Natur og Ungdoms retningslinjer

Nedenfor beskrives hva som menes med korrupsjon, hvilke rutiner Natur og Ungdom har for å hindre korrupsjon og hva som skal gjøres når det er mistanke om eller påvist korrupsjon. Da det i denne sammenhengen er en del spesielle forhold knyttet til Natur og Ungdoms internasjonale partnersamarbeid, er disse rutinene skilt ut i en egen bolk til slutt. 

Hva er korrupsjon?  

Transparency International sin definisjon av korrupsjon er: “Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst”. Det kan også være for egen virksomhets gevinst, eller en tredjeparts gevinst.  

Korrupsjon dreier seg om å oppnå urettmessige fordeler, gjennom å f.eks. gi verdier, yte tjenester eller fremstille informasjon på en villedende eller feilaktig måte. Handlinger som faller inn under korrupsjonsbegrepet omfatter, men er ikke begrenset til, bestikkelser, underslag, utpressing, klientisme, bedrageri, urettmessig favorisering av en selv, slektninger eller venner. Den urettmessige fordelen kan både være av en økonomisk eller en ikke-materiell art. Med ikke-materielle fordeler menes det her f.eks. spesiell behandling, særlig beskyttelse, ekstra service, erverv av tillitsverv, eller kortere ventetid.  

Korrupsjon kan både forekomme gjennom en aktiv handling eller ved å la være å gjøre noe. Både den som gir og den som mottar urettmessige materielle goder eller tjenester begår korrupsjon. Antikorrupsjonsarbeidet i Natur og Ungdom tar utgangspunkt i at når noen har makt, når gevinstene er store, og risikoen er liten for å bli avslørt, er muligheten for korrupsjon til stede. 

Rutiner som gjelder i alle sammenhenger 

Natur og Ungdom har nulltoleranse for korrupsjon. Dette gjelder for ansatte og tillitsvalgte i Natur og Ungdom og i andre virksomheter som Natur og Ungdom forholder seg til i sitt arbeid. Natur og Ungdom skal forebygge korrupsjon. 

Opplæring  

Egne og partneres ansatte og tillitsvalgte skal ha god kjennskap til rutiner mot korrupsjon og gjennomgå nødvendig opplæring. Særlig oppmerksomhet skal rettes mot mindre bestikkelser i hverdagslige sammenhenger (f.eks. kunstige trafikkbøter, “ekstra” gebyrer). Minst én gang årlig skal det være gjennomgang av rutinene med de ansatte. For våre internasjonale partnere gjøres dette under våre feltbesøk. Arbeidsgiver skal sørge for nødvendig opplæring for å forhindre korrupsjon. Et viktig mål med denne opplæringen er at ansatte skal vite at det er lav terskel for varsling av korrupsjon eller mistanke om det. 

Gaver 

Gaver til enkeltpersoner kan kun gis og mottas når disse er av mindre økonomisk verdi. Gaver skal gis og mottas i full åpenhet, og de skal ikke medføre noen forpliktelser for mottakeren. Alle gaver som er mottatt, skal rapporteres til overordnet. Se også Retningslinjer for honorarer. 

Når det er mistanke om korrupsjon  

Følgende rutiner skal følges når en ansatt eller tillitsvalgt i Natur og Ungdom får mistanke om korrupsjon hos en person i Natur og Ungdom, i en internasjonal partnerorganisasjon eller i en annen virksomhet som Natur og Ungdom forholder seg til i sitt arbeid: 

• Daglig leder informeres umiddelbart, som igjen er ansvarlig for å informere og eventuelt å involvere leder 
• Det gjøres deretter en vurdering av om hvilke undersøkelser som må gjennomføres for å avkrefte eller bekrefte mistanken 
• Dersom det er daglig leder eller leder mistanken retter seg mot, skal man vurdere å gå i direkte dialog med revisor eller kreve gjennomgang av en uavhengig revisor. 
• Dersom det er mistanke om korrupsjon i en organisasjon, skal alle overføringer til denne settes på vent inntil mistanken er avkreftet. 

Sanksjoner  

Når korrupsjon blir avdekket, skal Natur og Ungdom: 

• Sørge for å få en skriftlig redegjørelse fra vedkommende person/ organisasjon/ virksomhet 
• Sikre at konkrete nødvendige og tilstrekkelige tiltak identifiseres og gjennomføres 
• Kreve at årsberetning skal kommentere forholdet 

Avhengig av sakens alvor og natur kan det i tillegg være aktuelt å: 

• Kreve tilbakebetaling av midler  
• Avslutte samarbeidsforholdet  
• Si opp / frata vedkommende verv (for ansatt/ tillitsvalgt i Natur og Ungdom) 
• Politianmelde forholdet 

Rutiner spesifikt for internasjonalt partnersamarbeid 

Natur og Ungdoms internasjonale arbeid er bygget på åpenhet og gjensidig tillit med våre partnere. Det er likevel slik at Natur og Ungdom har prosjekter i land som har krevende politiske utfordringer. Dette kan være demokratiunderskudd, lav grad av åpenhet og deltakelse fra sivilt samfunn i beslutningsprosesser, samt store utfordringer rundt korrupsjon. Natur og Ungdom må derfor hele tiden være oppmerksom på korrupsjonsfaren og arbeide aktivt for å motvirke korrupsjon. Nedenfor følger rutiner som skal veilede dette arbeidet. 

Valg av partnere 

Før inngåelse av samarbeid med nye partnere skal det alltid innhentes uavhengig vurdering av potensiell partner fra andre som Natur og Ungdom har tillit til. Utvikling av partnerrelasjoner bør starte i det små, med små midler involvert. På denne måten lærer vi partneren å kjenne før det blir snakk om større overføringer. 

Valg av prosjekter  

Et av de viktigste tiltakene Natur og Ungdom kan gjøre for å motvirke korrupsjon hos partnerne, er å utvikle prosjekter med lav risiko. Natur og Ungdom bør først og fremst  

involvere seg i små og oversiktlige prosjekter, med beløp som partnerorganisasjonene  

håndterer. I prosjekter med større overføringer til partnere skal det være god dialog med  

eventuelle offentlige forvaltningsorganer eller myndighetspersoner i Norge. Der det er større  

prosjekter skal prosjektene følges med særlig overvåkenhet. 

Åpenhet og innsyn 

Før og under forhandlinger om inngåelse av samarbeid redegjør Natur og Ungdom for sin holdning til korrupsjon og hvordan dette er nedfelt i kontraktsdokumenter og rutiner. Deretter skal det være en løpende og aktiv dialog med partnere for å forhindre korrupsjon. Natur og Ungdom skal etterspørre og eventuelt bidra til retningslinjer mot korrupsjon hos partner. De viktigste risikoområdene skal identifiseres. Det skal klart framgå at det er positivt og en forutsetning for det langvarige samarbeidet å arbeide mot korrupsjon, og at man oppfordrer til og forventer at det varsles ved mistanke om eller mulighet til korrupsjon. 

Det skal alltid brukes skriftlig standardkontrakt i samarbeid med partnere. Denne inneholder nødvendige krav om tiltak mot korrupsjon gjennom et punkt om at de ikke skal begå handlinger som kan defineres som korrupsjon, samt rett til opphør av samarbeid ved korrupt adferd. Vår rett til å velge revisor dersom vi ser det nødvendig er et sentralt krav i denne sammenhengen. 

Det skal være åpenhet og innsyn i alle ledd i samarbeidet med partnerne. Alle dokumenter som angår prosjektets innhold og finansiering skal være åpent tilgjengelig for begge parter. Natur og Ungdom skal også ha innsyn i årsrapporter og regnskap for hele partnerorganisasjonens virksomhet. 

Alle tilskuddsmidler skal overføres til kontoer som står i partnerorganisasjonens navn. Unntaksvis, og under særlige forhold, kan overføringer skje til kontoer som ikke er oppført i partnerorganisasjonens navn eller kontoer som partnerorganisasjonene disponerer i andre land. Slike unntak kan godkjennes der politiske forhold gjør direkte overføringer vanskelig, og når dette skjer i forståelse med tilskuddsgiver. 

Som en del av kontrollrutinen skal Natur og Ungdoms prosjektleder sikre at prosjektdokumenter behandles på flere nivåer i partnerorganisasjonen. Daglig leder i Natur og Ungdom og partnerorganisasjonen skal ha fri tilgang til all relevant dokumentasjon om prosjektene. Prosjektleder skal også sikre at alle relevante dokumenter og rutiner er tilgjengelig for gjennomsyn ved anmeldt eller uanmeldt besøk til partnere. Revisor skal også være forberedt på slike besøk og forventes å være åpen og imøtekommende. 

Kontroll  

Natur og Ungdom og Natur og Ungdoms partnere skal ha:  

• Detaljerte, nøyaktige, oversiktlige og tilgjengelige regnskapsrutiner  
• Sporbare utbetalinger  
• Ingen kontoer utenfor regnskapssystemet  
• Systematisk og oversiktlig oppfølging av kontraktsvilkår  
• Gode dokumentasjons- og arkivrutiner 
• Arbeidsavtaler skal være inngått før arbeidet starter, og ansettelser skal være demokratisk forankret i organisasjonen 

Prosjektansvarlige i Natur og Ungdom skal foreta grundig gjennomgang av partneres rapporter. Våre ansatte skal være opplært i og oppdatert på Mango’s Financial Management Health Check. Det skal være regelmessig gjennomgang av egne og partneres administrative rutiner og kontrollsystemer.  

Partnere skal ha et internt og uavhengig kontrollorgan for prosjekter. I mange tilfeller vil et slikt kontrollorgan være organisasjonens styre. Partnernes ansatte i prosjektet kan ikke selv utføre kontroll med prosjektet eller sitte i styret når slik kontroll gjennomføres. Kontrollorganet skal gjøres kjent med Natur og Ungdoms rutiner for varsling ved mistanke om korrupsjon.  

Natur og Ungdom skal ha regelmessige og relativt hyppige prosjektbesøk, for å gjøre det mulig å følge med på hva som skjer i prosjektene og om midlene er brukt til formålet. 

