Annonser
Høringsuttalelse til Eni Norges søknad om utslipp ifm boring av 7122/7-3, -4 og -5
Skrevet av: Bård Lahn. Publisert: 29.08.2005 Sist endret: 15.12.2006
Her finner du Natur og Ungdoms høringsuttalelse til Statens Forurensingstilsyn (SFT) i forbindelse med Enis søknad om utslippstillatelse for leiteboring på Goliat-feltet høsten 2005.
Til
Statens forurensingstilsyn
Pb 8100 Dep
0032 Oslo
Oslo, 29. april 2005
Natur og Ungdom viser til SFTs brev av 14.03.2005 om høring av Eni Norges søknad om utslippstillatelse i forbindelse med boring av tre brønner i PL 229, "Goliat", Barentshavet. Natur og Ungdom gir med dette våre merknader til Eni Norges søknad og miljørettede risiko- og beredskapsanalyse.
1. Bakgrunn
Barentshavet er et sårbart havområde som rommer store naturverdier. Derfor har myndighetene i forkant av sin åpning av Barentshavet Sør for petroleumsvirksomhet i desember 2003 gjennomført en utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området (ULB). Denne inngår som en delutredning i regjeringens arbeid med en helhetlig forvaltningsplan for Lofoten-Barentshavet, som er under utarbeidelse.
Natur og Ungdom går på prinsipielt grunnlag imot olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. Åpning av nye havområder for oljeindustrien er å legge til rette for økte klimagassutslipp fra offshore-sektoren i flere tiår framover. Norge har gjennom Kyoto-avtalen forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp på kort sikt, og norske myndigheter arbeider aktivt for at Kyoto-avtalen skal følges opp av langt kraftigere utslippsreduksjoner. Samtidig medfører all oljevirksomhet en risiko for ulykker som etter Natur og Ungdoms syn ikke kan aksepteres i sårbare og verdifulle havområder som Barentshavet.
I forbindelse med behandlingen av ULB og regjeringens påfølgende åpning av Barentshavet Sør for petroleumsvirksomhet desember 2003, er det stilt en rekke spesifikke miljøkrav til virksomheten i området. Disse er bekreftet av Stortinget gjennom behandlingen av St.meld. nr. 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomheten. På bakgrunn av regjeringens åpning av Barentshavet Sør og de kravene som er stilt i den forbindelse, ble det høsten 2004/våren 2005 gitt tillatelse til boring av tre leitebrønner, henholdsvis 7220/6-1 (Hydro), 7227/11-1S og 7131/4-1 (Statoil).
Den foreløpige gjennomføringen av boreprogrammet for disse tre brønnene har vist store mangler i selskapenes oppfølging av forutsetningene i ULB og St.meld. nr. 38 (2003-2004). Både Hydro og Statoil har brutt utslippstillatelsen for sine brønner gjennom uhellsutslipp av kjemikalier i SFTs grønne, gule og røde/svarte kategori. Hydro har i tillegg ikke overholdt boretidsbegrensningene for sin produksjonslisens, og utslippene fra boring av topphullet på brønn 7220/6-1 har også oversteget omsøkt mengde. Per dags dato er boringen av Statoils brønn 7131/4-1 midlertidig stoppet, idet SFT og Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomfører en gransking av et uhellsutslipp av 1,6 m3 hydraulikkolje i SFTs røde eller svarte kategori.
Natur og Ungdom forutsetter at SFT legger erfaringene med gjennomføringen av de tidligere behandlede brønnene 7220/6-1, 7227/11-1S og 7131/4-1 til grunn for behandlingen av Eni Norges søknad om utslipp i forbindelse med boring i PL 229.
2. Merknader til prosessen
Spørsmålet om oljevirksomhet i Barentshavet er kontroversielt, og har vært gjenstand for stor politisk debatt. Dette gjelder spesielt Goliat-funnet i PL 229, noe som har fått regjeringen til å presisere følgende St.meld. nr. 38 (2003-2004):
Det understrekes at denne beslutningen ikke innebærer et endelig ja til utbygging av Goliatfeltet hvis dette skulle bli aktuelt. Dette må det tas stilling til når rettighetshaverne fremmer sin utbyggingsplan. Det blir da opp til selskapene å demonstrere at en eventuell utbygging tar tilstrekkelig hensyn til miljøet og det særlig verdifulle området.
