Annonser
Staten sponser miljøkatastrofe
Skrevet av: Ane Hansdatter Kismul. Publisert: 23.09.2001 Sist endret: 15.12.2006
Finansdepartementet har foreslått en endring i Petroleumsskatteloven som er spesialdesignet for å kunne subsidiere utbygging av Snøhvit. Skatteletten vil være på rundt 1 milliard kroner. Her kan du lese Natur og Ungdoms høringsuttalelse.
Til Det kongelige Finansdepartement
Forslag om endring av petroleumsskatteloven avskrivning av produksjonsinnretninger og rørledningsanlegg for gass tilknyttet storskala nedkjølingsanlegg (LNG)
Natur og Ungdom ønsker herved å komme med sine innspill til høringen om forslag om endring av petroleumsskatteloven.
Økonomi i prosjektet
Hvis Snøhvit bygges ut vil det bli det eneste LNG anlegget her i landet. Statoil har kjørt et hardt løp i valgkampen for å få subsidiert utbyggingen, og er nå blitt belønnet med en gavepakke fra finansdepartementet på omtrent en milliard.
Petroleumsskatteloven pålegger oljeselskapene en ekstraskatt på femti prosent. Denne kommer i tillegg til de 28 prosentene som ligger på ordinær næringsvirksomhet. Det finnes unntak for dette, for selskaper med små eierandeler på norsk sokkel, men de aller fleste selskapene betaler 78 prosent skatt.
Skatteletten som er foreslått fra Finansdepartementet vil være på rundt en milliard kroner. Finansdepartementet har foreslått en endring i Petroleumsskatteloven som er spesialdesignet for å kunne subsidiere utbygging av Snøhvit. Departementet har kommet opp med to ulike forslag til endring som Statoil og Oljeindustriens Landsforening nå har inne til høring. Felles for de to forslagene er at de gir ekstraordinært gunstige avskrivingsordninger for Statoil. Det er også snakk om å frita Snøhvit-prosjektet for petroleumsskatt. Det er altså snakk om å subsidiere Snøhvitutbyggingen ved bruk av to forskjellige virkemidler. I høringsutkastet til ny lov legges det opp til at lisenshaverne, med Statoil i spissen, skal vurdere hvilke av forslagene som er mest økonomisk gunstig og at lisenshavernes vurdering vil bli avgjørende for hvilke alternativer som velges.
Avskrivingsreglene gjør det mer sannsynlig at Statoil klarer selve investeringskostnadene. Vanligvis avskrives utgiftene over seks år. Nå foreslås det enten to år (50%) eller tre år 33,5%. Dette letter skattetrykket de første årene, og svarer seg i sum. Ifølge Finansdepartementet er det samme sum det er snakk om ved de to ulike løsningene.
Tidligere i norsk olje- og gasshistorie har det vært vanlig å gi ekstra gode økonomiske rammevilkår for å oppnå myndighetenes politiske eller økonomiske mål. Et eksempel på dette er avgiftslettelsene som ble gitt til Ekkofisk for over ti år siden . Bakgrunnen for dette var at myndighetene ønsket at Phillips fortsatt skulle drive på Ekkofisk. Dette var ikke et resultat av endringer i petroleumsloven slik myndighetene nå foreslår. Etter all sannsynlighet ville spesialbehandlingen av Phillips vært i strid med EØS avtalen om den ble gjennomført i dag.
Andre gassprosjekter på norsk sokkel er pålagt å betale petroleumsskatt. Dette gjelder også
Åsgardprosjektet som i likhet med Snøhvit er basert på unndervannsproduksjonsenheter. Det er altså ikke noe spesielt med undervannsinstallasjonene på Snøhvit som tilsier en særbehandling av prosjektet.
Forslaget om lovendring vil gi en særbehandling av LNG- anlegg generelt. Dette vil gi LNG gass fordeler framfor tørrgass i markedet. Det er ingen tvil om at forurensingen fra LNG gass er langt større enn fra bruk av tørrgass. Snøhvit-prosjektet vil gi klimagassutslipp på nesten en million tonn CO2 i året, som skyldes at gassen må kjøles ned for å gjøres flytende. Det er oppsiktsvekkende at man gjør en lovendring som favoriserer den minst miljøvennlige måten å produsere gass på.
