Annonser
Goliat. På den sikre siden?
Skrevet av: Helga Lerkelund. Publisert: 23.10.2008 Sist endret: 23.10.2008
Goliat ligger i et av de mest sårbare områdene i Barentshavet. Oljeutvinning her vil sette store krav til oljevernberedskapen. I dette notatet vil vi se på i hvilken grad dagens oljevernberedskap er tilfredsstillende nok til å oppfylle disse kravene.
Sårbare Barentshavet
Barentshavet består av helt unike økosystemer som henger nært sammen. Selv om Barentshavet kun utgjør ca 7% av de arktiske havområdene, så finnes hovedmengden av de arktiske, høstbare marine ressursene i dette området. Dette skyldes blant annet at en vesentlig del av Nord-øst Atlanterens fiskeriressurser har deler av eller hele sin livssyklus her. Den høye produksjonen av plankton og fisk gjør at Barentshavet også har fuglekolonier som er blant de største i verden. Området er sterkt preget av naturlige svingninger i havstrømmer og ekstreme værforhold. I tillegg er området sårbart ovenfor en rekke ytre faktorer som langtransportert forurensning, globale klimaendringer, risiko for akutt oljeforurensning og spredning av fremmede arter (st meld nr 8 2005-2006: 23-24).
Innenfor havområdet og økosystemene er det enkelte delområder som utpeker seg som særlig verdifulle og sårbare i miljø og ressurssammenheng.
”Dette er områder som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, og der mulige skadevirkninger kan få langvarige eller irreversible konsekvenser” (st meld nr 8 2005-2006: 26).
Goliat er lokalisert nordvest for Hammerfest, kun 48 km fra land. Et belte på 50 km langs de kystnære områdene anses som spesielt sårbart, og Goliat ligger dermed innenfor et av de mest sårbare havområdene i Barentshavet. Området er rikt på fiskeriressurser og det foregår fiske langs kysten store deler av året. Sjøfugl drar nytte av denne rikdommen og området er derfor preget av store konsentrasjoner med sjøfugl. Sjøpattedyr som havert, steinkobbe, nise og spekkhogger finnes også langs hele kysten. Som følge av disse særtrekkene er de kystnære områdene særlig sårbare i forhold til variasjoner i næringsgrunnlag og akutt oljeforurensning (st meld nr 8 2005-2006: 30).
Risiko ved oljeutslipp
Petroleumsvirksomhet kan generelt påvirke miljøet negativt gjennom driftsutslipp til sjø av miljøgifter og olje, fysisk påvirkning på havbunnen, påvirkning på fisk og pattedyr ved seismiske undersøkelser og ved utslipp til luft av NOx, VOC og CO2 (st meld nr 8 2005-2006: 61). Når vi snakker om utslipp fra olje- og gassindustrien mener vi enten de små kontinuerlige utslippene eller de større akutte utslippene. Vi vet at både leting etter og utvinning av olje og gass fører til utslipp av ulike stoffer til vann og til havbunnen. Dette er de kontinuerlige utslippene, det vil si, utslipp som ikke utgjør store mengder på én gang, men små mengder over lang tid. For petroleumsvirksomheten i Barentshavet er det satt krav til at det ikke skal være utslipp til sjø ved normal drift. Mindre utilsiktede utslipp vil likevel forekomme (st meld nr 8: 62). Ifølge SFT (2003: 7) viser erfaring at utslipp under 1000m3 skjer ofte. Hver enkelt hendelse vil ha begrenset potensial for miljøskade, men på grunn av hyppigheten vil de allikevel kunne utgjøre en miljøtrussel.
Utfordringer ved oljevernberedskap i nord
Akutt forurensning og beredskap vil aldri kunne bli noen eksakt vitenskap. Beregninger av miljørisiko og konsekvensreduserende effekt av ulike beredskapstiltak er forbundet med store usikkerhetsmarginer. Utredningen ”konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet” publisert av Sintef, gir en fyldig beskrivelser av dagens oljevernberedskap og dens styrker og svakheter. SFT påpeker imidlertid at uansett utstyrstype og utstyrmengde kan man ikke forvente at en oljevernaksjon kan oppnå 100% effektivitet. Dette gjelder for oljevernberedskapen generelt, men gjelder spesielt for områder som Barentshavet. En rekke fysiske og klimatiske forhold gjør at det spesielt utfordrende med en effektiv oljevernberedskap i arktiske områder og i kystnære farvann. Dette skyldes en rekke faktorer som lysforhold, vindforhold, ising, strandsoneberedskap og responstid.
Dagslys og mørke:
I vintermånedene november, desember og januar kan mangel på dagslys utgjøre et problem for oljevernet. En effektiv oljevernberedskap i vinterhalvåret forutsetter at oljesystemene kan operere også i tussmørke og mørke (Sintef 2003: 36).
