Annonser
Fakta om 18. konsesjonsrunde og Barentshavet
Skrevet av: Stine Bergsland. Publisert: 15.12.2003 Sist endret: 15.12.2006
Regjeringen har mandag 15. desember, utlyst blokker i 18. konsesjonsrunde. Samtidig la de også frem hovedkonklusjonen av konsekvensutredningen om petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet.
18. konsesjonsrunde
Det er lyst ut 95 blokker. Ikke siden 1965 har det vært utlyst så mange blokker i en konsesjonsrunde som det Einar Steensnæs i dag tildelte. Det er tildelt områder i Nordsjøen og i Norskehavet, og man har åpnet for petroleumsvirksomhet i Nordland 3. I dette området har det ikke vært gitt utvinningstillatelser tidligere.
Steensnæs har også åpnet for at det skal tildeles områder i sør-østlige deler av Nordsjøen.. Her drives det ikke med petroleumsutvinning idag. De utlysningene som er gitt ligger så nærme land at man trolig kan se oljeplattformer fra svabergene på sørlandskysten dersom det blir utvinning. Blokkene ligger helt inntil Skagerak. Skagerak blir regnet som et av verdens med produktive fiskeriområder. 25 kommersielle fiskearter lever i dette området bla. makrell, sild og torsk.
Regjeringen har imidlertid ikke utlyst blokker i området utenfor Lofoten, kalt Nordland 6, og man har bestemt at beslutningen om oljeboring i dette området ikke skal tas før en helhetlig forvaltningsplan er ferdig. Dette betyr at Nordland 6 forløpig ikke er åpnet for oljeboring, men det er ikke gitt et varig vern.
Klimaforhandlingene i Milano er akkurat ferdig. Menneskeskapte klimaendringer er det største miljøproblemet verden står ovenfor. Verdens helseorganisasjon (WHO) har slått fast at 160 000 mennesker dør av klimaendringer hvert år. Den storstilte tildelingen som Steensnæs har gjort i den 18. konsesjonsrunden vil føre til store klimagassutslipp.
Konklusjoner fra konsekvensutredning om oljevirksomhet i Lofoten og Barentshavet
Regjeringen har i dag åpnet Barentshavet Sør for oljevirksomhet i de blokkene hvor det foreligger lisenser. Det vil si Nordkappbassenget, Lopparyggen Øst, Goliatfeltet i Finnmark Vest og økt utvinning på Snøhvitfeltet (se kart).
Oljeselskapet Agip har utvinningstillatelse på Goliatfeltet i Barentshavet. Dette feltet ligger svært nært land, og et oljeutslipp vil bruke mindre enn to døgn inn til land. Det er fortsatt usikkerhet om det er økonomisk lønnsomt å drive med petroleumsvirksomhet på dette feltet. Agip ønsker derfor å bore en ny brønn for å undersøke dette. Olje- og energiminister Steensnæs sa på pressekonferansen at han ventet en utbyggingsplan fra Agip i 2005, og dette er således den første er planlagt oljeutvinningen i Barentshavet. Goliatfeltet ligger helt inntil og delvis i det området som er karakterisert som svært verdifullt område. SFT har tidligere vært svært kritiske til denne boringen.
Det er svært risikofylt å drive petroleumsvirksomhet i Nordkappbassenget. Nordkappbanken kan være totalt dekket av is. Lave temperaturer gjør petroleumsvirksomhet i dette området mer risikabelt, noe som også gjør transport av olje blir mer farefylt. Oljevernutstyr er vanskeligere å håndtere oljevernutstyr i isfylte farevann og effektiviteten blir kraftig redusert. Statoil varslet samme dag som utlysningene ble presentert at de ville starte boringer høsten 2004.
Fakta om naturverdiene i Barentshavet
Sårbart område
Barentshavet karakteriseres som svært sårbart. Det er et av verdens rikeste, men samtidig svært sårbare havområder. Det er oppvekstområde for våre viktigste kommersielle fiskeslag. Millioner av sjøfugl gjør det til et av de mest betydningsfulle sjøfuglområdene i verden. Disse artene rammes hardt dersom de berøres av oljesøl. Boring i Barentshavet representerer en alvorlig trussel mot sjøfugl, sjøpattedyr, fisk, livet i iskanten og langs kysten.