Helårsdrift i Barentshavet
Det er en klar allmenn oppfatning at dersom Snøhvit-prosjektet realiseres vil Barentshavet Sør i sin helet prinsipielt åpnes for olje- og gassvirksomhet. Statoil skriver selv på side 43 i sin konsekvensutredning for prosjektet: "Snøhvit-prosjektet antas også å ville øke interessen for å utnytte petroleumsinteressene i nordområdene.". Tidligere er området kun åpnet for leitevirksomhet. Snøhvit ble funnet før leitevirksomhet i Barentshavet ble konsekvensutredet. I forbindelse med behandling av Stortingsmelding nr. 40 "Åpning av Barentshavet Syd for letevirksomhet" som kom 17.mars 1989 og St.meld. nr. 26 (1993-94) Om petroleumsvirksomheten ble Barentshavet Sør åpnet for leitevirksomhet. Åpningene ble foretatt kun på grunnlag av vurderinger av konsekvensene av leitevirksomhet, ikke helårsdrift. Det ble satt strenge borebegrensninger som kun åpnet for oljevirksomhet i enkelte deler av året. I de fleste områdene ble det forbudt å bore etter olje- og gass i sommerhalvåret.
I Statoils KU er det overhodet ikke vurdert at utbygging av Snøhvit i praksis åpner for oljevirksomhet i andre deler av Barentshavet. Det at konsekvenser av forurensing knyttet til oljevirksomhet ikke er vurdert gjør at hele konsekvensutredningen framstår verdiløs som beslutningsgrunnlag.
I Lov om Petroleumsvirksomhet, kapittel 3 Utvinningstillatelse m.v. § 3-3. Utvinningstillatelse, defineres utvinningstillatelser slik:
En utvinningstillatelse gir enerett til undersøkelse, leteboring og utvinning av petroleumsforekomster på områder som omfattes av tillatelsen. Rettighetshaver blir eier av den petroleum som produseres.
Utvinningstillatelsen for Snøhvit ble tildelt allerede tidlig på åttitallet. Når man leser Statoils konsekvensutredning kan man få inntrykk av at denne tillatelsen er en blankofullmakt også til utbygging. Slik er det ikke. Utvinningstillatelsen gir selskapet som får lisensen enerett til utvinning, ikke rett til utvinning. Stortinget har aldri hittil stoppet et prosjekt på norsk sokkel. Stortinget har imidlertid plikt og myndighet til å gjøre prinsipielle vurderinger om hvilke utbygginger som er samfunnsmessige forsvarlige og hvilke som ikke er det.
Barentshavet er åpnet for leitevirksomhet på særskilte vilkår. I forbindelse med Stortingets behandling av Snøhvit-prosjektet vil det være naturlig at borebegrensningene i blokkene rundt Snøhvit vurderes. Dersom disse ikke oppheves av Stortinget vil man ikke kunne drive helårsvirksomhet på Snøhvit.
I forbindelse med konsekvensutredning for Snøhvit-prosjektet burde også oppheving av disse boreforbudene bli vurdert. Statoil har overhodet ikke berørt disse viktige problemstillingene i sin konsekvensutredning
Historien har vist at det er vanskelig å forutse hvordan utvinningen på produksjonsbrønnene på norsk sokkel vil utvikle seg i framtiden. Usikkerheten er knyttet teknologisk utvikling og utvikling av rammevilkårene for olje- og gassvirksomheten. Et eksempel som beskriver dette er Troll- prosjektet som ble behandlet av Stortinget som et gassprosjekt i 1986 (Faktahefte 2000). På dette tidspunkt framsto utvinning av olje- og gass som totalt urealistisk. Seinere ble det klart at teknologisk utvikling gjorde det mulig å også ta opp oljen fra feltet. På dette tidspunktet var prosjektet i god gang. Forutsetningene for Stortingets tilslutning til prosjektet endret seg dramatisk, men på et slikt tidspunkt i planleggingen er det svært vanskelig å legge opp til stor prinsipiell debatt om utbygging.
I dag antar man at det vil være vanskelig å ta opp oljen fra Snøhvit dersom det ikke legges til rette for dette samtidig som prosjektet har startet opp, eller i tiden like etter. Om man vil gjøre de samme vurderingene av dette om noen år vet vi ikke i dag. Vi kan ikke utelukke at Snøhvit vil utvikle seg til å bli et oljeprosjekt, selv om Statoil ikke legger opp til dette med det første. Mulighetene for oljeutvinning på Snøhvit må legges til grunn for en konsekvensutredning. Når dette ikke er blitt gjort får ikke Stortinget et holdbart beslutningsgrunnlag for å kunne treffe en avgjørelse i saken.
Klima
Klimagassutslippene fra LNG anlegget er enorme, på 900 000 tonn CO2 årlig. Dette er omtrent like mye som hvert av Naturkrafts to planlagte gasskraftverk på Vestlandet vil slippe ut. Disse CO2utslippene kommer utelukkende fra prosessen som skal gjøre gassen fraktbar, ikke fra foredling slik tilfellet er i gasskraftverk. Snøhvit-prosjektet vil alene stå for en vekst i klimagassutslippene fra olje- og gassindustrien på 13 prosent fra 1990 til 2010. Dette vil komme i tillegg til en dobling av utslippene som resultat av høyere aktivitet på sokkelen i denne perioden.