På denne bakgrunn ser Natur og Ungdom det som svært viktig at de formelle prosessene rundt oljevirksomhet i Barentshavet generelt og på Goliat spesielt gjennomføres så åpent og grundig som mulig. Natur og Ungdom har sammen med Bellona satt spørsmålstegn ved flere aspekter ved behandlingen av tidligere leiteboring i Barentshavet. Vi anser fortsatt ikke våre spørsmål og innvendinger i disse sakene som besvart fra SFTs side, og vil derfor gå gjennom de viktigste her.
2.1 Forholdet til utredningsinstruksen
Natur og Ungdom anmodet i brev av 06.04.2005 om utvidet høringsfrist for Enis utslippssøknad, med henvisning til at Arbeids- og administrasjonsdepartementets (AAD) Utredningsinstruks, jf. kgl.res. 18 februar 2000, gjelder for søknadens miljørettede risiko- og beredskapsanalyse. Denne anmodningen avvises i brev fra SFT av 15.04.2005.
Det vises i denne forbindelse til at Bellona i brev 11. juli 2000 henvendte seg til AAD med anmodning om å få presisert bestemmelsen i Utredningsinstruksens punkt 1.2 med sikte på å få avklart instruksens rekkevidde. I dette brevet ble det blant annet fremholdt:
Et særlig interessant spørsmål er om de konsekvensutredninger en konsesjonssøker er pålagt å gjennomføre ifølge gjeldende regelverk - typisk miljørisiko- og beredskapsanalyser i forbindelse med planlagt oljeboring - er omfattet av instruksens punkt 1.2 andre avsnitt. Det vil altså si om utredninger av denne typen er omfattet av formuleringen "utredningsarbeid som utføres ... på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer", slik at de dermed også er omfattet av høringsreglene i instruksens kapittel 5.
Som direkte svar på denne hendvendelsen konkluderer AAD i brev 20. februar 2002 slik:
Arbeids og administrasjonsdepartementet (AAD) har vurdert saken og er av den oppfatning at det her dreier seg om et tiltak som omfattes av Utredningsinstruksen. Dette innebærer at reglene for høringsfrister i instruksen pkt. 5.2 burde vært lagt til grunn.
AAD har med dette klargjort tolkningen av utredningsinstruksen, og slått fast at den kommer til anvendelse i forhold til blant annet de miljørisiko- og beredskapsanalyser en konsesjonssøker er pålagt å gjennomføre i forbindelse med en planlagt oljeboring. Konsekvensen av dette er blant annet at høringsfristen i forhold til slike utredninger og analyser "normalt" skal være tre måneder, jf. instruksens punkt 5.2.
I SFTs avslag på Natur og Ungdoms anmodning om utvidet høringsfrist vises det til at "høringsfrist i disse sakene er fastsatt i det særskilte saksbehandlingsregelverket i forurensingsforskriften og at en slik behandling ikke anses å være i strid med Utredningsinstruksen." Videre vises det til at Moderniseringsdepartementet er i ferd med å utarbeide en veileder som vil klargjøre forholdet mellom Utredningsinstruksen og særskilt regelverk.
Natur og Ungdom er enig med SFT i at det ikke kan hevdes å være motstrid mellom Utredningsinstruksen og forurensingsforskriftens krav til høringsfrist. Grunnen til dette er at forurensingsforskriften bare setter en nedre grense for høringsfrister (fire uker, jfr forskriftens § 36-6), og ikke angir noen form for forbud eller begrensninger av muligheten for å sette lengre høringsfrister. Det er følgelig ingen motstrid mellom å la Utredningsinstruksen komme til anvendelse slik AAD krever og samtidig gjennomføre en behandling etter regelverket i forurensingsforskriften.
