Oppsummering av forvaltningsplanen for Barentshavet
Skrevet av: Bård Lahn. Publisert: 09.05.2006 Sist endret: 15.04.2007
Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet som Regjeringen presenterte 31. mars skulle være en langsiktig plan for en forsvarlig forvaltning av et av verdens mest sårbare havområder. Resultatet ble et kortsiktig dokument preget mer av politisk hestehandel enn av miljøhensyn.
Et solid bidrag til klimaforurensingen
Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang. Norske klimagassutslipp øker dramatisk og ukontrollert. Den største bidragsyteren til de norske utslippene er oljeindustrien som mellom 1990 og 2004 økte sine utslipp med 79 prosent.
Regjeringen legger opp til storstilt oljevirksomhet i Barentshavet vel vitende om at dette vil torpedere Norges klimaforpliktelser. Den mest effektive måten å bremse veksten i utslippene fra oljeindustrien på, er ved å begrense tilgangen på nytt areal. Natur og Ungdom er skuffet over at heller ikke denne Regjeringen har våget å sette grenser for norsk oljeindustri.
Olje i sårbare havområder
Barentshavet er et av verdens mest produktive marine havområder. Sommerstid lever over 20 millioner fugl i området, det er leve- og oppvekstområde for flere av de viktigste kommersielle fiskeslagene og det finnes unike korallrev på havbunnen.
Både statens egne miljøeksperter og en samlet miljøbevegelse har under hele prosessen med forvaltningsplanen advart mot boring i de mest sårbare områdene i Barentshavet. Et viktig innspill har vært at Regjeringen skulle følge Statens Forurensingstilsyns råd om ikke å tillate oljevirksomhet nær land. I rapporten "Petroleumsfrie kystområder i Finnmark", som Natur og Ungdom la frem i mars, ble det slått fast at for å bevare de unike naturverdiene i Finnmark kan det ikke bedrives oljevirksomhet innenfor 122 km fra kysten. Dette for å sikre tilstrekkelig oljevernberedskap hvis det skulle skje en oljeulykke.
I forvaltningsplanen har Regjeringen bestemt at det ikke skal være oljevirksomhet innenfor et belte på 35 km. Mellom 35 og 50 km skal allerede igangsatte prosjekter få fortsette sin virksomhet, dette inkluderer blant annet det omstridte Goliat-feltet. I tillegg delte olje- og energiminister Odd Roger Enoksen ut nye blokker innenfor dette området samtidig som planen ble lagt frem.
Regjeringen legger altså opp til oljevirksomhet i områder statens egne miljøeksperter har advart mot å dele ut til oljeselskapene, og der nødvendig oljevernberedskap vil være umulig. Når Regjeringen på den ene siden slår fast at det ikke skal startes ny oljevirksomhet innenfor 50 km fordi dette området er et spesielt sårbart, og på den andre siden deler ut nye blokker til oljeselskapene i det samme området, er det et alvorlig svik både mot miljøet og mot egne valgløfter.
Kortsiktig plan
Forvaltningsplanen ser på årene frem til 2020, men allerede i 2010 skal deler av planen opp til vurdering. Miljøbevegelsen har helt fra arbeidet med planen startet krevd at man må gi sårbare områder varig vern som petroleumsfrie områder. Historien har vist at oljeindustrien så godt som alltid vinner frem med sine ønsker om å få utvinne olje i stadig nye områder. Natur og Ungdom mener at den eneste måten å sikre de viktigste havområdene mot oljevirksomhet er ved å si klart ifra om at enkelt områder skal være varig unntatt både leting etter og utvinning av olje. Skuffelsen er derfor stor over at planen legger opp til omkamp allerede i 2010.
Den største omkampen i 2010 vil være kampen om Lofoten og Vesterålen. Dette området huser verdens siste store torskebestand, store sjøfuglkolonier og viktige sjøpattedyr. Etter hardt press blant annet fra Natur og Ungdom har nå to regjeringer på rad sagt nei til oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen. Natur og Ungdom mener det vil være galskap å åpne Lofoten og Vesterålen for oljevirksomhet, og krever at det midlertidige vernet frem til 2010 bare må være et første skritt mot varig vern.
Fjernet miljøvirkemidler
I forvaltningsplanen fjerner Regjeringen de boretidsbegrensinger som tidligere har vært gjeldene for sårbare områder i Barentshavet. Boretidsbegrensinger hindrer oljeselskapene i å bore letebrønner i sårbare områder i perioder der disse områdene er ekstra utsatte og vare for menneskelig påvirkning. Begrensingene har blitt satt på bakgrunn av miljøfaglige tilrådninger fra statens egne miljøeksperter. I forvaltningsplanen slår Regjeringen fast at det innenfor 65 km fra kysten skal være boretidsbegrensinger, men at de begrensinger som før har vært gitt for felt utenfor 65 km ikke lenger er gjeldende. Natur og Ungdom reagerer sterkt på at Regjeringen fjerner de miljøvirkemidlene myndighetene selv har satt for beskyttelse av sårbare havområder.
En plan for omkamper
Kortsiktigheten i forvaltningsplanen gjør at Barentshavet går en usikker fremtid i møte. Allerede fra i høst kan det bli nye prøveboringer i Barentshavet. Natur og Ungdom lover å gjøre alt for å sikre at når forvaltningsplanen revideres i 2010 skal resultatet bli langt mer miljøvennlig enn det Regjeringen nå har presentert.
Les mer:
St.meld. nr. 8 (2005-2006)
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til olje.