• Klima
• Energi
• Olje
• Samferdsel
  • Faktaark
  • Kollektivtrafikk
    • Buss
    • Tog
    • Ungdoms- og studentrabatt
  • Bymiljø
  • Vei
  • Klimavennlige byer
  • Ofte stilte spørsmål
• Naturvern
• Mat
• Internasjonalt
• Gift og avfall

Annonser

Pensjonist eller transportmiddel for framtiden?

<P>- I 2004 bestemmes framtiden for jernbanen her til lands; i løpet av kort tid legger regjeringen fram sitt forslag til Nasjonal Transportplan.&nbsp;Det er nå valget må tas – vil vi ha jernbane i Norge eller ikke? skriver Solveig Firing Lunde fra Natur og Ungdom i denne kronikken.</P>

I 2004 fyller jernbanen i Norge 150 år. I jubileumsåret bestemmes også framtiden for jernbanen her til lands; i løpet av kort tid legger regjeringen fram sitt forslag til Nasjonal transportplan (NTP). Hvis regjeringens innstilling ikke blir bedre enn det eksisterende forslaget fra transportetatene, kan det fort bety spikeren i kista for vårt mest miljøvennlige transportmiddel. Det er nå valget må tas – vil vi ha jernbane i Norge eller ikke?

For 150 år siden åpnet den første jernbanestrekningen, Oslo-Eidsvoll, i Norge. Dette markerte starten på en epoke hvor toget var Norges viktigste landbaserte transportmiddel. I tiden som fulgte ble flere ambisiøse prosjekter gjennomført, og etter hvert knyttet jernbanen landsdelene sammen.

I dag møter toget sterk konkurranse fra luftfart og en stadig mer priviligert veitrafikk. Gammel og dårlig infrastruktur fører til lang reisetid og gjør det umulig å utnytte potensialet som ligger i transport på jernbanen. Ifølge informasjonsdirektør i NSB (Gjengangeren 16. januar) sank antallet passasjerer på Vestfoldbanen fra 1 710 000 til 1 450 000 fra 2001 til 2003. Er dette en utvikling vi kan godta?

Trusselen om globale menneskeskapte klimaendringer er den største miljøutfordringen vi står overfor. Allerede rapporterer Verdens Helseorganisasjon at 160 000 mennesker årlig dør som et resultat av klimaendringer, og dette er nok dessverre bare begynnelsen på hva som kan skje hvis vi ikke legger om kursen. Norge har gjennom Kyotoavtalen forpliktet seg til ikke å øke sine utslipp med mer enn 1 %, i forhold til 1990-nivå. I dag er vi ikke engang i nærheten av å nå denne målsettingen, og vi er et av de landene i verden som har gjort minst for å oppfylle forpliktelsene våre.

Samferdselssektoren står for om lag 25 % av Norges klimagassutslipp. Tall fra Jernbaneverkets pågående miljøkampanje viser at mens biltrafikken står for rundt 70% av disse utslippene, kommer bare 0,5 % fra jernbanen. Veitrafikken øker stadig, og rapporter slår fast at økt veikapasitet fører til ytterligere trafikkvekst. Tungtrafikk på veinettet er ikke bare en trussel mot miljøet, men også et sikkerhetsproblem. Rundt de største byene er trafikktettheten på veiene et stort problem, både miljømessig og tidsmessig, fordi den skaper køer, store mengder forurensning og forsinkelser.

For at Norge skal kunne nå sin Kyotomålsetting er en omlegging av samferdselssektoren nødvendig. Lave klimagassutslipp og høy energieffektivitet gjør jernbanen til det mest miljøvennlige transportmidlet vi har. Store deler av både person- og godstransporten må overføres til jernbane.

Hvis jernbanen skal kunne øke sin markedsandel, må man gi den en reell mulighet til å konkurrere med vei- og flytrafikken. Veinettet har de siste tiårene stadig blitt forbedret, mens toget stort sett kjører i de samme traseene som for hundre år siden. Som en følge av enkle spor, lav standard og kronglete traseer, taper toget i konkurranse med veitrafikken. Flere av jernbanestrekningene er sterkt belastede, og med en trafikk som ligger helt opp mot grensen for kapasitetsgrensen.

Natur og Ungdom mener at rask utbygging av dobbeltspor langs Vestfoldbanen og i resten av det tett befolkede Intercitytriangelet må prioriteres i NTP for 2006 – 2015. I befolkningstette byområder er en satsning på bedre infrastruktur og flere avganger for toget den eneste gode løsningen på trafikkproblemet. Et dårlig banenett gir både store vedlikeholdsutgifter og et dårlig togtilbud. Et moderne nett med høy kapasitet vil derimot redusere vedlikeholdsutgiftene betraktelig, samtidig som at mulighetene for flere avganger og raskere tog vil gi et mer tilfredsstillende og attraktivt tilbud.

Potensialet for tog i Norge er stort, men det krever en politisk satsning. I transportetatenes forslag til NTP for 2006-2015 tar man utgangspunkt i en investeringsramme på ca 13, 5 milliarder for planperioden. Ifølge faginstansen Jernbaneverket må bevilgningene til jernbaneinvesteringer for perioden 2006-2015 mer enn tredobles, for at man skal oppnå den politiske målsettingen om å overføre godstransport fra vei til bane. Miljømålene som skisseres i forslaget til NTP for 2006-2015 er gode, men de betyr ingenting hvis ikke visjonene får følger for prioriteringen av bevilgede midler.

Hva vil skje med jubilanten? Velger Stortinget å vedta transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan, velger det samtidig å pensjonere den norske jernbanen. Alternativet er å gi vårt viktigste transportmiddel det løftet det har ventet på i flere år, og i aller høyeste grad fortjener, og samtidig sørge for at den norske jernbanen får nytt liv.

Kronikken er skrevet av Solveig Firing Lunde, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til samferdsel.