Natur og Ungdoms landsstyre, samlet 24. november 2001, krever at samarbeidsregjeringen følger opp sitt løfte om å uforme en ambisiøs klimapolitikk. Klimaproblemet er skapt av de rike landene i verden og truer livsgrunnlaget til millioner av mennesker i sør. Dette er den største miljøutfordringen menneskeheten står overfor. Norsk klimaforurensing vil øke med omtrent 30 prosent fram til 2010 dersom dagens usolidariske politikk videreføres.

Ifølge forskerne i FNs klimapanel må verdens klimaforurensing kuttes med mellom seksti og åtti prosent for å unngå dramatiske menneskeskapte klimaendringer. Gjennom Kyotoavtalen er Norge forpliktet til å ikke øke utslippene med mer enn en prosent fra 1990 til 2012. Til tross for at vi i over ti år har visst at kuttene i forurensingen må skje så raskt som mulig har klimaforurensingen i Norge økt med åtte prosent siden 1990.

Kyotoavtalen er kun en liten og forsiktig, start på arbeidet fram mot store globale kutt i forurensingen. Alle de industrialiserte land må legge om energi- og transportsystemene sine for å nå det langsiktige målet om 60-80 prosent reduksjon. Dette er en krevende, men uungåelig prosess.

Kyotoavtalen etablerer et internasjonalt system for kjøp og salg av utslippsrettigheter til klimaforurensing. Stoltenbergregjeringens hovedstrategi i klimapolitikken var at Norge skulle kjøpe seg fri fra Kyotoforpliktelsen gjennom å kjøpe billige kvoter i dette internasjonale klimakvotesystemet. Dersom Norge kjøper seg fri vil de norske utslippene vokse dramatisk i årene som kommer og det vil bli svært vanskelig å kutte forurensingen i framtiden.

Natur og Ungdom krever at Bondevik og samarbeidsregjeringen bryter med Arbeiderpartiets gamle strategi i klimapolitikken. Flest mulig av de tiltakene norske myndigheter må sette i verk for å nå Kyotomålet må gjennomføres innenlands, og minst åtti prosent. Resten kan gjennomføres i form av utslippsreduserende prosjekter og kvotekjøp i utlandet.

Etablering av et internasjonalt kvotesystem har vært en forutsetning for å berge Kyotoavtalen internasjonalt. Gjennom dette systemet kan det settes i gang gode tiltak, men faren er stor for at de land som ønsker det vil bruke systemet til å jukse. Det internasjonale regelverket for iverksetting av Kyotoavtalen er for dårlig og kan åpne for useriøse skogplantingsprosjekter som skader det biologiske mangfoldet og salg av kvoter som ikke representerer faktiske utslippsreduksjoner.

Gjennom å sette strenge nasjonale regler til deltagelse i det internasjonale kvotesystemet kan Norge bidra positivt til å styrke det internasjonale samarbeidet for å kutte klimaforurensingen dramatisk i framtiden. Samarbeidsregjeringen må foreslå at norske forurensere ikke får kjøpe:
- Utslippsrettigheter som stammer fra skogprosjekter
- Utslippsrettigheter som ikke beviselig stammer fra konkrete utslippsreduserende prosjekter

Tilvekst i skogen i Norge må ikke regnes som utslippsreduserende tiltak, selv om regelverket for Kyotoavtalen ikke forbyr denne måten å regne klimatiltak på. Ingen norske forurensere må tildeles gratiskvoter.

Kun hvis overnevnte krav til begrensinger av kjøp i det internasjonale kvotesystemet følges er det en fordel om det nasjonale norske kvotesystemet omfatter mange samfunnsektorer. Strenge begrensninger i kjøp av internasjonale utslippsrettigheter vil gi høy kvotepris i Norge og dermed føre til at det gjennomføres mange bra tiltak for å kutte klimaforurensingen her i landet.

Dersom Norge ikke sterkt begrenser sin deltagelse på det internasjonale kvotemarkedet vil norske forurensere kunne kjøpe seg fri ved å kjøpe billige kvoter. I en slik situasjon vil et bredt kvotesystem fungere som et usselt tiltak for få norsk klimapolitikk til å se bra ut på papiret selv om forurensingen vokser dramatisk. Derfor bør kvotesystemet da begrenses til færrest mulig sektorer. Hvis det opprettes et lite kvotesystem bør dagens CO₂-avgift opprettholdes og denne kan sammen med nye tiltak hindre økninger i utslippene av klimagasser i Norge.

Norge må jobbe for at alle rike land skal pålegges å redusere klimautslippene med flere tiltalls prosent fram til 2020. I framtiden må kuttene i den globale klimaforurensingen bli så store at de hindrer videre utvikling av menneskeskapte klimaendringer.

Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til klima.