Annonser
15 på topp-listen
Nordåa-Søråa i Oppland. Stor versjon.
Del på Facebook
Del på Twitter
Auster-Vefsna i Nordland
Stor versjon.
Børtevannsliene i Telemark
Stor versjon.
Yttrismorki i Sogn og Fjordane
Stor versjon.
Gutulisjøen i Hedmark
Stor versjon.
Skrevet av: Håvard Lundberg. Publisert: 27.01.2009 Sist endret: 30.04.2009
Her finner du listen over de 15 områdene som Natur og Ungdom mener må vernes raskest mulig for å oppnå Stortingets mål om å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010.
Under finner du oversikten over de 15 ulike områdene.
- Fimreiteåsen (Sogndal, Sogn og Fjordane)
- Ytrismorki (Luster, Sogn og Fjordane)
- Sævareidberget (Etne, Hordaland)
- Nordåa- Søråa (Ringebu, Oppland)
- Gråura (Oppdal, Sunndal, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag)
- Børtevannsliene (Sauherad, Nordagutu)
- Eikesdalen (Møre og Romsdal)
- Tjørnanakkane (Møre og Romsdal)
- Gutulisjøen (Engerdal, Hedmark)
- Dividalen (Målselv, Troms)
- Auster-Vefsnakomplekset (Nordland)
- Gampedalen (Sigdal, Buskerud)
- Holmvassdalen (Nordland)
- Hvalpåsen (Buskerud)
- Stordalen (Flatanger)
Fimreiteåsen (Sogndal, Sogn og Fjordane)
Fimreiteåsen i Sogndal består av flere ulike skogtyper, blant annet fjellbjørkeskog, furuskog og boreal løvskog. Det er hittil registrert 22 rødlistearter, for eksempel hønsehauk, hvitryggspett og huldreblom. I tillegg er det potensiale for å finne enda flere rødlistearter. Små inngrep gjør det enda viktigere å bevare dette området nå, før flere inngrep fører til større skade på artsmangfoldet. Området har nasjonal verdi.
Ytrismorki (Luster, Sogn og Fjordane)
Ytrismorki i Luster inneholder flere truede vegetasjonstyper, som kalkskog, alm-lindeskog og middelrik fastmattemyr. Det finnes relativt mange døde trær i ulike nedbrytningsfaser, som huser et stort artsmangfold. Området har stort spenn av ulike skogtyper, i tillegg til stor tetthet og variasjon av ulike nøkkelelementer. 23 rødlistearter er registrert, deriblant dvergspett, hjertegras og småblæreglye. Verdien av området er nasjonalt verdifull og svært viktig.
Sævareidberget (Etne, Hordaland)
Sævareidberget i Hordaland har en av de beste forekomstene i landet av fuktighetskrevende lavarter knyttet til boreonemoral regnskog. Det er registrert 11 rødlistede arter i området, 3 av disse er direkte truet. Foreløpig mangler det naturreservat i Norge for denne skogstypen. Landskapsvernet i deler av området dekker ikke alle verneverdiene, og er ikke godt nok vern for det unike artsmangfoldet i skogen. Området har nasjonal verdi.
Nordåa- Søråa (Ringebu, Oppland)
Nordåa- Søråa i Ringebu kommune har flere unike bekkekløfter med veldig mange truede arter, og blir kartlagt av BIO-fokus og Norsk Institutt for Naturforskning i 2007/2008. På grunn av høy fuktighet og spesielt lys er det hjem for mange spesielle planter. Det er et lite naturreservat i området, men dette er ikke stort nok til å bevare det unike artsmangfoldet i området, når vi vet at vi trenger å verne store, sammenhengende områder. Skogområdet er truet av hogst, derfor er det nødvendig med vern nå. Bekkekløftskoger er mangelfullt vernet og må i følge forskerne gis høy prioritet. Området er vurdert å ha nasjonal verneverdi.
