Annonser
Høringsuttalelse til leteboring på brønn 7122/6-2 (Tornerose)
Skrevet av: Bård Lahn. Publisert: 19.04.2006 Sist endret: 15.12.2006
Her finner du høringsuttalelsen fra Natur og Ungdom og Bellona til Statens Forurensingstilsyn (SFT) i forbindelse med Statoils søknad om utslippstillatelse for leiteboring på Tornerose sommeren 2006.
Høringsuttalelse til leteboring på brønn 7122/6-2 (PL 110B)
Statens forurensningstilsyn
Pb 8100 Dep
0032 Oslo
Oslo, 18. april 2006
Deres ref: 2006/357-4
Vi viser til brev fra SFT av 13.3.2006 med anmodning om høringsuttalelser knyttet til Statoils leteboring av brønn 7122/6-2 Tornerose. Natur og Ungdom og Bellona vil med dette gi våre merknader til Statoils utslippssøknad og miljørettet risiko- og beredskapsanalyse og beredskapsplan.
Bellona og Natur og Ungdom viser også til brev fra Bellona datert 29.03.06 og brev fra Natur og Ungdom datert 3.4.2006 der man søker om forlenget høringsfrist, samt brev av 4.4.2006 der Bellona og Natur og Ungdoms søknader om forlenget høringsfrist avslås. Vi finner det dypt beklagelig at denne anmodningen avslås av Statens forurensingstilsyn, og påpeker at høringsrunden har foregått under sterkt tidspress.
Med vennlig hilsen
For Bellona
Unni Berge
Fagmedarbeider olje
For Natur og Ungdom
Elisabeth Sæther
Fagmedarbeider olje
Innhold
1. Høringsfristen og forholdet til utredningsinstruksen
2. Utvinningstillatelsen
2.1 Manglende miljøfaglig vurdering av Tornerose-blokkene
2.2 Manglende miljøvurdering i strid med plandirektivet
3. Søknad om utslippstillatelse
3.1 Null utslipp til sjø
3.1.1 Utslipp fra topphull
3.1.2 Borekaks
3.1.3 Doble fysiske barrierer
3.1.4 Behandling av oljeholdig vann
3.2 Kjemikalietester
3.3 Utslipp til luft
4. Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse
4.1 Miljørettet risikoanalyse
4.1.1 Kunnskapshull - bunnforhold
4.1.2 Fisk
4.1.3 Sjøfugl og marine pattedyr
4.1.4 Akseptkriterier
4.2 Oljevernberedskapen
4.2.1 Lysforhold og mørketid
4.2.2 Nærhet til Finnmarkskysten
4.2.3 Effektivitet av mekanisk oljevernutstyr
4.2.4 Krav til responstid
4.2.5 Krav til beredskap
Krav fra Bellona og Natur og Ungdom
Innledning
Natur og Ungdom og Bellona krever at det på grunn av en rekke miljøhensyn ikke gis tillatelse til leteboring i Barentshavet. Når regjeringen likevel åpner for noe petroleumsaktivitet i Barentshavet med løftet om å gå forsiktig fram, krever vi at det ikke gis tillatelse til leteboringer som ikke oppfyller kravet til null utslipp, og som foregår i særskilt sårbare områder og perioder. Statoil bør ikke gis tillatelse til leteboring i Barentshavet fordi søknaden ikke innebærer null utslipp til sjø og fordi oljevernberedskapen er for dårlig i det aktuelle havområdet.
Bellona og Natur og Ungdom reagerer svært sterkt på at boringen skal foregå i en periode da miljøressursene i området er på sitt aller mest sårbare, noe den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen ikke gir et fullt ut dekkende bilde av. Dersom det til tross for vår høring gis tillatelse til leteboring, krever Bellona og Natur og Ungdom sekundært at tidspunktet for boringen forskyves slik at man unngår å bore i den mest sårbare perioden for naturressursene i dette havområdet, det vil si at man ikke borer i oljeførende lag mellom 1. mars til 31. august. Dette på grunn av beliggenheten til blokkene.
Bellona og Natur og Ungdom vil også i vårt høringssvar påpeke en del mangler i søknaden som bør utredes bedre før vedtak blir gjort.
1. Høringsfristen og forholdet til utredningsinstruksen
Bellona og Natur og Ungdom anmodet i brev av 29. mars og 4. april SFT om forlenget høringsfrist med bakgrunn i tidligere Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) tolkning av utredningsinstruksens virkeområde samt den store arbeidsmengden i forbindelse med Regjeringens fremleggelse av forvaltningsplanen. SFT avslo vår forespørsel 4. april med bakgrunn i Miljøverndepartementets tidligere avgjørelser i forbindelse med leteboringer i Barentshavet. SFT henviser i denne sammenheng til brev fra tidligere Moderniseringsdepartementet vedrørende utarbeidelsen av en ny veileder til utredningsinstruksen. Fordi det i dette avslaget virket som SFT på dette tidspunkt ikke var klar over at utredningsinstruksen ble revidert ved kongelig resolusjon 24. juni 2005 og at det nå foreligger en veileder til instruksen, ba Bellona Miljøverndepartementet om å vurdere saken på nytt i brev av 7. april. Denne anmodningen ble avvist av MD i brev 18.04.06.
Bellona henvendte seg sommeren 2000 til det tidligere Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) med sikte på å få avklart om de konsekvensutredninger en konsesjonssøker er pålagt å gjennomføre ifølge gjeldende regelverk - typisk miljørisiko- og beredskapsanalyser i forbindelse med planlagt oljeboring - er omfattet av instruksens punkt 1.2 andre avsnitt. I brev av 20. februar 2002 konkluderte AAD med at denne typen tiltak var omfattet av instruksen og at reglene om høringsfrister i instruksens pkt 5.2 burde legges til grunn. Slik Bellona og Natur og Ungdom ser det klargjorde med dette AAD tolkningen av utredningsinstruksen, og slo fast at den kommer til anvendelse i forhold til blant annet de miljørisiko- og beredskapsanalyser en konsesjonssøker er pålagt å gjennomføre i forbindelse med en planlagt oljeboring. Konsekvensen av dette er blant annet at høringsfristen i forhold til slike utredninger og analyser "normalt" skal være tre måneder, jf. instruksens punkt 5.2.
Bellona og Natur og Ungdom er av den oppfatning at dette må gjelde inntil ansvarlig departement kommer med en ny tolkning som evt. utelukker at denne typen utredninger ikke skal omfattes eller at instruksen endres og gir eksplisitt unntak for denne typen utredninger slik den for eksempel gjør for kirkelige og provisoriske anordninger, jf. pkt. 1.2 tredje avsnitt. Så vidt Bellona og Natur og Ungdom kan se er det ikke noe verken i den reviderte utredningsinstruksen av 24. juni 2005 eller veilederen til denne som tilsier at det tidligere AADs tolkning av virkeområdet for instruksen er endret.
Vi tillater oss videre å bemerke at det for å sikre en demokratisk og forsvarlig behandling i saker som gjelder leteboringer, som reiser mange prinsipielle spørsmål særlig når det gjelder boringer i nordområdene, vil ha avgjørende betydning at høringsinstansene når saken er på søknadsstadiet, gis tilstrekkelig tid til å sette seg inn i saken. Dette må ikke minst gjelde i forhold til medfølgende miljørisiko- og beredskapsanalyser, som er et komplekst materiale. I denne saken må det også tas hensyn til at Regjeringen i høringsperioden la frem forvaltningsplan for området Lofoten - Barentshavet. Det er dermed naturlig at flere av høringsinstansene i denne perioden har hatt fokus på arbeid i forbindelse med forvaltningsplanen og dermed ikke har hatt kapasitet til å sette seg inn i saken vedrørende leteboringen på Tornerose. Den korte høringsfristen vil derfor kunne føre til at myndighetene går glipp av viktige innspill. Dette vil igjen kunne føre til at saken ikke blir så godt opplyst som den burde være før vedtak treffes, noe som kan være i strid med forvaltningsloven § 17.
