Annonser
Store kunnskapshull i oljeutredning
Skrevet av: Bård Lahn. Publisert: 23.11.2005 Sist endret: 17.07.2007
Utredningen av oljevirksomhet i Barentshavet, ULB, er svært mangelfull og sterkt kritisert av alle miljøfaglige etater. ULB-utredningen er dermed ikke et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for regjeringens vurdering av oljevirksomhet i Lofoten/Barentshavet gjennom den helhetlige forvaltningsplanen.
SV og Sp har tidligere slått fast at det ikke kan tas avgjørelser om oljevirksomhet i nordområdene på bakgrunn av ULB uten at en rekke viktige kunnskapshull tettes først. Dette må få konsekvenser for Miljøverndepartementets arbeid med den helhetlige forvaltningsplanen.
Natur og Ungdom mener regjeringen må slå fast følgende om den videre prosessen fram mot forvaltningsplanen:
Les også: Miljøfaglige uttalelser om manglene i ULB
Bakgrunn
I Sem-erklæringen i 2001 tok Bondevik II-regjeringen initiativ til å utarbeide en helhetlig forvaltningsplan for Lofoten-Barentshavet. Forvaltningsplanen skal bygge på fire utredninger, hvorav en omhandler petroleumsvirksomhet; den såkalte ”Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet” (ULB). ULB ble påbegynt i 2002, sendt ut på høring sommeren 2003, og ferdigstilt i desember 2003. Den ble da brukt som grunnlag for å gjenåpne Barentshavet Sør for letevirksomhet.
Under høringsrunden på ULB ble det klart at både faginstitusjoner, fagetater og miljøorganisasjoner mente det var en rekke klare mangler i ULB, og at den ikke var tilstrekkelig til å utgjøre et dekkende vurderingsgrunnlag for helårlig petroleumsvirksomhet i den helhetlige forvaltningsplanen. Det var flere forhold som gjorde at programforslaget til ULB ikke tilfredstilte lovens krav til konsekvensutredninger og derfor heller ikke kan benyttes som et faktagrunnlag for vurdering av petroleumsvirksomhet i nordområdene gjennom den helhetlige forvaltningsplanen. Disse forholdene gjøres rede for her.
Store kunnskapshull
Alle miljøfaglige instanser konkluderte i høringsrunden for utredningsprogrammet til ULB med at det eksisterer en rekke hull i vår kunnskap om naturforholdene i Barentshavet. Norsk Polarinstitutt påpekte bl.a. at vi mangler:
Disse alvorlige kunnskapshullene har ikke blitt tettet i forbindelse med utarbeidelsen av ULB. Utredningen utgjør dermed ikke et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å kunne fatte viktige avgjørelser om petroleumsvirksomhet i Barentshavet.
I behandlingen av St.meld. nr. 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomheten ba SV og Sp om at alle avgjørelser om petroleumsvirksomhet i Barentshavet måtte avventes til de avdekkede kunnskapshullene er tettet. I komitemerknadene til stortingsmeldingen heter det:
Dersom det avdekkes kunnskapshull eller behov for å framskaffe (...) ny kunnskap, vil disse medlemmer [fra SV og Sp] understreke at det er riktig å avvente også dette [før det fattes strategiske beslutninger om petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet], slik at det er en helhetlig konsekvensutredning som ligger til grunn før det kan tas stilling til hvilke områder som kan åpnes for petroleumsvirksomhet og hvilke som skal være petroleumsfrie.
Det er som allerede nevnt identifisert en rekke kunnskapshull og behov for å framskaffe ny kunnskap. Vi kan derfor ikke se at SV og Sp i regjering kan godta ULB som grunnlag for beslutningene som skal treffes i forvaltningsplanen.
Knappe tidsrammer for utredning
ULB skulle være ferdig et drøyt år etter at den ble varslet (anmodet sent i 2002, ferdig til høring sommer 2003, behandlet i desember 2003). Utredningen er en sammenstilling av en rekke delutredninger. På grunn av tidspresset i saken måtte de fleste av disse delutredningene ferdigstilles på mindre enn måned. Dette bidrar til å gjøre ULB uegnet som beslutningsgrunnlag.
Basert på eksisterende kunnskap
Vurderinger og konklusjoner i ULB er kun basert på eksisterende, til dels gammel kunnskap. For eksempel har for forskningsrapportene som gir grunnlaget for vurdering av sjøfugl i området en gjennomsnittsalder på 10 år. I stedet for å gjennomføre nye undersøkelser har data fra tidligere undersøkelser gjennomgående blitt lagt til grunn for utredningen. ULB er dermed ikke tilstrekkelig som grunnlag for beslutninger som kan få vidtrekkende konsekvenser for arter og økosystemer. Til dette trengs det oppdaterte grunnlagsundersøkelser.
ULB og den helhetlige forvaltningsplanen
ULB er en av fire delutredninger som sammenlagt skal utgjøre grunnlaget for den helhetlige forvaltningsplanen. ULB er igjen bygget opp av en rekke delutredninger. Når ULB benyttes som egen utredning, uten å bli sett i sammenheng med de tre andre utredningene som forvaltningsplanen skal bygge på, mister man det helhetsbildet som forvaltningsplanen var tenkt å gi. Dette fører blant annet til at kunnskapen om kumulative effekter og kontinuerlig påvirkning fra flere sektorer for fugl og fisk ikke blir en del av beslutningsgrunnlaget.
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til olje.