Annonser
Noen punkter til Barack
Del på Facebook
Del på Twitter
- Ingeborg Gjærum, Leder i Natur og Ungdom: 90 99 92 75
Skrevet av: Ingeborg Gjærum. Publisert: 10.12.2009 Sist endret: 10.12.2009
I dag lander Barack Obama.Dette er en beskjed til alle dere som i løpet av skal møte ham. Enten du er stuepike på Grand, kokk eller diplomat. Ettersom jeg ikke er blant dere, og det virker noe vanskelig å få til et hastemøte, må dere hjelpe meg å få sagt ham noen ting jeg har på hjertet, skriver Ingeborg Gjærum i Dagbladet i dag.
I dag lander Barack Obama.Dette er en beskjed til alle dere som i løpet av skal møte ham. Enten du er stuepike på Grand, kokk eller diplomat. Ettersom jeg ikke er blant dere, og det virker noe vanskelig å få til et hastemøte, må dere hjelpe meg å få sagt ham noen ting jeg har på hjertet. Here it goes:
Hør på dem som kan det!
Joda. Det er et hav av forskjell på Bush og Obama når det gjelder innstillingen til klimaproblemet (start med å gi ham litt skryt for det, så blir han sikkert velvillig innstilt.) Men endringene i retorikken er større enn endringene i politikken. I forkant av klimatoppmøtet i København lovte Obama at han ville redusere de amerikanske utslippene med tre til fire prosent innen 2020. Det er mindre enn hva daværende visepresident Al Gore la på bordet da Kyoto-avtalen skulle utformes i 1997. Og det er milevidt unna det klimaforskerne sier er nødvendig for at vi skal unngå farlige klimaendringer. Da må utslippskuttene i rike land reduseres med opp mot 40 prosent innen 2020. Obamas kutt kvalifiserer knapt til å kalles en dråpe i havet. Så si til Barack at han er nødt til å skru opp målsetningene sine. Minn ham om hva fredsprisvinneren fra 2007, Al Gore sa: “We cannot negotiatewiththefacts.” Klart du er mektig når du er amerikansk president, men ikke så mektig at du bestemmer over naturkreftene. Det er atmosfæren og klimasystemet som setter spillereglene her, ikke den amerikanske kongressen. Kutter ikke amerikanerne nok, får vi antakelig alle kjenne på konsekvensene.
Penga eller livet
Klimatoppmøtet handler ikke bare om hvem som skal kutte hvor mye. Det handler også om finansiering. De fattigste landene kjenner klimaendringene hardest på kroppen, men det er de rike landene som har skapt klimaproblemet. It’s time to pay up, Barack. De fattige landene trenger penger så de kan gjennomføre klimatiltak. Dersom vi skal klare å unngå de mest dramatiske klimaendringene samtidig som vi sikrer utvikling i de landene der det trengs, må noen betale. I vår del av verden har utvikling og økte klimagassutslipp gått hånd i hånd. Slik kan det ikke fortsette. Men en klimavennlig utvikling koster, og regningen bør plasseres der den hører hjemme, hos oss som har skapt problemet.
Det er ikke bare til klimatiltak at det trengs finansiering. Desverre. For klimaendringene er ikke bare noe som kommer en gang inn i en fjern fremtid. Stadig flere kjenner dem allerede på kroppen. Og på sikt vil klimatilpassing bli et stadig viktigere tema, ikke bare i de landene som er hardest rammet av klimaendringer, men også i vår del av verden. Barack, for deg som liker å være litt tøff i trynet er det sikkert ikke like stas å snakke om klimatilpassing som klimakutt. Vi vil vel begge gjerne stoppe klimaendringene. Men selv om det sitter langt inne (også for meg), må vi se i øynene at for noen handler ikke klimakonferansen og klimaarbeidet mest om klimakutt, men om å sikre overlevelse. Her og nå. Det avlingene svekkes og regntidene endres, trengs det penger på bordet nå for å sikre overlevelse. ”Survival is not negotiable” ropte demonstranter på fjorårets klimaforhandlinger i Polen. Det er ingen som bærer et så stort klimaansvar som USA. Fortell Obama at han bør sende en svær sjekk til København.
Hva svarer du?
Om dere rekker å få sagt alt dette, er jo det veldig bra. Men det kan tenkes at Obama har et par ting å si til dere også. Gjerne av typen ”hvem tror dere at dere er?” / ”hva får dere til å tro at dere, et oljeeksporterende og storforurensende land, kan fortelle meg om klimapolitikk?” / ”joda, dere er offensive internasjonalt, men utslippene deres på hjemmebane er jo rekordhøye” osv osv. Der har han klart et poeng, så ikke gidd å krangle på det. Dere får bare si at vi er fullstendig klare over paradokset, men at det er mange også her i Norge som ønsker at vi skal være like tøffe på hjemmebane, som på bortebane. Og som skal sikre at festtalene som holdes i København, følges opp når vi kommer hjem. Det er mange som jobber for at Norge skal kutte utslippene våre, at det skal settes grenser for oljeindustrien, at gasskraftverkene våre skal renses og at vi skal satse på jernbane fremfor vei. Si vi sliter med en statsminister uten ambisjoner og miljøengasjement, men si vi er på saken.
Om dere ikke rekker alt dette, så få sagt at verden trenger et amerikansk klimaengasjement. At vi redder ikke verden ved å ha det i kjeften, enda så god han er til å holde taler. Han er nødt til å kutte i utslipp og han er nødt til å betale for klimakuttene. Får dere sagt det, er jeg fornøyd. På forhånd takk for hjelpen!
Og hils Michelle fra meg også, om dere får anledning. Si jeg synes hun er kul.
Kronikken står på trykk i Dagbladet 10.desember.
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til klima.