Geir og Goliat
Natur og Ungdom har jobbet mot Goliat-prosjektet i mange år.. Stor versjon.
Del på Facebook
Del på Twitter
- Ingeborg Gjærum, Leder i Natur og Ungdom: 90 99 92 75
Skrevet av: Ola Skaalvik Elvevold. Publisert: 08.09.2009 Sist endret: 08.09.2009
Kveldens utgave av Brennpunkt bør være en vekker for alle som arbeider for at oljeindustrien skal slippe til i nord. Det mener Natur og Ungdom, som nå kjemper med nebb og klør for å holde oljeindustrien ute av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
I kveldens utgave av Brennpunkt har NRK fulgt tidligere ordfører Geir Iversen (Sp) og nåværende ordfører Eva Husbye (Ap) i Hasvik kommune i deres arbeid for oljeboring i nord. ”Begge har trodd på oljeselskapenes løfter om en miljøforsvarlig oljeboring i nord som sikrer både naturen og arbeidsplasser lokalt” skriver Nrk. Natur og Ungdom mener politikere både lokalt og nasjonalt som nå arbeider for å åpne havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, bør følge nøye med på dagens program. Leder Ingeborg Gjærum sier dokumentaren viser hvordan både miljøstandarder og lokale krav må vike for oljeselskapenes ønsker, og at det er skremmende å se hvordan Stortinget ikke tør sette ned foten for oljeindustrien.
- Dette er et skremmende eksempel på hvordan oljeindustrien får det som de vil. Vi har advart mot Goliatutbyggingen i mange år, men har sett hvordan det italienske oljeselskapet ENI har fått ture frem uten å ta hensyn til det sårbare havområdet Barentshavet er. Det er mange norske politikere som både trenger mer mot i brøstet og vett i panna, sier Ingeborg Gjærum.
Lover gull og grønne fjorder
Natur og Ungdom mener det finnes klare paralleller mellom Goliat-saken og debatten om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Ønsket om at oljen skulle tas inn til land var sterkt i Finnmark, og er det også i Nordland. Her har StatoilHydro sagt at de foretrekker ilandføring og har lovet store ringvirkninger for lokalbefolkningen. Gjærum minner om at ved ilandføring av oljen, vil oljetankerne måtte komme inn i fjærsteinene.
- Jeg mener vi bør lytte til de i fiskeri- og reiselivsnæringen som nå frykter for jobbene sine. Dette er ikke kortsiktige oljearbeidsplasser for noen tiår, men arbeidsplasser basert på ressurser som kan vare evig dersom vi tar vare på dem, sier Gjærum.
Angrefrist?
Brennpunkt avslører også at teknologien for beredskap på norsk sokkel, er for dårlig til å takle oljevernberedskap i dårlig vær. Olje- og energidepartementet sier i dag at Goliat ikke vil kunne settes i gang ” før oljevernberedskapen blir minst like god som på resten av norsk sokkel. ” Dette er i dag ikke tilfelle, og Natur og Ungdom krever derfor at OED står ved dagens uttalelse også dersom ENI i 2011 ikke kan legge frem en tilfredsstillende plan for beredskapen. Gjærum sier at hun ikke mener det er godt nok å si at beredskapen i nord skal tilsvare standarden på beredskap i sør.
- Denne sommeren har vi jo fått bevist at beredskapen ganske enkelt ikke er god nok i Sør-Norge heller. Teknologien holder ikke. Fordi dette er et så viktig havområde og fordi Goliat ligger så nære kysten, vil beredskapen neppe bli tilstrekkelig på lang tid. Nå skal vi kjempe det vi kan for at ikke samme feil gjøres utenfor Lofoten og Vesterålen, sier Gjærum.
Hva er problemet med beredskapen i nord?
Det er flere faktorer som gjør oljevernberedskapen i nord vanskelig, og som særlig gjelder for Goliatutbyggingen. Utredning for Lofoten og Barentshavet (ULB) som lå til grunn for gjenåpningen av Barentshavet i 2003, slår fast følgende: ”I Lofoten-Barentshavet er det flere faktorer som gjør oljevern særlig utfordrende. Nøkkelord i denne sammenheng er mørke, lave temperaturer og ising om vinteren, begrenset infrastruktur og lange avstander. For områdene lengst mot nord vil også oljevern knyttet til olje-i-is være en utfordring.”