1. Formål
Denne retningslinjen skal sørge for god håndtering av personopplysninger i Natur og Ungdom, og at Natur og Ungdom oppfyller lovkrav om personvern. 

2. Gyldighet 

2.1. Disse retningslinjene gjelder for alle personopplysninger som behandles av Natur og Ungdom sentralt, i fylkeslagene og i lokallagene.  

2.2. Personopplysninger er opplysninger som kan knyttes til en enkeltperson. Det kan for eksempel være navn, adresse, telefonnummer, IP-adresse og bilder. Matpreferanser og allergier er også personopplysninger.  

2.3. Sensitive personopplysninger er opplysninger om etnisk   bakgrunn, politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, helseforhold, allergier, seksuell legning eller medlemskap i fagforening 

3. Prinsipper  

3.1. Alle ansatte, sentralstyremedlemmer, fylkesledere og landsstyremedlemmer må kjenne til retningslinjene for personvern.  

3.2. NU må få samtykke fra alle vi samler inn personopplysninger fra. Opplysningene kan ikke brukes til andre formål enn det som spesifiseres i samtykket, og hvert formål skal godkjennes for seg. Det skal komme tydelig fram hvordan opplysningene behandles, hvorfor og hvor lenge.  

3.3. Innhenting og oppbevaring av personopplysninger må ha hensikt og kunne begrunnes. Vi innhenter og oppbevarer kun det vi trenger. Annet skal slettes. 

3.4. Tilgang til personopplysninger skal kun gis til ansatte og tillitsvalgte som trenger det. 

3.5. Personer vi har oppbevart personopplysninger om har rett til å bli glemt. Vi skal derfor ha muligheten til å slette alle personopplysninger om personer i organisasjonen, også bilder.  

3.6. Natur og Ungdom sentralt skal konkretisere retningslinjene i tydelige og grundige rutiner for håndtering av personopplysninger. Det skal kunne dokumenteres at rutinene følges.  

4. Informasjon 

4.1. Ved innmelding i NU, som medlem eller NU-venn, skal det gis god informasjon om NUs rutiner for håndtering av personopplysninger på innmeldingsskjemaet. Den som melder seg inn må akseptere disse. Det samme gjelder ved opprettelse av Putsj-abonnementer. Rutinene skal ligge lett tilgjengelige på nettsida. 

4.2. Ved påmelding til sentrale og regionale arrangementer skal deltakeren akseptere en personvernerklæring for å melde seg på. 

5. Oppbevaring og bruk av personopplysninger 

5.1. Personopplysninger hentet inn i forbindelse med NU-seminar må håndteres forsiktig. Etter endt seminar må opplysningene fjernes fra internettlagring, og overflødig informasjon må slettes helt. Vi kan lagre den mest nødvendige informasjonen i låste mapper på serveren til Natur og Ungdom sentralt så lenge vi trenger dette til søknader om pengestøtte. Om man vil bruke e-postadresse eller telefonnummer til å informere om annet som skjer må man få bekreftelse fra deltakeren på at dette er i orden. 

5.2. Sentralt ansatte og tillitsvalgte som håndterer personopplysninger må signere en taushetserklæring om dette. 

5.3. Opplysninger i fysisk format, som registreringsskjemaer, ringelister, personaldokumenter og verveslipper, oppbevares i låsbare skap.  

6. Bilder 

6.1. Dersom bilder av en seminardeltaker skal publiseres i NUs kanaler eller oppbevares skal deltakeren ha gitt aktivt samtykke til dette i påmelding til seminaret. 

6.2. Navn på identifiserbare avbildede personer blir lagret sammen med bildene både online og offline. Dette for å kunne fjerne alle bilder av bestemte personer ved forespørsel. 

6.3. Unntak kan gjelde på offentlige steder, i demonstrasjoner og lignende. Hvis du er usikker, be om samtykke.   

 7. Avvik  

7.1. Personopplysninger på avveie1, eller andre brudd med våre rutiner og retningslinjer, skal meldes til Datatilsynet innen 72 timer. Den som oppdager slike feil melder fra til daglig leder. Daglig leder har ansvar for avviksmelding.  

Natur og Ungdom skal være en trygg organisasjon. Det vil si å være en trygg arena for alle deltagere på våre aktiviteter, arrangementer og plattform, og skape trygge rammer for medlemmer, tillitsvalgte og ansatte. 

Det innebærer en bevisstgjøring av alle ledere og ansatte med tanke på forebygging og håndtering av grenseoverskridende handlinger, at Natur og Ungdom tar sitt ansvar på alvor dersom slike saker dukker opp, og vil være varsom og klar i behandlingen av disse. 

Her finner du retningslinjer for mottak av varsler og håndtering av saker som innebærer seksuell trakassering, grenseoverskridende seksuell adferd eller, overgrep eller diskriminering i Natur og Ungdom. 

Når er det en sak for Natur og Ungdom? 

1. En i Natur og Ungdom er mistenkt eller anklaget for å ha utøvd handling som bryter med disse retningslinjene mot en eller flere personer i eller utenfor organisasjonen. 

2. En har en bekymring eller får kjennskap til at en i Natur og Ungdom er utsatt for grenseoverskridende seksuell atferd, diskriminering eller overgrep av noen i eller utenfor organisasjonen. 

Definisjoner og omfang 

Disse retningslinjene gjelder følgende forhold før, under og etter Natur og Ungdoms arrangementer og aktiviteter: 

Seksuelle overgrep: Ufrivillige seksuelle handlinger gjort av en person mot en annen i en relasjon av tillit eller tvang. Dette inkluderer seksuelle handlinger eller ytringer som en person med høyere alder og/eller mer makt gjør mot et barn eller ungdom som ikke forstår handlingene, ikke har nok erfaring eller kunnskap til å komme seg ut av det. 

Grenseoverskridende seksuell adferd: Handlinger som bryter med de grenser en person har for å beskytte sin integritet. Dette kan være, men er ikke begrenset til, uønskede seksuelle tilnærmelser, oppfordring om seksuelle tjenester, verbal eller kroppslig atferd av seksuell natur som oppleves ydmykende og/eller invaderende. 

Seksuell trakassering: Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. I seksuell ligger at det spiller på kropp, kjønn og seksualitet. Oppmerksomhet omfatter både verbal, ikke-verbal og fysisk atferd. Seksuell trakassering inkluderer forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn / kjønnsidentitet og kan i de tilfeller betegnes som kjønnsmobbing. 

Psykisk overgrep: Omfatter alle måter å skade, skremme eller krenke noen på, men som ikke er direkte fysiske i sin natur. Typiske tilfeller av psykisk vold er der noen bruker en maktposisjon eller trussel til å for eksempel styre, dominere, degradere eller ydmyke andre. 

Diskriminering: Diskriminering er direkte eller indirekte forskjellsbehandling blant annet på grunn av etnisitet (herunder nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk), religion, legning, kjønn, livssyn og/eller funksjonsnedsettelse. 

Prinsipper 

Alle sentralstyremedlemmer, fylkesledere, utvalgsmedlemmer, valgkomitémedlemmer medlemmer av landsstyret (videre omtalt som tillitsvalgte) og ansatte i Natur og Ungdom skal være kjent med og følge disse prinsipper: 

1. En tillitsvalgt eller ansatt i Natur og Ungdom skal ikke utnytte eller krenke andre seksuelt. Samtykke fra den annen part fritar ikke den enkelte for ansvar. 

2. Den som får mistanke om eller kjennskap til seksuelle krenkelser skal ta opp saken slik det beskrives i rutinene. 

3. De involverte skal møtes med tiltro, respekt og varsomhet. 

4. Eventuelle saker skal behandles forsvarlig, både overfor den utsatte og den som er anklaget for seksuelt overgrep og/eller grenseoverskridende seksuell atferd. 

5. Hensynet til fornærmede skal gis størst vekt i det videre arbeidet. Organisasjonens medlemmer skal trygges under forhold der det fremkommer en som er mistenkt for grenseoverskridende seksuell atferd. 

6. Det skal gis korrekt og sannferdig informasjon om saker som blir kjent i organisasjonen. Omfanget av nødvendig informasjon og hvem som skal informeres vurderes fra sak til sak. 

Rutiner for den som mottar mistanke, melding eller anklage 

1. Vær rolig, trygg og til stede. Lytt nøye. Bekreft at du hører og tar vedkommende på alvor. Vis at du tar ansvar og vil hjelpe med veien videre. 

2. Sikre trygge omgivelser for den som er utsatt for noe. Det kan være aktuelt med akutt hjelp fra politi, legevakt og voldtektsmottak. 

3. Ingen som får tips eller betroelser om slike forhold skal sette i gang etterforskning på egenhånd. 

4. Du kan ikke love å holde det hemmelig. Fortell heller at du skal hjelpe, og informer om hva du gjør videre. Du skal opptre fortrolig overfor den som forteller, men har meldeplikt overfor daglig leder/leder. 

5. Varsle direkte til daglig leder og/eller leder. Hvis ikke dette er mulig, varsle din regionssekretær, ansvarssentralist eller andre nære ansvarspersoner i organisasjonen. 

Videre prosess i håndtering av varsler 

Leder og daglig leder har ansvar for å påse at Natur og Ungdoms vedtatte rutiner og retningslinjer følges. Leder, daglig leder og 1. nestleder har ansvar for å håndtere varsler og følge opp saker. Alle varsler og bekymringsmeldinger håndteres med respekt og fortrolighet. 

Påfølgende punkter er veiledning for hvordan dette gjøres: 

1. Sørg for at alle involverte ivaretas. I akutte saker, sørg for trygge omgivelser for de involverte og eventuelt oppfølging fra politi, legevakt og/eller voldtektsmottak.  

2. Ved mistanke om straffbare forhold på et Natur og Ungdom-arrangement, på kontoret eller i NU-sammenheng skal politiet varsles.  

3. Ved mistanke om straffbare forhold mellom medlemmer i Natur og Ungdom som ikke finner sted i Natur og Ungdom-sammenheng vil Natur og Ungdom oppfordre den som er utsatt for noe til å anmelde forholdet. Daglig leder/leder kan bistå med dette. Organisasjonen vil som utgangspunkt støtte den fornærmede part dersom vedkommende velger å gå til anmeldelse. 