2. Utvinningstillatelsen
2.1 Manglende miljøfaglig vurdering av Tornerose-blokkene
På bakgrunn av at leteboringen utsetter konkrete miljøverdier som hekkende sjøfugl og gyteområdene til lodde for risiko, finner Bellona og Natur og Ungdom det særskilt alvorlig at forutsetningene for å drive leteboring i Barentshavet syd ble brutt da man tildelte Tornerose-blokkene i 2004.
Da man tildelte Tornerose-blokkene gjennom konsesjonsrunden "Tildeling av Forhåndsdefinerte Områder" (TFO) i 2004, ble det ikke innhentet konkrete mijøfaglige råd om de aktuelle blokkene fra underliggende etater av Miljøverndepartementet til tross for at dette er fast praksis i forbindelse med konsesjonsrundene. Vi viser i den sammenheng til St. meld. nr. 40 (1988-89) Åpning av Barentshavet syd for letevirksomhet der man slår fast praksis for hvordan man vurderer arealtildeling i konsesjonssystemet: "I samband med utlysning og tildeling av blokker er det fast praksis at Norges Fiskarlag får uttale seg om valg av blokker. Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet blir forelagt tilsvarende spørsmål. Utvalget av blokker blir således foretatt etter en avveiing av ulike interesser. Dette er etter Olje- og energidepartementets oppfatning en riktig metode også i framtiden." I etterkant av dette har det blitt gjort miljøfaglige vurderinger i alle konsesjonsrundene som har omfattet Barentshavet Syd.
Tornerose-blokkene ble derimot tildelt i 2004 uten at man innhentet konkrete miljøfaglige råd fra de underliggene etatene av Miljøverndepartementet. Dette er dermed et brudd på de forutsetningene man satte da man åpnet området Barentshavet syd for letevirksomhet med utgangspunkt i petroleumslovens paragraf 3.1 bestemmelser. Dette er spesielt alvorlig siden området Tornerose-blokkene ligger i nå er definert som såkalt "modent" område og derfor hele tiden blir utlyst som TFO-område.
Fra myndighetenes side har det blitt hevdet at bakgrunnen for at det ikke ble innhentet konkrete miljøfaglige råd, var at Olje- og energidepartementet la høringsuttalelsene vedrørende Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten og Barentshavet (ULB) til grunn (MD 24.02.06). Bellona og Natur og Ungdom vil i den sammenheng påpeke at disse høringsuttalelsene ikke er relevante å bruke som miljøfaglig vurdering av konkrete leteboringer. Disse høringsuttalelsene er kommentarer til en sammendragsrapport utarbeidet av OED, og behandler på ingen måte konkrete spørsmål i forbindelse med tildeling av konkrete blokker i konsesjonssystemet. For eksempel berører ingen av høringene spørsmålet om boretidsbegrensninger (SFT 01.10.03, DN 01.10.03, NP 01.10.03). Tvert i mot påpeker Norsk Polarinstitutt at det er uklart hvilke beslutninger utredningen legger opp til: "Det er uklart om hensikten er å redusere eller fjerne tidsbegrensningene på boring eller å utvide det geografiske området for leteboring" (NP 01.10.03). Bortsett fra siterte setning nevnes boretidsbegrensninger ikke, og konkrete miljøfaglige vurderinger av blokker inkludert i TFO 2004 gjøres ikke. Vi påpeker også at underliggende etater av Fiskeridepartementet fikk anledning til å gjøre en fiskerifaglig vurdering av TFO 2004-blokker i Barentshavet (HI 13.01.04, Fiskeridirektoratet 13.01.04). Vi finner det derfor uforståelig at det ikke ble gjort en tilsvarende vurdering fra underliggende etater av Miljøverndepartementet. Først da ville man få en forsvarlig behandling av spørsmålet om tildeling av blokkene, og eventuelle betingelser i utvinningstillatelsen (for eksempel boretidsbegrensninger).
Bellona og Natur og Ungdom krever derfor at de underliggende etatene av Miljøverndepartementet, det vil si Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Polarinstitutt og Statens forurensingstilsyn, foretar en konkret miljøfaglig vurdering av de aktuelle blokkene, samt hvilke særskilte forutsetninger og krav det er aktuelt å stille for aktivitet på blokkene.
Før en slik konkret miljøfaglig vurdering av Tornerose-blokkene er gjort, anser Bellona at tidligere utarbeidede miljøvurderinger fremdeles er de mest aktuelle å forholde seg til. Da Barentshavet syd ble åpnet i 1989 var en av forutsetningene å ikke letebore i sårbare perioder: "I et område vest for en linje fra Nordkapp til Bjørnøya vil det ikke bli boret i oljeførende lag i perioden 20. mars til 1. august." Da man gjorde miljøvurderinger av området i 1997 i forbindelse med det såkalte Barentshavprosjektet uttalte de miljøfaglige etatene at: "Ut fra oljevernbetraktninger bør det ikke åpnes for oljevirksomhet på blokker nærmere land enn tilsvarende en minste drivetid på 2 døgn. I gjennomsnitt vil dette si innenfor en avstand på 40 nm fra kysten (ca 72 km)." Dersom boring likevel skulle tillates, anbefalte de underliggende etatene at dette burde skje i de minst sårbare periodene (såkalte boretidsvindu). Samtlige miljøfaglige etater anbefalte at man ikke burde bore i området Finnmark Vest i perioden 1. mars til 31. august.
Nå skal det tilføyes at den aktuelle Tornerose-boringen ikke ligger innenfor den sonen som nylig har fått boretidsbegrensninger på et generelt grunnlag gjennom Forvaltningsplanen, det vil si i et område på 65 km fra grunnlinja langs Finnmarkskysten. St. meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) fritar imidlertid ikke Olje- og energidepartementet fra å innhente miljøfaglige råd for de konkrete blokker som vurderes lyst ut, slik det ble forutsatt da man åpnet Barentshavet syd for leteboring (St. meld. nr. 40 (1988-89)). Forvaltningsplanen hindrer dessuten ikke de miljøfaglige etatene å gi råd om at det bør stilles særskilte boretidsbegrensninger for de aktuelle Tornerose-blokkene. Dette ble ikke gjort i forbindelse med at man ga utslippstillatelsen i 2004, men siden de miljøfaglige etatene ikke ble spurt om om råd, ber vi nå om at en ny vurdering av dette blir gjort.
Boretidsvinduer og andre feltspesifikke krav blir vanligvis gitt i forbindelse med at selskapene får en utvinningstillatelse gjennom konsesjonssystemet. I utvinningstillatelsen til Tornerose-blokkene (PL 110 B) ble det ikke gitt noen boretidsbegrensning. I forvaltningsplanen står det imidlertid følgene om kystsonen langs Troms og Finnmark til grensen mot Russland: "I området mellom 50 km og 65 km fra grunnlinjen vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars-31. august (?) lisensspesifikke vilkår til for eksempel leteboring som er satt historisk, forsvinner" (St.meld. nr. 8 (2005-2006):124-125). Dette betyr at det fra nå av er boretidsbegrensningene skissert i St.meld. nr 8 (2005-2006) som gjelder. En boretidsbegrensning blir vanligvis gitt for en hel utvinningstillatelse. Blokkene som omfattes av PL 110 B er etter det vi kan vurdere delvis innenfor den 65 km sonen som er fastsatt av St. meld. nr 8 (2005-2006). Selv om den aktuelle letebrønnen som skal bores denne gangen er utenfor, fritar dette ikke at de nye boretidsbegrensningene også må gjelde for hele PL 110 B. Bellona og Natur og Ungdom krever derfor at den aktuelle boringen forskyves i tid til etter 31. august.
2.2 Manglende miljøvurdering i strid med plandirektivet (2001/42/EF)
Olje- og energidepartementet (OED) synes å være av den oppfatning at plandirektivet i forhold til petroleumsvirksomheten kun kommer til anvendelse i forbindelse med åpning av nye områder etter petroleumsloven § 3-1 og at utredninger i forbindelse med den enkelte utbygging skal skje etter prosjektdirektivet (85/337/EF) i forbindelse med utarbeidelse av plan for utbygging og drift (PUD). Bellona og Natur og Ungdom deler ikke OEDs syn da vi mener at vedtaket om å gi utvinningstillatelse må ses på som en plan eller program som legger føringer for senere beslutninger om utbygging av den type tiltak som listes opp i prosjektdirektivets bilag I og II. Utvinning av olje og gass er listet opp i prosjektdirektivet bilag II nr. 2 bokstav f) og g).