ET SÅRBART OMRÅDE: Barentshavet er et unikt og verdifullt havområde med store naturverdier. Det gjør at en ulykke her kan få særlig alvorlige konsekvenser. Området er også under press fra andre faktorer, blant annet klimaendringer. I Arktis har temperaturen fra 1965 til 2005 økt dobbelt så mye som det globale gjennomsnittet, dette legger i seg selv et press på naturen. Oljevirksomhet må sees i sammenheng med andre pressfaktorer.
SÆRLIG KYSTNÆRT: Goliat-funnet ligger kun 48 km fra land. Dette er innenfor beltet på 50 km fra kysten der den rødgrønne regjeringen har slått fast at det ”ikke skal igangsettes ny petroleumsvirksomhet” fordi området er definert som ”særlig verdifullt og sårbart.” Det er verdt å merke seg at utenfor Lofoten og Vesterålen er sokkelen svært smal, og det er derfor stor sannsynlighet for at eventuell oljeboring i disse områdene også vil foregå kystnært.
BØLGEHØYDE: Som Brennpunkt viser, har dagens teknologi for oljevernberedskap klare begrensinger på hvor godt det fungerer med en viss bølgehøyde. Når bølgene er over ca 2,5 meter vil effektiviteten avta betydelig og ved bølgehøyder over 3,5 meter vil det som oftest ha liten hensikt å utføre mekanisk oppsamling på sjø. NOFO kritiserer i dag Natur og Ungdoms bruk av bølgehøyde som et argument mot oljeboring i nord . Natur og Ungdom tilbakeviser kritikken med at det ikke er noen unnskyldning for å sette i gang i et særlig sårbart område og på et spesielt kystnært felt at bølgene er høye også andre steder på sokkelen. De tekniske begrensingene som ligger på utstyret i høye bølger, gjelder for hele sokkelen, men kan få særlig alvorlige konsekvenser ved Goliat-utbyggingen.
MØRKE: Både oljeselskapet ENI og nå NOFO argumenter for oljevirksomhet i nord ved å vise til at det gjennomsnittlig er lysere i nord enn i sør. Dette er et håpløst argument all den tid det fortsatt vil være oljevirksomhet i den mørkeste delen av året. Tall fra NOFO selv viser at oljevernberedskapen vil være redusert i de mørkeste delene av året. De samme tallene opererer også oljeselskapet ENI med i sin konsekvensanalyse av oljevirksomhet på Goliat. I vintermånedene november, desember og januar kan mangel på dagslys utgjøre et problem for oljevernet. En effektiv oljevernberedskap i vinterhalvåret forutsetter at oljesystemene kan operere også i tussmørke og mørke. NOFO antar en effektivitet for operasjoner i mørke som er 65% i forhold til effektiviteten i dagslys.
ISING: Også Sjur Knudsen i NOFO innrømmer at lave temperaturer og isingsproblematikk er et problem i Barentshavet, da spesielt i kystnære områder, som området Goliat ligger. For oljevernberedskapen er det ising av oljevernutstyret, som reduserer effektiviteten, og de menneskeskapte faktorene som er den største ufordringen.
KRAV TIL BEREDSKAPEN: ENI skriver i sin konsekvensutredning for Goliat-utbyggingen at oljevernberedskapen tilknyttet Goliat skal være like god som på resten av sokkelen. Også stortingsvedtaket slår fast at dette er en forutsetning for oljevirksomhet i Barentshavet. Likevel er det ikke beskrevet konkret hvordan man skal oppnå dette, og det er heller ikke tatt hensyn til at Goliat befinner seg i et spesielt sårbart område. ENIs beredskapsplaner vil først bli nærmere beskrevet i søknadene utslippstillatelse som sendes i 2011 og 2013 til SFT. Forutsatt at tillatelse gis, vil SFT fastsette hvilke konkrete krav til beredskap mot akutt forurensning som skal gjelde for Goliat.
Les mer:
NRK Brennpunkt
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til olje.