• Klima
• Energi
• Olje
  • Faktaark
  • Nordsjøen
  • Norskehavet
  • Olje i nord
    • Barentshavet
    • Lofoten og Vesterålen
      • Underskriftsaksjon
    • Nordnorsk konferanse
  • Stopp dem
• Samferdsel
• Naturvern
• Mat
• Internasjonalt
• Gift og avfall

Annonser

Ringvirkninger av olje i Nord

I kampen for å slippe til med oljeutvinning i Nord- Norge, lokker oljeselskapene med arbeidsplasser og ringvikninger. Flere ledende samfunnsforskere sår nå tvil ved hvorvidt det er gunn til å tro på en stor oljeboom i Nord- Norge. I dette faktaarket presenterer vi noen hovedfunn fra rapporter av Fafo og NUPI.

Førstemann til mølla

Oljeindustri kan ikke skapes over natta. Norge har som oljenasjon gjennom 40 år bygd seg opp en såkalt oljeklynge på Vestlandet, med Stavanger som oljehovedstad.[1] Som en konsekvens av dette er mange av landets ledende produsenter av oljetekonologi etablerte her. NUPI legger i sin rapport vekt på at ”de viktigste kompetansemiljøene og det meste av aktiviteten er lokalisert utenfor Nord- Norge. Rogalgnd har mye av Norges petroleumsindustri, enkelte kompetansemiljøer ligger i Bergen og på det sentrale østlandet, og mange leveranser kommer også fra utlandet.” Det er derfor overhengende sannsynlig at disse bedriftene vil ligge best an til å få de største andelene av kontraktene om det skulle bli åpnet for oljevirksomhet i Nord- Norge. I en rapport fra samfunns og næringslivsforskning, peker Erik Vatne på betydningen av disse førstemannsverdiene. Fafo oppsummerer dem slik: [2]

-         Gamle bedrifter behersker den rådende teknologi

-         Etablerte bedrifter har en trenet arbeidsstokk, som kjenner til problemer en støter på ved oppstarten av et prosjekt.

-         Etablerte bedrifter kan bygge på tidligere omdømme.

Ifølge Vatne, langt på vei med støtte fra Fafo, skal det mye til for at nordnorsk næringsliv skal klare å konkurrere med disse bedriftene. Markedet for leveranser til oljeindustrien er ifølge vatne ”allerede fylt med høyt spesialiserte næringer, som gjerne trekker nordover med de aktiviteter som krever nærhet  til feltene.”[3] Dette var for eksempel tilfellet på Snøhvit, hvoretter selskapene reiste tilbake til vestlandet etter endte oppdrag. Rådmannen i Hammerfest har pekt på at ”mange av bedriftene som har etablert sin tilstedeværelse i Hammerfest i forbindelse med Snøhvit, i begrenset grad registrerer selskap og ansetter lokal arbeidskraft. Den modne norske leverandørindustrien preges av stor inn- og utleie, samt pendling av arbeidskraft fra hjemstedene sine i Sør-Norge.”[4] Fafo legger vekt på at ”det ikke handler om rørenden. Leveradørindustri, oljeservice og administrasjon og styring er avgjørende for sysseltetingseffektene.”[5] De som kom først til mølla fikk ikke bare malt – de fikk hele mølla på kjøpet.

Næring - ikke land

Den første oljeindustrien ble bygd opp i en annen tid enn hva som er tilfellet idag. Ifølge Fafo-forskerne, var hovedmålet den gang å ”bygge landet”. Spesielt kan man se dette mht. Statoils rolle som statlig oljeselskap. Idag er også Statoil langt på vei en internasjonal aktør, som skal konkurrere på lik linkje med andre selskaper. Sentralt i norsk oljepolitikk de siste årene, har det vært å gjøre sokkelen konkurransedyktig.

