Historie

1967: Natur og Ungdom dannes 18. november etter at Norsk Feltbiologisk Ungdomsforening og Oslo katedralskoles Naturvernforening slår seg sammen. Organisasjonen ble et samlingspunkt for ungdom som var opptatt av feltbiologi, og de som var opptatt av naturvernpolitikk.

1968: På et ekstraordinært landsmøte i mars gjøres et prinsippvedtak om tilslutning til Naturvernforbundet. På Naturvernforbundets landsmøte i juni ble NU enstemmig tatt opp som ungdomsorganisasjon. NU hadde 300 medlemmer og 12 lokale klubber.

1969: NU var invitert til å delta på messen Teenage Fair arrangert av varehandelen. NU ville ikke delta og kritiserte messen for å fremme bruk og kast-mentalitet. Årsmøtet vedtar at hovedstyret skal legges ned, og organiserer aktiviteten etter såkalt «demokratisk desentralisme». De lokale foreningene skulle etter tur spre informasjon innad i organisasjonen og holde kontakt med presse og andre organisasjoner. Ordningen fungerte dårlig, og aktiviteten ble mindre.

1971: NU er knapt en organisasjon da Oslo Feltbiologisk Ungdomsforening i februar overtar ansvaret som kontaktforening. Vedtektene endres på et ekstraordinært landsmøte i oktober. Nok en gang skulle et sentralledd etableres med sete i Oslo.

1972: Skog og Mark blir NU sitt medlemsblad, og er forløperen til Natur og Samfunn. Det klassiske NU-pinnsvinet blir kåret til NU sin logo. NU får eget kontor i Naturvernforbundets lokaler. NU deltar på den internasjonale aksjonen «Sløsing med natur-ressursene».

1973: Norges vassdrags- og elektrisitets-vesen (NVE) lufter planer om atomkraft i Norge. NU slutter seg til International Youth Federation for Environmental Studies and Conservation (IYF). NU får statsstøtte, noe som fører til en kraftig vekst i omsetning og aktivitet. Organisasjonen har 44 lokallag.

1974: «Aksjon mot Atomkraft» stiftes. NU og tolv andre ungdomsorganisasjoner lanserer et opprop mot atomkraft i Norge. Under oljekonferansen ONS i Stavanger er NU med og arrangerer «Alternativ Oljedebatt». Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender starter opp med hjelp fra NU. NU ansetter sin første lønnede sekretær. Internbladet NfNU ser dagens lys.

1975: NU aksjonerer mot sur nedbør i Tyskland. NU arrangerer IYFs internasjonale årsmøte. Den første økopolitisk plattform og det første arbeidsprogrammet utarbeides. Det finnes 60 lokallag.

1976: NU krever at utbyggingen av Statfjordfeltet utsettes. «Aksjon vern våre våtmarker» settes i gang. NU bygger kraftverk i den kunstige elven utenfor NVE sine kontorer. NU arrangerer en landsomfattende sjølbergingsaksjon, og det nå legendariske infoheftet om sjølberging utgis.

1977: Etter krav fra blant andre NU utvides Norges fiskerisone for å sikre en bedre forvaltning med fiskeriressursene. NU får landsstyre.

1978: Hardangervidda vernes etter flere tiårs arbeid fra miljøbevegelsen. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget stiftes. NU er med og arrangerer Nordisk energiaksjon. «Sjølberging, Lavenergi, Naturvern» vedtas som NU sitt slagord. NU får endelig helt eget kontor (i Stenersensgate 16, Oslo).

1979: NU protesterer mot atomkraftverket Barsebäck, Sverige. NU får eget trykkeri. 5 000 mennesker deltar på Folkeaksjonens sommerleir i Detsika for å verne om Alta-vassdraget.

1980: SFT gir Titania A/S utslippstillatelse. Den ankes av Jæren NU, Norges Fiskarlag og fem andre organisasjoner. Stortinget åpner for oljeboring nord for 62. breddegrad.

1982: NU kritiserer norske myndigheter for å være med på Sovjetunionens oljeleting i Barentshavet.

1983: Sammen med lokale fiskere demonstrerer NU mot utslippstillatelsen til Titania. 25. august okkuperer NU rørledningene fra Titania.

1984: Det nye utslippsrøret til Titania settes i drift. NU gjennomfører sin første sivil ulydighetsaksjon – sammen med Greenpeace – for å stanse Titaniautslippene.