Som i våre brev av 17.08.2004, 24.09.2004, 17.11.2004, 29.11.2004, 06.12.2004 og 06.04.2005 vil vi påpeke at ansvaret for tolkning av Utredningsinstruksens virkeområde ligger hos AAD. SFTs henvisning til Moderniseringsdepartementets arbeid med en ny veileder har dermed liten betydning, og vi legger til grunn at den foreliggende tolkning fra ansvarlig departement vil gjelde fram til en eventuell ny tolkning foreligger.
Natur og Ungdom ber SFT om å sikre at AADs klare tolkning av Utredningsinstruksens virkeområde legges til grunn for behandling av søknader som inkluderer miljørettet risiko- og beredskapsanalyse. Vi kan ikke se at SFT eller Miljøverndepartementet (MD) i sin behandling av spørsmålet har framlagt argumenter av en slik vekt at de rettferdiggjør en svekkelse av høringsinstansenes rettigheter i disse sakene.
2.2 Konsekvensutredning av tiltaket
Natur og Ungdom mener Enis leiteboring må konsekvensutredes. Vi har tidligere i felles brev med Bellona bedt om SFTs begrunnelse for hvorfor tilsvarende krav til konsekvensutredning som stilles landbasert industri ikke også skal gjelde for leiteboring. Vi anser ikke Enis utslippssøknad eller dens grunnlagsmaterialet som en konsekvensutredning, og ber på nytt om SFTs vurdering av behovet for konsekvensutredning av tiltaket.
2.3 Tidsplan for boringene
Enis søknad omfatter boring i 130 dager. Boretidsvinduet er i utvinningstillatelsen satt til perioden 1. september til 15. januar. Det betyr at de planlagte boringene fyller hele tidsrommet, og det gis ingen rom for forsinkelser. I forbindelse med boringen av 7220/6-1 måtte Olje- og Energidepartementet gi Hydro dispensasjon fra boretidsbegrensningene fordi Hydro ikke klarte å fullføre brønnen innenfor den gitte tidsrammen.
SFT påpekte i brev av 18.03.2005 at "DN og SFT fikk svært kort tid til å behandle denne saken. SFT burde ha fått søknadsunderlaget på et så tidlig tidspunkt som mulig."
Natur og Ungdom finner det svært uheldig at slike avgjørelser, som kan ha både direkte miljømessige så vel som mer prinsipielle sider ved seg, må tas underveis i et boreprogram - med det tidspresset som følger av dette. Ut fra Enis stramme tidsplan mener vi det er grunn til å frykte at en liknende situasjon kan oppstå igjen, og vi forutsetter at SFT gjennom sin behandling stiller krav for å sikre seg mot dette.
3. Merknader til omsøkte utslipp
I ULB og i St.meld. nr. 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomheten står det at utenom de generelle nullutslippskravene definert i St.meld. nr. 25 (2002-2003), skal det ikke være utslipp av produsert vann, borekaks/borevæske og slam. St.meld. nr. 38 (2002-2003) konkluderer med at det skal være fysisk null-utslipp (s 88). De generelle null-utslippskravene defineres i St. meld nr. 25 (2002-2003) som "ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade".
Tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs har gjentatte ganger presisert at det skal være null utslipp i Barentshavet, og at det betyr ingen utslipp. Dette ble blant annet sagt på pressekonferansen 15. desember i forbindelse med 18. konsesjonsrunde og i Regjeringens konklusjon på ULB. Det har vært skifte av statsråd i Olje- og Energidepartementet, men Regjerings politikk har ikke blitt endret. Dette ble bekreftet av miljøvernminister Knut Arild Hareide da han 02.09.2004 uttalte til NRK at "når det gjelder Barentshavet stiller vi enda strengere krav. Der sier vi at det overhodet ikke skal være utslipp."
Null utslipp er regelen for boring i Barentshavet. Natur og Ungdom er derfor av den oppfatning at det prinsipielt ikke skal gis tillatelse til utslipp ved leiteboring i dette havområdet. Eni Norge søker om til dels store utslipp av kjemikalier i flere av SFTs kategorier, i tillegg til betydelige utslipp av borekaks.
