Brudd med tidligere Stortingsvedtak
Skrevet av: Ane Hansdatter Kismul. Publisert: 25.09.2001 Sist endret: 15.12.2006
I dag bestemmer oljeselskapene i Snøhvitprosjektet seg for å gå for utbygging. De presser på for at prosessen skal komme fort i gang. De vil blant annet sette ut de første anbudene for anlegget i nær framtid. Dette planlegges til tross for at Stortinget ikke har behandlet saken enda. Dersom Snøhvit behandles uten at det foretas en grundig konsekvensutredning i Barentshavet, vil dette være et alvorlig brudd med tidligere Stortingsvedtak. Vi har hentet fram noen sitater.
I dag bestemmer oljeselskapene i Snøhvitprosjektet seg for å gå for utbygging. De presser på for at prosessen skal komme fort i gang. De vil blant annet sette ut de første anbudene for anlegget i nær framtid. Dette planlegges til tross for at Stortinget ikke har behandlet saken enda. Dersom Snøhvit behandles uten at det foretas en grundig konsekvensutredning i Barentshavet, vil dette være et alvorlig brudd med tidligere Stortingsvedtak. Vi har hentet fram noen sitater.
St meld nr 26 (1993-1994)
Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
Sitater fra behandlingen i Stortinget (13.06.94):
Jens Stoltenberg AP (Olje- og Energiminister)
Jeg må understreke at den kritikken som er kommet mot konsekvensutredningen , i all hovedsak har vært knyttet til at man ikke har utredet betydningen eller virkninger av drift. Men det er ikke meningsfullt å gjennomføre konsekvensutredninger når en ikke vet hva vi finner (...) Finner vi olje, finner vi mye eller lite, påvirker det selvfølgelig hva slags miljøkonsekvenser det kan bli ut av det. Derfor har vi sagt at det vi nå utreder, er det vi nå skal gjøre, nemlig lete. Finner vi noe, skal vi lage konsekvensutredninger av en eventuell driftsperiode, og så skal saken tilbake til Stortinget. Det er en trinnvis og god håndtreing av konsekvensuttredningen, og derfor er vi ikke enig i kritikken som er kommet fram.
Gunnar Breimo-AP (saksordfører)
Når det gjelder utbyggingsfasen, skal det gjøres en ny konsekvensutredning, hvor man skal vurdere alle forhold knyttet til selve utredningen
St.meld nr. 40 (1988/89)
Åpning av Baretshavet Syd for leitevirksomhet.
Sitater fra meldingen:
Spørsmålet om helårsboring - Departementets vurderinger:
Konsekvensenen av et uhell vil trolig være større i Barentshavet enn på andre deler av norsk sokkel. Oljevernberedskapen i nord har begrensinger om vinteren. En helårsboring vil kunne medføre a det bores i tidsperioder med begrenset oljevernberedskap, et uhell vil da kunne få store konsekvenser.
Miljøverndepartementets kommentarer (i St. Meld. 26 (93/94))
Generelt om forholdet mellom leitevirksomhet og senere produksjon:
Av St. Meld. Nr. 40 (1988.89) om Åpning av Barensthavet syd for petroleumsvirksomhet framgår det at konsekvensutredningene etter petroleumloven i hovedsak skal omhandle konsekvenser knyttet til leitefasen og de mer generelle spørsmål som reiser seg ved å starte petroleumsvirksomhet i et område". Miljøverndepartementet vil vise til at det er visentlig at spørsmålet om åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet virderes i en helhetlig sammenheng. Vi legger til grunn at den avveiing mellom utlige interesser for skal finne sted før et område eventuelt åpnes for petroleumsvirksomhet også skal omhandle konsekvenser av en senere eventuell produksjon
St.meld nr. 26 (1993/93)
Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
Kap. 8 Rammevilkår for utforskningsaktivitet i Barentshavet
Det har vært et siktemål å foreslå rammeverksendringer for å bidra til at samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser påvises. Samtidig er det avgjørende at det ikke etableres rammeverk som kan anspore til samfunnsøkonomisk ulønnsom utforskningsaktivitet eller eventuell utbygging.