4. Daglig leder/leder orienterer arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget har i utgangspunktet taushetsplikt overfor resten av organisasjonen. Vurder grundig hvorvidt og hvor mye andre eventuelt trenger å vite. 

5. Det skal gjennomføres samtaler med utsatt part for å få informasjon om hva som har skjedd. Samtale med anklaget part skjer vanligvis ikke før politiet er ferdig med å etterforske.  

6. Det oppnevnes kontaktpersoner for medlemmer som er involvert, både fornærmede og anklagede. 

7. Om de involverte er under 18 år, skal foresatte orienteres fortløpende. Dette gjelder ikke om foresatte selv er involvert. Det kan være aktuelt å sende bekymringsmelding til barnevernet. 

8. Natur og Ungdom kan anmelde forhold ved mistanke om lovbrudd i forbindelse med organisasjonens aktivitet. Daglig leder/leder plikter å vurdere dette. Dersom det er aktuelt for Natur og Ungdom å gå til anmeldelse, skal leder/daglig leder legge saken frem for arbeidsutvalget. Synspunkter fra den som er utsatt for overgrep og eventuelt foreldre/foresatte skal innhentes og tillegges vekt før beslutning fattes. 

9. Daglig leder/leder kan kontakte LNU Trygg for bistand med håndtering av saker.  

10. Natur og Ungdom kan tilby økonomisk støtte til psykisk helsehjelp for involverte. 

11. Anmeldelse eller bekymringsmelding skal behandles konfidensielt. Retningslinjer gitt i forvaltningsloven om oppbevaring av taushetsbelagte opplysninger, arkivloven og personopplysningsloven skal følges.  

12. Innhenting av opplysninger om saken, samt annen nødvendig kommunikasjon for å kunne behandle saken, skal gjøres varsomt gjennom sikre kanaler som e-post, telefon eller fysisk post. 

13. Primært daglig leder, eventuelt også leder, men ingen andre kan uttale seg offentlig i saken på vegne av Natur og Ungdom. Av hensyn til særlig fornærmede, må det vurderes nøye om uttalelser bør gis. 

14. Det fremste hensynet i behandling av saken er å gjøre det grundig og på ovennevnte måte, men for å redusere belastningen for de involverte skal det også etterstrebes raskest mulig konklusjon i saken. 

15. Når en ansatt er mistenkt/anklaget/anmeldt er det arbeidsgiver ved daglig leder som håndterer saken i tråd med de arbeidsrettslige reglene på området. 

Respons på brudd av retningslinjene 

1. Arbeidsutvalget behandler brudd på retningslinjene, og kan vedta å varsle andre organisasjoner i saker der det er relevant. 

2. Anklagede kan suspenderes fra medlemskap, verv og all aktivitet i alle ledd i organisasjonen inntil saken er avsluttet. Arbeidsutvalget kan foreta en slik suspensjon uten å varsle sentralstyret. 

3. Når saken er avsluttet vurderes eksklusjon fra medlemskap, verv og all aktivitet i alle ledd i organisasjonen. Ingen kan ekskluderes uten først å ha fått mulighet til å forklare seg. Et enstemmig arbeidsutvalg kan ekskludere etter vedtak om suspensjon. Den ekskluderte har mulighet til å anke beslutningen til sentralstyret. 

4. Dersom daglig leder eller et medlem av arbeidsutvalget er anklaget behandles saken av det øvrige arbeidsutvalget. Dersom flere i arbeidsutvalget og/eller daglig leder er anklaget samtidig behandles saken av sentralstyret. 

Forebygging og rutiner i det daglige 

1. Alle arrangementer i regi av Natur og Ungdom sentralt skal ha en beredskapsplan med instruks for håndtering av seksuelle krenkelser under arrangementet. 

2. Sentralstyremedlemmer og ansatte skal kurses i temaet minst én gang i året, gjerne i forkant av et større arrangement.  

3. Sentralstyremedlemmer og ansatte må ved tiltredelse levere en politiattest avgrenset til barneomsorg, som opplyser om eventuelle merknader angjeldende seksualforbrytelser mot barn eller voksne, drap, narkotikaforbrytelser (med tidsbegrensning, og det som opplyses om er saker med strafferamme på 6 måneders fengsel eller mer) og grov volds- eller ranskriminalitet. Personer som framviser politiattest med merknad, eller ikke framviser politiattest, kan ikke være ansatt eller sentralt tillitsvalgt i Natur og Ungdom. 

1. Formål 

 1.1 Putsj er Natur og Ungdoms magasin og medlemsblad. Putsj er et nett– og papirmagasin som sendes ut til organisasjonens medlemmer. Natur og Ungdoms miljøpolitiske plattform ligger til grunn for tekster hvor forfatteren uttaler seg på vegne av Putsj. 

1.2 Det er et mål at flest mulig skal lese Putsj. Magasinet skal derfor sendes til faste abonnenter og deles ut som en viktig del av Natur og Ungdoms informasjonsarbeid. Nettmagasinet skal spres aktivt for å nå ut til flere lesere. 

1.3 Putsj skal være godt og spennende lesestoff for unge med hovedvekt på saker om miljøvern, ung aktivisme og kulturstoff. Det er et mål å vise de store linjene i kampen for et bedre miljø og en bedre verden gjennom et bredt spekter av reportasjer og intervjuer. Magasinet skal vise at det nytter å engasjere seg. 

1.4 Putsj skal være en innfallsport til Natur og Ungdom og et magasin som sprer engasjement om samfunnsspørsmål generelt og miljøvern spesielt. 

1.5 Putsj skal ivareta sin viktige rolle i å bidra til at ungdommer engasjerer seg, blir medlemmer og forblir medlemmer. 

1.6 Putsj skal skape engasjement på en annen måte enn det NUs daglige miljøvernarbeid gjør. Magasinet skal søke å være en styrke for organisasjonsutviklingen og økonomien i organisasjonen. 

1.7 Redaksjonen skal bestå av unge journalister, fotografer og illustratører som jobber frivillig. Redaksjonen ledes av ansatt magasinredaktør og grafisk designer. 

1.8 Strategiene som vedtas av landsstyret legger de konkrete planene for Putsj for hvert enkelt halvår. 

2. Putsj sitt innhold

2.1 Putsj har ikke redaktørplakat. Det betyr at landsstyret kan påvirke innholdet i magasinet. Utover dette skal Putsj følge Vær Varsom- og tekstreklameplakaten. Landsstyrets leder er ansvarlig redaktør. 

2.2 Magasinredaktør og ansvarlig redaktør har ansvar for magasinets profil og innhold, samt at annonsene er innenfor retningslinjene vedtatt av landsstyret og sentralstyret. Redaktørene er ansvarlige for at magasinet lages i henhold til retningslinjene for Putsj. Redaktørene skal derfor kjenne til alt innhold før trykking og publisering. Magasinredaktør skal også forsikre at ansvarlig redaktør kan gjøre seg kjent med innholdet.  

2.3 Redaktørene rapporterer til landsstyret om innholdet i og utviklingen av både nett og magasinutgaven. Landsstyret evaluerer Putsj to ganger i året. Magasinredaktør har ansvar for at evalueringen blir fulgt opp av redaksjonen. 

3. Redaktørenes arbeid

3.1 Magasinredaktør leder redaksjonens arbeid. Redaktørene er ansvarlig for at det legges langsiktige planer for utvikling både av magasinet og på nett. Innad i redaksjonen har magasinredaktør det avgjørende ordet i spørsmål som har med magasinets profil og innhold å gjøre. 

3.2 Ansvarlig redaktør har det personlige og fulle ansvaret for innholdet som publiseres i magasinet og på Putsj sin nettside, og skal være kjent med innholdet før publisering. 

3.3 Regnskapet til Putsj føres av økonomisjef, og er en del av Natur og Ungdoms regnskap. Før arbeidet med neste års budsjett tar til, skal redaktørene bringe redaksjonens ønsker og planer videre til daglig leder og landsstyret. 

3.4 Redaktørene er sammen med daglig leder ansvarlig for søknadsarbeid og underbudsjett for Putsj. Dette må være innenfor rammene i Natur og Ungdoms budsjett. 

1. Formål

Disse retningslinjene tar for seg bestemmelsene for reisedekning i Natur og Ungdom i forbindelse med nasjonale arrangementer og møter. 

2. Hva det gis reisedekning til

2.1 Seminarer nevnt i arbeids- eller organisasjonsprogrammet, aktivistkurs, samt faglige seminarer i regi av sentralleddet i Natur og Ungdom ytes det reisedekning til for deltakere, praktisk komité og foredragsholdere, så fremt det er økonomisk dekning for det. I enkelte tilfeller vil reisedekningene bli utbetalt av fylkeslagene. 

2.2 Deltakere som eventuelt ikke har sjekket inn på arrangementet vil ikke motta reisedekning. Deltakere på seminarer må ha betalt medlemskap av Natur og Ungdom i inneværende år for å få reisedekning, med mindre annet er avtalt med daglig leder. Unntaket for dette er landsmøtet, hvor deltakerne må ha betalt medlemskap i året før, og Grønt Spatak, der alle deltakere får reisen dekket. 

2.3 Det ytes reisedekning til landsstyremøter og landsstyrerelaterte reiseoppdrag. Dette gjelder kun medlemmer i landsstyret i tillegg til sekretariatet og sentralstyret kun på sentralt initierte reiseoppdrag. Fylkesstyremedlemmer får dekket reise til landsstyremøter etter avtale. 

2.4 Gjennomføring av arbeids- og organisasjonsprogram for det sentrale sekretariatet og sentralstyret dekkes, så fremt det er økonomisk dekning for det. Valgkomiteen får sine reiseutgifter dekket. 

2.5 Representasjon for Natur og Ungdom på innenlandske arrangementer dekkes dersom dette er avklart med daglig leder på forhånd. Representasjonen skal være fra Natur og Ungdoms sentrale ledd. 

