Forslag til kutt i klimaforurensningen frem til 2012
Del på Facebook
Del på Twitter
Skrevet av: Stine Bergsland. Publisert: 02.05.2002 Sist endret: 15.12.2006
Før sommeren skal Stortinget behandle klimameldingen. NU har laget felles krav sammen med Green Peace, Norges Naturvernforund og Fremtiden i våre hender. Du kan lese alle innspillene her.
Dette notatet inneholder en oversikt over forslag til kutt i klimaforurensingen som bør tas inn i klimameldingen. Vi har først og fremst konsentrert oss om forslag til konkrete tiltak som kan gi reduksjoner i forurensingen fram til 2012. Vi vil likevel presisere at det må være et mål for klimapolitikken at det allerede nå skal legges til rette for store kutt i klimaforurensingen i Norge de neste tiårene. slike kutt vil kreve store omlegginger i transport - og energisystemene og i næringsstrukturen i Norge.
Gjennom tilleggsmeldingen må det fastsettes konkrete tiltak i alle sektorer som skal gjennomføres fram til 2012. Samtidig må Kyotoavtalens krav om demonstrerbar framgang innen 2005 oppfylles. De konkrete tiltakene er nødvendig for å oppfylle Sem-erklæringen der det heter at:
Samarbeidsregjeringen vil:Det er ingen motsetning mellom teknologi- eller prosesskrav og innføring av kvotesystem for klimagasser.
Klimameldingen må legge rammene for andre stortingsmeldinger med klimakonsekvenser som er under utarbeidelse, ikke omvendt
Flere stortingsmeldinger er under utarbeidelse som vil ha stor betydning for norsk klimapolitikk framover, blant annet:
I tillegg er det varslet en nasjonal plan for vannbåren varme. Regjeringen skal representere Norge på Miljøtoppmøtet i Johannesburg (WSSD) i august hvor flere av disse elementene vil være på dagsorden.
Klimameldingen må legge klare føringer for alle disse planene. Politikken innenfor disse fagområdene må underordnes klimapolitiske beslutninger. Klimapolitikken må også integreres i lovverket. Hittil er dette ikke gjort i tilstrekkelig grad.
Det må også utarbeides lokale klimahandlingsplaner på kommunalt nivå. For å få satt i gang dette arbeidet må det settes av midler for å bistå kommunene i dette arbeidet.
Ny fornybar energi, oppvarming og ENØK
Norge får 99 prosent av elektrisiteten fra vannkraft som ikke gir utslipp av klimagasser. Satsing på miljøvennlig energi og energisparing er likevel viktige klimatiltak fordi dette kan hindre klimaforurensing fra eventuell fossil energiproduksjon i Norge eller utlandet i framtiden. Det er store potensialer for energisparing i Norge som ikke er utløst, dette representerer langt billigere tiltak for ny energi enn samtlige utbyggingsprosjekter.
Olje- og energidepartementet skal lage en nasjonale plan for vannbåren oppvarming. Det er viktig å slå fast en del prinsipper for dette arbeidet gjennom klimameldingen. Det må være et mål at den elektriske oppvarmingen i Norge skal reduseres kraftig. Det må gjennomføres tiltak som gjør det lønnsomt for næringslivet å satse på vannbåren varme basert på bruk av bioenergi, fjernvarme og varmepumper. Vi anser ikke avfallsforbrenning som fornybar energi.
Konkrete forslag til tiltak i klimapolitikken som ikke er foreslått av regjeringen:
Transport
Veksten i klimaforurensingen fra samferdselsektoren er ukontrollert. I dag er betalingsvilligheten for å forurense svært høy i denne sektoren. Det må innføres tiltak som gjør det mulig å kutte klimaforurensingen fra transport i framtiden. Dette dreier seg hovedsakelig om en vridning i bevilgninger fra veibygging til kollektivtrafikk. Både lokal busstrafikk og tog må få betydelig økning i statlige støtte til drift. I tillegg er det viktig å styrke de rikspolitiske retningslinjene for transport og arealplanlegging slik at det samlede transportbehovet kan bli redusert.
De langsiktige tiltakene er svært viktige for å unngå ukontrollert, høy vekst i forurensingen fra transport i framtiden, men de vil ha begrenset effekt fram til utgangen av den første forpliktelsesperioden under Kyotoavtalen. Vi forventer at rammene for disse viktige, langsiktige tiltakene blir lagt i klimameldingen og fulgt opp i den bebudede Kollektivmeldingen fra Samferdselsdepartementet.
På kort sikt er det direkte krav til utvikling og bruk av miljøvennlige drivstoff og mer effektive kjøretøyer som vil ha høyest effekt for å få ned klimaforurensingen. Det bør settes et større fokus på forskning og utvikling av mer miljøvennlig drivstoff, samtidig som det må utformes sterkere incentiver for å øke bruken av de miljøvennlige drivstoffene. I tillegg bør det stimuleres til økt brenselseffektivitet. Dette må gjelde både for busser, båter og biler.