Politiske krav om ringvirkninger kan vanskelig forenes med oljeindustriens krav om konkurransedyktighet. Fafo skriver i sin rapport, at store ringvirkninger krever ”tiltak som går mot den logikk som lenge har vært under utvikling i internasjonal petroleumsøkonomi.”[6]

Tekonologi

Den teknologiske utviklingen muliggjør stadig mer avanserte løsninger som kutter fordyrende produksjonsledd. Ifølge Fafos undersøkelser, vil muligheten for å fjernstyre produksjon fra Stavanger gjøre det enda mindre sannsynlig med store ringvirkninger i nord. Ny teknologi muliggjør for eksempel utbygging uten ilandføring, og med eksport rett til markedet via skip og rør. En utbygging vil kunne gi lokale ringvirkninger mens man bygger anlegget – imidlertid kan mye tyde på at arbeidskraften til å gjøre denne utbyggingen eller personene som opererer anlegget,  ikke trenger å jobbe i nærheten av anlegget. NUPI hevder for eksempel at ”utvinningen av olje og gass vil i stor grad skje ved hjelp av bunnbaserte installasjoner som fjernstyres fra land.”[7]. Dette kan gjøre at ringvirkningene lar vente på seg. I rapporten sin konkluderer Fafo med at ”sysselsettingsvirkningene kommer først ved reell forflytting av service og administrasjonsindustri.”[8] Dette synet støttes også av professor i Oljeøkonomi ved Universitetet fra Stavanger. Til NRK Nordnytt sier han at ”ilandføring vil ha lokale ringvirkninger i en anleggsfase, men veldig få arbeidsplasser i en driftsfase.”[9]

Eksempelet Snøhvit

Det var nettopp dette som var tilfellet på Snøhvit. Det som skjedde der beskrives av Fafoforskerne som Boom and bust. Viktige poenger i denne sammenhengen:

• 92% av kontraktene pr. april 2006 hadde gått til selskaper basert i Stavanger, Bergen, Grenland og Akershus
• Kun 8% av de samlede investeringene hadde da blirr foretatt i Nord - Norge. Av disse investeringene kom mestparten innen leie av bygg og anleggsmaskiner, samt anleggsarbeid og funksjoner inne vakthold og renovasjon
• Arbeidere ble leid inn fra kompetansemiljøer fra oljeklyngen i sør, og flydd tilbake igjen. En periode var det for eksempel direkteflygninger mellom Hammerfest og Stord.
• Innen såkalt oljespesifikk industri, eller leverandørindustri, var det i april 2006 gjort investeringer på i underkant av 1% av det totale investeringsvolumet

NUPI støtter i sin framtidsanalyse langt på vei FAFOs syn på oljens ”boom- and bust”- effekt. Ifølge dem vil ”forventningene om en betydelig befolkningsvekst i Nord- Norge i forbindelse med en fremtidig petroleumsboom sannsynligvis ikke bli oppfylt.”[10] NUPI peker på at ”under utbyggningsperioder vil riktignok sysselsettingen øke kraftig, men produksjon av olje og gass blir samtidig en stadig mindre arbeidsintentiv industri.” Uten hverken leverandørindustri eller lokal arbeidsplass, er det derfor grunn til å tro at de langsiktige ringvirkningene av oljeboring i Nord- Norge ikke blir så store.

Om rapportene

Det er skrevet flere rapporter om mulighetene for ringvirkninger av oljeindustri i Nord- Norge. De rapportene vi har vist til er som følger:

Hippe, Hernes, Bråthen og Svalund (Fafo 2007) Varsel om vekst? Framtidsbilder av olje- og gassvirksomhet i Nord- Norge. Rapporten er skrevet av forskningsstiftelsen Fafo i 2007 på oppdrag fra Konkraft.

Helge Blakkisrud (Nupi 2008) Utsyn Nord 2018. Norsk Utenrikspolitisk Insitutt(NUPI) har med rapporten Utsyn Nord 2018 forsøkt å gi et framtidsbilde av nordområdene om ti år. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Tromsø 2018.

Analysebårået ECON har tidligere utarbeidet en rapport for NHO, som la grunnlaget for store forventninger av oljeindustri i Nord- Norge. I rapporten Ringer i Vannet (ECON 2006) har ikke oppgaven vært å finne ut hva som faktisk skjer men å ”beskrive et positivt scenarie, der vi lykkes, om ikke nødvendigvis det mest sannsynlige.[11]

Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til olje.