2.6 Jobbintervjuer i Natur og Ungdom dekkes, så fremt det er økonomisk dekning for det. 

3. Hva det ikke gis reisedekning til

3.1 Nasjonale aksjoner og markeringer gir ikke rett til reisedekning. Unntak fra dette kan innvilges av arbeidsutvalget. 

3.2 Rettssaker gir ikke rett til reisedekning. Unntak fra dette kan innvilges av arbeidsutvalget. 

3.3 Reise til eller fra andre steder enn et medlems hjemkommune(r) gir ikke rett til reisedekning. Dette gjelder også reise som kombinasjon av Natur og Ungdom-arrangementer og ferie. Unntak for dette må avtales og avklares med daglig leder. 

4. Reisen

4.1 Natur og Ungdom dekker reise med mest miljøvennlige framkomstmiddel. 

4.2 Alle flyreiser skal godkjennes på forhånd. Det skal ikke flys på strekninger under 1000 kilometer, med mindre annet er avtalt med daglig leder. Ved flyreiser skal man velge reiser med færrest mulig overganger. 

4.3 Dersom deltakeren er sent ute med å bestille billetter eller på annen måte fordyrer reisen, må vedkommende selv betale mellomlegget, med mindre dette er avklart med daglig leder på forhånd. Dette gjennomføres ved trekk i utbetalingen eller innkreving av mellomlegget via faktura. 

4.4 Bruk av egen bil dekkes etter Statens vegvesens satser for skattefri godgjørelse (kilometergodtgjørelse). Beløpet er det samme for elbiler, hydrogenbiler og fossilbiler. Natur og Ungdom dekker utgifter for ferge og bompenger. 

4.5 Dersom noe skulle gå galt på reisen til og fra, har deltakeren eller dens foresatte ansvar for å ordne opp i det, selv om Natur og Ungdom er behjelpelige så langt det går.

5. Andre utgiftsdekninger

5.1 Natur og Ungdom dekker ikke deltakeres utgifter utover reise. Mat og hotellovernatting dekkes i utgangspunktet ikke, men kan unntaksvis og etter avtale med daglig leder og arbeidsutvalget dekkes.

6. Utfylling og innsending av skjema

6.1 For at reisedekningen skal bli utbetalt, må ferdig utfylt reisedekningsskjema sendes inn sammen med kvittering for alle billettene som søkes dekket. Ved utenlandsreise må originalbillettene sendes inn. Skjemaet må også bekrefte at eventuell deltakeravgift er betalt. En kan ikke ettersende billetter. Reisestrekning, pris og dato må fremgå av billettene eller reisedekningsskjemaet, og skjemaet må være signert. 

6.2 Reisedekningsskjema må sendes inn til Natur og Ungdom senest tre uker etter at arrangementet sluttet. Dersom dato for innsending av reisedekningsskjema er mer enn tre uker etter arrangementets slutt, har den reisende ikke lenger rett til å få utbetalt reisedekning. Skjema og billetter kan sendes i retur ved behov. Unntak fra dette må avklares med daglig leder. 

7. Utbetaling og klager

7.1 I reisedekningen kan man bli trukket for eventuell manglende innbetalt deltakeravgift og eventuelle straffegebyrer ved for lite påført porto ved innsendingen.  

7.2 Utbetalinger på mindre enn 50,- kr etter at straffeportoomkostninger og manglende innbetaling av deltakeravgift er trukket fra, vil ikke bli utbetalt. 

7.3 Reisedekninger som oppfyller ovennevnte krav skal helst utbetales i løpet av tre uker etter at fristen for innsending er utløpt. Dersom dette er vanskelig av administrative eller økonomiske grunner, skal de aktuelle varsles om dette. 

7.4 Økonomisjef er ansvarlig for at reisedekninger vurderes, føres og utbetales i overensstemmelse med disse retningslinjene. Arbeidsutvalget fungerer som klageinstans i saker som angår retningslinjene for reisedekning. 

1. Formål 

Disse retningslinjene tar for seg bestemmelsene knyttet til etikk i Natur og Ungdom – herunder tillitsforhold, arbeidsmiljø, inkludering og ansvar.  

 2. Gyldighet 

Retningslinjene gjelder for alle sentralstyremedlemmer, utvalgsmedlemmer, fylkesledere, valgkomitémedlemmer, landsstyret (videre omtalt som tillitsvalgte) og alle ansatte i Natur og Ungdom.   

Alle tillitsvalgte og ansatte skal signere på retningslinjene når de tiltrer sine stillinger eller verv. Brudd på de etiske retningslinjene skal meldes til daglig leder eller styreleder og kan medføre sanksjoner etter vurdering av bl.a. alvorlighetsgrad.  

3. Vi plikter å bevare tilliten til organisasjonen 

Som tillitsvalgt eller ansatt i Natur og Ungdom forventes det en grunnleggende innstilling som er i samsvar med organisasjonens overordnede prinsipper. Tillit er en forutsetning for at arbeidet vårt skal lykkes. Dette gjelder både overfor mennesker i Natur og Ungdom og utenfor. Vi forplikter oss til å fremme Natur og Ungdoms politikk og ikke andre politiske standpunkt når vi opptrer i kraft av våre verv eller stillinger.  

 4. Vi plikter å jobbe for et godt arbeidsmiljø 

Tillitsvalgte og ansatte i Natur og Ungdom skal bidra til å inkludere og opptre positivt overfor alle andre som jobber i organisasjonen. Vi skal bidra til god informasjonsflyt og gode beslutningsprosesser. Vi plikter å skape et godt arbeidsmiljø for alle rundt oss.  

 5. Vi plikter å være bevisste rundt likestilling, inkludering, mobbing og rasisme 

All ungdom har en like stor plass i Natur og Ungdom. Vi skal jobbe for at alle sikres like muligheter i organisasjonen. Vi skal aktivt motarbeide mobbing og trakassering på arbeidsplassen og i organisasjonen. 

6. Vi plikter å opptre ansvarlig overfor hverandre og andre ledd i Natur og Ungdom 

Alle Natur og Ungdoms tillitsvalgte og ansatte skal til enhver tid følge og håndheve norsk lov. Mellom medlemmer i landsstyret, de ansatte, sentralstyret og den øvrige medlemsmassen, vil det alltid være en ulikhet i formell og uformell makt. Den uformelle makten vil ofte være mest betydningsfull i sosiale situasjoner. Dette gjør at man til enhver tid vil være i en maktposisjon overfor andre i organisasjonen og skal bruke denne tilliten med varsomhet. Dette innebærer blant annet at:  

1. Det skal ikke forekomme rusgiftbruk på Natur og Ungdoms arrangementer. Et arrangement regnes som avsluttet etter at fullstendig program er gjennomført, og etter at eventuelle medlemmer vi er ansvarlige for har returnert hjem eller til andre ansvarspersoner.  

2. Vi skal opptre respektfullt overfor alle andre tillitsvalgte og medlemmer av organisasjonen.  

3. Vi skal på ingen måte utnytte vår posisjon for å oppnå økonomisk, materiell eller personlig vinning.   

4. Vi skal på ingen måte misbruke vår posisjon for å oppnå romantiske eller seksuelle relasjoner. Ved varige romantiske relasjoner mellom et sentralstyremedlem/landsstyremedlem og en ansatt, plikter partene i forholdet å opplyse de ansatte og sentralstyret om forholdet.    

5. Sentralstyremedlemmer og ansatte kan ikke inngå romantiske eller seksuelle forhold med medlemmer av organisasjonen som er under 18 år.   

7. Vi plikter å varsle ved brudd på disse retningslinjer og/eller norsk lov 

Ansatte og nasjonalt tillitsvalgte plikter umiddelbart å melde vesentlige brudd, eller mistanke om vesentlige brudd på disse retningslinjene til daglig leder eller medlemmer av arbeidsutvalget.    

Ved kjennskap til, eller ved mistanke om at det i tilknytning til Natur og Ungdom sin virksomhet er begått lovbrudd, plikter daglig leder og arbeidsutvalget å vurdere om politianmeldelse skal foretas, eller om fornærmede selv bes vurdere det. Ved mistanke om alvorlige lovbrudd som involverer personer under 18 år, skal vedkommende sine foresatte alltid varsles.  

8. Respons på brudd av retningslinjene 

Vesentlige brudd på de etiske retningslinjene behandles av daglig leder eller av arbeidsutvalget. Dersom daglig leder eller et medlem av arbeidsutvalget har brutt de etiske retningslinjene behandles saken av det øvrige arbeidsutvalget. Dersom flere i arbeidsutvalget og/eller daglig leder har brutt de etiske retningslinjene samtidig behandles saken av sentralstyret. I Natur og Ungdom skal alle varsler eller bekymringsmeldinger håndteres med respekt og fortrolighet. Medlemmer kan suspenderes og ekskluderes etter Natur og Ungdoms vedtekter.    

1. Formål 

1.1 Disse retningslinjene skal være veiledende for de som har ansvaret for økonomien i Natur og Ungdom. De sier noe om hvilke rutiner og regler organisasjonen skal ha og hvordan de skal følges opp.  

1.2 Retningslinjene skal gjennomgås på landsstyrets siste ordinære møte før sommeren slik at sittende landsstyre og sentralstyre er kjent med innholdet. 

2. Budsjett 

2.1 Budsjettet består av hovedbudsjettet og underbudsjetter. Underbudsjettene setter rammene for organisasjonsprogrammet og arbeidsprogrammet, i tillegg til drift og andre administrative deler av virksomheten.  

2.2 Daglig leder har ansvaret for å utarbeide forslag til budsjett og legge det frem for økonomirådet, arbeidsutvalget og sentralstyret. Sentralstyret innstiller på budsjett overfor landsstyret. Budsjettet vedtas av landsmøtet etter innstilling fra landsstyret.  

2.3 Daglig leder godkjenner faggruppebudsjetter for regnskapsåret. Faggruppene i sentralstyret og fagutvalg nedsatt av landsstyret er selv ansvarlige for økonomien i gruppa.  

2.4 Faggruppene i sentralstyret skal etter beste evne bidra til å styrke organisasjonens økonomi. Midler som følger konkrete prosjekter, skal følge prosjektet til det avsluttes.  

2.5 Faggruppenes overskudd overføres til gruppas budsjett for neste år inntil en øvre grense på kr 20 000. Eventuelle underskudd forutsettes dekket opp av gruppa gjennom neste års økonomiarbeid.  