Bakgrunnen for dette synet er at vedtaket om å gi utvinningstillatelse etter petroleumsloven § 3-3 er et vedtak om tillatelse til både undersøkelse, leteboring og utvinning. Tillatelse til undersøkelse og til leteboring legger således rammene for om det blir utbygging på et senere tidspunkt. Det kan i denne sammenhengen vises til at det på utbyggingstidspunktet er nedlagt flere titalls millioner kroner i forbindelse med forundersøkelser og leteboring og all erfaring tilsier derfor at dersom det blir gjort et økonomisk drivverdig funn gis det også tillatelse til utbygging. Norske myndigheter har pr. i dag aldri avslått en utbygging på norsk sokkel som følge av miljø- eller sikkerhetsmessige vurderinger som gjøres i forbindelse med utarbeidelse av PUD.
Den konsekvensutredningen som utføres i forbindelse med åpningen av nye områder vil på grunn av sitt geografiske omfang bli mindre spesifikk enn en konsekvensutredning som utføres i forbindelse med at det gis utvinningstillatelse. Sistnevnte vil begrense seg til det spesifikke området utvinningstillatelsen er gitt for, og vil dermed være mer detaljert med hensyn på miljøforholdene på stedet. Tar man undersøkelsen av evt. forekomster av korallrev som eksempel, vil man i forbindelse med utarbeidelsen av den første konsekvensutredningen neppe kunne pålegge utrederen å kartlegge havbunnen for hele området. Når det derimot gjelder konsekvensutredning i forbindelse med at det gis utvinningstillatelse, vil det derimot være naturlig at det undersøkes hvorvidt det i området for tillatelsen forekommer korallrev. Det vil derfor måtte utarbeides to konsekvensutredninger som følger plandirektivet, men som utføres på ulike nivåer. For å unngå dobbeltbehandling skal myndighetene etter plandirektivet artikkel 5 nr. 3, ta hensyn til at det gjennomføres vurderinger på forskjellige nivåer.
Plandirektivet er gjort gjeldende på britisk sokkel og engelske myndigheter har i den forbindelse laget en guide til direktivet hvor det i appendiks 1 listes opp planer og programmer som omfattes av direktivet. Konsesjonsrunder i forbindelse med olje- og gass er blant de planer og programmer som i følge britiske myndigheter skal utredes i forbindelse med plandirektivet.
På bakgrunn av dette mener Bellona og Natur og Ungdom at beslutningen fra Olje- og energidepartementet om ikke å innhente miljøfaglige vurderinger i forbindelse med TFO 2004 er i strid med plandirektivet. Bellona og Natur og Ungdom krever derfor at man utfører en konsekvensutredning av petroleumsaktivitet på blokkene i Barentshavet som ble tildelt i forbindelse med TFO 2004, og at det i utredningsperioden ikke blir tillatt petroleumsaktivitet på disse blokkene.
3. Søknad om utslippstillatelse
3.1 Null utslipp til sjø
Søknaden fra Statoil omfatter planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i rød, gul og grønn kategori, utslipp av renset oljeholdig vann og sanitærutslipp fra riggens boligkvarter.
Sokkelen som helhet har et krav fra myndighetene om at innen utgangen av 2005 skulle det være null utslipp av miljøfarlige stoffer fra alle eksisterende olje- og gassfelt. Dette kravet ble etablert i St. meld. nr 58 (1996-97), og ytterligere påpekt i St. meld. nr 25 (2002-2003). Dette innebærer at man for miljøfarlige stoffer skal ha ingen utslipp eller minimering av utslipp av naturlig forekommende miljøgifter. Nullutslippskravet innebærer også at man ikke skal ha utslipp av kjemikalier innen rød og svart kategori. For andre kjemiske stoffer skal man ha ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade. Dette gjelder olje (komponenter som ikke er miljøfarlige), stoffer innen gul og grønn kategori (se avsnitt om kjemikalietester), borekaks og andre stoffer som kan føre til miljøskade (SFT 01.09.04).
Det ble i utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet (ULB) og i St.meld. nr 38 (2003-2004) Om petroleumsvirksomheten, satt som krav at det skal være strengere nullutslippskrav for Lofoten og Barentshavet enn på resten av sokkelen (SFT 01.09.04). Dette innebærer at det skal være null utslipp av produsert vann, borekaks og slam. Unntak fra null utslipp var utslipp av borekaks fra boring av topphull (se eget avsnitt). I tillegg gikk man ut fra en driftsregularitet på 95 prosent (OED 2003).
Statoil har, som andre operatører for utvinningstillatelser i nordområdene, forpliktet seg til å operere i samsvar med Olje- og energidepartementets forutsetninger i Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet (ULB) (Statoil 2006:5).
Bellona og Natur og Ungdom krever at myndighetene nå iverksetter kravet om null fysiske utslipp. Begrepet null utslipp har vært en viktig forutsetning i debatten om oljeboring i nord. Barentshavet er et spesielt sårbart område, og det kan ikke tillates noen form for utslipp. Myndighetene må derfor avslå søknaden om utslippstillatelse for 149 kg gule kjemikalier og 1 kg røde kjemikalier. Vi ser at Statoil opererer med to søknadstall for gule kjemikalier, jmf vedlegg A tabell 1a og 1b. I denne høringen legger vi det høyeste tallet, dvs 149 kg til grunn (Statoil 2006:11, 39).
Bellona finner det spesielt alvorlig at Statoil søker om utslipp av røde kjemikalier, siden dette ville være et eksplisitt brudd med både nullutslippskravene på sokkelen generelt og i Barentshavet spesielt. Når det gjelder utslipp av gule kjemikalier, viser vi også til kapittel 3.2. om kjemikalietester.
3.1.1 Utslipp fra topphull
Dispensasjon fra nullutslippskravene for Barentshavet kan gis for topphull. "Konkret betyr dette at det i en vanlig driftssituasjon skal være null utslipp av produsert vann, borekaks/borevæske, med unntak av topphull i gitte situasjoner" (OED 2003:31).
Topphull er den øverst delen av borehullet, og er i forbindelse med utredningen til ULB definert på følgende måte i grunnlagsutredninger utført av SINTEF: Topphull (dvs. den boreseksjonen som ligger nærmest sjøbunnen, normalt boret med en diameter på 36") bores uten at utboret kaks (masse fra borehullet) og boreslam føres til rigg (SINTEF 2003a, SINTEF 2003b). Utslipp fra topphull er beregnet til å ikke være mer enn ca 50m3 kaks (ULB 2003:34).
Til tross for dette søker Statoil å bryte nullutslippskravene, og vil slippe ut 188 m3 borekaks på Tornerose-boringen i Barentshavet sommeren 2006 (Statoil 2006:44). Dette går fram av Søknad om utslippstillatelse for planlagte utslipp ved boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110B). Man legger altså opp til nesten fire ganger så store utslipp av borekaks som det Stortinget forutsa da man gjenåpnet Barentshavet Syd i 2003 (St. meld. nr 38 (2003-2004)). Etter at Stortinget gjenåpnet Barentshavet syd i 2004 har alle leteboringene som har vært gjennomført brutt medde forutsetningene som ble lagt til grunn med hensyn på utslipp fra topphull. Bellona og Natur og Ungdom ser alvorlig på at det har vært et systematisk brudd med forutsetningene, og er bekymret for at denne praksisen skal videreføres.
