Annonser
Gi klar beskjed til president Medvedev!
Del på Facebook
Del på Twitter
- Stine Østnor, Energimedarbeider for Natur og Ungdoms russlandsprosjekt:
Skrevet av: Hanne Kjærland Olsen. Publisert: 19.04.2010 Sist endret: 20.04.2010
Medvedev kommer til Norge 27. april. Natur og Ungdom krever at statsministeren og utenriksministeren tør å si ifra!
I forbindelse med president Medvedevs besøk i Norge krever Natur og Ungdom at statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre sier klart i fra. Nå må forholdene for russiske NGO-er forbedres og arbeidet med en realistisk dekommisjoneringsplan for Kola atomkraftverk må bli igangsatt!
Her er brevet vi gav til dem:
Natur og Ungdoms russlandsprosjekt: Etter Sovjetunionens fall ble grensene åpnet og det ble tillatt å drive ikke-statlig organisasjonsvirksomhet. Dermed skjøt antallet frivillige organisasjoner i Russland i været. 10 år etter, i 1999, ble Priroda i Molodezh (PiM, Natur og Ungdom på russisk) og Aetas stiftet – to miljøorganisasjoner for ungdom i henholdsvis Murmansk og Arkhangelsk fylke. Samme år ble Vladimir Putin valgt som president i Russland.
NGO-loven av 2006: I 2006 ble det vedtatt en ny NGO-lov. Loven innebar at alle organisasjoner må registreres, og rapportere all aktivitet i atskillig større grad en tidligere. Registreringsmyndighetene, som ble opprettet i forbindelse med loven, måtte ansette rundt 15 000 personer for aktivt å kunne følge opp og kontrollere at loven ble overholdt1. Organisasjoner i Russland pålegges nå å gjøre rede for alle inntekter og utgifter, og rapportere om alle aktiviteter og arrangementer med navnelister til samtlige deltakere. Etter at loven trådte i kraft har antallet frivillige organisasjoner sunket betraktelig. Målet for Natur og Ungdoms samarbeid med at PiM og Aetas skal eksistere som uavhengige organisasjoner. I dag er dette umulig. Både PiM og Aetas er helt avhengig av den økonomiske støtten de får fra Norge. I blant får de støtte til ulike positivt ladede prosjekter, men den grunnstøtten som trengs for å betale leie av kontorer og lignende, som igjen er nødvendig for å kunne bli registrert som en organisasjon, får de kun fra Natur og Ungdom. Lovvedtaket kan anses som en offisiell krigsdeklarasjon fra statens side mot de få spirene av det sivile samfunn som fortsatt finnes. Igor Yakovenko, leder for den russiske journalistunionen, desember 2005
Vanskelig å bli hørt og få gjennomslag: Gjennom vårt arbeid med PiM og Aetas har vi sett hvordan forholdet organisasjonene har til myndighetene endres ut fra hvilken sak de jobber med. På saker hvor det er en tydelig konflikt er forholdet til myndighetene dårlig. Som ungdomsorganisasjon i Russland er det vanskelig å bli hørt. Mulighetene for å få møter med nasjonale politikere, slik vi kan i Norge, er nærmest utenkelig. Det er noe lettere å få kontakt med regionale myndigheter, men dette er fortsatt veldig vanskelig sammenlignet med Norge. Prosessene rundt det å få arrangere en aksjon er svært omfattende, med søknadsfrister og kompliserte skjema, som myndighetene lett kan avslå. Når i tillegg all aktivitet skal rapporteres ned til minste detalj, ser vi at organisasjonene er nødt til å bruke svært mye tid på dette, i stedet for annen aktivitet. Under Putins presidentperiode ble forholdene for NGO-er i Russland kraftig forverret. Under Medvedev har forholdene ikke blitt merkbart bedre, til tross for at presidenten ved flere anledninger har sagt at han ønsker at forholdene skal forbedres. Natur og Ungdom er usikre på om dette er noe han virkelig mener, eller om det er et spill for galleriet. Vi velger å håpe på det første.
