Jernbane er miljøvern
Del på Facebook
Del på Twitter
Skrevet av: Erik Natvig. Publisert: 14.05.2004 Sist endret: 17.04.2007
Jernbane er miljøvern. Et bedre togtilbud i Norge, med flere avganger, flere og bedre strekninger og mindre forsinkelser vil være et viktig bidrag til at Norge oppnår sine miljømål knyttet til utslipp av klimagasser.
Jernbane er miljøvern. Et bedre togtilbud i Norge, med flere avganger, flere og bedre strekninger og mindre forsinkelser vil være et viktig bidrag til at Norge oppnår sine miljømål knyttet til utslipp av klimagasser.
Jernbanen:
- bruker lite energi
- bruker miljøvennlig energi
- lager ikke lokal luftforurensning
- tiltrekker seg flere enn buss
- krever lite areal
- fremmer tettere bosetting
Om transport og miljø
All transport medfører miljøproblemer. Derfor bør man transportere folk og varer
minst mulig, og samfunnet bør legges opp slik at behovet for reising og transport
blir lavest mulig. Når man først skal transportere noe, bør en velge den måten
som gir minst mulig miljøbelastning. Det er hovedsakelig tre faktorer som avgjør
hvor miljøvennlig et transportmiddel er:
- hva slags energi som brukes
- hvor mye energi som må brukes på å forflytte selve transportmiddelet i forhold til hvor stor kapasitet det har
- hvor eller på hvilket underlag transportmiddelet skal bevege seg (i sjøen, på veien, på banen, i luften)
Jernbanen bruker lite energi
All transport krever energi, og all energiproduksjon har miljøkonsekvenser.
Derfor er det fordel med transportmidler som bruker lite energi. Transport av
personer og gods på bane er langt mindre energikrevende enn transport på vei
og med fly. Når det gjelder gods er banetransport også mindre energikrevende
enn sjøtransport. Grunnen til at tog har så lavt energiforbruk er at
- det fraktes mye i forhold til størrelsen på kjøretøyet
- banen som toget kjører på gir lite kjøremotstand
- det er mindre nødvendig å forholde seg til andre trafikanter, og dermed kan toget kjøre i jevn fart uten å bruke mye energi på å starte opp igjen etter stopp
Følgende to grafer viser energiforbruk for persontransport og godstransport for en rekke typer kjøretøy:

A = Lett varebil
B = Tung varebil
C = Lett godsbil
D = Medium godsbil
E = Tung godsbil
F = Dieseltog
G = Elektrisk tog
H = Stykkgodsskip
Kilder: Vestlandsforskning notat 5/01
Energiforbruket for persontransport er oppgitt i energimengde per personkilometer. Det vil si at grafen viser hvor mye energi som går med til å frakte én person én kilometer. For at dette skal kunne regnes ut, må det gjøres forutsetninger om hvor mange som reiser på kjøretøyet i forhold til den totale kapasiteten. Følgende forutsetninger er gjort for dette belegget:
|
Personbil: |
2,2 personer per kjøretøy |
|
Buss: |
50 prosent belegg |
|
Dieseltog med lokomotiv og vogner: |
35 prosent belegg |
|
Elektrisk krengetog: |
43 prosent belegg |
Disse tallene er uttrykk for det som er gjennomsnittlig i dag. Energiforbruket per passasjer blir lavere jo flere som bruker toget, men høyere hvis det settes inn flere tog uten at tilsvarende flere folk bruker toget.
Dette må ikke tolkes slik at flere avganger på toget nødendigvis må gi høyere energiforbruk. Et kollektivtilbud med hyppige avganger er nødvendig for å danne et helhetlig tilbud for en reisende. Jo bedre tilbudet er, jo større er sjansen for at personen kan klare seg uten å eie privatbil. Slik kan en si at et togsete som ikke er i bruk likevel har en effekt på å gi lavere bilbruk.
Jernbanen bruker miljøvennlig energi
Samferdselssektoren står for ca 25 prosent av de norske klimagassutslippene.
Jernbanen står for mindre enn 0,5 prosent av utslippene fra sektoren, mens veitrafikken
står for 61 prosent av utslippene (Kilde: Miljøstatus
i Norge, SFT, SSB,
Jernbaneverket ).
Utslippene vokser
Regjeringen har sagt at det skal føres en samferdselspolitikk som effektivt
reduserer klimagassutslippene fra samferdselssektoren. (Kilde: Stortingsmeldnig
nr 15 (2001-2002)). Dagens trend er at klimagassutslippene fra denne sektoren
stadig øker, og særlig når det gjelder veitrafikken. For å snu denne trenden
må veksten i transporten stanse, og andelen som reiser kollektivt må økes dramatisk.
I tillegg vil det være nødvendig med kjøretøy med lavere utslipp, for eksempel
hydrogenkjøretøy. Dette ligger imidlertid svært langt frem i tid å bytte ut
dagens bensin- og dieselkjøretøy med biler basert på nullutslippsteknologi,
og fordi klimagassutslippene må reduseres kraftig nå for å unngå farlige klimaendringer,
er det ikke tid til å vente på ny teknologi.
