftverk kan legges ned på en forsvarlig måte så fort som mulig," krever Stine Østnor, energimedarbeider for Natur og Ungdoms russlandsprosjekt i et leserbrev.

I en artikkel publisert på Aftenpostens nettside 22.mars forteller seksjonsleder Jan Porsmyr ved Halden-prosjektet om den gode kontakten mellom IFE (Institutt for energiteknikk) og Kola atomkraftverk. ”Skjer det en ulykke i Kola-kraftverket, får vi beskjed før de fleste andre,” sier Porsmyr. Når jeg leser dette kan jeg ikke gjøre annet enn å spørre meg selv hvordan denne gode kontakten vil hjelpe mennesker, natur og miljø ved en eventuell radioaktiv ulykke på Kola atomkraftverk? Dersom vind- og nedbørsforholdene ligger tilrette vil den radioaktive strålingen nå Norge innen få timer. Et annet spørsmål jeg stiller meg selv er hva som skjedde med denne såkalte gode kontakten etter eksplosjonen ved Kola atomkraftverk i midten av januar i år? En eksplosjon som ble bagatellisert og holdt hemmelig for både norske myndigheter, Statens strålevern og russisk befolkning i hele 14 dager.

De to eldste reaktorene ved Kola atomkraftverk nådde i 2003 og 2004 sin anbefalte levetid på 30 år. Nå har reaktorene fått konsesjon til å drives 15 år utover disse 30 årene, uten at det har blitt utarbeidet en miljømessig konsekvensanalyse slik russisk lov krever. Dette til tross for at det russiske atomtilsynet allerede i 1989 frarådet forlenget levetid av reaktorene av sikkerhetsmessige årsaker. Ja, sikkerheten ved atomkraftverket har blitt bedret etter den norske bistanden til en verdi av nesten 200 millioner kroner. Problemet er at de to eldste reaktorene, som er første generasjons VVER-reaktorer, aldri kan oppgraderes til vestlige sikkerhetsstandarder, da de bl.a. mangler en sikkerhetsinnslutning rundt reaktoren som vil hindre radioaktivitet i å spre seg ved en eventuell ulykke. I 2004 ga Halden-prosjektet Kola atomkraftverk deler av kjerneovervåkningssystemet SCORPIO. Et system som både i følge Statens strålevern og Kola atomkraftverk selv ikke er et sikkerhetstiltak. Denne overrekkelsen strider med Stortingets vedtak fra 2002 om at all videre støtte til Kola Atomkraftverk kun skal gå til prosjekter som er rettet mot nedleggelse og dekommisjonering av de gamle reaktorene.

Min bønn til den norske regjeringen og IFE er at de faktisk følger dette Stortingsvedtaket. Nå er det nok, vi kan ikke lenger skyve denne tikkende miljøbomben under en stol. En realistisk dekommisjoneringsplan må på plass ved Kola atomkraftverk, slik russisk lov allerede krevde 5 år før den anbefalte levetiden gikk ut. Vi må utnytte den gode kontakten mellom IFEs Halden-prosjekt og Kola atomkraftverk. Vi må utnytte den gode erfaringen Halden-prosjektet har fra arbeidet med atomkraftverket i Tsjernobyl. Løsningene er enkel: norske myndigheter må gjennom IFE bistå russerne med både kompetanse og økonomiske midler som vil sørge for at Kola atomkraftverk kan legges ned på en forsvarlig måte så fort som mulig.

- Stine Østnor, energimedarbeider for Natur og Ungdoms russlandsprosjekt

Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til internasjonalt.