Gå til innhold
Bryggen-aksjon vid
Foto: Rasmus Madsen Berg

Norge på dypt vann – vi aksjonerer mot gruvedrift på havbunnen!

Natur og Ungdom < Norge på dypt vann – vi aksjonerer mot gruvedrift på havbunnen!

Vil regjeringen lytte til fagekspertene eller overkjøre alle vitenskapelige råd ved å åpne for gruvedrift på havbunnen? Natur og Ungdom setter dagsorden for havbunnsmineraler under One Ocean Week i Bergen

Vitenskap før prestisje

Under One Ocean Week får regjeringen teste farvannet som en ledende havnasjon. Forskere, næringslivsledere og politikere er samlet i Bergen og inviterer til konferanser, fest og foredrag i anledning at seilskipet Statsraad Lehkuhl har vendt tilbake fra jordomseilingen One Ocean Expedition. Gjester og talere på vei til onsdagens konferanse med temaet havbunnsmineraler, ble i morges møtt av representanter fra Natur og Ungdom på vei inn på møtet. «Norway in too deep? Stop deep sea mining» er budskapet på bannerne til NU-representantene som ville sende en advarsel til regjeringen. Vi ber innstendig regjeringen lytte til forskerne og det internasjonale Havpanelet, og ikke åpne for gruvedrift på havbunnen.  

– Her må vi sette kunnskap før prestisje. Regjeringen kan ikke kjøre gjennom en åpningsprosess når vi ikke vet noe om 99% av de foreslåtte områdene. Forskerne verden over er krystallklare: vi vet for lite om konsekvensene gruvedrift vil få for dyphavene, for fiskeribestandene, mulige medisiner og sårbare dyrearter, sier Ingrid Eline Barrabés Gørrissen, fylkesleder i Vestland NU. 

En viktig uke for havforskning - og en anledning for grønnvasking

Natur og Ungdom heier på det viktige fokuset på bærekraftig havforvaltning og klimaløsninger som One Ocean-uka skaper. Samtidig er vi sterkt bekymret for hvordan noen ministre og næringsaktører bruker anledningen til å grønnvaske havbunnsmineraler. Statsminister Jonas Gahr Støre sa i sin tale på regjeringens havkonferanse i starten av uka at regjeringen ville sende ut en stortingsmelding om gruvedrift på havbunnen i løpet av vårperioden.  

– Det skumle er at statsministeren snakker om en stegvis tilnærming, når forslaget er å åpne for både å lete og utvinne i samme runde. Dette kommer av at næringen vil ligge under petroleumsloven. Da har vi ikke sjans til å kartlegge de mulige konsekvensene for havet. Det er ikke å trå forsiktig! sier Ingrid.

Den store testen for om Norges troverdighet holder vann

I samme tale som Støre varslet at stortingsmeldingen vil komme snart, understreket han også “at all vår forvaltning av havet, all vår havpolitikk, må bygge på kunnskap og kloke, faglige råd.” og “vi er avhengige av et hav fylt av liv – for at det skal bevare de tjenestene vi behøver.”

– Avgjørelsen om gruvedrift på havbunnen blir den store testen for om regjeringen virkelig mener det de sier om å lytte til kunnskap. Norge er en stolt leder av det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig hav, et panel som krever at havbunnen beskyttes mot gruvedrift. Åpner vi for havbunnsmineraler, overkjører Jonas Gahr Støre rett og slett sitt eget ekspertpanel fullstendig i tillegg til å ignorere alle sine statlige faginstitusjoner, sier Eri Melhus, fagansvarlig for havbunnsmineraler i Natur og Ungdoms sentralstyre.

Konferanse

Klart svar fra fagmiljøene: ikke nok kunnskap

Her i Norge har blant annet Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet og Norges Geologiske Undersøkelser, samt fiskeriinteressene vært sterkt kritiske til høringsforslaget om åpning. I tillegg er energiselskaper som Equinor ikke interessert i prosjektet på grunn av manglende kunnskap om miljøkonsekvensene. Flere store internasjonale selskaper som Google, Samsung og Volkswagen etterlyser et globalt moratorium på 10 år med mer kunnskapsinnhenting, før de vil kjøpe mineraler fra dyphavet.  

– Vi risikerer å mangle et internasjonalt marked for havbunnsmineraler. Den internasjonale motstanden vokser hos både fagmiljøer og selskaper, og blant annet Frankrike har innført forbud mot gruvedrift på havbunnen, sier Eri Melhus. 

 

Det grønne skiftet trenger ikke mineraler fra dyphavet

Et argument som ofte brukes for å legitimere gruvedrift på havbunnen, er at vi trenger essensielle metaller til batterier og andre konstruksjoner i det grønne skiftet. Det er helt riktig at vi har behov for mineraler, men å bruke det som unnskylding for å rive opp havbunnen uten anelse om konsekvensene for miljøet og andre havnæringer, er en farlig blindvei. Heldigvis har vi løsninger for å dekke mineralbehovet til det grønne skiftet uten å begynne å grave på dyphavet. Vi må satse på gjenvinning, innovasjon og gruvedrift på land – vel og merke uten sjødeponi.

– Tar vi de riktige teknologiske valgene nå, kan vi redusere mineralbehovet med opptil 58% til 2050, ifølge en rapport fra SINTEF.  Det er enorme muligheter i å lage smartere produkter og resirkulere materialer. Vi kan helt klart klare oss uten havbunnsmineraler og de vil dessuten komme for sent til det grønne skiftet. Tilhengere av denne næringen må slutte å bruke havforskningsarenaer til å grønnvaske gruvedrift på havbunnen, sier Eri Melhus.