Årsaken til at det søkes om tillatelse til mye mer enn det som er fastlagt av Regjeringen og Stortinget er fordi industrien definerer topphull som den delen av brønnen som bores før BOP (blow out preventor), en brønnsikringsventil, er installert. Den definisjonen som SINTEF har brukt i delutredningen til ULB og som danner grunnlaget for St.meld. nr 38 (2003-2004) regner derimot bare den delen som blir boret med 36?? borekrone som topphull. Dersom Statoil blir pålagt å legge denne definisjonen til grunn, ville dette medført betraktelig mindre utslipp.
Statoil hevder i sin søknad at beste tilgjengelige teknologi vil bli benyttet for å gjøre operasjonen i forbindelse med boring av brønnen mest mulig miljøvennlig (Statoil 2006:5). Det finnes teknologi for unngå utslipp fra topphull, og denne er i bruk ved boring på russisk side av Barentshavet når Hydro og Odfjell drilling skal bore en brønn på Shtockmanfeltet (Oilinfo.no 2006).
Bellona og Natur og Ungdom krever at myndighetene ikke gir tillatelse til utslipp fra boring av topphullet. Da man gjenåpnet Barentshavet i 2003 vedtok man null utslipp og bare "med unntak av topphull i gitte situasjoner" (OED 2003:31). Dette betyr at utslipp i forbindelse med boring av topphullet er et unntak fra hovedregelen om at det skal være null utslipp. Vi kan ikke se at boring av brønn 7122/6-2 er en spesiell situasjon som kvalifiserer til særbehandling, især når det finnes teknologi for null utslipp fra topphullet.
Det er viktig at ny teknologi testes ut før den brukes. SFT bør derfor stille krav om at det blir gjort utredninger og tester av teknologien som sikrer null utslipp fra topphull der man utelukker at denne utgjør en større risiko for ulykke ved boring. Fram til denne dokumentasjonen er på plass, kan det ikke gis tillatelse til boring.
Sekundært krever Natur og Ungdom og Bellona at definisjonen av topphull blir definert slik det ble forutsatt i grunnlagsutredningene til ULB, som dannet grunnlaget for gjenåpningen av Barentshavet syd i 2003. På bakgrunn av dette må utslippssøknaden til Statoil avvises da utslippene fra topphullet er langt større enn det utredningen forutsatte.
3.1.2 Borekaks
Statoil har i sin søknad om utslippstillatelse kun oppgitt netto utboret kaks som vil bli sluppet ut. Volumet vil øke betraktelig når dette tas opp. I følge SINTEF vil volumet øke med ca 80 prosent. Videre vil volumet mangedobles når det pumpes ut fordi det dannes slam i pumpeprosessen. Vi viser i den sammenheng til Bellonas og Natur og Ungdoms høring vedrørende Statoils leteboring av brønn 7171/4-1 Guovca der våre utregninger viste at 92,8m3 netto utboret borekaks kom til å medføre 9759,8 m3 totalt volum borekaks. Vi viser også til vår klage på utslippstillatelsen på Hydros boring på 7220/6-1 Obelix der våre utregninger viser at volum av borekaks ville øke fra 52,7m3 netto utboret borekaks til 2974,1 m3 i totalt volum borekaks. Det burde da være uaktuelt at Statoil får tillatelse til å slippe ut 188 m3 netto utboret borekaks, som vil gi en betydelig mengde totalt volum borekaks.
Bellona og Natur og Ungdom ber på bakgrunn av dette om at Statoil blir pålagt å utrede volumet av og konsekvensene av totalt volum borekaks. Et eksempel på hvor viktig det er at man gjør slike utredninger finner man i grunnlagsutredningen til ULB som sier at "hvor sårbare Lophelia-korallrevene er overfor forurensing, økte partikkelmengder i vannet eller substanser av forskjellig slag er så godt som ukjent. Det burde vært foretatt undersøkelser på hvordan korallene reagerer på substanser vi vet blir sluppet ut fra oljevirksomheten og hvordan økte partikkelmengder fra bunntråling og oljevirksomhet påvirker disse dyrene" (HI og NP 2003). Norsk Polarinstitutt har på bakgrunn av dette kritisert at det i ULB står følgende om utslippene av borekaks, at "virkningene på miljø ved utslipp av sediment ved brønnhullet er lite undersøkt, men vurderes av SINTEF i egen rapport normalt som lokale og konsekvensene vurderes som marginale (NP 01.10.03). Bellona og Natur og Ungdom krever at myndighetene tar på alvor kunnskapshullene vedrørende utslipp av borekaks, og ikke setter i gang virksomhet i Tornerose. Når det gjelder våre kommentarer vedrørende forekomst av koraller i Tornerose-området, og avbøtende tiltak med hensyn til disse, viser vi til den delen av høringen som omhandler den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen.
3.1.3 Doble fysiske barrierer
Statoil skriver i sin søknad at det alltid skal være to barrierer mot uhellutslipp. Dette innebærer imidlertid ikke at det er doble fysiske barrierer. Boringene i Barentshavet foregående år har vist at det må være fysisk doble barrierer for å sikre at det ikke skjer en ulykke. Etter erfaringen som ble gjort forrige vinter med tre uhellsutslipp er det nødvendig med fysisk doble barrierer da det systemet som var på riggen "Eirik Raude" ikke var godt nok til å forhindre utslipp. Før det eventuelt kan gis tillatelse til boring på PL110B må hele riggen som skal benyttes gjennomgå undersøkelse for å sikre at det er doble barrierer. Etter hva vi kjenner til bruker man klassifiseringen grønn som en av to barrierer. Det må også være fysisk doble barrierer for grønne kjemikalier.
I forbindelse med leteboringen i Barentshavet vinteren 2004/2005 ga oljeselskapene løfter om null utslipp og at ingenting skulle gå galt. Til tross for dette var det tre hydraulikkutslipp. Skadeomfanget fra disse utslippene er trolig ikke store, men det som likevel er alvorlig med hendelsen er at Statoil visste om at det var et svakt punkt på riggen som kunne føre til lekkasjer. Til tross for dette ble det ikke iverksatt tekniske forbedringer på riggen for å rette opp i dette. Bellona og Natur og Ungdom mener at dette eksempelet viser at det er påkrevd med doble fysiske barrierer for å unngå dette en gang til, og at det ikke vil være godt nok at myndighetene stoler på de generelle vedlikeholdsrutinene til selskapene.
Natur og Ungdom og Bellona krever at det ikke gis utslippstillatelse før det kan garanteres at riggen har fysisk doble barrierer. Subsidiært må alle systemer med miljøfarlige kjemikalier ha fysiske doble barrierer, og disse kjemikaliene må være HOCNF-testet. Etter utslippene av hydraulikkolje fra Eirik Raude var det lenge uklart hvilken kategori hydraulikkoljen tilhørte. Etter lang tid ble det klart at den var svart. For å vite skadepotensialet umiddelbart etter et utslipp vil HOCNF gi et mye bedre vurderingsgrunnlag for forurensingsmyndighetene. Alle systemer som ikke har fysisk doble barrierer må HOCNF- testes.
3.1.4 Behandling av oljeholdig vann
Bellona og Natur og Ungdom vet at krav til rensing av oljeholdig vann vanligvis blir satt til 40 ppm. Ved tidligere leteboringer med Erik Raude vet vi imidlertid at riggen var i stand til å gjennomføre rensing helt ned til 5 ppm. Vi har ikke tilsvarende teknisk informasjon om forholdene på riggen som nå skal brukes. Vi vil derfor be SFT vurdere å pålegge rensekrav strengere enn 40 ppm dersom dette er teknisk mulig på riggen som benyttes.
3.2 Kjemikalietester
I forbindelse med utslipp fra petroleumsindustrien gjøres det kjemikalietester. Formålet med kjemikalietestene er å se hvilket skadepotensial kjemikaliene kan ha. På bakgrunn av testene klassifiseres kjemikaliene i grønn, gul, rød og svart kategori. Det gjennomføres tre former for tester. I aktivitetsforskriften til petroleumsindustrien er det listet opp hvilke kjemikalietester som skal gjennomføres (Lovdata 2006). Per i dag klassifiserer man kjemikalier til bruk i petroleumsvirksomheten med utgangspunkt i tester som undersøker akutt giftighet, nedbrytbarhet og bioakkumulering (St.meld. nr. 8 (2005-2006)).