Bølger og vindforhold:
Flere faktorer spiller inn ved bruk av mekanisk oljevern, det vil si ved bruk av oljelenser og/eller oljeopptakere. Under ugunstige klima og værforhold blir utstyret gradvis mindre effektivt. Ved vindgenererte bølger over ca 2,5 m bølgehøyde vil effektiviteten avta betydelig og ved bølgehøyder over 3,5 m bølgehøyde vil det som oftest ha liten hensikt å utføre mekanisk oppsamling på sjø (st meld nr 14 2004-2005: 66). Vind og bølgestatistikken for Barentshavet viser at forholdene er tilnærmet lik Nordsjøen (Sintef 2003: 40). Oljeulykken på Statfjord A hvor 4400 kubikk råolje lekket ut i Nordsjøen er imidlertid et godt eksempel på at oljevernberedskapen her ikke er god nok, da oljevernberedskapen ikke fungerte som følge av for høye bølger. Ifølge Meterologisk Institutt viser årsgjennomsnittet for Barentshavet at mekanisk oljevern ikke ville fungert en av tre dager i året.
Ising:
Lave temperaturer og isingsproblematikk er en større utfordring i Barentshavet enn lengre sør. For oljevernberedskapen er det ising av oljevernutstyret og de menneskeskapte faktorene som er den største ufordringen. For utstyr som blir stående uvirksomme i perioder kan tilfrysning være et problem (Sintef 2003: 42). I tillegg peker SFT (2003: 7) på at ising vil kunne medføre stor reduksjon av effektiviteten av det mekaniske oppsamlingsutstyret.
Nærhet til iskant:
Oppsamling av olje i is er en vesentlig større utfordring enn i åpent vann. Oljen kan presses under isen eller fryse inn i isen. Det vil derfor være viktig å kunne forhindre oljen i å nå iskanten.
Strandsoneberedskap:
Til tross for en optimal oljevernberedskap på sjøen vil oljen likevel kunne nå land. Bare i unntakstilfeller har vært mulig å ta opp mer enn 10 til 15%. Noe vil kunne tas opp langs drivbanen, resten fordamper, synker eller strander av oljeutslippet ved kilden. Ved en akutt oljeforurensning på sjø nær land, viser erfaring at dette medfører olje på strendene(st meld nr 14 2004-2005: 67). Det er derfor helt avgjørende med en best mulig kystnær beredskap og en effektiv strandsoneberedskap. Kyst og strandsoneberedskap er en stor utfordring i Barentshavet spesielt på grunn av manglende infrastruktur. Det er også store kunnskapshull når det gjelder bruk av dispergeringsmidler som beredskapstiltak i kystnære farvann (SFT 2003).
Responstid:
Oppsamling så nær kilden som mulig er svært viktig for å hindre spredning og at oljen når land. Kort responstid er derfor viktig. Ved en oljeulykke på Goliat vil drivtiden til land være svært kort. Korteste mulig ankomsttid ut fra drivbaneberegningene viser 1,4 døgn. Med dagens oljevernberedskap vil det ta (over 24 timer) å få på plass en tilfredsstillende oljevernberedskap (Sintef 2003: 68). Det betyr at oljen vil kunne nå land før en eventuell oljevernberedskap er på plass.
Risikovurdering
Muligheten for akutt oljeforurensning er til stede i forbindelse med enhver aktivitet der det produseres olje. Sannsynligheten for større akuttutslipp av olje under boring anses som lav, men ville kunne få betydelige konsekvenser. Goliat er lokalisert i et av de mest sårbare havområdene i Barentshavet, og et oljeutslipp her vil måtte anses som spesielt risikofylt, da det kan få langvarige eller irreversible konsekvenser. De siste måneders hendelser med Norges nest største oljeutslipp på Statfjord A, oljelekkasjen på havbunnsanlegget Tordis og en rekke mindre utslipp viser at det med dagens oljevernberedskap ikke er mulig å drive petroleumsvirksomhet uten fare for uhellsutslipp og risiko for negative konsekvenser på miljø. Oljevirksomhet i Barentshavet vil i tillegg kunne anses som ekstra risikofylt som følge av oljevernberedskapens begrensninger i arktiske områder og kystnære farvann.
”All erfaring fra akutt forurensning i arktiske strøk tilsier at beredskap ikke kan sikre tilstrekkelig mot skader på miljø og næringsressurser. Gitt de sannsynlighetene for oljeutslipp som er beregnet i underlagsrapportene for ULB, bør det grundig vurderes om det er ønskelig å utsette Norges mest verdifulle havområde for en slik sannsynlighet for skade” (SFT 2003: 7).
Konklusjon
I dette notatet har vi sett at oljeberedskapen ikke er god nok for oljevirksomhet i sårbare og arktiske områder. En oljeulykke i Barentshavet vil kunne få svært dramatiske konsekvenser for natur og miljø. Natur og Ungdom mener derfor at det ikke må gis tillatelse til å drive oljevirksomhet på Goliat.
Kilder:
Sintef (2003) Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet. Temaside 7-d: Oljevern.
SFT (2003) Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet (ULB). SFTs kommentar til utredningen.
St meld nr 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (Forvaltningsplan)
St meld nr 14 (2004-2005) På den sikre siden, sjøsikkerhet og oljevernberedskap
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til olje.