Nei til et nytt Tsjernobyl!
Natur og Ungdom krevde at Kola atomkraftverk legges ned i forbindelse med president Medvedevs Norgesbesøk. Foto: Ane Marte Rognskog/Natur og Ungdom. Stor versjon.
Del på Facebook
Del på Twitter
- Ola Skaalvik Elvevold, Leder i Natur og Ungdom: 41 68 50 31
Natur og Ungdom var tilstede utenfor slottet og "feiret" Tsjernobyldagen (Foto:Endre H Karlsen/Natur og Ungdom)
Stor versjon.
Medvedev besøkte idag Norge (Foto: Endre H Karlsen/Natur og Ungdom)
Stor versjon.
Energimedarbeider for NUs Russlandsprosjekt Stine Østnor (Foto: Endre H Karlsen/Natur og Ungdom)
Stor versjon.
Skrevet av: Ane Marte Rognskog. Publisert: 26.04.2010 Sist endret: 26.04.2010
Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund og Bellona er bekymret for situasjonen ved Kola atomkraftverk, og oppfordrer i dagens Klassekampen statsminister Jens Stoltenberg til å ta ansvar og gi beskjed til den russiske presidenten Medvedev om at Kola atomkraftverk må legges ned.
I dag får Norge besøk av den russiske
presidenten Dmitrij Medvedev. Dette er presidenten i et land
hvor tungt byråkrati og korrupsjon preger hverdagen til
frivillige organisasjoner, pressefriheten synker og
klimagassutslippene øker. Vi får besøk av presidenten i et
land som huser noen av verdens farligste atomkraftverk og et
land som ønsker å bygge 30-40 nye atomkraftverk. Dette til
tross for at de allerede nå står med radioaktivt avfall opp
til ørene.
I dag er det også nøyaktig 24 år siden
en av reaktorene ved atomkraftverket i Tsjernobyl
eksploderte og spredte radioaktiv stråling utover store
områder. Hvilken annen dag enn selveste Tsjernobyl-dagen vil
være en bedre anledning for statsminister Jens Stoltenberg å
ta opp problematikken knyttet til Kola atomkraftverk og
radioaktivt avfall? Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund
og Bellona mener statsminister Jens Stoltenberg må ta ansvar
og kreve at Kola atomkraftverk legges ned, slik at vi unngår
et nytt Tsjernobyl.
Kola atomkraftverk ligger kun
20 mil fra norskegrensen. Ved en eventuell ulykke vil
strålingen kunne nå Norge innen få timer. Etter
Tsjernobyl-ulykken var nabolandet Hviterussland, som ligger
7 kilometer fra selve kraftverket, et av de hardest rammede
områdene. Omkring 70 prosent av det radioaktive avfallet ble
avsatt her. Sjansene for en ulykke ved atomkraftverk av
samme typen som finnes på Kola, er anslått å være mellom 10
til 100 ganger høyere enn ved vestlige atomkraftverk.
En eventuell ulykke på Kola atomkraftverk vil
kunne føre til alvorlige konsekvenser for Norge. Dette både
på grunn av nærheten til norskegrensa og den manglende
sikkerhetsslutningen som kunne hindret radioaktiviteten i å
spre seg. I Tsjernobyl var eksplosjonen så kraftig og så
omfattende at mengden radioaktiv stråling som ble sluppet ut
var 100 ganger større enn utslippene fra atombomben i
Hiroshima og Nagasaki under andre verdenskrig.
I
2003 og 2004 utløp den anbefalte levetiden til de to eldste
reaktorene ved Kola atomkraftverk, og kraftverket har fått
konsesjon til å drive 15 reaktorer utover det anbefalte.
Dette til tross for at det russiske atomtilsynet allerede i
1989 frarådet videre drift av sikkerhetsmessige årsaker. Når
en skal stenge et atomkraftverk, må en plukke alle delene
fra hverandre på en spesiell måte, og alt som er radioaktivt
må lagres forsvarlig. Denne nedleggingsprosessen kalles
dekommisjonering. Ifølge russisk lov skal det være en plan
for dekommisjonering av alle atomreaktorer fem år før
anbefalt levetid går ut. En slik plan eksisterer ikke for
noen av reaktorene ved Kola atomkraftverk.
Norge
har siden 1993 gitt bistand til en verdi av nesten 200
millioner kroner til Kola atomkraftverk. Midlene har i all
hovedsak blitt brukt til sikkerhetstiltak som minsker
risikoen for menneskelig svikt, men på grunn av måten
reaktorene er konstruert på, vil de aldri nå opp til
vestlige sikkerhetsstandarder. Stortinget vedtok i 2002 at
all videre støtte til Kola atomkraftverk kun skulle gå til
prosjekter som var rettet mot nedleggelse og
dekommisjonering av de gamle reaktorene.
Soria
Moria-erklæringen fra 2005 sier Norge skal øke sin innsats
overfor Russland for å få stenge Kola atomkraftverk. Nå er
det på tide at disse ordene blir omgjort til faktisk
handling. Direktøren ved Kola atomkraftverk, Aleksander
Ionov, uttalte til Teknisk Ukeblad i fjor at han aldri har
hørt noe negativt fra norske myndigheter. Det kom heller
ingen motforestillinger når han i et møte med representanter
fra den norske regjeringen presenterte sikkerhetsarbeidet
ved Kola atomkraftverk. Dette er for dårlig!
En
realistisk dekommisjoneringsplan for Kola atomkraftverk må
på plass, og dette fort. President Medvedevs besøk er en
gylden mulighet til å diskutere problematikken rundt
atomkraftverket, og samtidig bevise at Norge faktisk tør å
stille krav for å beskytte sine mennesker og natur mot denne
tikkende miljøbomben. Dette arbeidet er ikke kun
nordområdesatsing i praksis, men også et direkte
sikkerhetstiltak for mennesker, natur og miljø i
Barentsregionen. Det er ikke hver dag Jens Stoltenberg får
mulighet til å diskutere atomproblematikk med president
Medvedev på selveste Tsjernobyl-dagen. Carpe diem, Jens!
Ola Skaalvik Elvevold,
leder i Natur og
Ungdom
Lars Haltbrekken,
leder i Norges
Naturvernforbund
Igor Kudrik,
rådgiver i Bellona
Les mer:
Sak i VG nett
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til internasjonalt.