Generelt er det manglende kunnskap om effekter av forurensing på økosystemet og ulike arter. Dette gjelder både påvirkning av enkeltarter, på økosystemet og samlet påvirkning av flere kjemikalier. Testen som omhandler nedbrytbarhet undersøker hvor raskt kjemikalier brytes ned i sjøvannet. Denne testen setter som krav at vanntemperaturen er på 15-20 C, +/- 2 grader. Gjennomsnittstemperaturen for sjøvannet i Barentshavet er langt lavere, noe vi viser eksempel på her:
| Desember: | Bjørnøya -1,1 C | Tromsøflaket 5,7 |
| Januar: | Bjørnøya -1,6 C | Tromsøflaket 5,1 |
| Februar: | Bjørnøya -1,6 C | Tromsøflaket 4,9 |
| Mars: | Bjørnøya -1,5 C | Tromsøflaket 4,9 |
Det er laget en omregningsfaktor for nedbrytning av kjemikalier i sjøvann Q10. Denne omregningsfaktoren viser at nedbrytingsraten halveres per 10 graders temperatursenking. Dette betyr at når temperaturen reduseres med 10 grader går nedbrytningen av kjemikaliene bare halvparten så raskt.
Det har også blitt innvendt mot disse testene at de gjennomføres på varmekjære organismer som ikke finnes i Barentshavet. Organismene det testes på er organismer som er laboratorietolerante, og er organismer som er forholdsvis hardføre. I forvaltningsplanen for Barentshavet står det: "Testene som ligger til grunn for klassifiseringen, er imidlertid ikke fullt ut tilpasset arktiske strøk, for eksempel gjennom valg av arter, slik at det er en viss usikkerhet knyttet til effektene også av disse kjemikaliene" (St. meld. nr. 8 (2005-2006):105).
Bellona og Natur og Ungdom har lenge kritisert testene som klassifiserer kjemikalier for ikke å være tilstrekkelige for havområdene i nord. Det faktum at nedbrytingsraten for kjemikaliene halveres per ti graders temperatursenking, gjør at kjemikaliene kan føre til større skade enn tidligere antatt. Kjemikalier som per i dag blir klassifisert som gul kategori, kan derfor reelt sett havne under rød kategori. Så lenge kjemikalietestene ikke er tilpasset forholdene i Barentshavet, krever derfor Bellona og Natur og Ungdom at man ikke gjennomfører boringer med kjemikalieutslipp. Myndighetene må derfor avvise Statoils søknad om å slippe ut 142/149 kg gule kjemikalier og 1 kg røde kjemikalier (Statoil 2006:11, 39). Dette spesielt siden søknaden for utslippstillatelse av 142/149 kg gule kjemikalier i realiteten kan bestå av kjemikalier i rød kategori. Dette er helt uakseptabelt all den tid man skal ha et nullutslippsregime i Barentshavet.
3.3 Utslipp til luft
Natur og Ungdom og Bellona setter spørsmålstegn ved Statoils søknad om tillatelse til utslipp til luft. Søknaden er uklar på flere punkter, og oppgir ingen eksakte tall for mengden utslipp Statoil søker om.
Petroleumsindustrien er den sektoren som slipper ut mest klimagasser i Norge. Deres utslipp har økt med 79% i perioden 1990-2004 (SSB 2006). Natur og Ungdom og Bellona frykter at det vil bli vanskelig å stille krav til begrensing og reduksjon av disse utslippene hvis oljeselskapene kan legge inn uklare buffere på faktorene som påvirker de samlede utslippene, slik Statoil gjør i sin søknad om utslippstillatelse. Natur og Ungdom og Bellona ber SFT kreve at Statoil leverer en søknad om utslippstillatelse hvor omsøkte utslipp til luft innebærer presise utslippstall.
Statoil skriver at estimatene som er brukt for beregning av utslipp per døgn tar utgangspunkt i dagens forbruk, men at forbruket kan øke noe pga de klimatiske forholdene i Barentshavet. Det er imidlertid uklart hvor store avvik som er beregnet. Tallene Statoil beregner for samlede utslipp tar utgangspunkt i utslipp per døgn multiplisert med 40 døgn. I søknaden sier de imidlerid at "dersom varighet av brønnen blir lenger enn 40 døgn vil utslippet bli høyere enn vist i tabellen over." Dette medvirker til å skape uklarheter rundt omsøkt mengde utslipp til luft. Det er også uklart om utslipp som følge av brønntesting vil komme i tillegg, og estimater for disse utslippene er heller ikke beregnet i Statoils søknad om utslippstillatelse.
En søknad om utslippstillatelse mister mye av sin hensikt om ikke eksakte utslippstall omsøkes og eventuelt tillates. Samme praksis må gjelde for alle utslipp ved leteboringer; en mengde utslipp må omsøkes, og om utslippene overskrider omsøkt utslippsmengde, må dette anses som et uhellsutslipp. Natur og Ungdom og Bellona krever at Statens Forurensningstilsyn ikke godkjenner søkanden om utslippstillatelse før Statoil har levert en søknad om utslippstillatelse hvor de oppgir en bestemt omsøkt mengde luftutslipp.
4. Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse
Som vedlegg til Statoils søknad om utslippstillatelse for Tornerose, har Det Norske Veritas utarbeidet en teknisk rapport (Spikkerud et al. 2006a), som er et sammendrag av Miljørisikoanalysen (Spikkerud et al. 2006b) og Miljørettet beredskapsanalyse (Skeie 2005). Det er gjennom hele den tekniske rapporten gjort henvisninger til Miljørisikoanalysen, men denne grunnlagsrapporten ble ikke fullstendig referert og dokumentet ble ikke gjort tilgjengelig. Vi har vært i kontakt med DNV, SFT og Statoil ASA for å få tilgang til dokumentet. Grunnlagsdokumentene ble oversendt fra Statoil tirsdag 11. april, en uke før høringsfristen gikk ut, og to dager før påske. Vi beklager at nødvendig informasjon ikke ble gjort tilgjengelig samtidig med høringa og foreslår at dette blir gjeldende praksis heretter.
4.1 Miljørettet risikoanalyse
Målet for Miljørettet risiko og beredskapsanalyse (MIRA) er å utarbeide et kvantitativt utrykk for konsekvenser ved utslipp i kombinasjon med sannsynligheten for at et utslipp vil skje. En slik analyse forutsetter gode kunnskaper om de naturressursene som finnes i området. Dette kunnskapsgrunnlaget er etter Bellonas og Natur og Ungdoms mening ikke tilstede. Det er mange ganger blitt trukket frem at det vites for lite om sjøfugl til havs, marine pattedyr og de meteorologiske forholdene i Barentshavet. Dette er blant annet skrevet i St.meld. nr. 38 (2003-2004) og gjentatt i forvaltningsplanen.
Det har dessuten vært generell enighet i forskningsmiljøene om at kunnskapen om naturressursene i Barentshavet er mangelfulle. Siden det finnes lite kunnskap om mange av de biologiske ressursene mener Bellona og Natur og Ungdom at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å gjøre en miljørettet risiko og beredskapsanalyse. Dersom man allikevel velger å gjøre det, bør man legge inn sikkerhetsmarginer for å gardere seg mot slike kunnskapsmangler.
4.1.1 Kunnskapshull - bunnforhold
I den tekniske rapporten (Spikkerud et al. 2006a:9), hevdes det at "Det er tatt hensyn til kunnskapshull som ble avdekket i tidligere gjennomført analyse for Eni Norge (PL229)". Bellona og Natur og Ungdom stiller seg tvilende til dette. I denne utredningen fremkommer det for eksempel at det ikke foreligger kunnskap om bunnforholdene i det aktuelle området og en kartlegging av koraller og svamper eksisterer ikke. Det er ikke foretatt noen vurderinger av hva slags konsekvenser tilstedeværelsen av slike organismer vil medføre med hensyn til boreaktiviteten. Det er ikke mulig å unngå at man ødelegger denne formen for bunnfauna dersom boreaktivitet blir gjennomført, og det fremkommer ikke hvilke tiltak som vil muliggjøre aktiviteten og samtidig unngå sårbar bunnfauna. Vi finner det derfor ikke sannsynliggjort at kunnskapshull blir tatt hensyn til, og mener at disse kunnskapshullene må tettes forut for tildeling av blokker i konsesjonssystemet og påfølgende boreaktivitet.