En realistisk dekommisjoneringsplan for Kola atomkraftverk må på plass: De to eldste reaktorene ved Kola atomkraftverk nådde i 2003 og 2004 sin anbefalte levetid på 30 år, og har nå fått konsesjon til å drive 15 år utover sin anbefalte levetid. I følge russisk lov skal det være en dekommisjoneringsplan for alle atomreaktorer 5 år før anbefalt levetid er nådd. En slik plan er ikke utarbeidet for Kola atomkraftverk, fordi det har blitt tatt for gitt at reaktorene skulle få forlenget sin levetid. Dekommisjonering er en lang, komplisert og dyr prosess. Russiske myndigheter mangler både vilje og erfaring med slikt arbeid, og pengefondet som tidligere ble opprettet til dette arbeidet er tømt. Kola atomkraftverk ligger 200 mil fra norskegrensa, og ved en eventuell ulykke vil den radioaktive strålingen kunne nå Norge innen få timer. Det hevdes av norske myndigheter at de utnytter enhver anledning de har til å diskutere problematikk knyttet til Kola atomkraftverk med russiske myndigheter. Men direktør ved Kola atomkraftverk, Aleksander Ionov, uttalte til Teknisk Ukeblad i fjor at han aldri har hørt noe negativt fra norske myndigheter.2 President Medvedevs besøk er en gylden mulighet til å diskutere denne nevnte problematikken, og samtidig bevise at Norge faktisk tør sette krav for å beskytte sine mennesker og natur mot den tikkende miljøbomben, også kjent som Kola atomkraftverk. Dette arbeidet er ikke kun nordområdesatsing i praksis, men også et direkte sikkerhetstiltak for mennesker, natur og miljø i Barentsregionen.
Lov om radioaktivt avfall: Det eksisterer ingen lov om radioaktivt avfall i Russland, men loven «Radioactive Waste Management» er under utarbeiding. Mange russiske miljøvernorganisasjoner mener en direkte konsekvens av loven, slik den ser ut i dag, vil bli at injeksjon av flytende radioaktivt avfall i bakken blir legalisert. I tillegg vil det økonomiske ansvaret knyttet til det radioaktive avfallet flyttes fra atomkraftselskapene til regionale myndigheter. Miljøvernorganisasjonene har utarbeidet en rekke endringsforslag til denne loven, som også er en trussel for norsk sikkerhet, uten å ha fått gjennomslag. Loven i dagens form strider mot International Atomic Energy Agencys (IAEAs) konvensjoner ratifisert av Russland, i tillegg til artikler i Russlands egne «Russian Water Code».
Alternativene til atomkraft: På Kolahalvøya finnes noen av Europas beste vindkraftressurser, med en potensiell produksjonskapasitet på så mye som 360 TWh årlig2. Mulighetene for kommersiell utnyttelse av ressursene er altså meget gode, men støtteordninger, lovgivning og viljen til å satse på vindkraft som energikilde er ikke på plass. I Murmanskregionen finnes det i dag én vindmølle. Den tidligere guvernøren i Murmansk lovet i 2007 at innen 2020 skal 20% av all energien i regionen komme fra vindkraft3. Det er med andre ord svært langt igjen før man når dette målet.
Hva må statsministeren peke på?
- En dramatisk endring i myndighetenes innstilling overfor frivillige, ikke-statlige organisasjoner:
Russiske myndigheter er nødt til å endre sin innstilling overfor unge NGO-er. Det er helt nødvendig at man ser på dem som en ressurs, og ikke en trussel, slik det er i dag. For å gi ungdom en reell mulighet til å påvirke, bli hørt og i det hele tatt arbeide aktivt med viktige miljøsaker, kan de ikke til en hver tid slås ned på og svertes.
- NGO-loven må endres:
Putins lov fra 2006 må endres. Dette vil muliggjøre mer aktivitet i organisasjonene, både utadrettet arbeid med arrangementer, informasjonsspredning og lobbyarbeid, og internt med skolering og rekruttering. Gjennom dette vil man få sterkere, men også bedre og mer kompetente organisasjoner, som i større grad kan være en ressurs for både myndigheter og det sivile samfunn.
- Dekommisjoneringsarbeidet på Kola atomkraftverk må startes:
Norge må presse hardere på for at en slik plan skal komme på plass. Dersom det er nødvendig og mulig burde Norge også bistå Russland i dette arbeidet gjennom erfaringen Institutt For Energiteknikk (IFE) har opparbeidet seg gjennom sitt dekommisjoneringsprosjekt i Tsjernobyl. Stortinget vedtok i 2002 at all videre støtte til Kola Atomkraftverk kun skal gå til prosjekter som er rettet mot nedleggelse og dekommisjonering av de gamle reaktorene.
- Loven «Radioactive Waste Management» kan ikke godkjennes i dagens form:
For at «Radioactive Waste Management» ikke skal stride mot International Atomic Energy Agency (IAEA) konvensjoner ratifisert av Russland, må de russiske miljøvernorganisasjonenes endringsforslag bli tatt seriøst, og aller helst godkjennes. Loven strider også mot «the Russian Water Code».
- Sats på alternativer til atomkraft:
Det må i større grad satses på alternativene til atomkraft, som vindkraft og energieffektivisering. Fornybare energikilder vil i framtiden også spille en sentral rolle i et mer bærekraftig Barentssamarbeid.
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til internasjonalt.