Flere sitater:
SFTs brev til OD om samtykke for boring i Barentshavet datert 10.08.01 (PL 229, brønn 7122/7-2)
SFT deler høringsinstansenes bekymring for skader på miljøet i området som følge av en eventuell permanent produksjon i Barentshavet. Eventuelt nye funn vil øke muligheten for lønnsom utvinning av ressursene. Både driftsutslipp og akutte utslipp av både olje og kjemikalier kan få store konsekvenser for miljøet.
(...)
SFT mener det kan være uforsvarlig å utvide petroleumsvirksomheten i Barentshavet uten at konsekvensene av de samlede aktivitetene er tilstrekkelig utredet. Bakgrunnen er at Barentshavet er et av de mest miljøfølsomme områdene på norsk sokkel, og både driftsutslipp og akutte utslipp av både olje og kjemikalier kan få store konsekvenser for miljøet. Det overordnede målet for miljøforvaltningen bør være at miljøet skal sikres best mulig mot negativ påvirkning av petroleumsvirksomhet, og det gjelder spesielt særlig sårbare områder som Barentshavet.
(...)
I det norske konsesjonssystemet gis det tillatelse til letevirksomhet, noe som samtidig er en tillatelse til utvinning dersom det blir funnet drivverdige ressurser. En senere feltvis konsekvensutredning av utbygging og drift vil ikke gi et godt nok bilde av den totale miljøpåvirkningen i området
(...)
I Barentshavet er muligheten for en effektiv beredskap mot akutt forurensning redusert store deler av året. Det har skjedd lite som har bedret effektiviteten av mekanisk oljevernutstyr etter at Barentshavet Syd ble åpnet.
(...)
Erfaringer fra leteboringer i 2000 og hittil i år tilsier at miljørisiko ved eventuell akutt forurensning kan ligge nært opp til uakseptabelt nivå, selv med borebegrensninger i de periodene naturressursene er mest sårbare. Ved produksjon og drift er det vanskelig å få gjennomslag for å iverksette boretidsbegrensninger eller produksjonsbegrensninger. Dermed vil risikoen for forurensning øke, og akseptkriteriene overstiges.
(...)
Myndighetenes utgangspunkt må være en føre-var-holdning og et ønske om en økosystembasert forvaltning av ressursene i et langsiktig perspektiv.
(...)
Det er nå gjort flere funn av olje som kan være drivverdige i Barentshavet. Disse kan muligens knyttes opp mot Snøhvitprosjektet eller bli gjenstand for egen utbygging. Ressursmyndighetene har selv vært pådrivere for å få boret flere brønner snarest mulig i de aktuelle områdene, blant annet for å få bedre kunnskap om størrelsen på feltene. SFT mener derimot at miljøvernmyndighetenes rammebetingelser for behandling av de enkelte boreaktivitetene fratar oss det nødvendige helhetlige perspektiv med hensyn til mulig miljøpåvirkning. Dette innebærer blant annet at det er behov for å se flere leteboringer og mulig produksjon i sammenheng, og at mulige langtidseffekter kanskje ikke tillegges tilstrekkelig vekt.
Miljøverndepartementet høringsuttalelse til konsekvensutredningen for Snøhvit:
Den delen av Barentshavet Syd hvor Snøhvit-området ligger ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 1980 uten forutgående konsekvensutredning. Våre kunnskaper om effektene av forurensning i dette havområdet er mangelfulle, spesielt i forhold til langtidseffekter av utslipp av kjemikalier til sjø. KU for Snøhvit LNG representerer en avgrenset utredning av petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Energianlegget på Melkøya vil bli behandlet i en separat konsekvensutredning. Dette gjør at det er vanskelig å vurdere de samlede effektene av aktivitetene som planlegges i området.
På denne bakgrunn mener miljøvernmyndighetene at det er nødvendig at det blir satt i gang arbeid med en strategisk konsekvensutredning for hele Barentshavet, som fanger opp de samlede konsekvenser av fremtidig aktivitet i området både for olje- og gassutvinning og økt skipstrafikk. Vi ber Olje - og energidepartementet ta initiativet til kontakt mellom berørte departementer om dette.
