• Klima
• Energi
• Olje
• Samferdsel
• Naturvern
  • Planter og dyr
  • Skog
  • Vassdrag
  • Faktaark
  • Pressemeldinger
• Mat
• Internasjonalt
• Gift og avfall

Annonser

Konsekvenser ved vannkraftutbygginger

Faktaark om de negative konsekvensene ved vannkraftutbygginger.

Den siste villmark

Alle de sakene Natur og Ungdom arbeider med for tida ligger i tilknytning til etablerte eller planlagte nasjonalparker, og vil på ulikt vis redusere verdien av det vernet som er gjort. Generelt er villmarka i Norge på raskt tilbaketog. De villmarksdefinerte områdene er helt borte enkelte steder på østlandet og resten av landet følger etter. Reduksjonen var på hele 1621 kvadratkilometer mellom 1988 og 1998, noe som vil si omtrent fire prosent i forhold til arealene i 88. Dette er en utvikling som snart må stoppes og det er derfor uheldig hvis unødvendige vannkraftprosjekter skal bidra til denne.

Nasjonalparker og andre villmarksområder er viktige for å ivareta det biologiske mangfoldet. Økosystemer er følsomme saker og selv ved de mest skånsomme inngrep, kan naturen påvirkes negativt. Dessuten er friluftstradisjonen i Norge avhengig av områder der en kan oppleve den ”ekte” naturen. Naturgleden og villmarksopplevelsen svekkes når landskapet mister sitt urørte preg.

Tørrlegging

Det største inngrepet ved en vannkraftutbygging er selve reguleringen av vassdraget. Ved større vannkraftutbygginger har en for det første behov for et magasin. Kraftselskapene regulerer et vann eller lager en kunstig demning, slik at de kan lagre vann fra perioder på året med mye regn og flom, til bruk i tørrere perioder. I Beiarn, en av de berørte kommunene rundt Saltfjellet, planlegger Statkraft å regulere Ramskjellvatnet med 47 meter. Det vil si at vannstanden vil variere fra 7 meter over normalt til 40 meter under. Typisk i slike tilfeller er at jordsmonnet vaskes ut i vannet, sånn at det etterlates et dødt belte i den opprinnelige strandsonen. Konsekvensene av dette kan være at sjeldent planteliv dør, eller som i Beiarn at mye av maten til fisken forsvinner og at all slammen i vannet gjør leveforholdene vanskelige for dem. I Beiarn vil reguleringen dessuten medføre neddeming av et lite antall hytter og hus og avskjære kommunens innbyggere fra et populært utfluktsområde.

For å få nok vann i magasinene sine slår kraftselskapene ofte sammen elveløp eller tørrlegger enkelte strekninger for at vannet skal gå der det tjener dem. Uansett om det eksisterer restvannføring igjen i elva eller ikke, er et slikt inngrep alvorlig. I Saudaprosjektet skal 17 vassdrag overføres. Flere av disse har fiskeressurser av biologisk og friluftsmessig verdi. Blant annet vil viktige gyte og oppvekstområder i Moringdalselva bli tørrtlagt og i hele Åbødalsvassdraget vil oppvekstforholdene for sjøaure og laks forringes sterkt. Et annet problem blir belyst i Melfjordutbygginga på sørsida av Saltfjellet. I den ene elva, Glomåga, ligger Marmorslottet. Dette er et unikt geologisk fenomen i verdenssammenheng, der marmoren stadig blir formet av vannet. Ved en utbygging vil restvannføringa bli minimal, kantvegetasjonen vil etter hvert vokse ut i elveløpet og hele steinformasjonen vil gro igjen.

I tillegg er det slik at vannføringa i elva nedenfor demningen blir betydelig endret i forhold til det opprinnelige. Det naturlige er at elva er stor om sommeren og mindre om vinteren, dette snus nå på hodet. Dette kan føre til at grunnvannspeilet synker om sommeren og en får tørke, mens det dannes frostrøyk om vinteren. Begge deler kan være til skade for både natur og jordbruk. Dette skjer ved reguleringen av Beiarnelva.