Statoil opplyser i søknaden at en kommende borestedsundersøkelse vil avdekke eventuelle forekomster av koraller og svamper ved lokasjonen. Videre skriver man at dersom slike naturressurser avdekkes skal fiskerimydighetene kontaktes, og avbøtende tiltak foreslås (Statoil 2006:12). Hvilke avbøtende tiltak dette eventuelt ville innebære, sies det ingenting om i søknaden. Bellona og Natur og Ungdom mener det er uakseptabelt dersom man setter i gang å bore i et område med korall- og svampforekomster, spesielt uten at konsekvensene av oljevirksomhet og kaksutslipp er utredet.
Koraller og svampsamfunn blir heller ikke tatt med i beregningene av miljørisiko. Dette begrunnes i at disse organismene lever på store dyp og derfor antas å være mindre eksponert for oljeforurensning (Spikkerud et al. 2006a:16). I denne sammenheng finner vi det nødvendig å nevne at kaldtvannskorallen Lophelia pertusa i hovedsak befinner seg på 100 til 400 m dyp i norske farvann (Havforskningsinstituttet) og at de forekomstene som er funnet i Barentshavet på Lopphavet ligger på 140-200 m og på Sotbakken sør for Tromsøflaket på 250 m (pers. med., John Alsvåg, Havforskningsinstituttet). Tornerosebrønnen ligger på 404 m og således i et område som kan være et viktig område for koraller og svamp og der boring potensielt vil medføre mekanisk ødeleggelse av disse forekomstene i tillegg til en miljørisiko ved et oljeforurensende uhell.
4.1.2 Fisk
Rapporten slår fast at de mest sårbare stadiene for oljeforurensning hos fisk er egg og fiskelarver (Spikkerud et al. 2006:16). Konsekvensene av en eventuell oljeulykke vurderes for våre mest kommersielle fiskearter, men faktagrunnlaget for disse inneholder store mangler.
Torsk
Selv om en stor del av torskebestanden gyter i Lofoten og Vesterålen, foregår det også en betydelig gyting langs Finnmarkskysten. Torskeegg, -larver og -yngel finnes således i det sørlige Barentshavet fra mai og hele sommeren (Aglen et al. 2005). Det er ikke korrekt at torsken ikke er tilstede i Barentshavet før i august-september, slik det står i rapporten (Spikkerud et al. 2006:16). I den fullstendige miljørisikoanalysen er fordelingen av torskeyngel dessuten vist for juli måned (Spikkerud et al. 2006b: Fig. 6-2) og det fremkommer her at store deler av torskeyngelen befinner seg i leteboringsområdet. Torskelarver og -yngel bør derfor tas med i beregningene av miljørisiko ved oljeforurensning. Sildelarver og sildeyngel er dessuten tilstede i Barentshavet i perioden mai-august (Aglen et al. 2005) og bør også vurderes inkludert i en analyse av miljørisiko ved oljeforurensning.
Lodde
Lodda gyter i perioden april-mai langs Finnmarkskysten i grunne sedimenter (banker og strandsone). Loddas gytefelt varierer fra år til år og er noen år konsentrert i et lite område mens det andre år er spredt ut over hele Finnmarkskysten (inkl. kysten av Russland). Etter klekking i mai-juni oppholder de pelagiske larvene seg hovedsakelig på 0-60 m dyp og transporteres ut til det sentrale Barentshavet (Fossheim 2006). Loddelarvene vil derfor bli særlig berørt av en eventuell oljeforurensende ulykke i området rundt Tornerose og særlig i perioden juni-juli. Et eventuelt oljeforurensende uhell er rapportert å gi overlapp med loddelarver og bestandstapet er beregnet til 1,4 % av årsklassen med en restitusjonstid for gytebestanden på ca. 3 år (Spikkerud et al. 2006a:46). Beregninga av restitusjonstid for lodde er ikke analysert ved bruk av skadenøkkel for arter med negativ bestandsutvikling. Loddebestanden har vært på et svært lavt nivå de siste årene pga svikt i rekrutteringa og loddefisket har vært stengt siden 2004. Man bør derfor foreta miljørisikoanalysen for lodde på nytt med dette som utgangspunkt.
4.1.3 Sjøfugl og marine pattedyr
I rapporten fremkommer det av miljørisikoanalysen at perioden fom april tom september er de viktigste månedene der bestandstap forekommer (Spikkerud et al. 2006a). Det samlede bestandstapet for sårbare sjøfugl og marine pattedyr er ikke vist i rapporten, men på bakgrunn av de tallene som er oppgitt i rapporten har vi laget et diagram som viser hvilke måneder påvirkningen samlet sett er størst. Denne figuren (Fig. 1) viser et samlet bestandstap som er størst i perioden fom april tom september. Bellona og Natur og Ungdom mener at det ikke bør åpnes for leteboring i denne perioden. Det påpekes dessuten at Lomvi (lysegul i figuren) er på et historisk lavt nivå og at arten derfor har behov for særlige hensyn. Høyeste miljørisiko (i kategorien "alvorlig miljøskade") rapporteres for lomvi i juni og "betydelig miljøskade" for strandsonen rapporteres i mai - juni (Spikkerud et al. 2006:44). Rapporten konkluderer videre med at den høyeste miljørisikoen (høyest andel av akseptkriteriene) er i perioden mai - juni (Spikkerud et al. 2006a:47). Vi finner det derfor uheldig at leteboringen skal finne sted i denne tidsperioden og mener at den tekniske rapporten i seg selv gir grunnlag for å hevde at boretidspunktet bør flyttes til en mindre sårbar periode.
Fig. 1 Samlet bestandstap for sjøfugl og marine pattedyr med høyest sårbarhet (Basert på data fra Tabell 7-11 samt tekst s.39-41 i Spikkerud et al. 2006a).
4.1.4 Akseptkriterier
Akseptkriteriene angir grenser for hva selskapet definerer som et uakseptabelt risikonivå (sannsynlighet for en gitt konsekvens) ved en gitt operasjon. Akseptkriteriene er formulert som mål på skade på bestander, uttrykt ved varighet og ulik alvorlighetsgrad (Spikkerud et al. 2006b). Bellona og Natur og Ungdom mener at akseptkriteriene for Barentshavet (les: nordområdene) bør være strengere enn de er på øvrige del av norsk sokkel. Dette skyldes økosystemenes struktur og innhold i arktiske områder. Arktiske næringskjeder er korte sammenlignet med for eksempel tempererte og tropiske næringskjeder. I tillegg avtar antall arter fra ekvator og mot polene. Korte, enkle næringsnett er mer sårbare for påvirkning enn lange, kompliserte næringsnett fordi man risikerer å "slå ut" nøkkelarter i systemet. Derfor bør man være ekstra varsomme i arktiske områder. Korte enkle næringskjeder gir en større konsekvens for næringsnettet ved en ulykke og siden arktiske arter har lengre levetid og færre generasjoner enn sørligere arter er det dessuten en forventet lengre restitusjonstid for de arktiske artene. Vi mener at man bør tilpasse MIRA-metoden og akseptkriteriene på bakgrunn av disse spesielle og sårbare biologiske forholdene.
4.2 Oljevernberedskapen
Trusselbildet et uhellutslipp representerer for området rundt den planlagte letebrønnen er særdeles omfattende, da planlagt boretid er satt til juni-august. Da man gjorde miljøfaglige utredninger i 1997 anbefalte samtlige miljøetater at det ikke burde forekomme oljeboring i området Finnmark Vest i perioden 1. mars til 31. august, da tidsrommet regnes for å være den mest sårbare perioden. Natur og Ungdom og Bellona er særlig bekymret for nytteverdi og effektiviteten av en eventuell oljevernaksjon om det skulle forekomme en oljeulykke i Barentshavet.
