Over hele verden fører menneskenes kortsiktige utnyttelse av naturressursene til at stadig flere planter og dyr utryddes. Utryddelsen av arter skjer mellom 1000 og 10 000 ganger raskere enn normalt.
Rødlista er en liste over
norske plante- og dyreslag (arter) som er truet. Det fins en rødliste
med oversikt over norske kartlagte arter, og en internasjonal
rødliste. I den nyeste norske utgaven, fra slutten av 2006, er
hver femte av de kartlagte artene regnet som truet. De største
truslene mot artene er:
-
arealendringer
-
gift
-
beskatning
-
introduserte arter
-
klimaendringer
Arealendringer
79% av Norges urørte natur har
forsvunnet de siste hundre årene. Menneskelig aktivitet fører
til at mange arter får mindre områder å leve på.
85% av artene på rødlista trues av arealendringer.
Eksempler på arealendringer er å hugge all skogen for å
plante bare en sort trær. Andre eksempler er når vei-
eller boligutbygginger tar verdifulle naturområder, eller når
Forsvaret etablerer skytefelt som etterlater seg området
ødelagt.
Mange arter er avhengige av store,
sammenhengende skogsområder, og variert og uberørt
natur, med trær og vekster i alle aldre, og i forskjellige
nedbrytingsfaser. Når vi mennesker foretar inngrep som stykker
opp naturområder, eller erstatter naturtypen i et område
med ensartet natur, truer vi livsgrunnlaget til en mengde unike
arter.
Klimaendringer
Klimaet har alltid endret seg. Men
vanligvis skjer det over så lang tid at plantene og dyrene
rekker å tilpasse seg endringene. Noen arter dør ut,
mens andre og nye arter ”erstatter” de gamle. Mange arter endrer
arvestoffet og egenskapene sine, så de trives bedre i det nye
klimaet.
Menneskeskapte klimaendringer vil
trolig bli den største trusselen mot det biologiske mangfoldet
om kort tid. FNs klimapanel har slått fast at mellom 20 og 30
prosent av artene i verden står i fare for å dø ut
som en følge av klimaendringene. Våre klimagassutslipp
fører til global oppvarming, og at klimaet endrer seg raskere
enn naturlig, så plantene og dyrene ikke rekker å
tilpasse seg. Ofte er også arter som lever i et spesielt område
avhengige av det klimaet som er akkurat der. Menneskeskapte
klimaendringer vil føre til mer ekstremt vær, noe som
kan ødelegge hele økosystemer med mange av arter.
Gift
Utslipp av kjemikalier og giftstoffer i
natur påvirker naturmangfoldet i området. Det finnes
mange typer giftstoffer som har ulike virkninger, for eksempel fins
det giftstoffer som dreper alt liv. Sur nedbør har ført
til at 2.500 vann i Norge har blitt fisketomme siden etterkrigstida.
Andre giftstoffer forandrer planters og dyrs arvemateriale, noe som
blant annet har ført til at purpursneglen mange steder har
blitt tvekjønnet. Gift kan påvirke hele økosystem,
blant annet har man funnet orrfugler og liryper i sør-Norge
med store mengder bly i lever og nyrer, som de har fått i seg
ved å spise planter som er påvirket av luftforurensning.
Overbeskatning
Ved at vi mennesker henter ut flere
ressurser fra naturen enn naturen klarer å reprodusere, truer
vi artsmangfoldet. Dette kalles overbeskatning, og er en følge
av at vi mennesker setter våre egne behov foran naturens.
Overbeskatning kan føre til at økosystemer forandrer
seg, eller utrydde bestander helt.
Et kjent problem er overfiske. Flere
fiskebestander i Norskehavet og Barentshavet har minsket kraftig, og
at det har blitt færre fisk i disse havene har igjen ført
til problemer for sjøfugl og sjøpattedyr som lever av å
spise disse fiskene. Slik ser vi at våre inngrep påvirker
hele økosystemer.
Introduserte arter
Fremmede arter som er kunstig innført
i norsk natur, som for eksempel kongekrabben, kan forstyrre den
naturlige balansen i et økosystem. For eksempel kan de
utkonkurrere eller redusere de artene som allerede finnes i området,
eller de kan ha med seg sykdommer som artene i området ikke er
motstandsdyktige mot.
Kilder:
Norges Naturvernforbund
Miljølære
Artsdatabanken