1985: Etter at NU har gitt Miljøverndepartementet en frist for å handle i Titania-saken, setter departementet ned et embetsmannsutvalg som skal vurdere saken på nytt. NU aksjonerer for å frata konsulentfirmaet Miljøplan ansvaret for prøvetaking i forbindelse med Titanias virksomhet. NU går til aksjon mot Hydro Rafsnes for å stanse de ulovlig høye utslippene av det kreftfremkallende stoffet EDC. NU graver frem gifttønner på Unger fabrikker i Fredrikstad.

1986: Embetsmannsgruppen departementet satte ned for å revurdere Titania-saken gir NU rett, og konkluderer med at utslippet sprer seg raskere enn forutsatt.

1987: «Hold matfatet rent»-kampanje om miljøsituasjonen langs kysten. «Aksjon Ren Ranafjord» settes i gang. Foredragsopplegget «Grønn rute» lanseres.

1988: Flere NU-lag avdekker gifttønner og andre miljøbomber. En kampanje mot kloakkutslipp starter. Hovedkontoret flytter til nåværende lokaler i Torggata 34. Sentralstyret etableres.

1989: Sommerleirene starter opp igjen, dette året på Nord Fosen. NU spredte informasjon om den norske oppfølgingen av Brundtland-rapporten, noe som fikk miljøvernere fra flere land til å kritisere politikken. Statsminister Gro Harlem Brundtland skjelte ut NU for dette. NU aksjonerer mot oppriving av skinner på Kragerøbanen. Som første organisasjon i Norge sier NU nei til EU.

1990: NU arrangerer en internasjonal miljøkonferanse i Bergen (SEED). «Svinestien» – en kampanje om avfall – settes i gang. NU protesterer mot at et OL-anlegg skal legges i våtmarksområdet Åkersvika. Aksjon mot bygging av E6 i Skjeberg, Østfold.

1991: Hard kamp mot EØS. Arbeidet for å bevare avgiften på engangs drikkevareemballasje starter. NU etablerer leir for å stanse utbygging av området Rotvoll, Trondheim. NU går i mot planene om gasskraftverk. Saken utsettes av Stortinget.

1992: NU utarbeider en alternativ transportplan for Trondheim. Lignende fremstøt er senere gjort av NU-lag i andre byer. Kampanje mot oljefyring. NU er med og organiserer motstanden mot lager for spesialavfall på Hjerkinn på Dovre.

1993: NU starter en ny satsing i forhold til atomkraftverket på Kolahalvøya i Russland. Markering utenfor Stortinget i forbindelse med behandlingen av Norsk vei- og veitrafikkplan 1994-97. Aksjon mot Shells oljeboring i Barentshavet. Det lages en alternativ oljemelding i forbindelse med nye søknader om leteboring. NU aksjonerer for bevaring av Gaustad Gård, Oslo. Grønt spa’tak gjennomføres for første gang. Aksjon ved byggestart for E6 i Trøndelag.

1994: Aksjon mot E18 i Vestfold. NU aksjonerer mot hogst i Skotjern fjell, Hadeland. NU gir kampen mot EU-medlemskap full prioritet.

1995: NU avdekker miljøgiften PCB i små kondensatorer. NU tar initiativ til at kommunene lager egne klimahandlingsplaner. Planene om en ferjefri kyststamvei strander. NU har lenge arbeidet mot planene.

1996: NU mobiliserer opinionen mot gasskraftverk. NU har kampanje mot engangsembalasje som ikke kan gjenbrukes. Frutopia utpekes som symbolsak. NU samler sammen med 26 andre organisasjoner 100 000 underskrifter mot gasskraftverk. Bruprosjektet Trekantsambandet er en viktig del av NU sitt samferdselarbeid.

1997: NUs landsmøte vedtar å bruke sivil ulydighet mot gasskraftverk. Fellesaksjonen mot gasskraftverk blir stiftet i all hemmelighet. Organisasjonen mobiliserer folk til sivil ulydighet. Det ble i løpet av året samlet 3000 aksjonister. NUs sommerleir arrangeres i Øygarden, der det første gasskraftverket skal bygges. Leiren avsluttes med miljøtreff mot gasskraftverk som samlet 1000 deltakere. Beitetilsyn blir en egen del av Grønt spa’tak. NU leder miljøorganisasjonenes motstand på klimakonferansen i Kyoto. Kollektivalliansen blir stiftet.

