• Klima
• Energi
• Olje
• Samferdsel
  • Faktaark
  • Kollektivtrafikk
  • Bymiljø
  • Vei
    • Nei til ny E6!
  • Klimavennlige byer
  • Ofte stilte spørsmål
• Naturvern
• Mat
• Internasjonalt
• Gift og avfall

Annonser

Ringveg Vest

Faktaark om Ringveg Vest. Ringveg Vest er en planlagt firefelts motorveg i Bergen.

Ringveg Vest er en planlagt firefelts motorveg i Bergen. Den har som formål å løse trafikkproblemene i søndre bydel. Natur og Ungdom mener vegen vil føre til trafikkøkning, og vil umuliggjøre målsetningen i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø om demping av trafikkveksten. Vegen vil i tillegg undergrave det allerede dårlige kollektivtilbudet i området.

Saksgang

Planarbeidet for Ringveg Vest startet opp i 1998. Dette var første gang et vegprosjekt skulle utredes så grundig, med egne delrapporter om alternativer til vegutbyggingen.

Bergen Bystyre har bevilget penger til prosjektet gjennom flere vedtak angående den nye bompengeavtalen for 2002-2010, "Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø". I tillegg er Ringveg Vest foreslått prioritert i Regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan. Vegvesenet har startet arbeidet med reguleringsplan.

Planarbeid

I planarbeidet er det utarbeidet et kollektivalternativ. For å gjøre beregninger av trafikken i området er trafikkberegningsmodellen TRIPS brukt. Konklusjonen er at kollektivtrafikk ikke kan ta unna trafikken i planområdet. Men i bybaneutredningen står det tydelig at TRIPS ikke egner seg for beregning av kollektivtrafikk. Derfor kan vi konkludere at TRIPS gir feilaktige beregninger som ikke kan brukes til å ta en avgjørelse i spørsmålet om vegen skal bygges eller ikke.

Vegvalg

Gjennom hele saksgangen har Ringveg Vest blitt prioritert framfor det miljøvennlige alternativet bybane, selv om bybaneprosjektet ble startet først. Bybanen vil kunne betjene deler av samme område som Ringveg Vest er tiltenkt – nemlig Sandsli/Kokstad. Men på grunn av prioriteringer i bystyret er bybanen redusert til å gå fra sentrum til Nesttun i stedet for helt til Flesland. Her ser vi at prioriteringene går direkte ut over kollektivtiltak. Vegbyggingen undergraver også kollektivtilbudet på andre måter. Økt vegkapasitet fører til nærmest "fri flyt" av privatbiler. Det vil forverre bussens konkurransevilkår. Slik som det legges opp til med Ringveg Vest, er det klart at de fleste vil velge privatbil. All erfaring viser at økt vegkapasitet fører til økt bilbruk. Et eksempel på dette er Nordre innfartsåre som ble bygget ut til fire felt for ti år siden. Allerede nå oppstår nye køer på vegen. For at folk skal velge kollektivtransport må den ha et fortrinn – at transporten er raskere og billigere. Dermed er utbyggingen av Ringveg Vest direkte i konflikt med kollektivtrafikken.

Alternativ

Alternativet til bygging av Ringveg Vest er en kraftig satsing på kollektivtrafikk. Dette må gjøres gjennom reduksjon i billettpriser, kraftig økning i antall avganger og utbygging av bybanenett og busstraséer. Kollektivtrafikken kan også gis fortrinn ved å prioritere den i lyskryss, Det hører også med å utbedre enkelte trafikkfarlige strekninger.

Kritikk fra mange hold

Ringveg Vest som prosjekt har fått skarp kritikk fra blant andre Statens forurensningstilsyn (SFT) og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). I et brev fra SFT til Miljøverndepartementet 7. juli 2000 står blant annet: "Finansiering av firefelts motorveg vil kunne forskyve igangsetting av bybane i Bergen med 10-15 år og vil bryte med nasjonale transportpolitiske målsetninger.", og "Etter SFTs vurdering må nødvendige avklaringer av transportsystemet og virkemidler som parkering og vegprising foreligge for et større planområde før en eventuell utbygging av Ringveg Vest." Andre konklusjoner SFT trekker er at vegkapasiteten i dag er tilfredsstillende utenom rushtiden, og at grunnlaget for analyse av alternative løsninger til økt vegutbygging er mangelfullt.

NIBR har konkludert at delrapporten om kollektivalternativet er for dårlig utført. Arvid Strand ved NIBR har uttalt at Ringveg Vest definitivt vil umuliggjøre kollektivsatsing i området.

Trendbrudd må til

Siden 1970-tallet har all samferdselspolitikk i Bergen handlet om veg og privatbil. Da idéen om Bergensprogrammet ble lagt fram første gang var det en del av en visjon om et trendbrudd i samferdselspolitikken i Bergen, med fagre målsetninger om demping av trafikkvekst og kraftig satsing på kollektivtrafikk. Når det kommer til de faktiske prioriteringene viser det seg at det hele var tomme ord. Ringveg Vest kommer plutselig inn som førsteprioritet, og dette er langt fra noe trendbrudd. Derfor etterlyser Natur og Ungdom nytenkning. Luftkvaliteten i Bergensdalen holder til tider ikke mål, og hvert år er det opptil 140 mennesker som dør en for tidlig død på grunn av luftforurensningen. Den eneste vegen ut av uføret er at alle vegutbygginger med unntak av trafikksikring blir stanset umiddelbart, samtidig som kollektivtilbudet moderniseres og forbedres kraftig, med et bybanenett og kollektivtraséer som bærebjelke i et moderne transportsystem.

Les mer om Ringveg Vest på sidene til Bergen NU