Hvordan nå ut til pressen

• På aksjoner og større markeringer
• For å mene noe om en nyhetssak, for eksempel en avgjørelse i kommunestyret
• Dersom Natur og Ungdom kommer med ”avsløringer”, for eksempel avsløring av at kommunen lagrer gift uansvarlig.

Fordelen med pressemeldinger er at du langt på vei kan styre hvordan saken blir vinklet og hva du blir sitert på. Men det er en del arbeid å lage en pressemelding, dersom det ikke er saker som kan gi store oppslag. Hvis det bare er en eller to aviser i området du bor, kan det lønne seg å ta kontakt direkte med avisen og helle forberede seg grundig på hvordan en vil legge fram saken muntlig og ha klar bakgrunnsinformasjon dersom det er nødvendig.

Det er lurt å sende ut pressemeldingen tidlig om morgenen. Det skjer mye i løpet av en dag, og journalistene bestemmer seg fort hva de vil skrive om. En kan også sende ut pressemelding med sperrefrist. Det betyr at avisen/radio/TV får gå ut med nyheten får etter tidspunktet dere har bestemt. Da må dere selvfølgelig stole på at media følger deres ønske og ikke er kjipe og avslører dere til politiet før aksjonen er i gang.

Dere kan sende pressemeldingen til alle medier som er i området og medier som er spesielt opptatt av den aktuelle saken. Dersom det er andre aviser som ikke dekker akkurat det området du bor i, men ligger i nærheten, så er det lov til å prøve seg der også.

Øverst på siden må det stå ”Pressemelding fra ………. Natur og Ungdom. Det er viktig at journalisten som ser pressemeldingen med en gang skjønner at den er i fra Natur og Ungdom. Vi er ofte mer spennende enn de fleste andre innenfor politikken.

Lag en fengende overskrift. Tenk på hva du vil at avisen skal bruke som overskrift på oppslaget. Der går an å ha en forklarende setning sammen med overskriften som avisene av og til har. Se i eksempel på pressemelding.

Skriv en ingress (den delen som er uthevet i begynnelsen av en artikkel) som forklarer saken i korte trekk og som gjør at journalisten forstår at denne saken er aktuell akkurat i dag.

Dersom journalisten har lest både overskriften og ingressen uten å forstå hvorfor denne saken er viktig, er det stor sjanse for at hun ikke leser videre.

Selve innholdet i pressemeldingen kan skrives som en artikkel. Det gjør arbeidet lettere for journalisten og det er større sjanse for at saken blir vinklet slik vi vil ha den. De hender at store deler av pressemeldingen blir trykket nesten ordrett som vi har skrevet den.

Varier mellom nøytral tekst som forklarer saken og gir de fakta som er relevante i saken og som bygger opp under våre meninger i saken og sitater. Dersom tekstene med forklaring ikke er spekket med ladede ord og meninger, virker faktaene mer troverdige og seriøse og framhever argumentene i sitatene.

Sitatene må fortelle hva vi mener i denne saken. De bør være skrevet slik at de gir mening, selv om de står for seg selv.

Nederst på pressemeldingen må det stå hvor pressen kan ringe for å få mer informasjon og kommentarer. Skriv opp en eller to personer med telefonnummer. Det er viktig at pressekontaktene er tilgjengelige den dagen pressemeldingen blir sendt ut.

• Engasjere
• Informere folk om saken
• Tilbakevise og svare på andres utspill og innlegg
• Vise til folka hva du sender til politikere.

Leserinnlegg kan brukes for å holde en sak varm i perioder der det er lite debatt. Lokallaget kan bestemme seg for å skrive ett leserinnlegg i uka eller å skrive et leserinnlegg som svar hver gang motstanderen har et utspill i media.

Dersom en skal skrive mange leserinnlegg om samme sak er det lurt å variere i form og argumentasjon. En kan skrive ett innlegg for hvert argument som underbygger vårt syn i saken, der du utdyper grunnlaget for argumentasjonen. Noen leserinnlegg kan være humoristiske, noen for å utfordre motstanderen eller partier som ikke har bestemt seg i saken, til å ta et standpunkt.

Aller først har man en overskrift. Den må være kort og helst si noe om saken. Samtidig bør den være fengende og vekke leserens oppmerksomhet. Det er ofte lettest å lage overskriften til slutt.

Først må det være en innledning som forteller hva saken handler om. Her kan gjerne hovedargumentet til Natur og Ungdom komme fram. Poengene i innledningen kan gjerne bli gjentatt mer inngående i selve leserinnlegget.

Selve teksten i leserinnlegget kan være som en god, gammeldags skolestil. Du kan ta for deg argument for argument og underbygge innholdet.

Avslutningen kan være en konklusjon av innholdet i innlegget. Det kan være en oppsummering eller en oppfordring til politikerene om å ta ansvar i saken.

Det viktigste å huske på er likevel: Mange flere gidder å lese innlegget ditt dersom det er kort. Skriv heller mange og ta for deg ett argument hver gang.

Dersom du vil svare på et innlegg som har vært på trykk tidligere, er det viktig at du viser til hvor og når dette innlegget var på trykk, og ikke minst hvem som har skrevet det. Det er lurt å vise til hva den som skrev innlegget mente, før du starter å tilbakevise disse meningene.

Skriv under med ditt navn og navnet på lokallaget. Dersom innleggene viser at det er en organisasjon som arbeider med saken, fremstår motstanden sterkere enn om det er en enkel person som mener dette alene.

Dersom det er flere organisasjoner som er enige i ett eller flere argumenter i saken, kan dere skrive leserinnlegg sammen. Det viktigste er ikke nødvendigvis å skrive innlegget sammen, men at den/de andre organisasjonen godkjenner innholdet slik at dere kan sende det inn underskrevet av to eller flere organisasjoner.