1998: Året starter med usikkerhet om når det bli byggestart for gasskraftverkene. NU er i beredskap. NU ansetter en egen sekretær for arbeidet på kolahalvøya. NU tar del i bøndenes jorbruksoppgjør for første gang. På slutten av året arrangeres en varslingsturne mot Snøhvit i Troms og Finnmark.

1999: Regionfelt Østlandet blir vedtatt i Stortinget. Aksjon mot Kjeller atomreaktor. Sommerleiren arrangeres i Osen i Hedmark og setter fokus på regionfeltet. NU og Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet blokkerer veiene inn i Regionfelt Østlandet og hindrer forsvaret i å gjennomføre sitt arbeid i 4 måneder. NU aksjonerer for bedre sikring av atomavfall på taket på Helse- og sosialdepartementet.

2000: Gasskraftkampen bråstarter igjen i januar. NUs medlemsblad skifter navn til Putsj. NU aksjonerer mot gasskraftverk på taket av Stortinget. NUs sekretariat er større enn noen gang. Det ansettes for første gang informasjonssekretær, og det er regionsekretærer i alle regioner.

2001: NU arrangerer Miljøtreff mot gasskraft i Trøndelag og oppretter Klimaalliansen, et samarbeid mellom NU og 21 andre organisasjoner mot bygging av forurensende gasskraftverk. I valgkampen blir klimabøllene i norsk politikk rangert og uthengt og NU lanserer begrepet petroleumsfrie områder på en informasjonsturné i Nord Norge. NU blir tildelt Finsefondets miljøpris for arbeidet med å verne skogområdet Trillemarka-Rollagsfjell.

2002: Gassfeltet snøhvit er den desidert viktigste saken for NU dette året. 5 biskoper går ut mot Snøhvit og en rekke kulturpersonligheter støtter et opprop fra NU om saken. Aksjoner over hele landet samt sivil ulydighetsaksjoner i Hammerfest preger våren. NU og Kollektivkampanjen arrangerer busstur til 10 av de største byene i Norge og møter til slutt samferdselsministeren med krav fra samtlige ordførere om mer penger til buss.

2003: NU er den best kjente miljøvernorganisasjonen i Norge, aksjonerer mye og er svært synlige i hovedsatsingsområdet mot olje i nord. Samtidig gjennomføres det en 4 ukers blokkade mot Regionfelt Østlandet med over 140 deltakere. NU klarer i stadig større grad å kombinere aksjoner med målrettet lobbyisme mot både Storting, regjering og statlig byråkrati. Regionsstyrene får mer ansvar for de regionale seminarene.

2004: NU starter Stopp Goliat-Alliansen og arrangerer konferanse mot oljeboring i nord for alle 19 organisasjonene. NU arrangerer også tokt mot olje og besøker over 60 byer og tettsteder. NU samarbeider tett med Bellona og følger alle formelle prosesser for å hindre prøveboringene på Goliat i Barentshavet. Arbeidet ender med en stor protest-camp i Ølen, Rogaland. Grønt Spa´tak har flere deltakere enn noensinne og det blir arrangert studietur til England som en del av prosjektet. NU aksjonerer og stopper hogst i Trillemarka-Rollagsfjell.

2005: Kyotoavtalen trår i kraft samtidig som det i blir stadig sikrere at de menneskeskapte klimaendringene er i gang. Fram mot valget gjør lokallag, regioner og sentralkontor en kjempeinnsats for å løfte miljøsaken fram i valgkampen bl.a. med nettsiden www.valg05.no og NU sine innspill har stor betydning i utformingen av regjeringserklæring. En vekst i antall lokallag, gode studentlag og nasjonale utvalg bidrar til at NU jobber med svært mange forskjellige miljøpolitiske fagfelt. Grønt Spa´tak blir Spa´tak mot WTO og jobber politisk mot WTO.

2006: NU bidrar til at oppmerksomheten om klimaproblemet øker. Lokallag inviterer ordførere i hele landet på kino for å se Al Gores film ”En ubehagelig sannhet”. Fotfølging av statsråder i hele landet og aksjon mot den lukkede Sanderstølkonferansen er ikke nok til å hindre at Barentshavet åpnes for oljeboring, men NU vinner kampen om Lofoten når forvaltningsplanen legges fram. Det settes rekord i innmeldinger via nettet når regjeringen åpner for gasskraftverk uten rensing fra dag en. NU er sentrale når jernbanen får økte bevilgninger på statsbudsjettet.