4.2.1 Lysforhold og mørketid
Det er imidlertid viktig å påpeke nødvendigheten av oljevernutstyr med tilstrekkelig effekt uavhengig av tid på året. Selv om den konkrete leteboringen det nå er søkt om tillatelse til er planlagt i sommerhalvåret, vil en slik tillatelse også gi selskapene forhåpninger om å drive helårlig petroleumsproduksjon i samme område senere dersom drivverdig funn blir gjort. I St.meld. nr. 14 (2004- 2005) På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap ble ising og mørketid identifisert som noen av de største barrierene for at oljevernet i Barentshavet kunne være like effektivt som på resten av norsk sokkel. Natur og Ungdom og Bellona kan ikke se at det eksisterer teknologi som kompenserer for tap av beredskapskapasitet som følge av mørketid. Ising av oljevernutstyr vinterstid i Barentshavet kan også gi vesentlige tap i effektivitet for utstyret. I verste fall kan det føre til at utstyret ikke fungerer.
4.2.2 Nærhet til Finnmarkskysten
Den omsøkte leteboringen på PL110B skal ifølge Statoil foregå i Barentshavet, om lag 70 km fra Finnmarkskysten. Statens Forurensningstilsyn har selv advart mot oljeaktivitet innenfor et 72 km belte langs Finnmarkskysten, da det ble regnet for å være for kystnært for en tilstrekkelig oljevernberedskapsaksjon da man gjorde miljøfaglige vurderinger av området Finnmark-Vest i 1997. Videre anbefalte SFT at grensen langs kysten burde tilsvare en minste drivtid på 48 timer. I følge scenarier av oljedrift i Miljørettet beredskapsanalyse - Tornerose er minste drivtid til land beregnet å være på 43 timer, altså ikke i tråd med SFTs tidligere anbefalte minimumsgrense for drivtid til kysten.
4.2.3 Effektivitet av mekanisk oljevernutstyr
For mekanisk oljeoppsamling vil bølgeforhold være særlig kritisk. I St.meld. nr. 14 (2004- 2005) På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap heter det blant annet:
Erfaring fra en rekke oljeutslipp internasjonalt, viser at det bare i unntakstilfeller har vært mulig å ta opp mer enn 10 til 15 prosent av oljeutslippet ved kilden. Noe vil kunne tas opp langs drivbanen, resten fordamper, blandes ned i vannmassene, synker eller strander. Erfaring har også vist at akutt oljeforurensning på sjø nær land vil medføre olje på strendene.
I tillegg til de begrensninger oljevernberedskapen har i forhold til å begrense miljøskadene ved et oljeutslipp, er det særskilt grunn for bekymring rundt oljevernutstyrets utilstrekkelighet i spesielt sårbare havområder. Dette sier SFT om effektivitetsbeskrivelsen av oljevern i nord i grunnlaget til Forvaltningsplanen (SINTEF 2003c):
All erfaring fra akutt forurensing i arktiske strøk tilsier at beredskap ikke kan sikre tilstrekkelig mot skader på miljø og næringsressurser. Gitt de sannsynlighetene som er beregnet i underlagsrapportene for ULB, bør det grundig vurderes om det er ønskelig å utsette Norges mest verdifulle havområde for en slik sannsynlighet for skade (SFT 01.10.03:7-8).
Tall fra NOFOs planverk viser at med bølgehøyde på 2,5 meter og oppover er den absolutte effektiviteten på under 10 %. Undervannsutslipp kommer spesielt dårlig ut, hvor den absolutte effektiviteten er på under 10 % uansett bølgehøyde. I NOFOs regionale planverk er signifikant bølgehøyde for området Tromsøflaket, gjennomsnittlig over 2,5 meter om lag 15 % av tiden i perioden juni til august, og om lag 60 % i perioden desember til januar. Dette er ikke en effektivitet Natur og Ungdom og Bellona ikke finner god nok.
Natur og Ungdom og Bellona er svært bekymret for nevnte forhold ved dagens oljevernberedskap. Det er flere punkter som tilsier at en effektiv oljevernberedskap per dags dato ikke vil være mulig å oppnå, og SFT må kreve kraftig forbedring av oljevernutstyr om det skal bli aktuelt med petroleumsvirksomhet i området.
4.2.4 Krav til responstid
Krav satt til responstid for de ulike barrierer i oljevernberedskapen bør reduseres betraktelig i forhold til planlagt beredskapsløsning som presenteres i Miljørettet beredskapsanalyse - Tornerose (Skeie 2005). Natur og Ungdom og Bellona mener det er satt alt for lang responstid siden trusselbildet et uhellsutslipp leteboringen på PL110B representerer er omfattende.
Definisjonene av systemer for mekanisk oppsamling av olje/oljeemulusjon gitt i NOFOs planverk er lagt til grunn. Med responstid menes tid fra akutt forurensning er oppdaget til aktuelle ressurser kan tas i bruk. Natur og Ungdom og Bellona krever at SFT ber Statoil oppfylle følgende responstider:
- Barriere 1: 3 NOFO systemer tilgjengelig fra feltet med responstid på 2 til 6 timer, i tillegg til 4 NOFO systemer med responstid på 12 timer, 32 timer, og to NOFO systemer på 36 timer.
- Barriere 2: 2 NOFO eller kystvaktsystemer innen 32 timer.
- Barriere 3: 3 kystsystemer innen 26 timer og 1 Kystvakt/Kystdirektoratsystem innen 14 timer.
- Barriere 4: 6 fjordsystemer innen 26 timer og 1 Kystdirektoratsystem innen 24 timer.
- Barriere 5: 2 Kystsystemer, 4 fjordsystemer, 1000-3000 m kyst/havnelense, 6-8 oljeopptakere og 2 slamsugere, samtlige innen 32 timer. 1 transportfartøy med materiell innen 24 timer.
Videre krever Natur og Ungdom og Bellona at SFT setter følgende responstider for planlagt fjernmåling:
- Helikopter for visuell observasjon og bruk av FLIR kamera innen 3 timer
- Overvåkningsfly med SLAR, IR/UV, video, foto innen 14 timer
- Aerostat-ballong m/FLIR fra NOFO innen 24 timer
- Satelittovervåking
Etterkantundersøkelsene skal kunne iverksettes innen 48 timer.
4.2.5 Krav til beredskap
I St. meld nr 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomheten heter det:
Regjeringen har satt som en betingelse for videreføring av aktivitetene i Barentshavet at oljevernet tilknyttet virksomheten er det beste til enhver tid. (...) Barentshavet byr på en rekke utfordringer knyttet til oljevern som mørke, ising m.v.
I tolkningen av dette må blant annet St.meld nr 49 (1988-1989) om norsk oljevern ligge til grunn. Der er det sagt at beredskapen ikke skal være dårligere enn på resten av sokkelen.
I 1994 saksøkte Bellona Statoil i forbindelse med deres leiteboring med Ross Rigg på blokk 7128/4-1. I Namsrettens kjennelse står det:
Namsretten finner det ikke tvilsomt at effektiviteten av oljevernberedskapen er redusert i Barentshavet p.g.a. de spesielle klimatiske forhold vinterstid.
Videre skriver Namsretten blant annet:
Namsretten må dermed gi Bellona sin tilslutning til at Stortingets uttalelser ikke bare er av politisk, men også av rettslig relevans ved vurdering av gyldigheten av utslippstillatelsen og samtykket til leteboringen.
Dette ble også forutsatt i forvaltningsplanen som regjeringen nylig la fram.
Dette betyr at forvaltningen må vise at Stortingets forutsetninger er oppfylt. Med dette mener Bellona og Natur og Ungdom at det må vises at oljevernet er like effektivt i Barentshavet som på resten av sokkelen. Vi kan ikke se at det er tilfellet. I en uttalelse fra SFT av 19.07.2000 heter det blant annet at "På beredskapssektoren har det skjedd lite utviklingsmessig som har bedret effektiviteten av det mekaniske oljevernutstyret etter at Barentshavet Syd ble åpnet."