3.1 Utslipp av kjemikalier
Eni Norge søker totalt om utslipp av 3 814 tonn kjemikalier i SFTs grønne kategori, og tre tonn kjemikalier i gul kategori. I tillegg til kjemikalier i grønn og gul kategori oppgir Eni at det kan bli aktuelt å ta i bruk beredskapskjemikalier i rød kategori "dersom det av tekniske eller sikkerhetsmessige årsaker må brukes andre løsninger enn det som er planlagt". Disse mulige utslippene er ikke inkludert i utslippssøknaden.
I utslippssøknaden oppgis det anslagsvise tall for maksimale utslipp av beredskapskjemikalier for en enkelt brønn. Med utgangspunkt i at tallene gjelder for brønn 7122/7-3 kan en anslå at netto utslipp av rødt stoff fra bruk av kjemikaliene OCR 325 AG og Bestolife 3010 Ultra maksimalt kan komme på over 17 kg for de tre brønnene til sammen. Selv om det er lite sannsynlig at beredskapskjemikaliene vil erstatte planlagt benyttede kjemikalier for alle tre brønner viser dette at en kan risikere betydelige utslipp av rødt stoff fra kjemikalier som ikke er inkludert i Enis utslippssøknad.
Natur og Ungdom ber om at SFT begrunner praksisen med ikke å inkludere beredskapskjemikalier i utslippssøknad. Med bakgrunn i de spesielt strenge kravene som er satt til virksomhet i Barentshavet ber vi om at det gjøres en vurdering av om denne praksisen bør fortsette i dette havområdet.
3.2 Utslipp fra topphull
ULB slår fast at det ved boring i Barentshavet ikke skal forekomme utslipp av borekaks. Dette er også normalsituasjonen for topphullet, den øverste seksjonen av brønnen. I ULB (s 31) heter det:
For eventuell petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet er det lagt til grunn en forutsetning om at det ved en normal driftssituasjon skal være null utslipp til sjø. Konkret betyr dette at det i en vanlig driftssituasjon ikke skal slippes ut produsert vann eller borekaks/borevæske, med unntak av borekaks/borevæske fra topphullet i gitte situasjoner.
Natur og Ungdom mener det ikke kan gis tillatelse til utslipp fra topphullsboring i Barentshavet uten at dette eventuelt begrunnes særskilt som en "gitt situasjon". Vi er imidlertid kjent med at SFT har gitt slik tillatelse for boring av brønnene 7220/6-1, 7227/11-1S og 7131/4-1, med henvisning til motstridende forutsetninger i St.meld. nr. 38 (2003-2004). Vi tar til etterretning at SFT i et valg mellom to tolkninger av Stortingets forutsetninger for åpning av Barentshavet Sør velger den mest miljøbelastende. Natur og Ungdom ser det likevel som utvilsomt at utslippene Eni Norge søker om fra topphullene på sine boringer er et klart brudd på forutsetningene i ULB og Stortingets senere vedtak, og følgelig ikke kan tillates.
I Stortingets grunnlag for gjenåpning av Barentshavet Sør, ULB, er mengden borekaks fra topphullet anslått til 94,6 tonn (Sintef rapport STF F03027). Gjennomsnittlig utslipp av borekaks fra ett topphull ved Enis planlagte boringer er imidlertid på over 300 tonn. Totalt ønsker Eni å slippe ut over 950 tonn borekaks, eller 73 % av den totale utborede massen, jfr tabell under. Bare 27 % av massen planlegges tatt til rigg for håndtering, til tross for at dette er hovedregelen for utboret kaks i henhold til ULB og St.meld. nr. 38 (2003-2004).
Tabell: Utslipp og håndtering av borekaks.