Snøhvit-prosjektet vil behandle 7,3 mrd. Sm3 oe. Dette er omtrent syv ganger mer enn det et gasskraftverk av den typen som planlegges av Industrikraft på Skogn trenger, eller omtrent fjorten ganger mer enn det hvert av Naturkrafts gasskraftverk vil trenge. Gasskraftverket på Skogn vil trenge 1,1 mrd. Sm3 oe hvert år.
Dersom vi går ut fra at LNGen fra Snøhvit vil brukes til gasskraftverk av samme type som Industrikraft planlegger kan vi regne med at bruken av denne gassen vil gi i overkant av 15 millioner tonn årlig i utslipp. I tillegg kommer nesten 1 million tonn fra gasskraftverket på Melkøya. Til sammen vil dette utgjøre like mye som 40 prosent av de totale norske utslippene, eller dobbelt så mye som olje- og gassindustrien slipper ut i Norge i dag.
Politisk støtte
Natur og Ungdom har den siste tiden fått støtte for sin bekymring knyttet til oljevirksomhet i nordlige områder både fra faginstanser og Storting. I SFTs brev til OD om samtykke for boring på PL 229, brønn 7122/7-2 datert 10.08.01 sies det blant annet:
SFT deler høringsinstansenes bekymring for skader på miljøet i området som følge av en eventuell permanent produksjon i Barentshavet. Eventuelt nye funn vil øke muligheten for lønnsom utvinning av ressursene. Både driftsutslipp og akutte utslipp av både olje og kjemikalier kan få store konsekvenser for miljøet.
Videre vises det til brev av 08.08.01. I dette brevet heter det blant annet:
SFT mener det kan være uforsvarlig å utvide petroleumsvirksomheten i Barentshavet uten at konsekvensene av de samlede aktivitetene er tilstrekkelig utredet. Bakgrunnen er at Barentshavet er et av de mest miljøfølsomme områdene på norsk sokkel, og både driftsutslipp og akutte utslipp av både olje og kjemikalier kan få store konsekvenser for miljøet. Det overordnede målet for miljøforvaltningen bør være at miljøet skal sikres best mulig mot negativ påvirkning av petroleumsvirksomhet, og det gjelder spesielt særlig sårbare områder som Barentshavet.
(...)
I det norske konsesjonssystemet gis det tillatelse til letevirksomhet, noe som samtidig er en tillatelse til utvinning dersom det blir funnet drivverdige ressurser. En senere feltvis konsekvensutredning av utbygging og drift vil ikke gi et godt nok bilde av den totale miljøpåvirkningen i området
(...)
I Barentshavet er muligheten for en effektiv beredskap mot akutt forurensning redusert store deler av året. Det har skjedd lite som har bedret effektiviteten av mekanisk oljevernutstyr etter at Barentshavet Syd ble åpnet.
(...)
Erfaringer fra leteboringer i 2000 og hittil i år tilsier at miljørisiko ved eventuell akutt forurensning kan ligge nært opp til uakseptabelt nivå, selv med borebegrensninger i de periodene naturressursene er mest sårbare. Ved produksjon og drift er det vanskelig å få gjennomslag for å iverksette boretidsbegrensninger eller produksjonsbegrensninger. Dermed vil risikoen for forurensning øke, og akseptkriteriene overstiges.
(...)
Myndighetenes utgangspunkt må være en føre-var-holdning og et ønske om en økosystembasert forvaltning av ressursene i et langsiktig perspektiv.
(...)
Det er nå gjort flere funn av olje som kan være drivverdige i Barentshavet. Disse kan muligens knyttes opp mot Snøhvitprosjektet eller bli gjenstand for egen utbygging. Ressursmyndighetene har selv vært pådrivere for å få boret flere brønner snarest mulig i de aktuelle områdene, blant annet for å få bedre kunnskap om størrelsen på feltene. SFT mener derimot at miljøvernmyndighetenes rammebetingelser for behandling av de enkelte boreaktivitetene fratar oss det nødvendige helhetlige perspektiv med hensyn til mulig miljøpåvirkning. Dette innebærer blant annet at det er behov for å se flere leteboringer og mulig produksjon i sammenheng, og at mulige langtidseffekter kanskje ikke tillegges tilstrekkelig vekt.
Vi viser også til at Miljøverndepartementet 29.08.01 besluttet å gi oppsettende virkning på Bellonas klage på utslippstillatelse til boring i Nordland IV på Castor. Her vises det også til at konsekvensene av petroleumsvirksomhet i miljøsårbare områder, kan ha store konsekvenser.
I en pressemelding fra departementet heter det:
Miljøvernminister Siri Bjerke har i dag besluttet at Norsk Hydro ikke kan sette i gang prøveboring av letebrønn i Nordland VI Castor, utenfor Røst. Departementet trenger mer tid på å behandle Bellonas klage på tillatelsen fra SFT til utslipp av kjemikalier i forbindelse med letevirksomheten.