Fugl
Barentshavet er et av de mest betydningsfulle sjøfuglområdene i verden. Store kolonier som av arter som på verdensbasis er truet, finnes her, og dette gjør området til en meget viktig fuglebiotop. Dette er arter som lomvi og polarlomvi, alkefugl og lundefugl. Lomvien er i ferd med å bli utryddet i Barentshavet, blant annet som konsekvens av et oljesøl. Dette har vakt internasjonal oppmerksomhet. (Husk på at lomvibestanden generelt er i vekst, men er fortsatt faretruende lav). På 30 år er 95% av lomvibestanden forsvunnet! Det er lite olje som skal til for å gjøre store ødeleggelser; selv en liten dråpe olje er nok til å drepe en sjøfugl Dette på grunn av at oljen ødelegger de vannavstøtende og varmeisolerende egenskapene. Oljen som fuglen har i magen, etser vekk tarmsystemet. I et så rikt og variert fugleområde som Barentshavet vil leteboringer uansett tid på året få konsekvenser for en eller flere arter. I leteboringsfasen er boringen avgrenset til de tider på året som et utslipp vil gjøre minst skade, men i utvinningsfasen blir det som kjent ingen tidsbegrensninger for boring i det hele tatt.
Fisk
Utslipp av olje vil også true fiskebestander, og Barentshavet er et meget viktig oppvekstområde for flere av våre kommersielle fiskeslag, for eksempel torsk. Trues disse fiskebestandene, vil dette få store konsekvenser for kystfiskerne. Egg, larver og yngel av viktige fiskebestander er sårbare for oljeforurensning. Et oljesøl kan føre til misdannelser, dødelighet og indirekte virkninger gjennom akkumulering av olje i næringskjeden. En god del yngel av kommersielt viktige fiskeslag kan få misdannelser og dø. Stammen blir mindre. Videre kan oljen akkumulere oppover i næringskjeden; fra plakton til småfisk etc. Når den oljeholdige maten når de store fiskene, inneholder den store mengder gift. Siden olje ikke vil brytes ned om vinteren, men først når sollyset kommer, vil oljen fotooksydere. Dette betyr at det dannes svær giftige forbindelser.
Virkningene for fiskeriene som følge av økt dødelighet av fiskelarver vil ikke synes før flere år senere. Voksen fisk vil også kunne få dårlig smak og bli lite attraktiv på markedet. Mange faktorer spiller inn og avgjør hvordan forholdene blir for bestandene, et år kan det for eksempel være lavere innsig av dyreplankton enn året før og gi dårligere vekstforhold for fiskelarver. En ekstra belastning ved et eventuelt oljesøl kan ikke godtas.
Sjøpattedyr
Kystselene gråsel og steinkobbe vil kunne bli berørt av et oljesøl. Skader på sjøpattedyr kan oppstå som følge av inntak av olje når sjøpattedyrene når overflaten for å puste eller ved spising av forurenset byttedyr. Oljesøl kan derfor føre til direkte skade som lidelser, sykdom og død, eller indirekte konsekvenser som endret adferd og økt næringsopptak for å kompensere for varmetap. Olje på pelsen eller huden vil kunne få konsekvenser for sjøpattedyrenes evne til temperaturreguleringer. Selen har imidlertid et tykt spekklag og er derfor mindre sårbar for mindre omfattende oljeskader enn oter. Hverken voksen sel eller unger unnviker olje i sjøen eller på strender. En mulig følge av direkte eksponering av høye oljekonsentrasjoner er hjerneskade. Isbjørn som kommer i kontakt med olje vil dø fordi oljen ødelegger det varmeisolerende fettlaget i pelsen. Isbjørnen beveger seg mye langs iskanten og er derfor særlig utsatt ved søl som blir liggende i isen.
Oljevernberedskapen
Generelt er ulike kombinasjoner av mørketid, tåke, kulde, is og faren for ising faktorer som gjør Barentshavet til et høyrisikoområde. Ved mildere værforhold regner SFT med at man generelt vil kunne samle opp ca. 50 % av et oljesøl i sommerhalvåret og rundt 30 % i vinterhalvåret. SFT regner med at nedsatt sikt vinterstid vil redusere opptaksmulighetene med ca. 60 % utover de øvrige væravhengige forhold. Leteboring og produksjon skal ikke settes igang uten at det finnes oljevernberedskap til å rydde opp i eventuelt oljesøl. Beredskapen i Norge i dag er ikke kapabel til å takle de værforhold som er i Barentshavet. Utstyret som skal få opp oljen virker dårlig i bølger som er på 1,5 meter og det virker ikke i det hele tatt ved bølger på 3 meter. Videre eksisterer det det ingen oljevernberedskap for hvordan man skal rense olje ut av is. Oljen kan også kapsles inn i isen og transporteres over store områder før den frigis. Oljesøl kan dessuten tilgrise strender.
Polare lavtrykk kan være til fare for en borerigg i arbeid. De polare lavtrykk oppstår hovedsaklig i vinterhalvåret når kald polarluft strømmer over det relativt varmere hav. Med lavtrykk følger plutselige vinddreininger som fører til kaotisk hav. De polare lavtrykk har vært en medvirkende årsak til en rekke skipsforlis. Over en ti års periode er det rapportert om 70 polare lavtrykk.
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til olje.