Kilde: Eni.
| Slippes ut (t) | Håndteres (t) | |
| Brønn 7122/7-3 | 393,0 | 271,0 |
| Brønn 7122/7-4 | 267,0 | 41,0 |
| Brønn 7122/7-5 | 291,0 | 46,0 |
| Totalt tonn | 951,0 | 358,0 |
| Totalt pst | 72,6 % | 27,4 % |
Det er påvist at utslipp av borekaks fra boringen av 7122/7-1 har påvirket bunnfaunaen i området. Utslippene i forbindelse med de planlagte avgrensingsboringene vil være betydelige, og man må derfor påregne økt miljøpåvirkning. Likevel er det ikke gjennomført modellberegninger for spredning av borekaks på havbunnen i området for boringen. Natur og Ungdom ser det som naturlig at en tar i bruk de verktøy som er tilgjengelig for å kartlegge miljøkonsekvensene av det planlagte tiltaket så nøyaktig som mulig.
På bakgrunn av dette krever Natur og Ungdom at Eni Norge ikke gis utslippstillatelse for brønnene 7122/7-3, 4 og 5. Selskapet må framlegge ny boreplan der topphulsseksjonene er brakt i samsvar med forutsetningene i ULB før det kan være aktuelt med videre vurdering av planene. Modellberegninger for spredning av kaks på havbunnen må forelegges SFT og høringsinstansene.
3.3 Mulige uhellsutslipp av borekaks/borevæske og slam
Eni Norge oppgir at borevæsken som planlegges brukt er den samme som ble benyttet ved boring av 7122/7-1 i 2000. I brev fra SFT av 18.10.2000 opplyses det at det var en reaksjon mellom formasjonen og borevæsken som ved boring av denne brønnen skapte problemer etter vel 300 meters boring. Disse problemene førte til et overutslipp på 67 tonn boreslam og brudd på utslippstillatelsen for brønnen.
SFT så i 2000 svært alvorlig på overutslippet av boreslam i forbindelse med boring av brønn 7122/7-1. Komplikasjonene ved boring av denne brønnen og det påfølgende overutslippet er imidlertid ikke omtalt i Enis utslippssøknad. Natur og Ungdom ber SFT om å avkreve Eni en redegjørelse for hvilke tiltak som tenkes iverksatt for å unngå en gjentakelse av utslippet i 2000. Vi ber videre om at selskapet må begrunne hvorfor man ønsker å videreføre bruken av en borevæske som kan skape denne typen problemer ved bruk i området for lisens 229. Inntil en grundig gjennomgang av disse forholdene foreligger kan etter vår oppfatning SFT ikke gi utslippstillatelse til videre boring i lisensen.
3.4 Mulige uhellsutslipp fra "Eirik Raude"
Etter gjentatte uhellsutslipp fra boreinnretningen Eirik Raude i Barentshavet vinteren 2004/2005 er nå boringen av Statoils brønn 7131/4-1 midlertidig stoppet. SFT og Ptil gjennomfører nå en felles granskning av uhellet. Et svært aktuelt spørsmål i forbindelse med denne granskningen er hvilke konsekvenser uhellsutslippene fra Eirik Raude vil få for samsvarsuttalelsen (SUT) for boreinnretningen. I Veiledning om søknad om samsvarsuttalelse (SUT) utgitt av Ptil og Sjøfartsdirektoratet 01.01.2004 heter det:
Bruk av et slikt vedtak [om samsvarsuttalelse] ved en senere søknad om samtykke til bruk, må ses i lys av hvordan regelverket eller innretningens tekniske tilstand, søkerens organisasjon og styringssystem har endret seg etter at vedtaket ble gitt.
Videre:
Dersom gitte vilkår og forutsetninger ikke innfris eller følges, faller grunnlaget for SUT bort.
Natur og Ungdom mener at SFT må ta hensyn til de inntrufne uhellshendelsene på Eirik Raude i sin behandling av Enis utslippssøknad. Behandling av søknaden kan ikke gjennomføres før konklusjonene fra SFT/Ptils granskning foreligger og eventuelle pålegg er gjennomført. SFT må vurdere om søknaden kan behandles dersom SUT for Eirik Raude bortfaller.
I Enis søknad heter det (s 5) at "riggen er kartlagt og tiltak er iverksatt for å møte kravet til doble barrierer". På bakgrunn av de gjentatte uhellsutslippene tidligere i år setter vi spørsmålstegn ved denne vurderingen. Etter det Natur og Ungdom har kjennskap til vil det ikke være mulig å sikre det potensielle lekkasjepunktet som førte til utslipp av 1,6 m3 hydraulikkolje 12.04.2005 med doble barrierer uten betydelig utbedring eller ombygging av riggen.
