• Klima
• Energi
• Olje
  • Faktaark
  • Nordsjøen
  • Norskehavet
  • Olje i nord
    • Barentshavet
    • Lofoten og Vesterålen
  • Stopp dem
• Samferdsel
• Naturvern
• Mat
• Internasjonalt
• Gift og avfall

Annonser

Høringsuttalelse til utslippssøknad for Snøhvit LNG

Her følger Natur og Ungdoms hørings til søknad om utslipp for Snøhvit LNG. Natur og Ungdom mener gasskraftverket på Snøhvit må etableres med CO2-håntering, det må settes strenge grenser for utslipp av NOx og anlegget må pålegges CO2-avgift.

Statens Forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep,
0032 Oslo
Reference: 2002/1169-5 408/2003-003

Oslo 10. april 2003

Viser til brev datert 27.01.2003. Statoil søker om utslipp til vann, luft og støy fra Snøhvit LNG på Melkøya utenfor Hammerfest. Natur og Ungdom takker for tillatelsen til å sende høringen noen dager etter fristen. Her følger Natur og Ungdoms kommentarer til søknaden:

1. Generelt
Barentshavet er et av verdens rikeste og mest sårbare havområder. Snøhvit-utbyggingen blir det første petroleumsprosjektet og ligger helt sør i dette enorme havområdet. For tiden arbeides det også med en helhetlig forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet. I denne utredningen er det lagt strenge krav blant annet for utslipp til sjø.

Utvinning av olje- og gass her kan ha dramatiske konsekvenser fordi naturen vil ha problemer med nedbryting av forurensing. De naturgitte forholdene i Barentshavet Sør skiller seg også klart ut fra resten norske havområder. Utfordringene knyttet til kulde, ising og ekstremt vær er store. Det er nesten femti prosent sannsynlighet for at temperaturen er under null om vinteren i Barentshavet sør (DNMI). Også resten av året er sannsynligheten større som temperaturer underfrysepunktet her enn i resten av Norge.

I regjeringens tiltredelsesdokument, Sem-erklæringen, ble det poengtert at det ville bli satt strenge krav til rensing av CO2 ved nye gasskraftanlegg. Det er viktig at disse politiske føringene blir vektlagt når utslippssøknaden til Snøhvit LNG nå skal behandles. Utbyggingen av Snøhvitanlegget vil kunne vær førende for hvordan eventuell videre utbygging av Barentshavet vil bli. For å kunne å tiltro til at de teknologiløsningene som det legges opp til i utredningsprogrammet vil bli fulgt, vil Snøhvit være den første prøvesteinen for om dette er mulig.

2.1 Utslipp til luft

2.1.1 Utslipp av CO²
Statoil søker om utslipp av 980 000 tonn CO2 årlig. Utslippene fra Snøhvitanlegget vil medfører en økning av Norges CO2- utslipp med ca. 2 prosent. Disse utslippene er bekymringsfulle tatt i betraktning de reduksjoner av CO2 som Norge har forpliktet seg til å gjennomføre i henhold til Kyoto-avtalen. I følge Statistisk Sentralbyrå har Norge økt CO2 utslippene sine med 5% fra 1990 fram til 2002.

Faren for menneskeskapte klimaendringer er den største trusselen menneskeheten står overfor. Konsekvensene av et endret klima på hele jorden kan bli katastrofale. Den tredje hovedrapporten fra FNs klimapanel slås det fast at klimaendringene er i gang, og at konsekvensene blir store. Verden må forberede seg på flere orkaner og mer ekstremt vær, et havnivå som vil stige og oversvømme lavtliggende områder, og økning i temperaturene. Robert Watson, leder for FNs klimapanel uttalte tidligere i år:

Temperaturen på jordas overflate er nå den høyeste på 1000 år. Det ser ut til at havet kommer til å stige med en halv meter innen år 2100. 200 millioner mennesker som lever ved kysten i Kina, Sørøst-Asia og Afrika vil da trues.

Petroleumsvirksomheten står for 28% av de totale CO2 utslippene. CO2 er den viktigste årsaken til de menneskeskapte klimaendringene. Skal vi redusere utslippene av klimagasser må oljeutvinningstempoet ned.

Snøhvitprosjektet vil være en døråpner til en nytt havområde. Etableres Snøhvit øker sannsynligheten for at det vil startes opp olje- og gassvirksomhet også i andre deler av Barentshavet. Dette vil på lang sikt gi økte utslipp av klimagasser. Av ressurshensyn vil det være langt bedre å jobbe for å øke utvinningsgraden på eksisterende felt enn å gå inn i nye havområder. I Sem-erklæringen heter det ”Inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyoto-protokollen forutsettes det at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO2 - fri teknologi.” Gasskraftverket på Snøhvit må bygges med CO2- håndtering. Ved Snøhvitanlegget er det lagt opp til en infrastruktur for deponering av CO2 i eget reservoar på grunn av separasjon av CO2 fra naturgassen. Deler av infrastrukturen ligger derfor til rette for CO2-håndtering fra gasskraftverket. Hvis Norge skal klare å holde våre internasjonale forpliktelser er det helt nødvendig at slik tiltak blir gjennomført.