Gråura (Oppdal, Sunndal, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag)
Gråura i Oppdal og Sunndal kommuner er den største og best utviklede bekkekløfta som er registrert på Nord-Vestlandet, og har en utrolig stor økologisk variasjon. Området består av en rekke ulike skogtyper, med 21 rødlistearter registrert der. Av disse finner du karplanter, moser sopp og lav, men også insekter og fugler. I tillegg til å ha et så rikt artsmangfold, er dette området et av de tørreste områdene i Trøndelag og Møre og Romsdal. Dette området kan sies å være en av de mest interessante gamle, fuktige og kontinentalt pregede lauvskogene som er dokumentert i Norge. Området er nasjonalt verdifullt og svært viktig.
Børtevannsliene (Sauherad, Nordagutu)
Børtevannsliene i Sauherad er et svært viktig, nasjonalt verneverdig område i Sauherad kommune, bestående av sørboreal, dødvedrik granskog. Området huser 22 rødlistearter som er registrert så langt, men det er også potensiale til å finne enda flere. Av rødlistearter registrert finner man sopp, moser og lav, og området har bl.a. Norges rikeste forekomster av «urskogsarten» lappkjuke. I dag er dette unike området truet av hogst, samtidig som en liten del av området er i verneprosess. Det er utrolig viktig for artsmangfoldet at hele området blir vernet, og ikke bare en liten del av det. Området er nasjonalt verdifullt og svært viktig.
Eikesdalen (Møre og Romsdal)
Eikesdalen i Nesset kommune er et stort område med mye gammel skog av ulik art bestående av hele 58 rødlistearter, med bl.a. reliktpregede bestander for flere høyt rødlistede arter, da spesielt innsekter og sopp. I tillegg huser området trolig en av vestlandets tetteste bestander av hvitryggspett. Det er opprettet flere små edellauvskogreservater i Eikesdalen tidligere, men disse omfatter ikke de områdene med mest artsrik og varmekjær skog. Området er nasjonalt verdifullt og svært viktig.
Tjørnanakkane (Møre og Romsdal)
Tjørnanakkane i Volda kommune er et område bestående av olivinfuruskog, og flere rødlistearter. Denne typen skogområde er svært sjelden i Norge, og området er registrert som nasjonalt-internasjonalt verneverdig i flere ulike rapporter. Området har tidligere vært i verneprosess, men falt ut av denne på grunn av stort konfliktnivå – og ikke på grunn av manglende naturverdier. Sentrale deler av området er nå hogd ut, samt til dels utsatt for treslagsskifte til gran. Det er svært viktig at disse unike naturverdiene i området vernes nå, før det mister sin verdi på grunn av hogst. Området har nasjonal verdi.
Gutulisjøen (Engerdal, Hedmark)
Gutulisjøen i Engerdal er et område som domineres av typisk kontinental og tørr furuskog med varierende påvirkningsgrad. Urskogspartier er registrert flere steder, noe som er svært sjeldent i Norge. Naturskog dominerer i større områder med mange gamle trær og mye død ved. Mangfold og tettheten av rødliste- og signalarter er meget høyt til denne skogtypen å være. 22 rødlista arter er registrert her, hvorav noen svært sjeldne, slik som den dirkete trua krittkjuka. Området oppfyller viktige mangler i forhold til skogvernevalueringens prioriteringer og bør inkluderes i Gutrulia nasjonalpark. Området er definert som nasjonalt verdifullt og svært viktig.
Dividalen (Målselv, Troms)
Dividalen i Målselv kommune er et område som består av flere del-lokaliteter med relativt stor variasjon. Naturskog dominerer og stedvis er det mye gammel furuskog med til dels stor tetthet av gamle grove trær og død ved. Det vokser også en del selje, gråor og osp i området. Flere områder er i biologisk interessante suksesjonsstadier etter tidligere skogbranner. Det er uvanlig rikt mangfold av vedlevende sopp her, men mangfoldet av karplanter, lav, moser og fugler er også registrert som uvanlig høyt. Det er registrert 23 rødlista arter i området, flere av dem er sjeldne. Området er vurdert å være svært viktig og utfyllende i skogvernsammenheng og har nasjonal verneverdi.