Natur og Ungdom ber om at Eni må redegjøre nærmere for hvilke tiltak som er iverksatt for å møte kravet til doble barrierer. Vi ber videre om en forklaring på om grønn klassifisering av et kjemikalie kan anses som en av to barrierer. Natur og Ungdom mener at det også for grønne kjemikalier må være fysisk doble barrierer mot utslipp. Sett i lys av vinterens uhellsutslipp fra Eirik Raude mener vi videre at SFT må stille krav til fullstendig økotoksikologisk dokumentasjon for alle kjemikalier ombord på riggen, også de som inngår i lukkede systemer.
4. Merknader til miljørettet risiko- og beredskapsanalyse
Uhellsutslipp av olje i området for PL 229 vil kunne berøre fiskeriene sterkt. I første rekke gjelder dette loddefisket, men også sild, reke, torsk, sei og hyse. Flere viktige fiskefelt og gyteområder for lodde ligger utenfor Ingøy, 64 km unna lokaliseringen av brønn 7122/7-3. Verdien av landinger fra fisket i området er høye, og akuttutslipp i området vil derfor kunne få store konsekvenser både for fisket og for landbasert industri. I tillegg kan andre viktige arter, som oter, berøres sterkt dersom et uhellsutslipp når land.
4.1 Bruk av MIRA-metoden
Eni skriver i sin miljørettede risiko- og beredskapsanalyse analyse at den er gjennomført i tråd med OLFs veiledning for miljørisikoanalyse for petroleumsaktivitet. Eni hevder i tillegg å ha utvidet sin analyse i forhold til OLFs veiledning på punktet om risiko for strandresursser.
Målet for analysen er å utarbeide et kvantitativt utrykk for skade i kombinasjon med sannsynligheten for at denne skaden kan oppstå. Det forutsetter gode kunnskaper om de naturressursene som finnes i området. Dette kunnskapsgrunnlaget er etter Natur og Ungdoms mening ikke tilstede. Det er mange ganger blitt trukket frem at det vites for lite om sjøfugl til havs, marine pattedyr og de meteorologiske forholdene i Barentshavet. Dette er blant annet beskrevet i St.meld. nr. 38 (2003-2004).
Det har vært generell enighet i forskningsmiljøene om at kunnskapen om naturressursene i Barentshavet er mangelfull. Norsk Polarinstitutt sa i sin høringsuttalelse til utredningsprogrammet for ULB:
Det er en betydelig svakhet at KULB i hovedsak skal basere seg på eksisterende kunnskap uten samtidig å tette viktig kunnskapshull.
Etter vår oppfatning er viktige kunnskapsmangler i forhold til petroleum: (...)
(...)Basiskunnskap om hvilke arter som finnes livssyklus, utbredelse, næringsøkologi og bestandsdynamikk. Fokuset i det vi vet er de store kommersielt interessante fiskeslagene. For arter som ikke beskattes, er det til dels ikke samlet inn nok data, dels ikke gjort tilstrekkelig analyser av innsamlet materiale. Kunnskapen er i stor grad fragmentert, uten at det har vært satt sammen et større bilde av hele økosystemet. Det er dermed et svakt grunnlag for å bedømme biodiversitet og responser på endringer i påvirkninger. (...)
SFT sa i sin høringsuttalelse til utredningsprogrammet:
Det er alminnelig enighet blant faginstitusjonene om at vi vet svært lite om mange av de biologiske resurssene som finnes i de nordlige havområder. Vi har svært mangelfull kunnskap om hvilke resursser som finnes og hvor de finnes, med unntak av de viktigste kommersielle fiskeslagene.
Programforslaget tilfredsstiller ikke vanlige krav til konsekvensutredning idet den baserer seg eksisterende kunnskap og til dels utdatert kunnskap (...) Utredningen vil heller ikke være i overensstemmelse med Arktisk Råds retningslinjer for henholdsvis konsekvensutredning og petroleumsvirksomhet i Arktis og den vil heller ikke fylle kravene i EUs direktiv om strategiske konsekvensutredninger.