CO2-avgift
I sem-erklæringen står det eksplisitt at Snøhvitanlegget må betale CO2 avgift. Nå ser det ut til at utbyggerne selv legger opp til at de bare skal trenge utslipps-kvoter. Olje og energiminister Einar Steensnæs sa under Stortingsdebatten om utbygging av snøhvitanlegget at ”Når det gjelder CO2-avgiften, er Sem-erklæringen klar på det punktet, nemlig at når prosjektet er realisert, skal det svares CO2-avgift, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag i den sammenheng.” Dette må SFT legge til grunn i behandlingen av Snøhvitanlegget. Statoil må betale den kostnaden det er med CO2 avgift når det er dette som er bestemt fra regjeringen.

2.1.2 Utslipp av NOx

Statoil søker om utslipp 795 tonn NOx årlig. Det søkes om tillatelse til utslipp av eksos fra turbinene med et NOx- innhold på 25 ppm ved normal drift.

Gjennom Gøtebörg konvensjonen er Norge pålagt å redusere NOX-utslippene. I dag ser det ut som om vi må redusere med om lag 30% fram til år 2010. Dette er allerede en stor utfordring for Norge å oppfylle disse forpliktelsene. Det er derfor viktig at BAT benyttes ved utslippskrav.

SFT vektlegger i sin kommentar til konsekvensutredningen for energianlegget at det finnes tilgjengelige teknologier som bringer utslippene ned i et nivå på ca. 5 ppm. Rådsdirektiv 96/61 EF (IPPC- direktivet) stiller krav om best tilgjengelige teknikker skal benyttes ved fastsettelse av utslippskrav. IPPC direktivet er rettslig bindende etter EØS avtalen. SFT kan dermed ikke gi tillatelse til utslipp som ligger over 5 ppm, når det har vist seg at denne teknologien er økonomisk og tekninsk mulig ved andre gasskraftverk.

I søknaden skriver Statoil at det er mulig å gjennomføre tredjepartsløsninger. Natur og Ungdom er kritisk til denne løsningen. Dette vil ikke være et teknologifremmende tiltak. Dersom det er mulig å ”kjøpe” seg fri fra utslippene sine med tredjepartsløsninger, vil den best tilgjengelige teknologien ikke tatt i bruk før etter svært lang tid. Tredjepartsløsninger fører heller ikke til reduksjon av utslipp men en opprettholdelse av dagens situasjon.

2.2 Utslipp til sjø

2.2.1 0-utslipp
I dag legger regjeringen 0-utslipp til grunn i utredningsprogrammet for helårlig petroleums virksomhet i Lofoten og Barentshavet. 0-utslipp i utredningsprogrammet defineres som ”null utslipp av produsert vann, samt borekaks og –slam fra boring, ved normal drift.” Når man legger 0-utslipp til grunn for alle andreprosjekter i dette havområdet, må dette også gjelde for Snøhvit-prosjektet. Snøhvit er den første petroleumsprosjektet i Barentshavet, og hvis man skal ha tillit til den videre utredning av helårlig drift i området må de samme kravene gjelde for Snøhvit. Snøhvit er også et landanlegg og vil ikke ha de samme utfordringen som det sjøanlegget vil ha når det gjelder null-utslipp. Natur og Ungdom kan ikke se noen grunn til at Snøhvitanlegget skal få dispensasjon fra de kravene som utredningsprogrammet stiller.

2.2.2 Hydraulikkvæske
Statoil søker om utslipp av mellom 18,5 og 36,5 m3 hydraulikkvæske per år. Etter hva Natur og Ungdom forstår er dette mer enn det det ble konsekvensutredet for. SFT sa i sin kommentar til konsekvensutredningen at den var mangelfull når det gjaldt konsekvensene på miljøet av disse utslippene. Natur og Ungdom kan ikke se at det er gjort videre utredninger på dette. SFT bør i sin videre vurdering se på hvor store utslipp av hydraulikkvæske som faktisk er nødvendig. I tillegg bør SFT be Statoil om en tilleggsutredning når det gjelder konsekvensene av utslipp.

2.3 Konklusjon
Natur og Ungdom mener at Snøhvit er en snikåpning av Barentshavet. Snøhvitanlegget kan ikke kan få tillatelse til noen av utslippene det søkes om tatt i betraktning av de miljøkonsekvensen en utbygging vil føre til. Siden det imidlertid nå skal behandles krever Natur og Ungdom at:

- Gasskraftverket på Snøhvit må bygges med CO2- håndtering. Sekundært må anlegget i tråd med regjeringens vedtak pålegges CO2-avgift.

- Det må installeres best mulig teknologi slik at NOx utslippene ikke blir høyere enn 5 ppm, og at vi gjennom dette følger IPPC direktivet.

- SFT kan ikke godta tredjepartsløsninger som et virkemiddel for NOx-utslippene før Snøhvitanlegget har redusert utslippene til et nivå under 5 ppm.

- SFT stiller krav om 0-utslipp i henhold til det som er lagt til grunn i utredningsprogrammet for helårlig petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barnetshavet

- Det blir utført tilleggsutredninger av konsekvensene ved utslipp av hydraulikkvæske, og at SFT ser nøye på om det er mulig å få ned utslippene

Med hilsen

Guro Hauge
Natur og Ungdom

Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til olje.