Nye virkemidler for jordvern
Del på Facebook
Del på Twitter
Skrevet av: Eyvind Søraa. Publisert: 26.02.2008 Sist endret: 02.04.2008
Over en million dekar dyrka marka er bygd ned i Norge de siste 50 årene. Natur og Ungdom jobber for å ta vare på den som er igjen av den verdifulle matjorda, slik at Norge kan produsere miljøvennlig mat i framtida.
Status
Over 1 million dekar dyrka og dyrkbar jord er omdisponert i Norge de siste 50 årene. Hvert år legges det ut om lag 20 000 dekar dyrka og dyrkbar jord for utbygging i Norge. Mye av denne nedbyggingen av matjord foregår i tettbygde strøk. De største byene og tettbygde strøkene i Norge ligger i den delen av landet med de beste mulighetene for å produsere mat og de største truslene mot nedbygging av matjorda i Norge er utviding av byggeområder, veibygging og bygging av golfbaner.
«Norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere» (Soria Moria-erklæringen)
1
. Det må koste å bygge ned matjord
Problemet
i dag er at det ofte er mer lønnsomt for jordeiere å
selge eller leie ut jorda si til andre formål enn
matproduksjon. Dermed går mer og mer av den verdifulle matjorda
vår tapt. Samtidig er det ofte billigere for en utbygger å
bygge på dyrka mark, fordi denne jorda allerede er bearbeida og
”klar” for nedbygging. Det må sikres at matjord ikke går
tapt, og vi unngå at dyrkbar jord ikke holdes i hevd.
For at
det skal lønne seg å produsere mat på matjorda bør
det legges en nasjonal avgift på omdisponering av dyrka og
dyrkbar jord. Avgiften må være tilstrekkelig høy
til at det ikke lønner seg å bygge ned matjord, og gjøre
alternative arealer for utbygging mer lønnsomme.
En
jordvernavgift er ikke et virkemiddel som alene kan stoppe tapet av
matjord i Norge, den må komme som et tillegg til klare føringer
i plansystemet og i samspillet mellom sentrale, regionale og lokale
myndigheter med mål om å bevare dyrka mark. En
jordvernavgift kan bidra til å lette saksmengden ved at å
bygge på matjord ikke blir noe lønnsomt alternativ.
Jordvernavgifta vil virke forebyggende på mange
omdisponeringsaker, om avgiftens størrelse veier opp for
fordelene med å bygge på matjord.
2.
All dyrkbar jord må tas i bruk
I
Jordlovens § 8 står der at all jord som kan gi grunnlag
for lønnsomdrift skal holdes i hevd. Denne paragrafen må
brukes aktivt i forvaltningen. Inntektene fra en avgift på
omdisponering kan brukes til støtte for å ta i bruk jord
som ligger brakk, samt annen nydyrking.
3.
Bedre oversikt
Gjennom
KOSTRA (Kommune-stat-rapportering) rapporterer kommunene om godkjent
omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter jordloven og plan- og
bygningsloven. Statens landbruksforvaltning (SLF) har slått
fast at det er betydelig usikkerhet ved tallene og antydet at det er
"en betydelig underrapportering/feilrapportering knyttet til
rapporterte omdisponeringer av dyrka og dyrkbart areal etter plan- og
bygningsloven."
Natur og Ungdom støtter SLFs anbefalinger
til bedre rutiner for rapporteringen, og understreker at det må
være et fungerende system for uavhengig kontroll av
egenrapporteringen fra kommunene.
4. Legge om støtten til landbruket
-
Bunnfradraget gjør det mindre lønnsomt for de brukene som i utgangspunktet får lite støtte fra staten, nemlig de små og mellomstore gardsbruk. For å rette innsatsen mot de små gardsbrukene må bunnfradraget fjernes.
-
For å prioritere de små og mellomstore brukene foreslår Natur og Ungdom å øke støtten i det laveste intervallet i støttesystemet.
-
De siste årene har støtten gått til færre bruk og det har blitt gitt mye støtte til noen få bruk. Det vil være bedre å spre støtten over flere bruk enn å gi mye støtte til noen få bruk. Natur og Ungdom foreslår å sette et tak for hvor mye støtte et gardsbruk kan få, fordi det bør være begrenset hvor mye samfunnet ønsker å støtte ett enkelt bruk.
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til mat.