Vil sette internasjonalt fokus på Norge

NU-representantene i Bergen som både har deltatt på One Ocean Weeks arrangementer, snakket med forskere, politikere og næringsfolk, og dekorert Bergen by med plakater og bannere, håper saken får internasjonalt fokus. Det er viktig at verden og alle som er opptatt av et levende hav forstår hva som er i ferd med å skje. Det er veldig nære at Norge blir det første landet til å åpne for kommersiell gruvedrift på havbunnen.

– Vi har aksjonert i Bergen for å teste Norges troverdighet, den står nå på spill for alvor. One Ocean Week er en viktig arena for et internasjonalt fokus på havet, men midt i alle fine ord og lovnader om bærekraftig hav, flagging og folkefest – har Norge beina på jorda? Gjør vi det vi sier når vi snakker om en «kunnskapsbasert havforvaltning”? Norge er virkelig på dypt vann om vi åpner for gruvedrift på havbunnen. Men vi har fortsatt sjansen til å stoppe åpningsprosessen og vente på mer kunnskap slik alle ekspertene sier vi trenger, sier Ingrid Eline Barrabés Gørrissen, fylkesleder i Vestland NU. 

havna

Mer om hvorfor Norge må stanse åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen:

Vi vet svært lite om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen, og vi risikerer å ødelegge den unike naturen i havet med store konsekvenser for, klima, natur, fiskeri og andre havnæringer. Den risikoen kan vi ikke ta. Norge har forpliktet seg til å forvalte naturverdiene våre basert på tilgjengelig kunnskap og etter føre-var-prinsippet. Det må også gjelde for dyphavet.  

Gruvedrift på havbunnen kan ødelegge det unike dyrelivet og kan splitte opp sammenhengende leveområder i dyphavet. Vi risikerer at enorme områder av havbunnen i dyphavet ødelegges.   

Avløpsvann, avleiringer (partikler) og restmetaller som slippes ut fra skip under gruvedrift på havbunnen kan spre seg mange hundre kilometer. Dette avfallet kan påvirke livet i havet på ulike dybder. Metallene kan være giftige for marint liv og kan komme inn i den marine næringskjeden, samt negativt påvirke fiskebestandene våre.  

Støy- og lysforurensning kan forstyrre hvaler og marine dyr, som bruker lyd eller lys for å kommunisere, finne byttedyr og/eller unnslippe rovdyr. En nylig publisert vitenskapelig artikkel viser at støy fra et utvinningspunkt gjennomsnittlig kan spre seg 500 kilometer fra gruven. Det er like langt som fra Oslo til Trondheim.  

Forskere mener dyphavets økosystemer kan være like mangfoldige som verdens rikeste tropiske regnskoger. Oppdagelser om livet her gir ny kunnskap innen medisin og vaksiner og ledetråder om begynnelsen til livet på jorda. For eksempel kommer noen av de medisinske komponentene fra covid-19 vaksinen fra dyphavet.  

Havet er verdt mer enn bare verdien av dets begrensede ressurser. De langsiktige fordelene med et rikt og rent hav oppveier alle kortsiktige gevinster fra gruvedrift på havbunnen. Å åpne for gruvedrift på havbunnen kan destabilisere livsviktige økosystemer og undergrave fundamentet for en sirkulær havøkonomi. 

Dyphavet er verdens største karbonlager, og lagrer karbon både i vannmassene og på havbunnen. Ved å påvirke økosystemene og de kjemiske prosessene i dyphavet kan man risikere å endre dyphavets evne til å lagre karbon.  

Argumentet om at vi trenger gruvedrift på havbunnen for å gjennomføre det grønne skiftet, stemmer ikke. Dette bekrefter en ekspertrapport fra Havpanelet, ledet av den norske statsministeren. NORCE har også pekt på studier om mineralbehov ikke er gode nok til å vurdere om vi trenger mineraler fra havbunnen.   

Det grønne skiftet skjer nå og mineralene trengs innen kort tid. Gruvedrift på havbunnen er helt i startfasen teknologisk, og estimeres ikke å kunne levere mineraler fra norske områder før om tidligst 10-20 år, om det i det hele tatt er mulig. Da vil behovet for mineraler til det grønne skiftet trolig være sterkt redusert, hvis vi tar i bruk teknologisk nyvinning og sirkulærøkonomiske grep. Det er en for stor risiko å satse på en industri som vi ikke en gang vet om er teknologisk mulig, og som vil kreve store investeringer og subsidier fra staten for at den skal bli økonomisk lønnsom. 

Mineraler og metaller som trengs i den grønne omstillingen må primært hentes gjennom sirkulærøkonomiske løsninger hvor forbruksreduksjon, nye teknologier og bedre gjenbruk er sentrale elementer. I tillegg vil mineralene kunne hentes gjennom forsvarlig gruvedrift på land hvor restmassene fra en slik industri inngår i et sirkulært kretsløp. 

Konsekvensutredningen belyser ikke virkningene av havbunnsmineraler godt nok. Kunnskapsgrunnlaget viser omfattende kunnskapshull som Miljødirektoratet skriver i sitt høringssvar at konsekvensutredningen «ikke gir beslutningsgrunnlag for å åpne for mineralutvinning til havs.» Alle miljøfaglige miljøer peker på at prosessen ikke har vært god, at det er utydelig hva som faktisk åpnes for og at økonomiske oppsider er kraftig overvurdert. Norges Geologiske Undersøkelse skriver også at tallene for mineralressurser inneholder mange feil og at samfunnsøkonomiske lønnsomhet er sterkt overvurdert.