Industri
Det er en hovedutfordring for Norge å få en mer miljøvennlig og framtidsrettet industristruktur enn det vi har i dag. Samtidig som det må settes klare mål om at Norge skal gå foran i utvikling i av nye, fornybare energikilder og miljøvennlig teknologiutvikling må det settes strengere krav til den delen av industrien som har store klimagassutslipp.
Forurensingsloven må brukes mer aktivt overfor store punktutslipp enn det som er tilfellet i dag. Forurensingsloven setter som et viktig prinsipp at forurensing er forbudt i Norge. I klimagassammenheng vil det si at de som står for store punktutslipp må søke om spesiell tillatelse til å forurense, og at det skal benyttes best tilgjengelige teknologi og prosess. Dette prinsippet i forurensingsloven er et avgjørende styringsverktøy som må bevares og legges til grunn for framtidig klimapolitikk, uavhengig om det blir innført kvotehandel som klimavirkemiddel i Norge eller ikke.
Nye store enkeltutslipp, eller utbygging av infrastruktur som vil medføre klimagassutslipp, må dermed også godkjennes etter forurensingsloven før de kan slippe ut klimagasser, betale CO2- avgift eller kreditere utslipp gjennom et nasjonalt kvotesystem. Det er ingen motsetning mellom prinsippene i dagens forurensingslov og innføring av andre klimavirkemidler som avgifter eller et nasjonalt kvotesystem.
Sannsynligvis er det en del tiltak i industrien som er lønnsomme per i dag, men som likevel ikke gjennomføres. Forhåpentligvis vil en del av dette bli realisert gjennom innføring av et kvotesystem for klimagasser. Det kan likevel være behov for at myndighetene setter i verk tiltak for å øke kompetanse om klima- eller energieffektiviseringstiltak i industrien for å overkomme denne barrieren. Det kan også være behov for å tilby gunstige finansieringsordninger eller legge til rette for tredjepartsdeltakelse for å gjøre slike tiltak mer attraktive.
Olje- og gassutvinning
Det høye tempoet i norsk olje- og gassutvinning er hovedårsaken til at prognosene viser at klimaforurensingen fra petroleumsindustrien vil fordobles fra 1990-nivå til 2008-2012. Norske politikere må gis redskap som gjør det mulig for dem å regulere oljeutvinningstempoet i framtiden. Det viktigste langsiktige virkemiddelet er å ikke åpne nye havområder for olje- og gassvirksomhet.
Fram til utløpet av første forpliktelsesperiode under Kyotoavtalen er det sannsynligvis elektrifisering av plattformene som vil ha mest effekt for å få ned forurensingen. På denne måten kan vi sikre at ny og frigjort elektrisitetsproduksjonen går direkte til å erstatte mer forurensende energiproduksjon.
Behov for langsiktige tiltak
Kyotoavtalen er et første skritt på vegen i den globale kampen mot menneskeskapte klimaendringer. Norges reduksjonsmål i Kyotoavtalen er at utslippene ikke skal økes med mer enn 1 prosent fra 1990 til 2010-12. Dette må ikke alene være målet regjeringen styrer etter i den nasjonale klimapolitiske strategien. Skal Norge være i stand til å kutte utslippene med de nødvendige seksti til åtti prosent innen 2050 må planleggingen starte nå. I tråd med klimameldingens beskrivelse, er vi enige om at det må være et mål at det skal bli billigere i framtiden å gjennomføre store utslippskutt i Norge enn det situasjonen er i dag.
Kostnadseffektivitet kan være et nyttig virkemiddel for å lage en effektiv miljøpolitikk. Dette må ikke forveksles med at kostnadseffektivitet er et mål i seg selv i miljøpolitikken. Det må legges til grunn av Norge på en kostnadseffektiv måte skal nå det langsiktige målet om 60-80 prosent reduksjon i klimaforurensingen. Dersom det er konflikt mellom kostnadseffektivitet på kort og lang sikt må det langsiktige perspektivet overordnes det kortsiktige.
Som det er beskrevet i regjeringens tilleggsmelding, har også de rike landene et særlig ansvar for at utviklingsland får tilgang til ny og klimavennlig teknologi, som nye fornybare energikilder, for å sette dem i stand til å unngå store økninger i klimagassutslippene. Som et skritt på veien for å oppnå dette, må Norge som et minimum støtte det globale initiativet for å gi utviklingslandene tilgang til fornybar energi gjennom Johannesburgforhandlingene. Dette initiativet er basert på G8-gruppens Renewable Task Force- rapport fra 2001, og støttes i dag av blant annet EU. Norge, som har store økonomiske ressurser blant annet gjennom oljefondet, har hittil ikke støttet dette initiativet, noe som står i dårlig stil med klimameldingens formuleringer på dette området.
Konklusjon
I dette dokumentet har vi kommet med flere gode tiltak som vil kunne gi store reduksjoner i klimaforurensingen dersom de settes i verk. Vi vil tilslutt gjenta de kravene vi mener er viktigst blir vedtatt i behandlingen av klimameldingen.
Overordnet
Konkrete tiltak
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til klima.