Strøm er utslippsfritt
Jernbanen i Norge er hovedsakelig drevet av strøm. Åtti prosent av energien
jernbanen bruker kommer fra vannkraft. (Kilde: Jernbaneverket)
Noen strekninger går fremdeles på diesel, og det er lite miljøvennlig. Derfor
bør alle disse strekningene elektrifiseres snarest mulig. Det aller meste av
strømmen som brukes i Norge i dag er vannkraft. Noen år importeres det kraft
fra utlandet, og andre år eksporteres det til utlandet, men ser vi de siste
fem, ti og femten årene i snitt er Norge en eksportør av strøm. (Kilde: Norges
Vassdrags- og Energidirektorat, NVE) Noe av kraften som av og til importeres
er laget av kullkraft. Dette betyr likevel ikke at det er rimelig å si at elektrisk
jernbane medfører et CO2-utslipp. For å redusere produksjonen av kullkraft må
strømforbruket i Norge og Europa reduseres, og produksjonen av ny fornybar energi
øke.
Fossile brensler gir CO2-utslipp
Privatbiler, busser, fly og båter er alle drevet av fossile brensler som olje
og gass, og har derfor CO2-utslipp. Verst ut kommer hurtigbåter og fly som har
svært høye drivstofforbruk. Flytrafikk har også det problemet at CO2-utslipp
sluppet ut høyt i atmosfæren gir en større drivhuseffekt enn det som slippes
ut nede på bakken. Effekten av den samlede luftfarten i verden sine klimagassutslipp
anslås til 2,7 ganger det CO2-utslippet tilsier alene (Kilde: IPPC
1999), men dette tallet er sannsynligvis ikke riktig å bruke på innenlandsflygninger
på grunn av lavere flyhøyde enn den internasjonale flytrafikken. Likevel er
det mye som tyder på at fly har mye større påvirkning på klimaet enn andre transportmiddel.
Følgende grafer viser CO2-utslipp fra en rekke kjøretøy, for persontrafikk og gods:


(Samme bokstavkoder som tidligere, med tillegg at I står for flytransport.)
Kilder: Vestlandsforskning
notat 5/01
Lokal luftforurensning
Kjøretøy som bruker fossile brensler har et utslipp av NOx-gass, som gir helseskader
ved store konsentrasjoner og som gir sur nedbør. I tillegg slippes det ut svevestøv
fra forbrenningsmotorer og fra veislitasje. Elektrisk jernbane har ingen av
disse utslippene, og økt andel transport på jernbane vil redusere disse utslippene
og gi bedret luftkvalitet i byene.
Jernbane tiltrekker flere enn buss
Jernbanen gir best kvalitet på kollektivtilbudet. Jevnere kjøring på grunn av
god infrastruktur og muligheter for å bevege seg mens kjøretøyet er i fart gjør
at det er svært behagelig å reise med jernbane sammenliknet med fly og buss.
Toget er uavhengig av trafikken på veinettet og kan derfor være langt mer pålitelig
enn veitrafikk. På bane er det mulig og samtidig trygt med langt høyere hastigheter
enn på veinettet, og toget er derfor som oftest overlegent når det gjelder reisetid,
med unntak av fly. Imidlertid har flyet den ulempen at flyplasser på grunn av
arealbehov og støy må plasseres langt fra der folk bor og skal reise til. Jernbanen
kan ha stasjoner i byer og tettsteder og det trengs derfor mindre transport
for å komme seg til kjøretøyet.
Fordi toget trekker til seg flere passasjerer enn buss, er satsing på toget en satsing på miljøvennlig kollektivtrafikk. Dette er nødvendig for å få ned miljøbelastningene fra bilbruk og flytrafikk.
Ekspressbusser - på godt og vondt
Ekspressbusser er særlig i de siste årene blitt en konkurrent til toget, hovedsakelig
på grunn av lavere priser for passasjerene. I noen tilfeller er det nødvendig
med både busstilbud og bane, men ofte vil det være ressurssløsing og medføre
økte utslipp å ha begge tilbudene. Ekspressbussene gjør togdriften mindre lønnsom,
og hvis det fører til redusert togtilbud vil de passasjerene som aldri hadde
ønsket å bruke buss bli tvunget over til fly og privatbil. Derfor bør det ikke
gis konsesjoner til ekspressbusser på strekninger med godt togtilbud. I steden
for må toget ha lavere priser for grupper med lav betalingsevne slik at disse
også kan få muligheten til å reise til lav pris.
Selv om ekspressbusser er billigere å drive enn jernbanen er med dagens rammebetingelser, betyr ikke det at det er riktig å legge ned togdriften.
Jernbanen tar lite plass
Jernbane er langt mindre arealkrevende enn veier og flyplasser. Stor arealbruk
til transport i byer fører til økt byspredning og økt transportbehov, mens utenfor
byene betyr stor arealbruk ofte ødeleggende naturinngrep. Dobbeltsporet jernbane
har samme kapasitet som en åttefelts motorvei, og gir dermed svært høy transportkapasitet
i forhold til hvor mye plass den tar. (Kilde: Jernbaneverket.)
Utbygging av jernbane framfor ny vei fremmer tettere bosetting langs banen. Dette gir mindre transportbehov og gjør det lettere å betjene persontransporten kollektivt. Veibygging fremmer spredt bosetting rundt en by og pendling over lange avstander. Jernbane gir mindre transportbehov enn stadig utbygging av motorveier.
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til samferdsel.