Statens Forurensingstilsyn har i et brev til Miljøverndepartementet 08.08.01 påpekt nøyaktig det samme:
SFT mener det kan være uforsvarlig å utvide petroleumsvirksomheten i Barentshavet uten at konsekvensene av de samlede aktivitetene er tilstrekkelig utredet. Bakgrunnen er at Barentshavet er et av de mest miljøfølsomme områdene på norsk sokkel, og både driftsutslipp og akutte utslipp av både olje og kjemikalier kan få store konsekvenser for miljøet.
(...)
SFT mener at langtidseffektene av olje og kjemikalier i marint miljø foreløpig ikke er tilstrekkelig dokumentert. Eksisterende kunnskap blir nå bare brukt til å bedømme miljørisiko knyttet til hvert enkelt utbyggingsprosjekt, og ikke for området som helhet. Dette er også grunnen til at SFT har bedt om en grundigere konsekvensutredning for Barentshavet før Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest eventuelt bygges ut.
(...)
SFT har i mange sammenhenger tatt opp problemstillingen med at det bare er letefasen som blir konsekvensutredet før et område åpnes for oljevirksomhet og utvinningstillatelser tildeles. (...) Med dagens praksis får verken myndighetene eller høringsinstansene anledning til en helhetlig vurdering av hva oljevirksomhet vil bety før et område åpnes, og området blir åpnet uten at Stortinget har kunnet vurdere det som kanskje er den største risiko ved oljevirksomhet.
(...)
SFT ser behov for en prosess i forvaltningen i forbindelse med en eventuell produksjonsstart og videre utvikling av oljevirksomheten i Barentshavet. De prinsipielle spørsmålene omkring hva Norge ønsker å tillate av petroleumsvirksomhet i Barentshavet bør avgjøres før oljeselskapene bruker store ressurser på å planlegge produksjonsboring og drift. Dette er spesielt viktig for at miljøvernhensyn ikke skal bli ignorert på grunn av økonomiske hensyn.
Stortinget uttalte seg kritisk til oljevirksomhet i sårbare områder i forbindelse med behandling av Innst.S.nr.295 (2000-2001)Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Her heter det:
Komiteen mener det er behov for en bedre politikk for å beskytte våre viktige havmiljøer mot forurensning, utslipp, overgjødsling m.v. Komiteen viser til at Regjeringen vil foreta en gjennomgang av dagens politikk for å styrke og skape en helhetlig miljøpolitikk for hav og kystområdene, og at dette tema får en brei omtale i neste Stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtiltstand.
Komiteen vil be Regjeringen vie spesiell oppmerksomhet til havområder og bruken av disse, der eventuelt olje- og gassaktiviteter kan komme i konflikt med fiskeri- og miljøinteresser.
(...)
Komiteen ber derfor Regjeringen se spesielt på de nordligste havområder med tanke på å unngå store konflikter, og medvirke til forutsigbarhet både for fiskerinæringen og petroleumsvirksomheten.
Da Stortinget skulle behandle Sotortingsmeldningen om Olje- og gassvirksomheten (2000-2001) lød innstilling fra energi- og miljøkomiteen slik:
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at det i den bebudede nye Stortingsmeldingen om olje- og gassvirksomheten er viktig å få en avklaring og interesseavveining for områder hvor petroleumsaktivitet kan kollidere med store miljøinteresser. Dette gjelder eksempelvis Skagerrak og Barentshavet
Miljøverndepartementet besluttet 29.08.01 å gi oppsettende virkning på Bellonas klage på utslippstillatelse til boring i Nordland IV på Castor, like utenfor Røst.
I en pressemelding fra departementet heter det:
Miljøvernminister Siri Bjerke har i dag besluttet at Norsk Hydro ikke kan sette i gang prøveboring av letebrønn i Nordland VI Castor, utenfor Røst. Departementet trenger mer tid på å behandle Bellonas klage på tillatelsen fra SFT til utslipp av kjemikalier i forbindelse med letevirksomheten.
(...)
Vi har fått ny kunnskap om konsekvensene av petroleumsvirksomhet i slike miljøsårbare områder. Ny forskning viser at kjemikalieutslipp kan true gyte- og oppvekstmulighetene for fisk og sjøfugl, sier Siri Bjerke.
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til olje.