Annonser
Historien om olje i nordområdene
Skrevet av: Bård Lahn. Publisert: 21.09.2005 Sist endret: 15.12.2006
Her finner du en oversikt over den politiske diskusjonen rundt oljevirksomhet i nordområdene, slik den har utviklet seg siden 1980-tallet.
Her finner du en oversikt over den politiske diskusjonen rundt oljevirksomhet i nordområdene, slik den har utviklet seg siden 1980-tallet.
En nærmere omtale av historien til norsk oljeforvaltning finner du i Natur og Ungdoms rapport Petroleumsfrie områder: Et miljøverktøy for framtiden.
Barentshavet
Barentshavet Sør ble første gang åpnet for leitevirksomhet i 1980. Siden da er det boret 63 leitebrønner i dette havområdet. Oljedirektoratet anslår at Barentshavet inneholder rundt 10% av de totale olje- og gassressursene på norsk sokkel. Det meste av disse ressursene er fortsatt uoppdaget, i og med at havområdet til nå er lite utforsket. Av det Oljedirektoratet regner som uoppdagede ressurser på norsk sokkel utgjør ressursene i Barentshavet ca 1/4.
Til nå er det bare gjort to funn i Barentshavet. Olje- og gassfunnet Snøhvit ble gjort i 1981, og Snøhvit-feltet ble besluttet utbygd av Samarbeidsregjeringen under forutsetning av at bare gassen skulle utvinnes. Statoil er nå i gang med utbygging av produksjonsanlegget for Snøhvit-feltet på Melkøya i Hammerfest. Oljefunnet Goliat, som ikke ligger langt unna Snøhvit-feltet, ble påvist av det italienske selskapet Eni i 2000. Eni planlegger å bore tre avgrensningsbrønner på Goliat-feltet i høst for å avklare om det er drivverdig.
Utredning og gjenåpning
I 2001 ble videre leiteaktivitet i Barentshavet stoppet i påvente av en konsekvensutredning av helårig olje- og gassvirksomhet i dette havområdet. Samtidig tok regjeringen i Sem-erklæringen initiativ til å lage en helhetlig forvaltningsplan for hele havområdet Lofoten-Barentshavet, for å kunne se all virksomhet i området (fiskeri, skipsfart, eventuell oljevirksomhet osv) i sammenheng.
Regjeringen ventet imidlertid ikke til denne helhetlige forvaltningsplanen forelå før de gjenåpnet Barentshavet for leiteboring. Da utredningen av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet (ULB) ble lagt fram 15. desember 2003 gjenåpnet regjeringen Barentshavet sør, med unntak av noen få spesielt sårbare områder.
Lofoten
I oljepolitikken er det ofte områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II som refereres til som Lofoten eller Lofoten/Vesterålen. Disse områdene er geografisk sett en del av Norskehavet, men har gjennom de politiske prosessene rundt ULB og den helhetlige forvaltningsplanen blitt sett i sammenheng med Barentshavet. Nordland VII og Troms II er ikke åpnet for oljevirksomhet. Deler av Nordland VI ble i 1994 åpnet for boring av et begrenset antall leitebrønner, på spesielt strenge vilkår. Området ble imidlertid stengt igjen av regjeringen Stoltenberg i 2001, før de planlagte boringene var gjennomført.
Da Samarbeidsregjeringen etter ULB-prosessen i 2003 gjenåpnet Barentshavet Sør for leiteboring, utsatte de spørsmålet om åpning av Lofoten til behandlingen av den helhetlige forvaltningsplanen. Denne planen er under utarbeidelse i Miljøverndepartementet, og skal etter planen legges fram som en stortingsmelding våren 2006. De viktigste beslutningene som vil tas i denne planen gjelder en eventuell åpning av Lofoten for oljevirksomhet, og opprettelsen av petroleumsfrie områder i Lofoten og Barentshavet. Samtidig med at forvaltningsplanen legges fram skal Olje- og Energidepartementet etter planen tildele nye områder til oljeindustrien, blant annet i Barentshavet, gjennom 19. konsesjonsrunde.
Petroleumsfrie områder
Å opprette petroleumsfrie områder, permanent vernet mot olje- og gassvirksomhet, har vært diskutert i norsk politikk siden 1980-tallet. De siste årene har en rekke politiske partier gått inn for å gjøre sårbare havområder petroleumsfrie, etter at Natur og Ungdom foreslo dette i en rapport i 2000. Regjeringen sa i Oljemeldingen i fjor at dette er et av spørsmålene som skal behandles i forbindelse med den helhetlige forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet, noe som fikk støtte fra alle partier unntatt Frp.
Det kan være aktuelt å opprette petroleumsfrie områder både i Lofoten og Barentshavet. På sikt kan det også være aktuelt å gjøre sårbare områder andre steder på sokkelen petroleumsfrie, f.eks. Mørebassenget, Farsundbassenget og Skagerrak.
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til olje.