2.6 Landsstyret skal revidere budsjettet i løpet av første halvår. Revideringen skjer på bakgrunn av forslag fra daglig leder og sentralstyret. 

3. Regnskap 

3.1 Organisasjonens regnskap revideres av landsmøtevalgt revisor. Revisjonen skal fortrinnsvis skje i løpet av første påfølgende halvår.  

3.2 Revidert regnskap legges frem til orientering for landsstyret på første møte etter ferdigstilt revisjon, og for første landsmøte etter dette.  

3.3 Faggruppene i sentralstyret ajourfører sine regnskap kontinuerlig og legger frem avsluttende regnskap for daglig leder hvert år.  

3.4 Landsstyret innstiller til landsmøtet på valg av revisor som del av budsjettforslaget.  

4. Salg 

4.1 Fakturering av salgsartikler fra hovedkontoret skjer fortløpende. Fakturaen sendes ut sammen med varene.  

4.2 Fakturaer skal purres annenhver måned.  

4.3 Ved salg av materiell skal det opplyses om MVA i salgspris. MVA skal også oppføres på faktura for materiell og annonser.  

5. Søknadsarbeid 

5.1 De enkelte faggruppene på kontoret har ansvar for å skaffe til veie de nødvendige midler for sin gruppes drift og gjennomføring av arbeidsprogram.  

5.2 Daglig leder står ansvarlig for sending av driftsstøttesøknader.  

5.3 Søknader om midler på over 50.000 kr til Natur og Ungdoms hovedkontor skal gjennomgås og signeres av daglig leder eller en annen person i arbeidsutvalget før utsending.  

5.4 Daglig leder har ansvar for å ferdigstille regnskap til rapportering, og følge opp utbetaling av tilsagn og rapporteringsfrister. 

5.5 Inntekter fra søknader skal inntektsføres når de er overført Natur og Ungdoms konto. Dersom enkelte søknadsinntekter ikke er overført konto når året er omme, skal inntekten føres på tilsagnsgivers kundereskontro og følges opp gjennom purrerutinene.  

5.6 Søknader om ekstern støtte til større prosjekter i for eksempel faggrupper eller utvalg skal bidra til å dekke kontorutgifter i NU. Fastsatt prosentsats er 10 % for prosjekter uten egne ansatte, og 15 % for prosjekter med egne ansatte.  

6. Fullmakter 

6.1 Daglig leder står som disponent for Natur og Ungdom og tegner for organisasjonen. Daglig leder kan gi andre begrensede fullmakter, blant annet for uttak i bank.  

6.2 Store økonomiske forpliktelser kan jf vedtektenes kapittel 9, § 3 kun gjøres av daglig leder og leder i fellesskap. Dette skal være behandlet av sentralstyret i forkant.  

6.3 Daglig leder har uttaksrett på Natur og Ungdoms konti. Arbeidsutvalget kan kun ta ut penger dersom to sammen signerer. Regnskapsfører har fullmakt til å utføre betalinger gjennom elektroniske betalingssystemer.  

6.4 Alle kjøp på organisasjonens regning over 5000 kr skal godkjennes av daglig leder i forkant. 

7. Økonomirådet

7.1 Natur og Ungdoms økonomiråd skal påse at organisasjonens økonomi holdes innenfor sunne rammer angående likviditet, egenkapital og drift. Den generelle økonomistyringen, og budsjett- og inntektsarbeidet er det naturlig for økonomirådet å følge spesielt opp. 

7.2 Rådet skal bestå av personer med god kjennskap til organisasjonens økonomi, samt leder. Daglig leder fungerer som rådets sekretær. 

7.3 Økonomirådet nedsettes av Arbeidsutvalget ved behov.  

7.4 Landsmøtet skal årlig få fremlagt økonomirådets beretning om foregående års økonomiske arbeid og den økonomiske situasjonen i organisasjonen. 

8. Økonomisk ansvar ved bruk av leiebil 

8.1 Ved bruk av leiebil i regi av Natur og Ungdom er det til enhver tid sjåføren som har hovedansvar for bilen.   

8.2 Sjåføren dekker eventuelle bøter og gebyrer en pådrar seg ved bruk av bilen.  

8.3 Natur og Ungdom dekker forsikringskostnader og andre kostnader som følge av skader. Skader som oppstår ved uvettig kjøring dekkes av sjåføren.  

8.4 Dersom en bil som leies av Natur og Ungdom benyttes til privat formål, er sjåføren ansvarlig for enhver skade som oppstår.  

8.5 Daglig leder godkjenner leie og bruk av leiebil. AU er klageinstans dersom det skulle oppstå uklarheter rundt skadetilfeller. 

9. Inntektsarbeid 

9.1 Økonomiske avtaler Natur og Ungdom gjør med organisasjoner, bedrifter og firmaer skal godkjennes i våre demokratiske organer. Avtaler på fylkesplan må godkjennes i fylkesstyret. Nasjonale avtaler må godkjennes av arbeidsutvalget. Kontroversielle saker skal behandles i landsstyret.  

 9.2 Interesseorganisasjoner, bedrifter eller firmaer som støtter Natur og Ungdom økonomisk kan opplyse om dette i sine internskriv. Ytterligere kommunikasjon spesifiseres i avtalen. AU gjør løpende vedtak om dette, og sentralstyret skal orienteres ved første påfølgende møte.   

9.3 Dersom det oppstår konflikter knyttet til økonomiske avtaler inngått av Natur og Ungdoms sentralledd, behandles saken av organet som inngikk avtalen.  

De siste femti årene har sivil ulydighet vært et viktig virkemiddel i miljøkampen i Norge. De siste tretti årene har Natur og Ungdom vært en sentral aktør i en stor andel av aksjonene. For å oppnå viktige samfunnsendringer krever det en befolkning som står opp mot urett og kjemper for hensyn som for lett kan overkjøres av et flertall. Derfor er sivil ulydighet en viktig del av demokratiet.   

Å bruke sivil ulydighet er en svært individuell handling som avhenger av hver enkelt sin alvorlige personlige overbevisning om at det er moralsk riktig for personen å bryte loven i arbeidet med en sak man er engasjert i. Selv om Natur og Ungdom som organisasjon benytter sivil ulydighet som et verktøy ved at vi initierer, mobiliserer og tilrettelegger for aksjoner, så er det de individuelle aksjonistene som står til ansvar for aksjonene når de gjennomføres.  

1. Formål

1.1 Natur og Ungdom slår fast at klima- og miljøkrisen er så akutt og omfattende at man noen ganger er nød til å ta i bruk normbrytende aksjonisme. Denne retningslinjen fastsetter hovedprinsippene som Natur og Ungdom mener ligger til grunn for en god aksjon. Retningslinjen skal være hovedverktøyet for å vurdere hvorvidt Natur og Ungdom skal gjennomføre eller delta på en aksjon.  

2. Gyldighet  

2.1 Denne retningslinjen skal gjelde for alle sivilt ulydige aksjoner der Natur og Ungdom fremstår som delaktig. Dette gjelder hvis Natur og Ungdom sitt navn brukes i aksjonen eller i media, og i aksjoner om temaer NU har politikk på, når deltakere i aksjonen har verv som lokallagsleder, fylkesleder, landsstyrerepresentant eller sentralstyremedlem i Natur og Ungdom. 

 3. Hovedprinsipp  

3.1 Aksjonene skal skape mer oppmerksomhet rundt saken enn rundt aksjonsformen.  

3.2 Aksjonene skal skape økt støtte for vår sak i befolkningen.   

3.3 Det skal være en tydelig kobling mellom målet for aksjonen og aksjonsformen som velges. Det skal være tydelig for den øvrige befolkningen hvorfor vi mener aksjonsformen er nødvendig for å oppnå våre politiske mål.    

3.4 Det skal ikke brukes fysisk eller psykisk vold. Aksjoner skal ikke sette aksjonistene eller andre i fare. Natur og Ungdom skal aldri begå terrorhandlinger.   

3.5 Alle aksjonister skal delta på bakgrunn av personlig moralsk overbevisning, ingen skal være forpliktet til å delta i en aksjon.   

3.6 Aksjoner hvor aksjonistene ikke aktivt risikerer straff er ikke sivil ulydighet og omfavnes ikke av disse retningslinjer.  

3.7 Aksjoner hvor aksjonister okkuperer eller blokkerer noe, eller lenker seg fast til noe uten at aksjonistene aktivt risikerer straff defineres som sivil ulydighetsaksjoner. 

3.8 Ved aksjoner arrangert av andre aktører enn Natur og Ungdom hvor aksjonistene risikerer å bryte loven uten å aktivt risikere straff, gjelder retningslinjene for sivil ulydighet. Landsstyret behandler hvorvidt Natur og Ungdom kan være delaktig i aksjonen. 

 4. Annet  

4.1 Natur og Ungdom eller andre miljøvernere må gjøre et godt politisk arbeid i saken før og etter det benyttes sivil ulydighet, både gjennom eventuelle høringsrunder og annet politisk påvirkningsarbeid.     

4.2 Man må være forsiktige med å ramme eller forulempe privatpersoner som ikke er direkte involvert i en sak. Ødeleggelse av eiendom skal ikke være aksjonens hensikt.   

4.3 Natur og Ungdom skal ikke arrangere eller delta i aksjoner som vil oppfattes som hærverk og sabotasje.    

4.4 Aksjoner skal gjennomføres med stor grad av åpenhet til politiet og offentligheten. Det skal alltid komme tydelig frem at det er Natur og Ungdom som står bak en aksjon. Det kan likevel være nødvendig å holde aksjonen hemmelig i forkant for å sikre at den er mulig å gjennomføre.    

4.5 Det tillates deltakere ned til 15 år på sivil ulydighets aksjoner, da dette er kriminell lavalder. I tillegg skal mindreårige kunne vise til at foresatte er informert om aksjonen.    

4.6 Alle sivilt ulydige aksjoner skal bli vedtatt av landsstyret. Sentralstyret innstiller om det er i tråd med retningslinjene før vedtak i landsstyret.  

