Annonser
Hva skjer i Norge?
Skrevet av: Erik Natvig. Publisert: 11.08.2004 Sist endret: 17.04.2007
De menneskeskapte klimaendringer vil ikke bare påvirke folk i land langt borte, men også oss i Norge. Men konsekvensene vil ikke bli like dramatiske. Mildere vær og mer nedbør er det vi har i vente fram til 2050.
De menneskeskapte klimaendringer vil ikke bare påvirke folk i land langt borte, men også oss i Norge. Men konsekvensene vil ikke bli like dramatiske. Mildere vær og mer nedbør er det vi har i vente fram til 2050.
Norges forskningsråd har satt i gang et prosjekt ved navnet RegClim, som ser nærmere på hvordan klimaet i Norge vil endre seg fram til 2050. Rapporter og artikler fra prosjektet publiseres stadig i bladet Cicerone og på nettsiden regclim.met.no.
Varmere vær
Det er beregnet at temperaturen kommer til å øke med en kvart grad
hvert tiår framtil 2050. Det vil være mest tydelig om vinteren og
i nordlige områder, og mer inne i landet enn langs kysten. I Finnmark
vil temperaturen stige med inntil 3 grader om vinteren, men sør for Troms
øker gjennomsnittstemperaturen om vinteren med inntil 2ºC. Om sommeren
vil maksimumstemperaturen øke med mindre enn 1ºC.
Figuren under viser endring i vintertemperatur i Norge for perioden 2030-2050
i forhold til perioden 1980-2000.
Kilde: RegClim
Varmere temperatur kan på sikt føre til at tregrensen blir høyere, og til at det blir mulig å dyrke korn lenger nord i Norge enn i dag. Det kan også gi flere tilfeller av plantesykdommer og skadeinsekter som rammer landbruket, og true for eksempel reindrift
Mer vann
Klimaendringene forventes å gi mer nedbør. Verst går det
ut over Vestlandet og kysten av Troms og Finnmark, som om høsten og vinteren
kan få 20 prosent mer nedbør enn i perioden 1980-2000. På
Østlandet forventes det at det blir mer nedbør om vinteren, men
mindre om våren
Et annet viktig resultat fra RegClim er at det trolig blir flere episoder med
kraftig nedbør enn i dag. Beregningene viser for eksempel at det på
Vestlandet kan komme mer enn 50 mm nedbør to dager mer i året enn
nå. Om vinteren vil det være økt risiko for intens nedbør
(mengder per døgn som kun overstiges en gang hvert år) på
kysten av Vest-Finnmark, på Vestlandet og over nordlige deler av Østlandet.
Figuren under viser endring i høstnedbør i Norge for perioden
2030-2050 sammenlignet med perioden 1980-2000.
Kilde: RegClim
Det varmere været vil gjøre at mindre av nedbøren tar form
av snø, særlig på Jæren der det forventes en nedgang
på 40 prosent. Endringene er beregnet til å være størst
langs kysten og vil avta innover i landet. I høytliggende områder
vil den økte nedbøren føre til mer snø, og gi større
fare for ras og flom.
Mer nedbør kan gi mer flommer sent på høsten og om vinteren,
mens flommer forårsaket av snøsmelting kan blir reduserte og forekomme
tidligere. RegClim forventer økt hyppighet av jord- og steinskred grunnet
nedbøren.
Vannkraftproduksjonen vil kunne øke når det kommer mer vann i
vassdragene, mens et mildere vær vil redusere behovet for å bruke
energi til oppvarming.
Sterkere vind vind, høyere bølger og stormflo
Utenfor kysten av Troms og Finnmark er det forventet at sterk vind (av en styrke
som i dag forekommer én gang i året) vil forekomme dobbelt så
ofte.
I Barentshavet er bølgehøyden ved de sterkeste stormene beregnet til å øke med én meter, mens økningen ser ut til å bli liten i Nordsjøen.
Klimaendringene vil også gi høyere havnivå grunnet issmelting og det at vann utvider seg når det blir varmere. FNs klimapanel har beregnet en økning i vannstanden på 5-20 cm i gjennomsnitt på jorden fram til 2050. I Troms og Finnmark er det beregnet en økning på 10 cm ved stormflo for de aller sterkeste stormene langs kysten.
Les mer på hos Miljøstatus i Norge og på regclim.met.no.
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til klima.