Vi har fått ny kunnskap om konsekvensene av petroleumsvirksomhet i slike miljøsårbare områder. Ny forskning viser at kjemikalieutslipp kan true gyte- og oppvekstmulighetene for fisk og sjøfugl, sier Siri Bjerke.
Miljøverndepartementet understreker også i sin høringsuttalelse til konsekvensutredningen for Snøhvit at det er nødvendig med en helhetlig og grundig konsekvensutredning for hele Barentshavet:
Den delen av Barentshavet Syd hvor Snøhvit-området ligger ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 1980 uten forutgående konsekvensutredning. Våre kunnskaper om effektene av forurensning i dette havområdet er mangelfulle, spesielt i forhold til langtidseffekter av utslipp av kjemikalier til sjø. KU for Snøhvit LNG representerer en avgrenset utredning av petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Energianlegget på Melkøya vil bli behandlet i en separat konsekvensutredning. Dette gjør at det er vanskelig å vurdere de samlede effektene av aktivitetene som planlegges i området.
På denne bakgrunn mener miljøvernmyndighetene at det er nødvendig at det blir satt i gang arbeid med en strategisk konsekvensutredning for hele Barentshavet, som fanger opp de samlede konsekvenser av fremtidig aktivitet i området både for olje- og gassutvinning og økt skipstrafikk. Vi ber Olje - og energidepartementet ta initiativet til kontakt mellom berørte departementer om dette.
Statens Forurensingstilsyn har i et brev til Miljøverndepartementet 08.08.01 påpekt nøyaktig det samme, at det kan være uforsvarlig å utvide petroleumsvirksomheten i Barentshavet uten en tilstrekkelig utredning av konsekvensene:
SFT mener det kan være uforsvarlig å utvide petroleumsvirksomheten i Barentshavet uten at konsekvensene av de samlede aktivitetene er tilstrekkelig utredet. Bakgrunnen er at Barentshavet er et av de mest miljøfølsomme områdene på norsk sokkel, og både driftsutslipp og akutte utslipp av både olje og kjemikalier kan få store konsekvenser for miljøet.
(...)
SFT mener at langtidseffektene av olje og kjemikalier i marint miljø foreløpig ikke er tilstrekkelig dokumentert. Eksisterende kunnskap blir nå bare brukt til å bedømme miljørisiko knyttet til hvert enkelt utbyggingsprosjekt, og ikke for området som helhet. Dette er også grunnen til at SFT har bedt om en grundigere konsekvensutredning for Barentshavet før Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest eventuelt bygges ut.
(...)
SFT har i mange sammenhenger tatt opp problemstillingen med at det bare er letefasen som blir konsekvensutredet før et område åpnes for oljevirksomhet og utvinningstillatelser tildeles. (...) Med dagens praksis får verken myndighetene eller høringsinstansene anledning til en helhetlig vurdering av hva oljevirksomhet vil bety før et område åpnes, og området blir åpnet uten at Stortinget har kunnet vurdere det som kanskje er den største risiko ved oljevirksomhet.
(...)
SFT ser behov for en prosess i forvaltningen i forbindelse med en eventuell produksjonsstart og videre utvikling av oljevirksomheten i Barentshavet. De prinsipielle spørsmålene omkring hva Norge ønsker å tillate av petroleumsvirksomhet i Barentshavet bør avgjøres før oljeselskapene bruker store ressurser på å planlegge produksjonsboring og drift. Dette er spesielt viktig for at miljøvernhensyn ikke skal bli ignorert på grunn av økonomiske hensyn.
Konklusjon
Snøhvit-prosjektet kan få alvorlige konsekvenser for både klimaet og det sårbare økosystemet i Barentshavet. I utgangspunktet ville det vært mye mer logisk at et så miljøfiendtlig prosjekt som Snøhvit fikk hardere økonomiske rammevilkår, og ikke bedre.
Forslaget om å endre petroleumsskatteloven for å legge til rette for investeringer i Snøhvitprosjektet, vil gjøre det mye mer attraktivt for de aktuelle selskapene å starte petroleumsvirksomhet i det sårbare og verdifulle Barentshavet. Forslaget fra Finansdepartementet er altså ikke bare av finansiell art, men også politisk. Det er derfor logisk at Stortinget, som har det avgjørende ordet i denne saken, får behandlet Snøhvitprosjektet politisk før Finansdepartementet kommer med forslag om å endre de økonomiske rammevilkårene.
Natur og Ungdom vil oppfordre Finansdepartementet til å vente med å foreslå endringer i petroleumsskatteloven til Snøhvitprosjektet er blitt politisk behandlet i Stortinget.
Hilsen Natur og Ungdom
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til olje.