4.7 Å stå opp mot urett skal ikke være en rikmannssport. Derfor kan Natur og Ungdom i noen tilfeller gi midler til bøtefondet for å hjelpe enkeltaksjonister med å betale bøter. Det skal etterstrebes å betale bøtene igjennom kronerulling.   

4.8 Det skal sendes søknad til sentralstyret som beskriver aksjonene, hvis mandatet brytes, kan AU, SST eller LS avslutte aksjonene.  

4.9 Alle aksjonistene skal kjenne saken godt og være moralsk overbevist om at det er riktig å bryte loven. De skal være klar over hva det innebærer å aksjonere sivilt ulydig og hva konsekvensene er for det. Alle aksjonister skal ha vært med på aksjonstrening i forkant, både for å bidra til trygg gjennomføring og for å sikre at aksjonister er sikre i sin personlige moralske overbevisning.  

1. Formål 

Disse retningslinjene har som formål å gjøre det enkelt å ha et trygt arrangement i regi av Natur og Ungdom. 

2. Gyldighet 

Retningslinjene gjelder alle arrangementer i regi av Natur og Ungdoms sentralledd som varer over flere dager, med overnatting. Unntak skal avklares med daglig leder eller organisasjonssekretær. Det anbefales at fylkeslag og lokallag legger opp til at deres arrangement følger disse retningslinjene. 

3. Sted 

3.1 Det skal etterstrebes at nasjonale arrangementer holdes ulike steder i landet hvert år. 

3.2 Arrangementer holdes på steder som er universelt utformet, dersom dette ikke er mulig skal det være informert om tilretteleggingen tydelig i arrangementsbeskrivelsen.  

4. Mat 

4.1 Matvarer med kort reisevei og samvirkeprodukter skal prioriteres.    

4.2 Der det finnes norske eller økologiske alternativ skal disse velges fremfor andre.    

4.3 Fisk, viltkjøtt og kjøtt fra dyr som har gått på utmarksbeite eller spist lite importert kraftfôr skal benyttes framfor kjøtt fra mer industrielt dyrehold. 

4.4 Minimum halvparten av alle middager skal være uten kjøtt.    

4.5 Fisk fanget med stor miljøbelastning, eller hvor bestanden ikke er bærekraftig, skal ikke brukes.    

4.6 Kun oppdrettet sjømat som følger kravene stilt i miljøpolitisk plattform kan brukes. 

4.7 Matvarer med stor negativ miljøpåvirkning skal ikke brukes. 

4.8 Mat med unødvendig mye emballasje skal unngås.  

4.9 Natur og Ungdom skal sørge tilrettelegging for personer som av religiøse eller helsemessige årsaker har særskilte diettbehov.  

4.10 Engangsservise skal som hovedregel ikke benyttes.   

4.11 Mat som ikke blir spist, og som fortsatt er spiselig, skal ikke kastes, men gis bort eller benyttes i etterkant av arrangementet.   

4.12 Dersom det er kildesortering der man holder arrangementet skal denne benyttes. 

4.13 Miljøvennlige alternativer til plastposer skal tas i bruk. 

5. Gjennomføring 

5.1 Arrangementer skal ha minst en psykososialt ansvarlig og en HMS-ansvarlig, som kan kontaktes på ethvert tidspunkt av arrangementet. I tillegg skal det være nattevakter hver natt, fordelt på to skift, dersom lokalet krever det. Arrangementet skal ha en beredskapsansvarlig og en plan for evakuering og alvorlige skader. 

5.2 I forkant av alle arrangement skal det sendes ut en kjøreplan med regler for arrangementet. 

5.3 Der er forbud mot rusmidler på alle Natur og Ungdoms arrangement.  

5.4 Alle deltakere skal være samlet på arrangementets sted, med mindre noe annet er avtalt med tillitsvalgte eller ansatte.  

5.5 Det skal tilrettelegges for at deltakere med psykiske utfordringer, sykdom eller behov for tilrettelegging skal kunne delta på arrangementet. Dette skal informeres om i arrangementsbeskrivelsen. 

5.6 Dersom bilder av en arrangementdeltaker skal publiseres i NUs kanaler eller oppbevares skal deltakeren ha gitt aktivt samtykke til dette i påmelding til arrangementet. 

 6. Trygt arrangement

6.1 I starten av alle arrangementer skal det gjennomgås varslingsrutiner og kjøreregler for alle deltakerne. 

6.2 Retningslinjer for en tryggorganisasjon skal henges opp minst ett synlig sted på alle arrangementer. 

 6.3 Kjøreregler og varslingsrutiner skal henges opp på de mest brukte doene. 

 6.4 I forkant av nasjonale arrangementer skal Praktisk komité gå igjennom tryggskolering for arrangementer. På landsmøtet og sommerleir skal også Landsstyret være med på gjennomgangen. 

 6.6 Brudd på Retningslinje for en trygg organisasjon kan medføre at deltaker blir sendt hjem på egen regning 

 7. Tobakk på arrangementer

7.1 For å motvirke røykekultur, skal det etableres røykesoner i områder andre deltakere normalt ikke ferdes. Det skal oppfordres til å ikke bruke området sammen. 

7.2. Ansvarspersoner på arrangement som bruker nikotin skal ikke gjøre dette med eller foran deltakere. 

1. Formål 

1.1 Disse retningslinjene tar for seg bestemmelsene for arbeidet til Natur og Ungdoms valgkomité. Valgkomiteen velges av Natur og Ungdoms landsmøte i henhold til vedtektene.  

1.2 Valgkomiteen er et uavhengig organ, og kan ikke pålegges føringer fra andre styringsorganer i Natur og Ungdom utover de som fastslås i dette dokumentet, samt Natur og Ungdoms vedtekter.  

1.3 Valgkomiteen består av 5 medlemmer og 1. og 2. varamedlem. Medlemmene skal bestå av en jevn fordeling medlemmer fra lokallag og øvrige medlemmer.

2. Valgkomiteens arbeid 

2.1 Valgkomiteens arbeid består i å lage innstilling til neste års sentralstyre i Natur og Ungdom (15 representanter), samt valgkomité for neste år (fem faste representanter hvorav en leder, samt to vara.) I tillegg innstilles representanter til sentralstyret i Naturvernforbundet (én fast representant med personlig vara) og landsstyret til Naturvernforbundet (to faste representanter og to personlige varaer). I år hvor Naturvernforbundet har landsmøte innstilles også representanter til dette landsmøtet (avhengig av medlemstall).   

2.2 Forslaget skal lages på grunnlag av grundige intervjuer med sentralstyret, sekretariatet, landsstyret, og andre medlemmer i organisasjonen. Det skal sendes ut skriftlige intervjuinnkallinger til landsstyre, sentralstyre og sekretariatet.  

2.3 Aktuelle kandidater skal aktivt oppsøkes og kontaktes så tidlig som mulig og få mulighet til å svare på standardiserte spørsmål om deres kandidatur. Aktuelle kandidater skal gis grundig informasjon om hva vervet innebærer før de kan innstilles til sentralstyret.   

2.4 Valgkomiteen skal synliggjøre sitt arbeid til hele organisasjonen. Komiteen skal orientere om muligheten for å gi innspill til arbeidet, samt muligheten for å melde sin interesse for et verv, innen rimelig tid før arbeidet starter.  

2.5 Ved starten av hvert halvår skal det gjennomføres obligatorisk opplæring. To ganger i året skal valgkomiteen gi tilbakemelding til sentralstyret etter gjennomførte intervjuer. To ganger i perioden skal det i tillegg gis individuell tilbakemelding til Arbeidsutvalget. Ved behov skal det også gis individuell tilbakemelding til sentralstyrets medlemmer. Tilbakemeldinger gis muntlig.   

2.6 Valgkomiteen velger sin egen leder. Ved uenighet om dette kan valgkomiteen melde opp saken opp til Landsstyret. Valgkomiteens leder er ordinært medlem, og sitter en periode av gangen. Lederen har særegent ansvar for:  

• Å sørge for progresjon i valgkomiteens arbeid  

• Kalle inn til, og forberede møter.  

• Ha et spesielt ansvar for å være bindeledd mellom komiteen og AU.  

2.7       Hvert semester skal sentralstyret gi tilbakemelding på valgkomiteens arbeid.

3. Taushetsplikt 

3.1 Valgkomiteen skal ikke dele informasjon fra intervjuene, eller fra noen andre kilder, med unntak av den anonymiserte tilbakemeldingen til sentralstyret. Valgkomiteen kan i tillegg beslutte å videreformidle informasjon til AU i spesielle tilfeller.  

3.2 AU, daglig leder og organisasjonssekretær kan få en generell vurdering av folks tilbakemelding på situasjonen på kontoret. Personspesifikke tilbakemeldinger til AU må først avklares med personen det gjelder.  

3.3 Valgkomiteen kan be Natur og Ungdoms arbeidsutvalg om å ta kontakt med aktuelle kandidater som valgkomiteen ønsker å innstille eller gjeninnstille til et verv. 

4. Inhabilitet 

4.1 Et medlem i valgkomiteen regnes som inhabil dersom valgkomitémedlemmet:  

selv er aktuell til sentralstyret, eller verv i Naturvernforbundet  

er i nær familie med, eller har et kjærlighetsforhold til, den aktuelle kandidaten  

4.2 Medlemmer av valgkomiteen er inhabile etter kriteriene i 4.1 når de selv vurderer seg som det eller når et flertall av komiteens øvrige faste medlemmer vurderer personen som inhabil. Ved inhabilitet får vara stemmerett. Når et medlem av valgkomiteen er inhabil kan vedkommende ikke være tilstede når den aktuelle personens kandidatur blir diskutert og avgjort.  

4.3 Dersom et medlem i valgkomiteen er aktuell for verv i Natur og Ungdoms arbeidsutvalg eller sentralstyre, må medlemmet trekke seg fra valgkomiteen 

5. Kriterier for valg 

5.1 Natur og Ungdoms vedtekter sier at det så fremt det er mulig skal være maksimalt 60 % representasjon av ett kjønn.   

5.2 Det skal etterstrebes en jevn geografisk fordeling i sentralstyret.  

5.3 Alle sittende sentralstyremedlemmer skal få en reell vurdering som kandidat til gjenvalg.  

5.4 Når valgkomiteen skal innstille på ledige plasser i arbeidsutvalget, skal alle i sentralstyret få en reell vurdering som kandidat.  