Auster-Vefsnakomplekset (Nordland)
Auster-Vefsnakomplekset i Grane kommune er en markert bekkekløft med stor variasjon mellom sol- og skyggeside med stor økologisk spennvidde. Geologisk er området variert med stort spenn i skogtyper, med både artsrike kalkskoger og frodige høgstaudeskoger. Stedvis dominerer naturskogen med små naturlige åpninger der løvsuksesjoner er under utvikling. Andre steder finnes det en del død ved og gamle grantrær på 200-250 år. Kombinasjonen av svært markert topografi, geologisk rike område, naturskog og stort biologisk mangfold gjør området særpreget. 21 rødlistearter er påvist og en rekke ”rødlistekandidater” er registrert her, deriblant flere spesialiserte kjuker og lavarter. Vefsna som renner gjennom området er også svært verdifull i vassdragsvern-sammenheng. Området er unikt og er vurdert til å ha nasjonal til internasjonal verneverdi.
Gampedalen (Sigdal, Buskerud)
Gampedalen i Sigdal er et område som framviser svært stor økologisk variasjon, fra fattige, tørre furuskogtyper til de fuktigste og rikeste høgstaudegranskogene, med alle mellomliggende variasjoner. Her finnes rike blandingsskoger med mye gammel osp, sørvendte rasmarker med edelløvtrær, fuktige sumpskoger og rik kildevegetasjon. Området domineres av naturskog med mye død. Hele 58 rødlistearter er dokumentert å leve i området. Seks av våre sju hakkespetter finnes her. Ingen andre steder i Norge er det registrert så mange rødlista vedboende sopparter på osp som i Gampedalen. Høyproduktiv skog i lavlandet er sterkt underrepresentert i skogvernet og utgjør 0,12 % av dagens skogvern. Det har vært hogst i området i vinter, noe som allerede har redusert verneverdiene. Nye hogster er planlagt kommende vinter. Området er vurdert som internasjonalt verneverdig.
Holmvassdalen (Nordland)
Holmvassdalen i Grane kommune finnes bl.a. kalkgranskog, bekkekløfter, fuktig granskog med mye død ved, elvenær granskog, samt innslag av boreal regnskog. Holmvassdalen har betydelig arealer kalkgranskog med den freda orkideen marisko. Artsmangfoldet, både med tanke på variasjon, antall sjeldne og rødlistede arter er gode med trua arter som trådragg og granfiltlav (europeisk ansvarsart for Norge). Her finnes en variert og rik karplanteflora, mange sjeldne beitemarkssopper og en rik fuglefauna med hønsehauk, tretåspett og lavskrike. Minst 28 arter rødlista arter er registrert i området. Nylig ble det også registrert liten salamander i området. Statskog er eier, men har i mange år frontet kampen mot vern. Naturskogen i Holmvassdalen er vurdert som svært viktig i nasjonal sammenheng.
Hvalpåsen (Buskerud)
Hvalpåsen i Hole kommune er et svært viktig område, som består av kalkskog, edellauvskog og gammel lavlandsgranskog. Dette unike området har et rikt artsliv innenfor mange ulike artsgrupper, og til tross for bare stikkprøvemessige undersøkelser er det hittil kjent minst 23 rødlistearter, bl.a. sjeldne forekomster av både lav og kjuke. Sollihøgda – Hvalpåsen har svært store og spesielle kvaliteter, og er trolig blant de mest verdifulle skogområdene i Norge. Området er registrert som nasjonalt verneverdig.
Stordalen (Flatanger)
Stordalen i Flatanger kommune er en typisk kystregnskog, en skogtype der Norge har et internasjonalt ansvar siden den er unik i europeisk sammenheng. Skogtypen finnes som oftest på rike, fuktige og produktive lokaliteter i lavlandet i Midt-Norge. Her finnes arter som bare vokser i disse skogene eller som har sin hovedutbredelse akkurat her. Særlig er mange spesialiserte lavarter knyttet til våre regnskoger. Trua arter som rund porelav og gullprikklav er vanlige i området,. Arten trådragg vil sannsynligvis bli utryddet hvis ikke dens leveområder blir vernet. De siste restene av Norges regnskoger er svært viktige å sikre i bevaringsbiologisk sammenheng. Området er nasjonalt verneverdig.
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til naturvern.