Annonser
Vil ikke ha GMO i Norge
Del på Facebook
Del på Twitter
Skrevet av: Eirik Gran. Publisert: 26.11.2008 Sist endret: 26.11.2008
Natur og Ungdom jobber mot import av genmodifiserte organismer til mat og fôr til Norge. Her kan du lese hvorfor.
Direktoratet for Naturforvaltning anbefalte i sommer å godkjenne import og omsetning av to Genmodifiserte maistyper, T25 og NK603. Den endelige avgjørelsen blir trolig tatt av Miljøverndepartementet rett før jul.
Genmodifiserte organismer (GMO) skapes ved at man endrer på arvestoffet til en plante eller et dyr, enten ved å ta vekk deler av det, endre på det, eller legge til deler av arvestoffet fra andre planter eller dyr. Norge er i dag så godt som GMO-fritt, men vi blir utsatt for et stadig større press om innføring av GMO.
GMO er usikkert
Vi vet per dags dato lite om konsekvenser av bruk av GMO i mat og fôr. Dagens metoder for å overføre gener fra en organisme til en annen er upresise og lite forutsigbare. Man vet ikke hvor mange nye gener man overfører, hvor de havner i forhold til plantens egne gener eller hvordan det nye genet påvirker plantens egne gener.
Dette er også tilfellet for maislinjene T25 og NK603. Mye av dokumentasjonen en har om konsekvensene av bruk av GMO kommer fra produsentene selv, de som vil tjene penger på å selge produktet. Det finnes lite forskning på området og en del av den dokumentasjonen en har er urovekkende. Studier viser at GMO kan føre til uforutsette endringer på gener som kan føre til helse- og miljømessige konsekvenser. Tester på NK603 har blant annet vist uforutsette endriger hos rotter.
Glufosinat, sprøytemiddelet T25 er modifisert til å tåle mer av og vil føre til økt bruk av, er et ugressmiddel som nå er forbudt i EU og Norge med unntak av epledyrking. Glufosinat kan medføre både akutte og kroniske skadevirkninger på pattedyr og mennesker, inkludert mulige skader på forplantningsevne og foster, samt føre til negative konsekvenser for artsdiversiteten i dyrkingsområder hvor det sprøytes med glufosinat.
Mye av skepsisen mot genmodisfiserte planter går på de ukjente effektene av å slippe løs disse genene i naturen. Mange av de modifisertet genene er resistensgener, eller gener som gjør en avkommet av en plante steril. Faren for spredning av resistensgener fra kulturplantene til skadegjørere er til stede og ikke umulig. Ensidig bruk av noen få plantevernmddler vil øke presset på skadegjøreren og vil kunne fremprovosere resistens i langt raskere takt enn hvis ulike midler ble benyttet.
Ved å si ja til T25 og NK603 vil man gå god for produksjon av denne GMO-mais i andre land, en produksjon vi selv ikke ønsker i Norge. Det er dobbelmoralsk og usolidarisk.
GMO er unødvendig
Forkjempere for og produsenter av GMO har påberopt genmodifisering mange gode egenskaper. Av disse er de som hyppigst blir nevnt økt matsikkerhet og slutt på sult, økt produksjon og inntekter, effektiv kontroll av pest og sykdommer, redusert avhengigheten av kjemiske sprøytemidler og forbedret ernæringsinnholdet i planter.
Disse positive egenskapene har GM-industrien fremhevet siden GMO ble aktuelt. Foreløpig mangler eksemplene som bekrefter påstandene. Resultatene man har til nå avviser i store grad de påståtte fordelene:
- GMO-vekster er i all hovedsak eksportprodukter og fører ikke nødvendigvis til økt avling, produksjon og inntekter for fattige bønder
- Ugress utvikler resistens mot sprøytemidler, det blir ikke mer effektiv kontroll av pest og sykdommer.
- Det er ikke besvist at GMO fører til mindre bruk av sprøytemidler
- Ernæringsinnhold: Alternativene industrien henviser til er foreløpig ikke på markedet. Andre billigere og enklere alternativer finnes allerede.
Et av hovedargumentene for økt bruk av GMO er sult og verdens økende fattigdom. En ny rapport initiert av FN og Verdensbanken slår hull på denne myten og slår blant annet fast at GMO ikke bør bli et bærende element i fremtidens utvikling for å møte verdens økte matvarebehov.
For verdens fattige bønder er det viktig å spre risikoen i landbruket og gjøre lokal tilpasninger. GMO fører til monokultur. Patenterte GMO-frø fører også til at bøndene mister kontroll over såkornet. De havner i et avhengighetsforhold og i uheldige tilfeller kan dette føre bonden inn i en gjeldsspiral.
Alternativene som kan gjøre slutt på fattigdom og sult finnes, GMO er ikke en av disse.
GMO er uønsket
Norske forbrukere ønsker ikke GMO. En spørreundersøkelse MMI/Synovate gjennomførte for Landbruks- og matdepartementet i 2006 (8) viser at forbrukerne er skeptiske til GMO:
- 61 prosent av de spurte er helt eller delvis enig at det er uetisk å endre egenskaper ved genmodifisering.
- 51 prosent er helt eller delvis enig at genmodifisering bør forbys i Norge.
- 61 prosent er helt eller delvis enig at GMO i matvarer kan være helseskadelig.
- 72 prosent er helt eller delvis enig i at det kan være skadelig for miljøet.
- 51 prosent sier at de selv ikke vil kjøpe genmodifisert mat.
Norske bønder og norsk landbruk har også tidligere ytrett motstand og skepsis mot GMO.
GMO bryter med alle naturlige regler og er menneskelig tukling med organismer. Den norske regjeringen og Miljøverndepartementet må opprettholde den restriktive GMO-politikken vi har i dag og si nei til GM-maislinjene T25 og NK603. Regjeringen må også vurdere å gjøre Norge til en GMO-fri sone slik at vi kan sikre at miljø og mennesker ikke blir utsatt for unødvendig genforurensing.
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til mat.