5.5 Valgkomiteen skal gi alle kandidater til sentralstyret, arbeidsutvalget, verv i Naturvernforbundet og valgkomiteen en grundig orientering om hva oppgavene i vervet er og hvordan rollen er før kandidaten takker ja til å bli innstilt. Kandidaten må også akseptere at Natur og Ungdom krever politiattest fra sentralt tillitsvalgte. Valgkomiteen kan få hjelp fra arbeidsutvalget til dette. 

6. Innstilling 

6.1 Valgkomiteen leverer skriftlig innstilling til Landsmøtet.   

6.2 Innstillingen offentliggjøres i Natur og Ungdoms kanaler. Innstilling til nytt arbeidsutvalg presenteres senest på det siste landsstyremøtet før fristen for 2. innkalling til landsmøtet. For den øvrige innstillingen, skal komiteen tilstrebe å ha denne klar innen fristen for 2. innkalling til Landsmøtet.  

6.3 Alle kandidater som er blitt kontaktet av valgkomiteen som aktuelle til et verv, skal bli orientert om sin plass i den endelige innstillingen før denne offentliggjøres.  

6.4 Valgkomiteen skal tilstrebe enstemmig innstilling. I tilfeller hvor valgkomiteens faste medlemmer er uenige om hvilken kandidat som skal innstilles, skal de komme med en delt innstilling til den aktuelle plassen, hvor det blir synliggjort hvem som er støttet av mindretallet og hvem som er støttet av flertallet. Det er valgkomiteens faste medlemmer som har stemmerett ved uenighet.  

6.5 Dersom valgkomiteen vurderer å ikke gjeninnstille en person som i dag har verv i organisasjonen må valgkomiteen ta dette opp med vedkommende med en gang dette blir aktuelt og før valgkomiteen vedtar en innstilling. Personer som gjeninnstilles til sentralstyret skal få beskjed om det så snart valgkomiteen har tatt en avgjørelse. Ved delt innstilling får både flertallets og mindretallets innstilte kandidat beskjed om innstillingen.  

6.6 Ved delt innstilling presenteres begge kandidatene, og det gjennomføres valg etter prosess for alternative forslag vedtatt i forretningsordenen for landsmøtet.    

7. Supplering  

7.1 Landsstyret kan supplere inn nye medlemmer i sentralstyret til erstatning for medlemmer som trekker seg i perioden mellom to landsmøter. Supplering av sentralstyret blir fortrinnsvis gjort på det siste landsstyremøtet før sommeren.  

7.2 Innstillingen sendes ut til landsstyret og offentliggjøres i Natur og Ungdoms kanaler minst to uker før landsstyremøtet.   

7.4 Det skal tilbys nye intervjuer med sentralstyret, sekretariatet, landsstyret og fylkesstyrene i forkant av suppleringsprosessen.  

7.5 Kriteriene for valg til sentralstyret (kapittel 5 i disse retningslinjene) gjelder også ved supplering.  

1. Formål  

1.1 Disse retningslinjene beskriver sentralstyrets rolle i Natur og Ungdom  

1.2 Disse retningslinjene skal sørge for ryddige prosesser rundt frikjøping av sentralstyremedlemmer i Natur og Ungdom.  

 2. Sentralstyrets ansvar  

2.1 Sentralstyret er et arbeidende styre, i tillegg til å være høyeste organ mellom landsstyremøter. Sentralstyremedlemmene er tillitsvalgte som arbeider frivillig, selv om arbeidsrutinene er profesjonelle og arbeidsmengden stor.  

2.2 Vedtektene slår fast at sentralstyret skal gjennomføre arbeids- og organisasjonsprogrammet vedtatt av landsmøtet. Mye av dette arbeidet er delegert til ansatte, men det politiske arbeidet skal i hovedsak gjennomføres av sentralstyret selv.  

2.3 Det daglige personalansvaret delegeres til daglig leder, men et samlet sentralstyre er formell arbeidsgiver for Natur og Ungdoms sekretariat.   

2.4 Sentralstyret skal i første kvartal av hvert år vedta en rutine for sentralstyret som utdyper forventningene og rettighetene til sentralstyremedlemmer.   

3. Arbeidsutvalgets ansvar  

3.1 Følgende ansvar må følges opp av leder i tillegg til forpliktelsene som sentralstyremedlem, uavhengig av om vervet er frikjøpt: 
– Arbeidsgiveransvar for daglig leder 
– Forberede møter i arbeidsutvalget 
– Oppfølging av sentralstyremedlemmer 
– Ansvarlig redaktør for Putsj  

3.2 Følgende ansvar må følges opp av nestledere i tillegg til forpliktelsene som sentralstyremedlem, uavhengig av om vervet er frikjøpt: 
– Innkalling og gjennomføring av sentralstyremøter 
– Innkalling og gjennomføring av landsstyremøter 
– Planlegging og gjennomføring av program- og strategiprosesser  

3.3 Følgende ansvar må følges opp av arbeidsutvalget som helhet i tillegg til forpliktelsene som sentralstyremedlem, uavhengig av om vervet er frikjøpt:  

• Vedta ansvars- og frikjøpingsfordeling for sentralstyret. Vedtak om ansvarsfordeling kan påklages til sentralstyret. 

• Sørge for framdrift i NUs organisatoriske og politiske arbeid 

• Gjennomføre Landsmøtet i tråd med vedtektene 

4. Frikjøping av sentralstyremedlemmer  

4.1 Sentralstyremedlemmer kan frikjøpes, altså motta honorar for å kunne bruke mer tid på NU i stedet for annet inntektsbringende arbeid. Frikjøping er et fast månedlig honorar uten feriepenger og uten pensjon. 

4.2 Det er Arbeidsutvalget som vedtar hvem i sentralstyret som skal bli frikjøpt til hvilke oppgaver. Ordinært tildeler man frikjøping for et semester av gangen.  

4.3 Frikjøpte sentralstyremedlemmer har fortsatt de samme forpliktelsene som øvrige sentralstyremedlemmer, og skal bruke frikjøpt arbeidskapasitet til ekstra arbeid. Frikjøpingen skal øke fleksibilitet og politisk kapasitet, men også prioriteres til organisasjonsbygging.  

4.4 I tillegg kan sentralstyret selv ansette sentralstyremedlemmer i tidsavgrensede prosjektstillinger.   

4.5 Landsstyret gjør vedtak på høstens første ordinære landsstyremøte om honorarsats og hvilke prinsipper og rammer som skal ligge til grunn for frikjøping av leder, nestledere og øvrige sentralstyremedlemmer i budsjettet.  

4.6 Frikjøpte sentralstyremedlemmer skal ikke være forpliktet i arbeidstid i ukedagene, samt være tilgjengelig for reiser og helgearrangementer. Sentralstyremedlemmer som mottar frikjøping kan derfor ikke inneha andre omfattende verv, studier eller jobb. 

5. Prinsipper for honorarsats  

5.1 Honorarsatsene skal ikke ta utgangspunkt i lønnsstigen for ansatte i Natur og Ungdom eller bli påvirket av lønnsforhandlinger.  

5.2 Dersom det er ulik honorarsats for ulike sentralstyreverv, må dette begrunnes i forskjell i vervenes ansvar eller forventet arbeidsmengde.  

5.3 Honorarsatsen skal reflektere de reelle kostnadene av å leve som ung i Oslo.  

6. Sykdom og avvik for frikjøpte sentralstyremedlemmer  

6.1 Dersom et frikjøpt sentralstyremedlem blir syk i en lengre periode har man likevel rett på utbetalt honorar ut halvåret. Arbeidsutvalget kan gjøre vedtak om forlenget utbetaling av honorar dersom noen fratrer sitt verv under langvarig sykdom.  

6.2 Arbeidsutvalget kan frata sentralstyremedlemmers frikjøping dersom de bryter sin tillitsvalgkontrakt eller ikke viser vilje til å følge opp prioriteringene for frikjøpingen. Dersom arbeidsutvalget vurderer å frata et sentralstyremedlem frikjøpingen skal sentralstyremedlemmet det gjelder motta skriftlig advarsel fra arbeidsutvalget, og ha muligheten til å uttale seg i saken. Om frikjøpingen blir fratatt, vil sentralstyremedlemmet ha rett på opptil to måneder avklaringspenger eller til perioden er ferdig, dersom noe annet ikke er avtalt mellom partene.  Beslutningen kan ankes til Sentralstyret. 

6.3 Landsstyret kan frata frikjøping fra leder og nestledere dersom de ikke følger opp sine plikter.    

7. Kampanjestøtte  

7.1 Landsmøtet og landsstyret kan vedta i budsjettet at NU skal bruke penger på kampanjestøtte til sentralstyremedlemmer. Vilkår for kampanjestøtten skal fremkomme i en rutine som behandles av sentralstyret. Sentralstyremedlemmer som er 100 % frikjøpte kan ikke motta kampanjestøtte.  

8. Bostøtte 

8.1 For å kompensere for de høye levekostnadene knyttet til å bo på den sentrale Østlandet kan sentralstyremedlemmer få tildelt en bostøtte. 

8.2 Sentralstyremedlemmer som er frikjøpt, eller har en jobb som tilsvarer mer enn 50% stilling, kan ikke motta bostøtte. 

8.3 Sentralstyremedlemmer som mottar bostøtte, må bo i nærheten av Oslo og ha utgifter knyttet til dette. AU kan gjøre unntak for kortvarige perioder.  

8.4 Landsstyret vedtar satsen for bostøtte på høstens første landsstyremøte. 

8.5 Sentralstyremedlemmer som ønsker å motta bostøtte sender forespørsel til arbeidsutvalget. 

1. Formål

1.1 Disse retningslinjene tar for seg bestemmelsene knyttet til aksjonsfondet, reservefondet, prosjektfondet og lokallagsfondet i Natur og Ungdom. 

1.2 Retningslinjene skal gjennomgås på siste ordinære landsstyremøte før sommeren slik at sittende LS og SS er kjent med innholdet. 

