Annonser
Subsidier i fiskeriflåten
Skrevet av: Silje Lundberg. Publisert: 20.04.2010 Sist endret: 20.04.2010
I dag står fiskeflåten for rundt 2,5 % av Norges totale CO2- utslipp. Likevel har fiskerinæringen fritak fra grunn- og CO2 avgift på drivstoff. I en tid hvor Norges utslipp må reduseres, gir det ingen mening å la noen næringer få subsidiert drivstofforbruket sitt.
Norge er ikke det eneste landet som subsidierer drivstoffet i fiskeflåten. De globale drivstoffsubsidiene ligger på mellom 4,2 – 8,5 milliard dollar i året, men sammen med Japan har Norge verdens høyeste drivstoffsubsidier. Disse subsidiene gagner den minst miljøvennlige og minst bærekraftige delen av fiskeflåten, derfor krever Natur og Ungdom en omlegging.
Det skal koste å forurense
I mai 1988 bestemte av Stortinget at fiskerne skulle fritas fra å betale CO2- og grunnavgift. Avgiftsystemet på fossile brensler er en direkte måte å redusere norske utslipp på. Når det koster å forurense, ser man at utslippene går ned. Dagens subisidieordning bidrar til at de 2,5 prosentene av norske CO2- utslipp som fiskeriflåten står for, ikke vil forsvinne. Klimaendringene krever utslippskutt i alle sektorer, da kan ikke fiskeflåten slippe unna.
Hva slags fiskeflåte vil vi ha
Det er det kystbaserte fiske som er det mest miljøvennlige og bærekraftige. Fangst av bunnfisk med trål ødelegger havbunnen og er ekstremt energikrevende. Til tross for at vi har gode alternativer i kystfisket, fortsetter myndighetene å prioritere havgående fartøy. Fra 1995 til 2006 er antall fartøy under femten meter nesten halvert.
Subsidiene som blir gitt til fiskeflåten er ujevnt fordelt på de forskjellige fiskeflåtene. Dette henger selvfølgelig sammen med deres ulike drivstofforbruk. I den minste kystflåten utgjorde subsidiene i perioden 2003 – 2006 162 kroner per tonn sløyd fisk. Ferskfisktrålerne fikk sin fisk subsidiert med 898 kroner per tonn. Det er med andre ord de som bruker mest drivstoff og energi per fanget enhet fisk som tjener mest på et slikt subsidie.
Norske myndigheters prioriteringer
I regjeringens klimamelding fra 2006 ble det ikke diskutert hvilken virkning drivstoffsubsidien har for norske fiskerier og klimagassutslipp. Klimameldingen kom med forslag til tekniske tiltak for å redusere utslippene fra fiskeflåten, men disse vil kun gi en reduksjon på om lag 10 - 20 prosent. Innen 2020 må norske utslipp reduseres med 40 prosent, og da trengs det langt større kutt. Ved å kutte drivstoffsubsidiet vil det bli mindre lønnsomt å bruke mye drivstoff på å hente ut fisken.
Fiskarfradraget
I dag har fiskerne et eget skattefradrag, fiskarfradraget. Frem til 2008 var dette fradraget på 80 000 kroner. Da hadde regjeringen en mulighet for omlegging av subsidieringen. Om man avskaffet drivstoffsubsidiet og økte fiskarfradraget ville fiskerne i de minste kystflåtegruppene komme omtrent like godt ut som ved drivstoffsubsidiering. Ved å øke dette fradraget ville man ikke bare stimulert til sysselsetning fremfor drivstofforbruk, det ville også vært i tråd med miljøpolitikken til Norge.
Ved revidert nasjonalbudsjett i 2008 kom det en økning på 35 000 kroner i fiskarfradraget, men regjeringen viste ingen vilje til å kutte drivstoffsubsidiet. Dette betyr at det fortsatt er de store båtene som tjener mest, og at det nok en gang er det miljøvennlige kystfiske som blir hengende bak.
En miljøvennlig fiskeripolitikk
Det trengs nå en storsatsing på kystfiske i norske fiskerier. Dessuten må utslippene ned slik at vi får en mer miljøvennlig fiskeflåte. Natur og Ungdom krever at fiskerinæringens fritak fra grunn- og CO2 avgift på drivstoff fjernes, som et første skritt på vegen.
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til mat.