Eni opplyser om at de bruker relevant informasjon fra ULB i deres foreliggende miljørettet beredskapsanalyse. Kunnskapshull avdekket i ULB viser imidlertid at informasjonsgrunnlaget for MIRA er svakt. Eni henviser også til benyttet datamateriell om sårbare områder og miljøprioriterte lokaliteter fra Marin Resurss DataBase. Etter det Natur og Ungdom erfarer har ikke MRDB blitt oppdatert med relevant informasjon i etterkant av ULB. Vi ser det derfor som sannsynlig at denne informasjonkilden ikke kan sies å dekke de identifiserte kunnskapshullene i ULB.
I den grad Eni drøfter hensyn til usikkerhet i sine beregninger omfatter dette forsøk på å ivareta slike hensyn ved forbedring av tiltak ved alternative beredskapsløsninger og modellering av mulige utfall for oljedrift. Eni har derimot ikke håndtert usikkerhetsmomentene ved konsekvensene av et utilsiktet oljeutslipp knyttet til kunnskapshullene avdekket i ULB. MIRA-metoden tar heller ikke hensyn til de variasjoner en bestand kan ha. En art kan ha en naturlig svingning, eller ha en lav bestand som følge av annet press på bestanden. Dette gjør det vanskelig å vurdere hvor lang restitusjonstiden vil være.
Når det finnes lite kunnskap om mange av de biologiske ressursene mener Natur og Ungdom at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å gjøre en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse. Det er avgjørende at usikkerheten i analysen drøftes slik at det er mulig å vurdere validiteten til konklusjonene. Det er etter vår oppfatning avgjørende at SFT i sin vurdering vektlegger usikkerheten som er knyttet til metoden, og den mangelfulle kunnskapen om naturressursene i området.
4.2 Krav til beredskap
I St. meld nr 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomheten heter det:
Regjeringen har satt som en betingelse for videreføring av aktivitetene i Barentshavet at oljevernet tilknyttet virksomheten er det beste til enhver tid. (...)Barentshavet byr på en rekke utfordringer knyttet til oljevern som mørke, ising m.v.
I tolkningen av dette må blant annet St.meld nr 49 (1988-1989) om norsk oljevern ligge til grunn. Der er det sagt at beredskapen ikke skal være dårligere enn på resten av sokkelen.
I 1994 saksøkte Bellona Statoil i forbindelse med deres leiteboring med Ross Rigg på blokk 7128/4-1. I Namsrettens kjennelse står det:
Namsretten finner det ikke tvilsomt at effektiviteten av oljevernberedskapen er redusert i Barentshavet p.g.a. de spesielle klimatiske forhold vinterstid.
Videre skriver Namsretten blant annet:
Namsretten må dermed gi Bellona sin tilslutning til at Stortingets uttalelser ikke bare er av politisk, men også av rettslig relevans ved vurdering av gyldigheten av utslippstillatelsen og samtykket til leteboringen.
Dette betyr at forvaltningen må vise at Stortingets forutsetninger er oppfylt. Med dette mener Natur og Ungdom at det må vises at oljevernet er like effektivt i Barentshavet som på resten av sokkelen. Vi kan ikke se at det er tilfellet. I en uttalelse fra SFT av 19.07.2000 heter det blant annet at "På beredskapssektoren har det skjedd lite utviklingsmessig som har bedret effektiviteten av det mekaniske oljevernutstyret etter at Barentshavet Syd ble åpnet."
Natur og Ungdom ber om at Eni må redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å øke effektiviteten til oljevernutstyret slik at sikkerheten blir like god i Barentshavet som på resten av sokkelen.
