• Klima
• Energi
• Olje
• Samferdsel
• Naturvern
• Mat
  • Fisk
  • Jordbruk
  • Faktaark
• Internasjonalt
• Gift og avfall

Annonser

Korallrev

Norge har verdens største, kjente forekomst av kaldtvannskorallrev. Korallene tilbyr gode leveforhold for mange arter, og gir husly til fisk, svamper, krepsdyr og mange andre organismer. Det biologiske mangfoldet er derfor svært rikt i slike korallrev.

Norsk fiskebestand er avhengig av korallrevene som oppvekstområder. I dag er det registrert rundt 700 ulike arter som befinner seg i de norske kaldtvannskorallrevene som strekker seg langs hele norskekysten fra Østfold til Finnmark. De største og mest artsrike revene finner vi hovedsakelig langs Mørekysten og oppover mot Lofoten og Vesterålen. Så seint som våren 2002 ble det enorme korallrevet utenfor Røst i Lofoten oppdaget, og det fins sannsynligvis atskillig flere korallrev og arter som ennå ikke er registrert. Norge har foreløpig bare kartlagt 10 prosent av norsk havbunn, hvilket er det dårligste kartleggingsnivået blant kystnasjonene i Europa. Denne manglende forskningen på havbunnen gjør at vi har svært lite kunnskap om korallene og livet rundt dem.

En eldgammel art

Som art er koraller eldgamle. De levde allerede før dinosaurene, og har flere ganger gjennomgått store klimatiske endringer og påkjenninger. Korallene vokser langsomt; på ett år vokser de omtrent like mye som en gressplen gjør på en dag. Det har tatt tusener av år for de enorme korallrevene i Norge å bygge seg opp, og dersom de ødelegges vil det ta like mange år før de igjen har bygget seg opp til opprinnelig størrelse. Bunntråling og aktiviteter rundt petroleumsvirksomhet (som rør, ledninger og utslipp) er med på å ødelegge disse verdifulle økosystemene. Enten knuses korallene av direkte kontakt med tråler, rør og lignende, eller så kveles de av bunnslam som virvles opp og legger seg over revene. Så mye som 30-50 prosent av korallrevene våre er allerede ødelagt, noe som setter korallene på rødlista over trua arter i Norge. Forskere ved Havforskningsinstituttet og NIVA (Norsk institutt for vannforskning) regner med at Norge taper flere milliarder kroner årlig på grunn av ødeleggelser av korallrev og tareskog.

Lovgivning

Kaldtvannskorallrev innebefattes ikke i den nye naturmangfoldsloven fra 2009. Det er kun §4 om forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer og §5 om forvaltningsmål for arter som gjelder for hele norsk økonomisk sone. De øvrige paragrafene gjelder kun ut til 12 nautiske mil. Det er likevel verdt å merke seg §4 i naturmangfoldsloven som lyder: Målet er at mangfoldet av naturtyper varetas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig.

Dette målet gjelder altså også de områdene der vi finner norske kaldtvannskorallrev. Det følges imidlertid ikke opp av paragrafene og bestemmelsene rundt prioriterte arter og utvalgte naturtyper, som kun gjelder i lovens virkeområde (beskrevet i §2: Loven gjelder på norsk landterritorium, herunder innsjøer og vassdrag, og i Norges territorialfarvann). Dette er en klar svakhet ved loven. Derfor bør den utvides til å gjelde hele norsk økonomisk sone. Slik vil kaldtvannskorallrevene, men også andre svært viktige og sårbare arter, få den beskyttelsen de trenger mot både petroleumsvirksomhet og andre trusler.

Korallrevene må beskyttes

For å redde korallrevene og beskytte andre arter som er avhengig av korallene trengs det nå handling fra myndighetene. Økosystemet i norske farvann er i ubalanse, noe som gjør hverdagen til mange fiskere usikker, samtidig som Norge som nasjon lider store tap, både økonomisk og biologisk. Norge ligger flere tiår bak mange andre land på beskyttelse av livet i havet. Natur og Ungdom krever at politikerne ser alvoret i problemene vi står ovenfor og tar i et tak for de marine økosystemene.

Internasjonale vitenskaplige erfaringer viser at 25-30 prosent av havområdene bør fredes, og at områdene må forvaltes bedre. Det må bli slut på bruk av trål og snurrevad i fjordene. Utlegging av gassrør, kabler o.l. i områder med korallrev må forbys, da dette virvler opp bunnslam som kveler korallene og livet i dem. I tillegg er oljeboring i Lofoten og Vesterålen totalt uaktuelt ettersom det er her størsteparten og de mest fruktbare kaldtvannskorallene befinner seg.

Utover dette må norske politikere gå inn for å bevilge mer penger til marin forskning. Som fiskerinasjon trenger vi bedre kunnskap om levebrødet vårt og det haster, uten kunnskap vet vi ikke hvordan vi best kan ivareta havressursene våre. Til sist må naturmangfoldloven utvides til å gjelde hele norsk økonomisk sone, og ikke bare ut til 12 nautiske mil.

Natur og Ungdom krever:

• Bruk av trål og snurrevad i fjorder og spesielle kystnære områder må forbys.
• Det må opprettes varige petroleumsfrie områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Mørekysten og Skagerrak.
• Det må bevilges mer penger til marin forskning, slik at man får en bedre og tilstrekkelig kartlegging av artsmangfoldet i havet
• Naturmangfoldloven må utvides til å gjelde hele norsk økonomisk sone, og ikke bare ut til 12 nautiske mil.
• Utlegging av gassrør, sjøkabler og bunninnstallasjoner o.l. i områder nær korallrev må forbys.

Kilder:

Havforskningsinstituttet: http://www.imr.no/

Bellona: http://www.bellona.no/subjects/1138832335.8

WWF: http://wwf.no/dette_jobber_med/hav_og_kyst/verneomrader/korallvern/

Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til mat.