Bli fadder du og!
Miljøsaker » Klima » Klimaendringer » Ny rapport fra FNs klimapanel

Ny rapport fra FNs klimapanel


Skrevet av: Bård Lahn. Publisert: 29.01.2007 Sist endret: 14.04.2007

2. februar legger forskerne i FNs klimapanel fram første del av sin nye hovedrapport om klimaendringene. Rapporten vil oppsummere hva forskerne vet om de endringene i klimaet som allerede har skjedd, og endringer vi kan vente oss framover.

2. februar legger forskerne i FNs klimapanel fram første del av sin nye hovedrapport om klimaendringene. Rapporten vil oppsummere hva forskerne vet om de endringene i klimaet som allerede har skjedd, og endringer vi kan vente oss framover.

Natur og Ungdom kjenner til hovedkonklusjonene i rapporten, som presenteres kort i dette notatet.

Hvem er FNs klimapanel?
FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC) ble grunnlagt i 1988 av FNs miljøprogram og Verdens Meteorologiske Organisasjon i samarbeid. Panelet har knyttet til seg over tusen klimaforskere fra hele verden. Siden starten har klimapanelet lagt fram tre hovedrapporter, i 1990, 1995 og 2001. Disse rapportene har vært avgjørende som premissleverandører for de internasjonale klimaforhandlingene og Kyoto-avtalen.

Klimapanelets fjerde hovedrapport
I 2007 vil klimapanelet legge fram sin fjerde hovedrapport. Den består av tre delrapporter fra ulike arbeidsgrupper, i tillegg til en sammendragsrapport. Rapporten som legges fram fredag er den første av de tre delrapportene. Her er oversikten over når de neste rapportene publiseres:

  • 2. februar: Arbeidsgruppe I (Klimaforståelse)
  • 6. april: Arbeidsgruppe II (Klimaeffekter)
  • 4. mai: Arbeidsgruppe III (Nødvendige tiltak)
  • November: Sammendragsrapport med konklusjoner og anbefalinger
  • I delrapporten 2. februar vil et viktig tema være hvilken kunnskap vi har om klimaendringene, både de endringene som allerede har skjedd og endringer vi kan forvente framover. Rapporten slår fast at kunnskapen om klimaendringene har blitt sikrere, og de vitenskapelige modellene bedre, siden forrige hovedrapport kom i 2001.

    Hovedkonklusjoner i rapporten
    Her følger et utvalg av hovedkonklusjonene i rapporten som blir lagt fram fredag 2. februar:

  • Måling av CO2-innholdet i iskjerner viser at dagens konsentrasjon av CO2 og metan i atmosfæren er langt høyere enn den noen gang har vært i løpet av de siste 650 000 årene
  • Det regnes som svært sannsynlig at oppvarmingen som er skapt av CO2, metan og nitrogenoksid siden den industrielle revolusjonen startet, er høyere enn noen gang i løpet av de siste 10 000 årene
  • Dersom klimagassutslippene fortsetter på dagens nivå, vil det øke den globale oppvarmingen. Det regnes som svært sannsynlig at en slik oppvarming vil gi langt større klimaendringer i løpet av dette århundret enn dem vi så i løpet av det forrige århundret
  • Direkte observasjoner
    Dette slår rapporten fast om de direkte observasjonene gjort av klimaendringene så langt:

  • Målinger både av lufttemperaturer, havtemperaturer samt is- og snøsmelting viser en utvetydig oppvarming av det globale klimasystemet. Den gjennomsnittlige temperaturøkningen så langt er på 0,6°C
  • Havtemperaturene har økt iallfall ned til 3 000 meters havdyp, noe som fører til at havvannet utvider seg og havet stiger
  • Det er observert endringer i vindmønstre, nedbørsmønstre, saltinnhold i havvann, sjøis, innlandsis og ekstremværhendelser
  • 11 av de siste 12 årene er alle blant de 12 varmeste som har blitt målt siden 1850
  • En dobling av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren (til 550 ppm) vil gi en global temperaturstigning på mellom 2 og 4,5 °C, med 3°C som mest sannsynlige estimat. Både Norge og EU har definert alt over 2°C oppvarming som "farlige klimaendringer"
  • Det er registrert kraftige økte nedbørsmengder i østlige deler av både Nord- og Sør-Amerika, nord i Europa og i nordlige og sentrale Asia
  • Mer intense og lengre tørkeperioder har blitt observert over større områder siden 1970-tallet, spesielt i områder med tropisk og sub-tropisk klima
  • Framtidige endringer
    Dette sier rapporten om forventede framtidige klimaendringer:

  • Man regner med at den globale gjennomsnittstemperaturen vil stige med rundt 0,2°C per tiår de neste to tiårene
  • Sjøisen både i Arktis og Antarktis vil bli redusert i alle scenarioer. I noen modelleringer vil Arktis være helt isfri sommerstid i siste halvdel av dette århundret
  • Det regnes som svært sannsynlig at varmerekorder, hetebølger og perioder med kraftig nedbør vil fortsette å øke i antall
  • Tropiske sykloner, tyfoner og orkaner kan bli redusert i antall, men vil samtidig bli langt sterkere, med høyere vindhastighet og mer nedbør
  • Den menneskeskapte oppvarmingen og havstigningen vil trolig fortsette i flere århundrer framover, selv om man skulle klare å stabilisere innholdet av drivhusgasser i atmosfæren
  • Hva nå for klimaet?
    Natur og Ungdom mener at konklusjonene fra FNs klimapanel viser at det haster mer enn vi tidligere har trodd å redusere klimagassutslippene. Verden er helt avhengig av en ny, sterk klimaavtale som kan avløse Kyoto-avtalen når den går ut i 2012.

    For å få ny framgang i de fastlåste internasjonale klimaforhandlingene, trenger vi at rike land som Norge går foran og reduserer sine egne utslipp. De rike landene må i gjennomsnitt redusere sine klimagassutslipp med 30 % innen 2020. Natur og Ungdom krever at Norge viser lederskap for klimaet og lover å halvere sine klimagassutslipp innen 2020.

    Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til klima.

    Siste pressemeldinger

    Hva skjer?

    Kalender

    Om Natur og Ungdom

    Natur og Ungdom er en miljøvernorganisasjon for ungdom. Vi har over 7000 medlemmer fordelt på mer enn 80 lokallag over hele landet. Lokallagene i Natur og Ungdom jobber med miljøproblemene der de bor. Du kan bli medlem her