4.3 Dispergeringsmidler
I MIRA framkommer det at bruk av disperergingsmiddel vil bli benyttet dersom det inngår i det aktuelle tiltaksalternativet i beredskapsanalysen. Risiko ved bruk av dispergeringmidler blir omtalt i St.meld. nr. 14 (2004- 2005) "På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap":
(...) det er fremdeles kunnskapshull, spesielt når det gjelder kystnær bruk. SINTEF har på denne bakgrunn foreslått et forskningsprogram (DISCOST) hvor oljeselskapene, SFT og Kystverket er invitert til å delta for å øke kunnskapene (...)
En helhetlig oljevernberedskap inkluderer dispergeringsmidler som et tiltak ved utilsiktede oljeutslipp. Mangel på kunnskap om sårbare områder og miljøproriterte lokaliteter i Barentshavet gjør at føre var-prinsippet må være gjeldende. For at bruk av dispergeringsmilder skal være så risikofri som mulig, må klare resultater som avkrefter miljørisiko foreligge. Dette innebærer at videre virksomhet må avventes til kunnskapshull ved bruk av dispergeringsmiddel er dekket.
4.4 Lysforhold og ising
Enis MIRA-analyse viser til ULBs analyse av lysforhold for området, som viser at det er 0 timer med dagslys i midten av november til ut januar. I ULB anslås det videre at mørketiden i januar vil redusere kapasiteten for Barriere 1 ned til 30%. Vi kan ikke se at det eksisterer teknologi som kompenserer for tap av beredskapskapasitet som følge av mørketid. Vi ber om at Eni må utarbeide en plan for hvordan problematikken rundt mørketid skal håndteres ved de planlagte boringene for å oppnå optimal beredskapseffekt.
Ising av oljevernutstyr vinterstid i Barentshavet kan også gi vesentlige tap i effektivitet for utstyret. I verste fall kan det føre til at utstyret ikke fungerer. Oljevernutstyret er ikke designet for å håndtere ising. Vi ber om at Eni må vise hvordan problematikken rundt ising er tenkt håndtert ved de planlagte boringene.
5. Oppsummering
Natur og Ungdom krever på bakgrunn av det ovenstående og i tråd med ULB at Eni Norge ikke gis utslippstillatelse til gjennomføring av planlagt boreprogram i PL 229.
Vi krever videre at SFT ber selskapet framlegge følgende tilleggsdokumentasjon før SFT gjør sin vurdering:
- En boreplan som ikke bryter forutsetningene for eventuelle utslipp fra topphull, fastsatt i ULB
- Modellberegninger for spredning av borekaks på havbunnen i området
- En grundig redegjørelse for det ulovlige utslippet av 67 tonn boreslam ved boring av 7122/7-1, og iverksatte tiltak for å hindre gjentakelse av dette
- En begrunnelse for valg av borevæske når det er kjent at væsken kan skape problemer ved boring, jfr punktet over
- En beskrivelse av hvilke tiltak som er iverksatt for å møte kravet til doble barrierer
- En nærmere omtale av bruk av grønn klassifisering som en av to barrierer
- Økotoksikologisk dokumentasjon for alle kjemikalier ombord i Eirik Raude, også de som inngår i lukkede systemer
- En redegjørelse for hvilke tiltak som er iverksatt for å øke effektiviteten til oljevernutstyret slik at sikkerheten blir like god som på resten av sokkelen
- Planer for hvordan problematikken rundt mørketid og ising skal håndteres ved de planlagte boringene for å oppnå optimal beredskapseffekt
Vi ber om at SFT svarer konkret på følgende spørsmål knyttet til arbeidet med petroleumsvirksomhet i Barentshavet:
- Hvorfor tilsidesetter SFT AADs klare tolkning av Utredningsinstruksens virkeområde i disse sakene, til tross for at instruksens krav til høringsfrist ikke strider mot Forurensingsforskriftens § 36-6?
- Anser SFT at det skal utarbeides konsekvensutredninger for leiteboringer, eller for leiteboringer i sårbare havområder som Barentshavet?
- Mener SFT at praksisen med at eventuelle utslipp av beredskapskjemikalier ikke omfattes direkte av utslippssøknaden bør fortsette, også i Barentshavet?
Med vennlig hilsen
Natur og Ungdom
Bård Lahn
nestleder
Elisabeth Sæther
fagmedarbeider
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til olje.