2. Aksjonsfondet

2.1 Formål 

2.1.1    Natur og Ungdoms aksjonsfond skal sikre at Natur og Ungdom kan gjennomføre store og viktige aksjoner[1] uavhengig av annen støtte. 

2.2 Krav til støtte 

2.2.1    Natur og Ungdoms aksjonsfond er delt i to avdelinger. Den første avdelingen utgjør kr 400 000 og er en aksjonsreserve som skal sikre at Natur og Ungdom har mulighet til å gjennomføre store aksjoner i tider med dårlig økonomi. Den andre avdelingen utgjør resten av fondet og skal stimulere til aksjoner også i tider med god økonomi. 

2.2.2    Aksjonene må være en del av et helhetlig arbeid, kombinert med godt faglig og politisk arbeid. 

2.2.3    For å få støtte fra fondets første avdeling må aksjonene innebære en ekstra økonomisk belastning for organisasjonen som gjennomfører arbeidet, slik at det ikke går inn under det man ordinært kan fremskaffe av midler. For støtte fra fondets andre avdeling må aksjonene utgjøre en ekstra økonomisk belastning for gruppen som jobber med saken i Natur og Ungdom. 

2.2.4    Søknad om støtte fra aksjonsfondet må sendes inn før aksjonen finner sted og inneholde budsjett for aksjonen. 

2.2.5    Den/de som mottar støtte må ha planer for pengeinnsamling i forbindelse med aksjonen slik at fondet så langt som mulig kan få tilbake de midler som er brukt. Overskudd fra pengeinnsamlingen ut over beløpet som er brukt av aksjonsfondets midler kan beholdes av den/de som har mottatt støtte. Støtte til aksjoner der Natur og Ungdom kun deltar som en av flere deltakere må betales tilbake i sin helhet. 

2.2.6    Aksjoner som mottar støtte fra aksjonsfondet forplikter seg til å lage en skriftlig evaluering av det arbeidet som gjennomføres samt levere regnskap. 

2.2.7    Bare aksjoner som gjennomføres av Natur og Ungdom eller der Natur og Ungdom deltar aktivt kan få støtte. Det gis ikke støtte fra fondets andre avdeling til grupper utenfor Natur og Ungdom. 

2.2.8 Aksjonen må være i tråd med Natur og Ungdoms politiske syn. 

2.2.9    Tak for utbetaling fra aksjonsfondet til en aksjon er 50 % av det som til enhver tid er disponibelt i fondet. I tillegg kan utgifter til innsamling av penger utbetales. 

2.3 Aksjonsfondstyret 

2.3.1    Styret velges på starten av hvert år av landsstyret etter innstilling fra sentralstyret. 

2.3.2    Styret består av fem personer hvorav minst en fra sentralstyret, en fra landsstyret og to personer uten sentrale tillitsverv hvorav en aktiv i lokallag og en med lang og bred erfaring fra aksjonsarbeid. Daglig leder er styrets sekretær. 

2.3.3    Daglig leder mottar søknader og er ansvarlig for å distribuere disse samt møteinnkalling til styret snarest. 

2.3.4    Styret må gjennom kontakt med søker sikre at kravene for støtte fra aksjonsfondet er oppfylte. 

2.3.5 Et vedtak fattes med minst tre styremedlemmers aktive støtte.  

2.3.6    Styret har ansvar for å følge opp aksjonen, spesielt med henblikk på økonomi. Styret er også ansvarlige for at den innkomne evaluering og regnskap framlegges landsstyret. 

2.3.7 Aksjonsfondets årsmelding og regnskap legges fram for landsstyret. 

2.4 Annet 

2.4.1    Midlene i Natur og Ungdoms aksjonsfond er en del av Natur og Ungdoms regnskap, men kan ikke disponeres til andre formål enn aksjonsfondet.   

3. Reservefondet

3.1 Midlene i Natur og Ungdoms reservefond er satt av til minst tre måneders avviklingsdrift, investering i fast eiendom eller som buffer for driftskonto ved likviditetsvansker. Landsstyret kan omdisponere midler dersom tungtveiende hensyn taler for dette. 

3.2 Midler føres inn i fondet gjennom vedtak i landsstyret i forbindelse med behandlingen av revidert regnskap for foregående år og/eller i budsjettbehandlingene i landsstyret. Landsstyret kan ved denne behandlingen også justere ned størrelsen på fondet, så lenge den fortsatt er tilstrekkelig til å dekke utgiftene i foregående punkt. Innføringen av midler til fondet skal ikke gå på bekostning av sunn likviditet. 

3.3 Midlene i fondet skal kunne brukes etter fullmakt fra det til enhver tid sittende sentralstyre, etter vedtak i tråd med definisjonen for bruksområde. Vedtaket skal spesifisere hva midlene skal brukes på. Økonomirådet skal konsulteres i forkant av sentralstyrebehandlingen. 

3.4 Kun i tilfelle avvikling etter oppløsning jf vedtektenes kapittel 9, § 1 eller skifterettsdom, kan daglig leder på eget initiativ disponere midlene i fondet til avviklingsdrift. 

3.5 Reservefondets midler skal ikke inngå som en del av organisasjonens generelle likviditet, og skal derfor stå på egen konto. 

3.6 Renter fra reservefondet tilfaller fondet.  

4. Prosjektfondet

4.1 Natur og Ungdoms prosjektfond skal brukes til å hel- eller delfinansiere prosjekter som vil gi Natur og Ungdom et politisk eller organisatorisk løft som vil gi resultater for miljøkampen i flere år framover. Produksjon av materiell alene godkjennes ikke som et prosjekt det kan gis støtte til. 

4.2 Prosjekter som støttes skal være prosjekter som vil gi et nasjonalt løft, og kan gå over ett eller flere år. Veiledende nedre grense for støtte til et prosjekt er kr 100 000. 

4.3 Forslag til prosjekter som bør støttes skal sendes landsstyret innen 8 uker før landsmøtet. Søknader skal inneholde en detaljert prosjektbeskrivelse, budsjett og søknadsplan. Før landsstyrebehandlinga av søknaden skal sentralstyret innhente en vurdering av aktuelle prosjekter fra økonomirådet. Landsstyret avgjør deretter om ingen, ett eller flere prosjekter sendes videre til landsmøtet. 

4.4 Landsmøtet foretar i forbindelse med budsjettbehandlingen den endelige tildelingen av støtte til ingen, ett eller flere av de prosjekter som landsstyret har fremmet. 

4.5 Hver høst skal det sendes inn rapport for framgangen i prosjektet. Rapporten med regnskap skal framlegges landsmøtet. 

4.6 Renter fra fondet inngår i Natur og Ungdoms ordinære budsjett.

5. Lokallagsfondet – Frifond  

5.1 Lokallagsfondet er midler fra støtteordningen Frifond organisasjon som er satt av i Natur og Ungdoms budsjett til lokallag. I fylker der det ikke finnes lokallag kan støtte fra lokallagsfondet tildeles fylkeslag. Midlene fra fondet skal gå til lokal aktivitet eller til å styrke lokal aktivitet. 

5.2 Lokallagsfondet deles ut etter søknad den 1. hver måned, med unntak av januar og juli. Lokallag søker gjennom MinSide. 

5.3 Landsstyret prioriterer årlig hvordan midlene skal disponeres. Sentralstyret legger fram innstilling til disponering av avsatte midler for landsstyret på landsstyremøte i november. 

5.4 Innkomne søknader behandles av daglig leder og organisasjonssekretær. 

5.5 Det er en måned klagefrist for tildelinger av penger fra lokallagsfondet. Sentralstyret fungerer som klageorgan for søknadene. 

5.6 En søknad til lokallagsfondet skal inneholde budsjett for bruken av midlene det søkes om.  

5.7 Utbetaling av tildelte midler skjer til lokallagets konto. 

5.8 For å få støtte fra lokallagsfondet, må lokallaget 

• Være registrert i MinSide 

• Ha levert årsrapport for fjoråret* 

• Ha tilbakebetalt restmidler fra fjoråret 

*Gjelder ikke for lokallag startet opp gjeldende år 

5.9 Lokallag kan søke om en grunnsum (driftsstøtte) fra lokallagsfondet, med en veiledende grense per lokallag på 15.000 kr per år. 

5.10 Lokallag kan også søke om aktivitetsmidler (prosjektstøtte) med en veiledende grense på 15.000 kr. Aktivitetsmidler er midler som går til en konkret aktivitet i regi av lokallaget. For at aktivitetsmidler skal kunne gis, må søknaden inneholde en aktivitetsbeskrivelse, dato for aktiviteten og eget budsjett for aktiviteten. 

5.11 Lokallag rapporterer på bruken av midler fra lokallagsfondet gjennom levering av en årsrapport hvert år. Årsrapporten fylles ut av lokallagsleder i MinSide etter 31.12 i fjoråret, og senest 31. Januar gjeldende år. 

5.12 Sentralleddet følger opp bruken av midlene fra fondet gjennom ordinær oppfølging av lokallag, MinSide og innsendte rapporter. Om et lokallag ikke får brukt midlene de mottar fra Lokallagsfondet, skal dette rapporteres til sentralleddet umiddelbart. Om midler ikke blir brukt eller ikke benyttet i henhold til innsendt søknad og/eller Lokallagsfondets formål, skal midlene kreves tilbake og deles ut på nytt gjennom lokallagsfondet. Midler fra lokallagsfondet må være brukt innen 31. Desember i tildelingsåret. Ubrukte midler skal betales tilbake til sentralleddet. Sentralleddet betaler ut midler mellom 01. januar og 31. desember i søknadsåret. 

5.13 Alle lokallag som mottar støtte fra Lokallagsfondet, skal gjøres kjent med og bekrefte kjennskap til disse retningslinjer. Dette innebærer også formålet for Frifond-ordningen, som lokallagsfondet er en del av. 

 5.14 Midler fra fondet skal kun brukes i Norge. Midlene kan ikke brukes til innkjøp av rusmidler. 

5.15 Natur og Ungdom bruker fem prosent av lokallagsfondet til administrasjonsutgifter.