Ved måling av effektivitet av oljevernutstyr i forkant av leiteboring vil det være nødvendig å se på effektiviteten for bruk av utstyret i perspektiv av en helårlig virksomhet. Skulle oljevernberedskapen være utilstrekkelig i en del av året det ikke er aktuelt med leiteboring, vil det likevel være uholdbart å drive helårlig produksjonsboring på feltet. Slike forhold bør etter Natur og Ungdoms og Bellonas synspunkt avklares på et tidlig stadium.
Natur og Ungdom og Bellona ber om at Statoil må redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å øke effektiviteten til oljevernutstyret slik at sikkerheten blir like god i Barentshavet som på resten av sokkelen.
Krav fra Bellona og Natur og Ungdom
Om miljøfaglig vurdering:
- De underliggende etatene av Miljøverndepartementet, det vil si Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Polarinstitutt og Statens forurensingstilsyn, må foreta en konkret miljøfaglig vurdering av de aktuelle Torneroseblokkene, samt hvilke særskilte forutsetninger og krav det er aktuelt å stille for aktivitet på blokkene. I denne utredningsperioden må det ikke tillates petroleumsaktivitet i området.
- Blokkene som omfattes av PL 110 B er etter det vi kan vurdere delvis innenfor den 65 km sonen som er fastsatt av St. meld. nr 8 (2005-2006). En boretidsbegrensning blir vanligvis gitt for en hel utvinningstillatelse. Det må derfor pålegges boretidsbegrensninger, der det ikke bores i oljeførende lag i perioden 1. mars til 31. august, og den aktuelle boringen må derfor forskyves i tid til etter 31. august
Om null utslipp til sjø:
- Myndighetene må iverksette kravet om null fysiske utslipp og ikke gi tillatelse til utslipp fra boring av topphullet.
- SFT bør stille krav om at det blir gjort utredninger og tester av teknologien som sikrer null utslipp fra topphull der man utelukker at teknologien utgjør en større risiko for ulykke ved boring. Fram til denne dokumentasjonen er på plass, kan det ikke gis tillatelse til boring.
- Sekundært krever Natur og Ungdom og Bellona at definisjonen av topphull blir definert slik det ble forutsatt i grunnlagsutredningene til ULB, som dannet grunnlaget for gjenåpningen av Barentshavet syd i 2003. På bakgrunn av dette må utslippssøknaden til Statoil avvises da utslippene fra topphullet er nesten fire ganger så store som utredningen forutsatte.
- Statoil må pålegges å utrede volumet av og konsekvensene av totalt volum borekaks, ikke bare netto volum borekaks.
- Det må ikke gis utslippstillatelse før det kan garanteres at riggen har fysisk doble barrierer.
- Subsidiært må alle systemer med miljøfarlige kjemikalier ha fysiske doble barrierer, og disse kjemikaliene må være HOCNF-testet. Alle systemer som ikke har fysisk doble barrierer må HOCNF- testes.
- Så lenge kjemikalietestene ikke er tilpasset forholdene i Barentshavet kan man ikke gjennomføre boringer med kjemikalieutslipp. Myndighetene må derfor avvise Statoils søknad om å slippe ut 149 kg gule kjemikalier og 1 kg røde kjemikalier.
Om utslipp til luft:
- Det må ikke gis utslippstillatelse før Statoil har levert en søknad om utslippstillatelse hvor de oppgir en estimert mengde luftutslipp.
Om miljørettet risikoanalyse:
- Det må gjøres en kartlegging av bunnforholdene - forekomster av koraller og svamper før utslippstillatelse gis.
- Miljørisikoanalysen må minimum også inneholde en vurdering av skade for torskelarver, i tillegg til loddelarver.
- Miljørisikoanalysen for lodde må gjøres på nytt med bruk av skadenøkkel for arter med negativ bestandsutvikling
- Boretidspunktet bør flyttes vekk fra de sårbare sommermånedene.
- Akseptkriteriene bør være strengere for nordområdene enn for resten av norsk sokkel.
Om oljevernberedskap:
- SFT må kreve en kraftig forbedring av oljevernutstyr om det skal bli aktuelt med petroleumsvirksomhet i området.
- Subsidiært om SFT skulle innvilge søknad om boring på PL110B krever Natur og Ungdom og Bellona:
a) at våre krav om reponstid for beredskap tas til følge og
b) at Statoil må redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å øke effektiviteten til oljevernutstyret slik at sikkerheten blir like god i Barentshavet som på resten av sokkelen.
Bellona og Natur og Ungdom krever avslutningsvis SFT avviser Statoils utslippssøknad da søknaden innebærer et brudd med prinsippet om null utslipp til sjø og fordi oljevernberedskapen er for dårlig. Bellona og Natur og Ungdom krever dessuten at eventuell boring blir forskjøvet i tid, og at det ikke gis tillatelse til å bore i oljeførende lag i perioden 1. mars til 31. august.
Kilder
Aglen, A., Gjøsæter, H., Holst, J.C., Klungsøyr, J. & Olsen, E. 2005 Verdifulle områder for torsk, hyse, sild og lodde i området Lofoten - Barentshavet. Havforskningsinstituttet
Fiskeridirektoratet (13.01.04) TFO 2004 - fortrolig
Fossheim, M. 2006 Spatial structure of capelin larvae and zooplankton off the coast of northern Norway. Dr. scient. avhandling, Norges fiskerihøgskole, Universitet i Tromsø
Havforskningsinstituttet. Elektronisk kilde
HI (13.01.04) Re: TFO 2004 - fortrolig
HI og NP (2003) Miljø- og ressursbeskrivelse av området Lofoten - Barentshavet. Havforskningsinstituttet og Norsk polarinstitutt. Fisken og havet, nummer 6 -2000. Elektronisk kilde
Lovdata (2006) Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Elektronisk kilde
MD (24.02.06) Miljøvurderingene for TFO 2004 er offentlige. Elektronisk kilde
NP (01.10.03) Uttalelse til "Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet (ULB)"
OED (2003) Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet (ULB)
Oilinfo.no (2006) Russland strengest i Barentshavet. Elektronisk kilde, utskrift: 10.04.06
SFT (01.10.03) Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet (ULB). SFTs kommentarer til utredningen.
SFT (01.09.04) På vei mot null miljøfarlige utslipp. Elektronisk kilde
SINTEF (2003a) 5-a. Regulære utslipp til sjø ved driftsavvik - Spredning og deponering av kaks og slam. Spredning av produsert vann med doser på organismer. Sintef rapport STF F03027. Elektronisk kilde
SINTEF (2003b) Regulære utslipp til sjø ved driftsavvik (konsekvenser på miljø). Integrert med 5-a. Elektronisk kilde: Integrert med 5-a
SINTEF (2003c) Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet. Temastudie 7-d: Oljevern
Skeie, G.M. 2005 Miljørettet beredskapsanalyse - Tornerose. Rapport Nr. 2006-0581 Revisjon Nr. 00, Det Norske Veritas, Teknisk rapport for Statoil ASA
Spikkerud et al. 2006a MRABA brønn 7122/6-2 (Tornerose) - Sammendrag. Rapport Nr. 2006-0118 Revisjon Nr. 0, Det Norske Veritas, Teknisk rapport for Statoil ASA
Spikkerud et al. 2006b Miljørisikoanalyse for boring av brønn 7122/6-2 - Tornerose. Rapport Nr. 2006-0506 Revisjon Nr. 02, Det Norske Veritas, Teknisk rapport for Statoil ASA
Statoil (2006) Søknad om utslippstillatelse for planlagte utslipp ved boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B)
SSB 2006
St. meld. nr 49 (1988-89)
St. meld. nr 40 (1988-89) Åpning av Barentshavet syd for letevirksomhet
St. meld. nr 38 (2003-2004) Om petroleumsvirksomheten
St meld nr 14 (2004-2005) På den sikre siden, sjøsikkerhet og oljevernberedskap
St.meld. nr. 8 (2005-2006) Om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)
Hva mener du? Diskuter dette temaet i forumet. Gå tilbake til olje.