Miljøet trenger olje- og gassfrie områder
Skrevet av: Bård Lahn. Publisert: 26.09.2005 Sist endret: 14.10.2008
Etter at Natur og Ungdom i 2000 lanserte kravet om permanent petroleumsfrie områder på norsk sokkel, har spørsmålet om å verne områder mot olje- og gassvirksomhet blitt en av de viktigste politiske sakene i Norge. Samtidig er behovet for slike verneområder større enn noen gang.
Etter flere tiår med petroleumsvirksomhet på norsk sokkel er miljøproblemene knyttet til oljeutvinningen større enn noensinne. Miljømessige forbedringer på noen områder har ikke klart å fange opp økningen i utslipp og risiko som følge av stadig større aktivitet i næringen, og ny teknologi vil heller ikke kunne løse disse problemene i overskuelig framtid. Samtidig har myndighetene liten mulighet til det som kan gi mest effektiv kontroll med denne miljøpåvirkningen, nemlig å sette varige arealgrenser for olje- og gassvirksomheten.
Store miljøproblemer
Norge ligger i dag svært langt unna å nå de internasjonale forpliktelsene i Kyotoprotokollen. Stadig voksende klimagassutslipp fra petroleumssektoren er en av hovedgrunnene til dette. Sektoren står alene for rundt ¼ av Norges klimagassutslipp, og ingen andre sektorer har hatt en like sterk økning i sine utslipp de siste årene. Fra 1991 til 2001 økte utslippene fra petroleumssektoren med 63 %.
Samtidig står olje- og gassvirksomheten for flere typer direkte utslipp til sjø. Det er dokumentert at miljøgifter i kjemikalier og produsert vann fra oljeindustrien kan gi hormonforstyrrelser og genetiske skader hos fisk. Viktig kunnskap om langtidseffektene av disse utslippene mangler. På tross av strengere kontroll, ny teknologi og målet om ”nullutslipp” vil oljeindustriens forurensing av norske havområder ifølge Statens Forurensingstilsyn (SFT) øke i årene framover.
All olje- og gassvirksomhet medfører dessuten fare for større oljeutslipp. Det største utslippet på norsk sokkel var den ukontrollerte utblåsningen på Bravo-plattformen på Ekofisk i 1977. Det siste store utslippet var på Draugen-feltet i Norskehavet, så sent som i mai 2003. Dette viser at risikoen for ulykker fortsatt er til stedet på norsk sokkel.
Klare grenser nødvendig
Utslipp til luft og vann og risiko for ulykker i oljeindustrien tilsier at klarere grenser for petroleumsvirksomheten er nødvendig. Å gjenvinne kontroll over klimagassutslippene fra oljesektoren og ivareta de verdifulle naturressursene i havområdene våre vil kreve målrettet arbeid for å redusere tempoet i oljeutvinningen. For å oppnå dette må myndighetene få mulighet til å innføre permanente begrensninger på industriens tilgang til areal.
I dag er ethvert område på norsk sokkel enten allerede delt ut til et oljeselskap, eller det kan når som helst bli det. For spesielt sårbare, fiskerike eller på andre måter verdifulle havområder betyr det nye dragkamper mellom oljenæringens interesser og natur- og miljøhensyn i hver eneste konsesjonsrunde. Det gir liten forutsigbarhet, både for miljøet og for oljenæringen.
Hvis politikerne skal kunne ta tak i miljøproblemene i oljevirksomheten må de begynne med å gi seg selv muligheten til effektiv styring av oljeselskapenes arealtilgang. Opprettelsen av permanent olje- og gassfrie områder vil bety at det ikke er næringens behov som til enhver tid legger premissene for oljeforvaltningen. Derfor vil det å få på plass de første petroleumsfrie områdene være en miljøpolitisk bragd for en ny regjering.
Av Bård Lahn, nestleder i Natur og Ungdom. Basert på rapporten Petroleumsfrie områder - et miljøverktøy for framtiden (Natur og Ungdom 2004).
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til olje.