Kraftlinjer

En produserer strøm for salg, og for å selge strømmen må den fraktes ut på markedet. Dette gjøres via kraftlinjer eller kabler. Kraftlinjer er det vanligste og det mest konfliktfylte. I Øvre Otta for eksempel vil kraftlinjene avskjære villreinstammen i Nord-Ottadalen fra viktige beiteområder. Dette skyldes at villrein ikke tørr å passere denne type kunstige hindringer i terrenget. Kraftlinjer kan også utgjøre en trussel for fuglelivet i det eventuelle området.

Fuglene kan fly på kraftlinjer, og det er en del arter som er svært følsomme for støy. Det sier seg selv at skal du bygge og drive et kraftverk blir det mye støy fra maskiner og folk. I tilknyttning til den tredje utbygginga ved Saltfjellet, Bjellånes, planlegges det kraftlinjer rett gjennom hekkeområdene til hønsehauken og kongeørna. Linjene vil drepe mye av maten deres og støyen rundt anleggsvirksomheten kan jage rovfuglen fra området. Begge artene er rødlistet og vernet i følge Bern-konvensjonen.

Estetikk

Når et vannkraftverk bygges lager anleggsvirksomheten sår i landskapet. Store steintipper blir liggende etter sprengte tunneller, anleggsveiene viser hvor maskinene har kjørt og trær er hugget for å gjøre plass til damanlegg. Selve byggverket bidrar også til den visuelle forsøplinga; kraftstasjon, kraftlinjer og demning. Ved en eventuell utbygging av Hattebergvassdraget vil dette ha spesielt uheldige konsekvenser. I Kvinnherad kommune ligger nemlig Baroniet Rosendal, Norges eneste baroni, og det aktuelle fjellet og vassdraget utgjør en sentral del av dette kulturminnet. Vern av kulturminner og kulturlandskap er også en viktig form for miljøvern. Baroniet er en verdi verdt å ta vare på.

”Utvidelse” i stedet for utbygging

Av de sakene Natur og Ungdom arbeider med nå, er det bare Øvre Otta som framstår som en ny utbygging. De andre benytter seg av smutthull i regelverket for å få igjennom sine prosjekter. Ved å kalle det utviding sparer de mye tid og sniker i køen. For det er det som er så fint med vannkraftprosjekter; de tar lang tid å behandle. Dermed har motstanderne mer tid og fler muligheter til å stoppe dem.

I Saltfjellet/Svartisen-saken dreier det seg om gamle konsesjoner. Statkraft fikk tillatelse til å bygge ut i 1989, og hvis det skal bli noen utbygging, må de bygge starte anleggsarbeidet senest i april 2001. Selskapet vet at hvis de må søke om ny konsesjon, vil tillatelse ikke bli gitt. De konsekvensutredningene som ligger til grunn er mangelfulle og behovet for kraften er ikke tilstede. Utbyggingene må selvsagt endres litt for at de skal være gjennomførbare, men i stedet for å kalle det en ny utbygging, kaller selskapet det en endring. Dette gjør saksbehandlingen enklere og kraftselskapet større sjanser.

Merkelappen ”Utvidelse og opprustning av eksisterende vannkraftverk” blir brukt av kraftselskapene både når det gjelder Hattebergvassdraget og Saudafallene. Saksbehandlingen blir raskere og enklere på denne måten. Dessuten vil Kvinnherad energi bygge i et verna vassdrag og dette kan de ikke gjøre med mindre det skjer som en opprustning av allerede eksisterende kraftverk. Når en vet at prosjektet deres består i å sprenge vekk det gamle kraftverket for å bygge et nytt med nidoblet produksjon, kan en begynne å lure på når et prosjekt skal betegnes som utbygging og ikke bare som en liten utvidelse.

Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til naturvern.