2007:  Natur og Ungdom har førtiårsjubileum. Dette blir feiret gjennom markeringer gjennom hele året. Støtteordningen «NUs venner» blir for første gang opprettet . Antallet lokallag øker forsatt.

2008: Mye av ressursene settes inn på å arbeide med samferdselssaker som «for bilfrittt sentrum», «mot firefelts E6» og kampanjen «gi oss bussen tilbake.» Det fokuseres også på å arbeide for kildesortering i Oslo. Russlandssamarbeidet ansetter for første gang en egen atomsekretær.  Det blir gjennomført en større atomkampanje på norsk side, for å samle støtte til kravet om nedlegging av den eldste reaktoren ved Kola atomkrafverk. Dessverre vinnes ikke kravet gjennom. For første gang kan man melde seg inn via SMS.

2009: Kampen mot oljeboring i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja blir gjennomgående i hele organisasjonen. Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten og Vesterålen stiftes etter initiativ fra Natur og Ungdom. Folkeaksjonen overleverer over 53 000 underskrifter til regjeringspartiene mot oljeboring i tillegg til at en rekke aksjoner holdes i den forbindelse i hele landet. Sommerleiren mot oljeboring i Henningsvær i Lofoten går inn i historien som «tidenes sommerleir».

2010: Nord-Norsk ungdom aksjonerer mot Sanderstølen-konferansen i Holmenkollen. Arbeid mot mobile gasskraftverk i Midt-Norge, og for utvalgte vindkraftverk. 2010 er verdens naturmangfold-år, uten at regjeringen har klart å stanse tapet av biologisk mangfold. Kampanjen «Redd resten» for å ta vare på naturmangfoldet gjennomføres. Natur og Ungdom starter arbeidet mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden.

2011: Fakkeltog med 1000 deltakere, aksjonscamp i Kabelvåg, samleplate, tegneserier og vardebrenning for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er stikkordene når hele sentralkontoret setter av ressurser til å jobbe frem mot regjeringens beslutning om konsekvensutredning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II. 11. mars freder regjeringen saken ut stortingsperioden.

2012: Natur og Ungdom samler 80 organisasjoner og 300 personer bak et opprop for et klimaforlik i Stortinget, som til slutt fører til sterkere klimapolitikk enn opprinnelig foreslått. Til sammen 60 ungdommer øver på sivilt ulydige aksjoner ved Førdefjorden.

2013: Idet Arbeiderpartiets programkomite innstiller på å gå inn for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja starter et år preget av oljekamp. Planene om gruvedeponi i Førdefjorden utsettes, og Natur og Ungdom samler 54 organisasjoner og 3 fylkesordførere bak kravet om at transportpolitikken må sørge for lavere klimagassutslipp i den nye nasjonale transportplanen. Før valget arrngeres Young Friends of the Earth Europes sommerleir samtidig som Natur og Ungdom leir i Lofoten, med totalt 400 deltakere fra hele verden. Valgkampen startes med partilederdebatt og Folkefest med 1500 deltakere i Kabelvåg. Stortingsvalget ender med at stortinget binder regjeringen og Lofoten, Vesterålen og Senja vernes ut stortingsperioden.

2014: NUs landsmøte vedtar å bruke sivil ulydighet mot dumping av gruveavfall i Repparfjorden og Førdefjorden i Finnmark og Sogn og Fjordane. 50 ungdommer øver på aksjoner ved Repparfjorden. Kårstø legges ned. Gjennomslag for køprising i Bergen og Stavanger. Lanserte nettsidene miljøbyen.nu og 10ting.no for å vise fram miljøvennlige transportløsninger og vise oljeindustriens skyggesider.

2021: NU klager Klimasøksmålet videre til den Europeiske Menneskerettsdomstolen, pocasten «Oljekåt» blir lansert og  NU er med på å stanse et lovendringsforslag som skulle gjøre det lettere å bygge ned natur. Årets nye begreper er «arealnøytralitet» og «grønn rettferdig omstilling». Nussir ASA planlegger å starte anleggsarbeidet ved Repparfjord i løpet av sommeren og NU arrangerer en 100 dager lang aksjonsleir med 300 deltakere og over 3000 besøkende. Den fører til at den viktigste investoren trekker seg fra prosjektet og Hammerfest kommune vedtar foreløpig byggestans 1. oktober. NU arbeider også iherdig for å gjøre stortingsvalget til et klimavalg.