• Klima
• Energi
• Olje
• Samferdsel
• Naturvern
• Mat
  • Fisk
  • Jordbruk
  • Faktaark
• Internasjonalt
• Gift og avfall

Annonser

Jordvern og lokal matproduksjon

Spørsmålet om hvordan vi skal produsere maten vi spiser er en av de viktigste problemstillingene vi står overfor i dag. Hva kan vi gjøre?

Notat fra Natur og Ungdom Oppdatert 2. april 2008

Spørsmålet om hvordan vi skal produsere maten vi spiser er en av de viktigste problemstillingene vi står overfor i dag. Nok mat er en livsviktig ressurs for oss mennesker, og en stor utfordring er å fordele mat rettferdig til alle mennesker på jorda. I følge FN lever 850 millioner mennesker i verden i alvorlig hungersnød, på tross av at det finnes nok mat til å fø alle. Samtidig er landbruk kilden til mange miljøproblemer. Erosjon, tørke, tap av biologisk mangfold og store klimagassutslipp er alle forårsaket av et for intensivt jordbruk over hele verden. Løsningen er å produsere mat for lokalt forbruk, innenfor naturens tåleevne. På den måten kan maten fordeles på en mer rettferdig måte, og presset fra jordbruket på miljøet blir redusert. For å gjøre dette mulig må vi stanse nedbyggingen av matjord i Norge.

Alle land har en plikt til å produsere nok mat til sin egen befolkning. I Norge er det noen som mener at vi kan klare oss uten landbruket, eller at vi skal ha et industrielt landbruk spesialisert på få varer. Begge deler innebærer mer handel med mat, handel som øker klimagassutslippene, øker faren for dyreepidemier (såkalte motorveisykdommer) og bringer med seg fremmede arter inn i naturen. Den miljøvennlige måten å produsere mat på i Norge er derimot å opprettholde det småskala landbruket, der blant annet bruk av utmarksbeite står sentralt. I Norge i dag er graden av sjølforsyning 45 % til 55 %. Her i landet er det mindre av arealet som egner seg for dyrking av mat (ca. 3 %) enn det er i andre deler av verden, så for å oppnå mer sjølforsyning bør vi også legge stor vekt på andre ressurser til matproduksjon. Beitedyr som sau kan livnære seg på gress og andre planter den finner i utmarka, noe vi mennesker ikke kan. Derfor bør mer av kjøttet vi spiser komme fra beitedyr, og den beste matjorda må forbeholdes dyrking av korn og grønnsaker direkte til menneskemat.

De siste femti årene har det skjedd en voldsom nedbygging av matjord i Norge. De største truslene mot matjorda er bygging av boligfelt, veier, golfbaner og kjøpesentre. Det er i tillegg den mest verdifulle jorda, tett ved der folk har bosatt seg, som er mest utsatt for utbyggingspress. Mellom 1994 og 2003 har hvert år over 17 000 dekar dyrka og dyrkbar jord blitt nedbygd. Samtidig dyrkes nye arealer opp, men den jorda som er igjen er mindre verdt enn den som går tapt. Nedbygging av matjord kan ikke gjøres om, og gjør mulighetene for å produsere egen mat på egen jord for oss og våre etterkommere mindre og mindre. Vi må ta vare på jordressursene våre, og ikke overgi dem til andre formål. Du kan støtte arbeidet til Natur og Ungdom ved å bli med på jordvernarbeidet vårt. Slik kan du bli med i kampen for å sikre alle mennesker nok trygg og miljøvennlig mat.

Ordforklaring:

Erosjon – nedbryting av jordas næringsstoffer, slik at den egner seg dårlig til matproduksjon

dekar – 1000 kvadratmeter

Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til mat.